torsdag 31. januar 2013

BLOGGFRI TORSDAG!

Utforsk noen av de tidligere nesten 450 innleggene lagt ut på MILJØØKONOMENE (for eksempel disse om elektrifisering). Bruk søkemotoren, topplistene, eller etikettene.

Er du førstegangsbesøkende kan du lese om bloggens visjon her. Vi har også vært i avisene, for eksempel her og her og her og her.

onsdag 30. januar 2013

GJESTEBLOGGER I MILJØKJEMI

I de neste ukene gjesteblogger Hege Indresand hos MILJØØKONOMENE. Hege har PhD i kjemi fra University of California, Davis og har nettopp startet i ny stilling hos Teknova. Hun skal fortelle oss og leserne om forurensningsproblemer og luftkvalitet i Norge.

Vi gleder oss! Heges introduksjonsinnlegg følger rett nedenfor.  

LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!

Hvis du ser ut vinduet der du er når du leser dette kan du kanskje danne deg en mening om luftkvaliteten der du bor eller jobber? Hvordan ser lufta ut? Når du beveger deg ute, lukter lufta rett og slett vondt eller rart noen ganger? Hvis du er høyt oppe kan du se forskjellige lag i lufta over bakken? Ser du kanskje en pipe som det kommer masse røyk ut av?

Det viser seg at luften dessverre ikke er hverken fri eller frisk for alle. Luftkvalitet har blitt et begrep som de fleste har fått et forhold til, og du har kanskje lest litt om det her hos Miljøøkonomene? I mediene hører vi stadig om denne farlige lufta, spesielt i de store byene, Oslo, Bergen, .. og Stavanger, hvor lufta i sentrum beskrives som et «giftlokk»! Det snakkes om NO2 og svevestøv fra trafikk og vedfyring, og hvor farlig dette er for oss. Vi hører om folk som har store plager på vinteren i Norge pga den dårlige lufta. Hva er egentlig NO2 og svevestøv og hvorfor plager dette oss mest på vinteren? Hvordan henger det sammen at NO2 og svevestøv påvirker helsen vår? Du spør deg også kanskje om det er noe du kan gjøre for å bedre luftkvaliteten der du bor.

Det treffende bildet (Scanpix) er fra forsiden til rapporten «Renere luft i våre lunger» laget av Nordisk Ministerråd i 2007.

I en liten serie av gjeste-innlegg her hos Miljøøkonomene skal jeg gå gjennom og forklare begrepet luftkvalitet og prøve å vise vei i jungelen av institutter, etater og departement som har noe med luftkvalitet å gjøre i Norge. Vi skal også en snartur innom hvordan luftkvalitet måles, og hvordan vi vet forskjellen på bra og dårlig luftkvalitet. Det neste temaet blir hvilke effekter dårlig luftkvalitet har på menneskers helse og for samfunnet. Nå kan ikke jeg estimere kostnader i kroner - det er jo økonomenes jobb (!) - men jeg skal prøve å forklare de direkte og indirekte fysiske effektene av dårlig luftkvalitet. Til sist, skal jeg prøve å få deg med på få lufta bedre! Jeg skal skrive om hvordan du som samfunnsborger har innvirkning på lokal og regional luftkvalitet og gi deg noen små tips om hva du kan gjøre for å hjelpe til slik at lufta faktisk kan bli fri(sk) for alle.

