Miljøtanker fra en ikke-økonom
Den norske ideologien
Leidulf Grude
Masterstudent i historie, UiO
Det spanske firmaet Torresol har utviklet et solkraftverk som kan produsere elektrisitet hele døgnet. Dette klarer Torresol nærmere bestemt ved å bruke buede metallplater til å rette solstråler mot et system av oljefylte rør. Når oljen har fått høy nok temperatur brukes energien den bærer med seg enten til å koke opp vann, som så driver en dampturbin, eller til å varme opp et salt. Ved å bruke dette saltet som et slags batteri blir det mulig for Torresol å levere elektrisitet også når solen ikke skinner.
I det ellers så miljøbevisste Norge er det imidlertid ingen som snakker om Torresols nyvinning innenfor produksjonen av fornybar energi. Etter rundt regnet førti år med utvinning av olje og gass i havet utenfor vår langstrakte kyst har inntektene fra disse naturressursene blitt den viktigste måten å tenke på her til lands.
Den norske ideologien gjør tanken på at det finnes miljøvennlige alternativer til fossile energikilder uutholdelig. Slik sett er den såkalte månelandingen på Mongstad et religiøst rituale, hvor våre politiske yppersteprester framsier profetier om hva forskerne skal få til.
Hvis testanlegget på Mongstad viser seg å holde det politikerne har lovet vil det kreve store subsidier å drive det, som vi alle må være med og betale. Det er heller ikke sikkert at karbondioksidgassen som en gang skal fanges vil holde seg i ro der den etter planen skal lagres.
Så lenge dette prosjektet gjør det mulig å innbille seg at Norge skal redde resten av verden, er det ingen som snakker om utgiftene ved det. Handlingslammelsen i resten av verden viser imidlertid at politikerne ikke er i stand til å redde oss ut av klima-krisen, fordi de tenker mer på å bli gjenvalgt enn noe annet.
Når det kommer til stykket er våre folkevalgte da heller ikke et hår bedre enn sine artsfrender i utlandet: Siden sin tiltredelse i 2005 har den sittende regjeringen latt virksomheten på norsk sokkel løpe fullstendig løpsk, for å finansiere valgløftene sine. Det ingen her på berget klarer å tenke på er at inntektsstrømmen fra Nordsjøen kommer til å tørke opp så snart miljøvennlige alternativer til olje og gass kan produseres på en kostnadseffektiv måte, fordi det da vil bli moralsk umulig å fortsette som før.
I neste innlegg vil jeg skrive mer om den merkverdige logikken i den norske og internasjonale miljøpolitikken.
I det ellers så miljøbevisste Norge er det imidlertid ingen som snakker om Torresols nyvinning innenfor produksjonen av fornybar energi. Etter rundt regnet førti år med utvinning av olje og gass i havet utenfor vår langstrakte kyst har inntektene fra disse naturressursene blitt den viktigste måten å tenke på her til lands.
Den norske ideologien gjør tanken på at det finnes miljøvennlige alternativer til fossile energikilder uutholdelig. Slik sett er den såkalte månelandingen på Mongstad et religiøst rituale, hvor våre politiske yppersteprester framsier profetier om hva forskerne skal få til.
Hvis testanlegget på Mongstad viser seg å holde det politikerne har lovet vil det kreve store subsidier å drive det, som vi alle må være med og betale. Det er heller ikke sikkert at karbondioksidgassen som en gang skal fanges vil holde seg i ro der den etter planen skal lagres.
Så lenge dette prosjektet gjør det mulig å innbille seg at Norge skal redde resten av verden, er det ingen som snakker om utgiftene ved det. Handlingslammelsen i resten av verden viser imidlertid at politikerne ikke er i stand til å redde oss ut av klima-krisen, fordi de tenker mer på å bli gjenvalgt enn noe annet.
Når det kommer til stykket er våre folkevalgte da heller ikke et hår bedre enn sine artsfrender i utlandet: Siden sin tiltredelse i 2005 har den sittende regjeringen latt virksomheten på norsk sokkel løpe fullstendig løpsk, for å finansiere valgløftene sine. Det ingen her på berget klarer å tenke på er at inntektsstrømmen fra Nordsjøen kommer til å tørke opp så snart miljøvennlige alternativer til olje og gass kan produseres på en kostnadseffektiv måte, fordi det da vil bli moralsk umulig å fortsette som før.
I neste innlegg vil jeg skrive mer om den merkverdige logikken i den norske og internasjonale miljøpolitikken.
enig ! som om jeg skulle sagt det selv...
SvarSlett