Jeg har akkurat flyttet hjem fra California, USA, hvor jeg blant annet bodde nære storbyer som Los Angeles, Sacramento og San Francisco. Tre byer med høy forurensning men dog helt forskjellige typer av kilder og problemer. Jeg har tatt all utdanningen min i USA innen miljø og kjemi samt at jeg har jobbet litt for et stort nettverk som målte luftforurensningen over hele USA. Jeg håper aldri lufta i Norge kommer dithen som det jeg har opplevd og sett i California. Derfor er det viktig at vi tar tak i luftproblemene som vi har påvist og som stadig utvikler seg her i Norge. I Kristiansand, hvor jeg bor nå, har vi de samme problemene som resten av byene i Norge. Jeg har akkurat begynt å jobbe for forskningsinstituttet Teknova, som er knyttet til UiA og industrien her på Sørlandet. Akkurat for øyeblikket jobber jeg med forurensning fra industrien her i byen. Gjennom blogging kan jeg bidra til å øke forståelsen av luftforurensningsproblemene vi har i Norge og verden, og til at du kan se sammenhengen mellom det du og andre gjør til daglig og alt det farlige vi puster inn. De fleste mennesker sitter jo ikke på de samme møtene som de i kommunen der de får referat fra rapporter og undersøkelser, eller de fleste har ikke lest alle artiklene som forskerne har tilgang på. Men det er disse menneskene - du(!) - som kan bidra til å senke luftforurensning og bedre luftkvaliteten. I tillegg tror jeg blogging er et viktig forum for dialog mellom ALLE som bryr seg om ett tema (som allerede er påvist her hos Miljøøkonomene!).

Hvis du ikke orker å vente, så kan du begynne å lese på websidene til NILU (Norsk Institutt for luftforskning) og Folkehelseinstituttet hvor det finnes mye bra informasjon om problemstillingene rundt dårlig luftkvalitet. Hvis du lurer på om luftkvaliteten er bra eller dårlig der du bor går du inn på luftkvalitet.info siden og klikker på din by (hvis den er med). Her er forurensningsnivået relatert til helsefaren i en fargeskala fra grønt til rødt. Hvis det er oransje eller rødt der du bor vill jeg ikke latt barn og eldre eller de med astma og kols bevege seg så mye ute! Jeg ville forresten også tatt joggeturen inne eller langt oppi skogen vekk og opp av sentrum. Hvis du sover med vinduet oppe, sjekk luftkvaliteten før du går og legger deg. På luftkvalitet.info oppdateres de fleste steder en gang i timen. Hvis du bor i Oslo kan du også legge deg til for å få sms oppdateringer om luftkvaliteten.

Takk for lesing og følg med de neste ukene! Si gjerne ifra i kommentarfeltet under hvis det er noe spesielt du lurer på så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.

tirsdag 29. januar 2013

EN DÅRLIG UKE

Sist uke var en særdeles dårlig nyhetsuke for klima(politiske)tiltak. Her er ett knippe nyhetsaker plukket bare fra vg.no / e24.no:
  1. Livsfarlige miljøpeiser: Biopeis-offer: Et sjokk for livet
  2. "I’m gonna make him an offer he can’t refuse": Her tjener mafiaen på grønne sertifikater
På toppen av dette kom NHH professor Rögnvaldur Hannesson med følgende edruelige observasjon i den treffsikre kommentaren Myter om energi: De som har veddet på snarlig slutt på de fossile brenslers tidsalder har nok veddet på feil hest. Billig og pålitelig energi er drivkraften i den moderne økonomi. Det vi kaller den industrielle revolusjon burde vi heller kalle energirevolusjonen. Kull og olje gjorde det mulig å erstatte muskelkraft fra mennesker og dyr med maskiner og dermed øke produktiviteten mer enn noen kunne ha drømt om. Dette er nøkkelen til vår velstand. [Les hele kommentaren her.]

Alle disse sakene er historier om forhastede beslutninger, utilsiktede konsekvenser, og uungåelige avveininger. Alt som i samfunnsøkonomi kan oppsummeres med begrepet alternativkostnader ("There ain't no such thing as a free lunch").    

mandag 28. januar 2013

KLAR TALE

Under overskriften "Ekstrem-Randers", trykker Morgenbladet et lengre intervju med miljøforkjemper og professor Jørgen Randers.

Randers uttaler blant annet følgende:

"Jeg har en intens uvilje mot folk som mener det er viktig å ha mange barn".

Les hele intervjuet her.

Ha ei fin uke!

fredag 25. januar 2013

FREDAGSPOSTEN: ZOOM ZOOM ZOOM!

Ferske 600 000 kroner til ZERO fra Transnova for å delfinansiere årets rally. Nå kan invitasjoner til diverse kjendiser  sendes ut! Gratulerer med den statlige bevilgningen ZERO - igjen! 

Les tidligere innlegg om ZERO her, og tidligere innlegg om TRANSNOVA her.

God helg lesere! Hilsen MILJØØKONOMENE.

torsdag 24. januar 2013

UKENS LESERUTFORDRING: HVA ER DETTE?




Gi en kort beskrivelse av hva som er illustrert ovenfor - inkludert lenke til nettkilde hvor en kan lese mer om det. I tillegg, hva har dette med miljø- og ressursøkonomi å gjøre? Er konseptet en god eller dårlig ide?

KUDOS til første leser med tilfredsstillende svar. Bloggekommentarpoeng dersom du er student i MØA350 faget (flere kan delta i diskusjonen om det er en god eller dårlig ide)!  


onsdag 23. januar 2013

RYKENDE NYHET: FORURENSENDE GIFTBRANN PÅ NORD-JÆREN!

Fra Stavanger Aftenblad nett:

Brannen på Forus sprer seg

Brannen som oppsto hos Norsk Gjenvinning på Forusstranden onsdag ettermiddag har spredt seg og er ute av kontroll. Røyken kan være helseskadelig, og folk bes holde seg unna.

Brannen har klokken 19.20 spredd seg gjennom takkonstruksjonen og truer nå verkstedshallen til selskapet Independent Oil Tools som befinner seg i samme lagerbygg.

- Det er nesten vindstille, men den tykke svarte røyken siver nå sakte inn over Forus-området. Folk som bor i nærheten av brannstedet, bør holde vinduene lukket, sier helsesjefen i Stavanger kommune, Egil Bjørløw.

- Hele anlegget hvor det nå brenner, er egentlig et langt lagerbygg. Brannen oppsto i den midterste delen og har nå slått seg gjennom veggen på den ene siden og har antent mer restavfall som befant seg der.
...

Les mer og hold deg oppdatert på Stavanger Aftenblad nett her. Her er bilde av brannen tatt med mobiltelefonen min fra toppen av Bogafjell - Sandnes klokken 16:45 i ettermiddag:


tirsdag 22. januar 2013

TIRSDAGSREPRISE: TOPP 10 GRUNNER TIL Å VÆRE MOTSTANDER AV ELEKTRIFISERING AV PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL

10. Veit ikke helt hva det er: Høres for farlig ut!

9. Veit omtrent hva det er: Høres for dumt ut!

8. Kombinasjon av 10 & 9: Sende elektrisitet ut til oljeplattformer? WTF? Vil ikke dette kreve massive naturinngrep på fastlandet?

7. Klimaendringer er ikke reelle – dette er bortkastede penger.

6. Klimaendringer er reelle, men ikke menneske skapt – dette er bortkastede penger.

5. Klimaendringer er reelle, mennesker har bidratt, men det er for seint å snu – dette er bortkastede penger.

4. Ignorer 7, 6, & 5: Dette vil ikke ha noen effekt på globale klimautslipp – Norge er for liten utslippsaktør på verdensbasis. Se KLIMAKUR!

3. Ignorer 4: Dette er ikke en kostnadseffektiv måte å redusere Norges klimautslipp på. Se KLIMAKUR!

2. Ignorer 3: Dette vil faktisk ikke redusere Norges klimautslipp fordi industrien allerede er dekket av klimakvotesystemet. Se KLIMAKUR!

Og # 1 grunn til å være mot elektrifisering er....

1. DET ER IKKE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMT!

KLIMAPOLITIKKEN I KRISE?

Gårsdagens leder i Teknisk Ukeblad retter skarp kritikk mot norsk og internasjonal klimapolitikk:
Klimapolitikken er i krise

Professor Jørgen Randers mener ettbarnspolitikk er et viktig tiltak for å løse klimaproblemer.

Randers deltok som mange andre under CO2-konferansen, som ble arrangert i forbindelse med Teknas kursdager i Trondheim nylig.

Der ble det gjort opp status for CO2-problemet, både når det gjelder utslippsmengder, fangst og lagring. Det var lite optimisme å spore.

Kort fortalt slipper verden ut stadig mer CO2. Parallelt er det aldri gjort så lite for å drive effektiv CO2-fangst. Dette gjelder både internasjonalt og i Norge.

Energibehovet er enormt i de raskest voksende økonomiene i Asia og Afrika. Kina og India gjør store investeringer i vind og sol, men de bruker enda mer kull, olje og gass enn før.

En annen viktig grunn til at verdens energibruk utvikler seg i feil retning er mangel på global enighet om reduksjon av klimagasser.

I tillegg har den økonomiske krisen i Europa og nyoppdagede skifergassforekomster snudd opp ned på energipriser. Derfor er kullkraft i ferd med å danke ut gasskraft i mange land.

I september kommer en ny rapport fra FNs klimapanel.

Men de mange delrapportene og IEAs «World Energy Outlook» er ganske entydige i konklusjonen om at det såkalte togradersmålet ikke er realistisk.

Ifølge seniorrådgiver Pål Prestrud i Cicero er det stor usikkerhet også i klimapanelet om hvor stor temperaturstigningen vil bli. Teoriene varierer fra en til fire grader.

Men man er enige om at en økning på to–tre grader vil kunne medføre farlige klimaendringer i form av redusert matproduksjon, endring i artsmangfold og økologiske systemer, hyppighet av ekstreme værsituasjoner som tørkekatastrofer, mer nedbør og uvær.

Klimaforskningen er også samstemt om at CO2-utslippene globalt må reduseres med 80–90 prosent for å stabilisere klimaendringene.

Og IEA har laget et scenario hvor man mener det er nødvendig med en teknologisk revolusjon for å få til 50 prosent kutt i 2050.

I en slik sammenheng kan vi være stolte av Teknologisenteret på Mongstad. Testresultatene av teknologiene til både Aker Clean Carbon og Alstom viser at 85–90 prosent av CO2-innholdet kan renses.

Og store selskaper som Siemens, Hitachi og Mitsubishi står i kø for å teste ut sine teknologier.

Men debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende. Politikerne tør ikke forplikte seg til klimatiltak.

Derfor er det kanskje forståelig at en desillusjonert professor i klimastrategi ender opp med ettbarnspolitikk som klimatiltak.
Det er riktig at det står dårlig til med internasjonal klimapolitikk. Men det betyr ikke at vi i Norge skal "gå foran" med implementering av kostbar teknologi.  Mongstad eksperimentet er en samfunnsøkonomisk katastrofe og elektrifisering av sokkelen med vind-/vann-/solkraft fra land er samfunnsøkonomisk galskap.

Det at "debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende" er derfor en bra ting.

mandag 21. januar 2013

EN INTERESSANT DEBATT

I Morgenbladet pågår for tiden en interessant debatt om økonomisk vekst og miljøproblemer. Under er lenker til alle innlegg i debatten så langt:

1. Grønn vekst er mulig - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
2. Farlig feil - Professor Dag O. Hessen, UiO
3. Empirisk forklaringsproblem - Stipendiat Eirik Frøhaug Swensen, NTNU
4. Hessens farlige feil - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
5. Astrup bommer om vekst - Arild Hermstad, leder Fremtiden i Våre Hender
6. Astrups vekst og vern - Professor Dag O. Hessen, UiO

Takk til Morgenbladet for å gi plass til denne debatten.

Ha en god uke!

fredag 18. januar 2013

FREDAGSPOSTEN: GOD KJØRETUR!

Fra Teknisk Ukeblad:
Dieselbiler forurenser over dobbelt så mye som testene viser

For å oppfylle reglene, måles utslippene fra bilene under kontrollerte forhold i laboratorier, og ikke under reelle kjøreforhold.

Dieselbiler slipper ut fra dobbelt til tredobbelt så mye NOX i virkeligheten som under laboratorietestene, viser ny forskning.

Utslipp av helseskadelige nitrogenoksider (NOx) er en av hovedårsakene til at luften i storbyene er blitt dårligere.

Det kommer frem i en artikkel som nylig er publisert i tidsskriftet Atmospheric Environment.
...
Les resten av TU artikkelen her. Se det vitenskapelige arbeidet her. Nok en gang demonstreres avveining mellom klimapolitikk og klassisk miljøvern: Lokal forrurensning mot reduksjon i globale klimautslipp. 

God helg og ha en fin tur i det som mest sannsynlig er en dieselbil! Med vennlig hilsen MILJØØKONOMENE.

torsdag 17. januar 2013

PETROLEUMSTERRORISME

Les alt om det forferdelige angrepet - og påfølgende gisseldramaet - ved gassannlegget i Algerie (drevet av selskapene Sonatrach, Statoil, og BP) på VG Nett.

HARDANGER SJØKABEL ALIKEVEL? WTF, WTF, WTF!

Via Bergens Tidene artikkel:
Sjøkabel skaper bølger
Et selskap vil bygge sjøkabel fra Sima til Skottland. Kabelen skal gå i Hardangerfjorden.

Dette alternativet for sjøkabelen ble i sin tid karakterisert som «umulig» av regjeringen, da striden om monstermastene sto på som verst for to år siden.

Hardangeraksjonen ville ha sjøkabel for å hindre oppføringen av mastelinjen gjennom Hardanger. Regjeringen avslo ønsket etter å ha hentet inn flere utredninger, og gikk for mastene.

Nå ønsker det private selskapet Northconnect å koble seg på mastelinjene med en sjøkabel som skal legges i, ja nettopp, Hardangerfjorden. Det melder TV 2-nyhetene tirsdag kveld.

Les hele søknaden fra Northconnect her!

BT skrev om sjøkabelprosjektet i oktober 2011. Den gangen så selskapet for seg at den skulle kobles på strømnettet i Samnanger. Nå har de endret mening og vil gå i fjorden hele veien til Sima.

Jan Ivar Rødland, tidligere leder for Folkeaksjonen for kraftoverføring med sjøkabel, vet ikke om han skal le eller gråte.

- Dette er helt meningsløst. Eller galgenhumoristisk, sier Rødland til bt.no.
...
Les resten av BT artikkelen her. Vi har skrevet masse om monstermaster og vern av Hardanger naturen tidligere her på MILJØØKONOMENE.

Selv om det argumenteres for at dette sjøkabelprosjektet er ingeniørteknisk annerledes og har forskjellig formål (strøm eksport/import) fra sjøkabelalternativet som var diskutert for to år siden (naturvern), er det mildt sagt merkverdig at dette kommer på banen nå.

Det blir interessant å se hvordan Statnett og den rødgrønne regjeringen vil forholde seg til denne frekke søknaden.

"GRØNNE" SKATTER OG AVGIFTER

Les David Zetland sin glimrende beskrivelse av forskjellen mellom særskilt beskatning av ordinære produkter og beskatning av miljøskadelig økonomisk aktivitet. Førstnevnte vil medføre velferdsreduserende forstyrrende effekter i markedssystemet mens den sistnevnte er effektivitetsfremmende.

REBLOG: AQUANOMICS ON PIGOUVIAN TAXES

Pigouvian taxes do NOT produce deadweight losses

For my final exam question, I asked students to compare the pros and cons of cap and trade and Pigouvian taxes for reducing the negative externality from pollution. Many students gave useful answers, but many also made two big mistakes.

The first was to claim that an advantage was their propensity to reduce consumption (an excellent example of rewriting the question as the answer :).

The other was simultaneously frustrating and enlightening to me. Many students claimed that Pigouvian taxes created a deadweight loss, i.e., the tax would reduce surplus-generating activity.* That statement is true, in general, of fiscal taxes designed to generate revenue (e.g., income, property or expenditure taxes) that the government would spend elsewhere,** but it's NOT true of Pigouvian taxes that are designed to reduce behavior that generates harm that is not reflected in the price of the good being taxed, e.g., taxes on cigarettes to pay for additional health costs or taxes on fuels to reduce and/or ameliorate the costs of pollution.***

The trouble that my students encountered -- and many teachers of economics fail to clarify -- is that fiscal taxes distort prices to generate revenue while Pigouvian taxes correct prices to affect behavior. (We explore the tension between these two goals in this paper on groundwater taxes.)

Bottom Line: We use the same word ("tax") to refer to two different policy instruments. Fiscal taxes generate revenue with some reduction in efficiency; Pigouvian taxes generate revenue as they improve efficiency. (That's why they are called win-win, but don't tell that to the people creating the pollution!)
* Miscalibrated taxes of all types create deadweight losses from being set at the wrong level, but those losses are not present in theory.

** Deadweight losses will be lowest when behavior changes by the smallest amount, i.e., it's best to tax the
most inelastic behavior.

*** For more on why politicians prefer command and control over Pigouvian taxes, read
this paper [pdf] by Buchanan and Tullock. Buchanan just died; he and Tullock are responsible for much of Public Choice theory, i.e., the idea that politicians and bureaucrats may serve themselves, not the public interest. Here's my review of their brilliant book on constitutions and laws.

onsdag 16. januar 2013

UKENS LESERUTFORDRING: ECON101

Finn ECON101 (grunnleggende samfunnsøkonomi) feilen i følgende utsagn: 
In explaining oil supply over the last decade price has been far more important than technology.
KUDOS til første leser med riktig svar. [Ett bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]

tirsdag 15. januar 2013

DEN GODE VILJEN

Sist uke var det premiere på NRK dokumentaren "Den Gode Viljen" om norsk bistandspolitikk. For de som ikke fikk med seg starten på dokumentarserien i fem deler, kan første episode sees på NRK nett mens episode 2 blir vist i dag klokken 21:30 på NRK1.

Programmets hjemmeside skriver følgende: Siden 1952 har Norge gitt bort 400 milliarder kroner i bistand. 400 milliarder kroner sendt ut i verden for å løse kriser og redde liv, men som av og til har skadet mer enn de har hjulpet. Historien om norsk bistand er fortellingen om den gode viljen, og den vanskelige virkeligheten.

Denne dokumentaren kan absolutt være verdt å få med seg for de som er interessert i miljø- og utviklingsøkonomi.

Tidligere innlegg om bistand og utvikling på MILJØØKONOMENE finnes her.

mandag 14. januar 2013

FEM OVERSKRIFTER FRA TU


1. Rekordmange krafkonsesjoner i fjor - subsidier virker altså som teorien predikerer
2. De rødgrønne vakler i kabel-troen - kraftutveksling har visstnok blitt religion
3. Krafteksport kan skade industrien - men skaden kan leges med (mer) subsidier
4. Borten Moe vil ikke høre på Klif og DN - hvem hører BM egentlig på?
5. Yme blir skrinlagt - en plattform som må skrapes før den er tatt i bruk...betryggende

Ha en fin uke!

fredag 11. januar 2013

FREDAGSPOSTEN.* KULT BEGREP: NORDLYSTURISME!

Visstnok har et britisk TV program bidratt til å skape massiv økning i utenlandsbesøk til våre nordre landsdeler. Her i følge en artikkel på VG nett:
NORDLYS-TURISMEN TAR FULLSTENDIG AV

(VG Nett) Turistene vil til Nord-Norge for å se nordlyset. Tromsø har flere turistbesøk nå på vinteren enn om sommeren.

Dobling i hotellbesøk, 100 prosent vekst i salg av vinteraktiviteter. Besøkende fra 66 ulike nasjonaliteter. 
Det er noen tall fra vinter-statistikken til Visit Tromsø, som illustrerer tilstrømningen av turister som vil oppleve kulda, mørketiden, nordlyset, rein- og hundekjøring og andre arktiske vinter-opplevelser.

- Eksplodert 
- Det har eksplodert. Før håpet vi å tape minst mulig penger fra november til mars. Nå klarer vi knapt å ta imot alle de utenlandske turistene som kommer, sier entusiastiske Kjell Ove Hveding på Sommerøy til VG Nett.

Sommarøy utenfor Tromsø er ett av sentrene for vinterturisme i Troms - og Hveding gir «Absolutt fabelaktig»-stjernen Joanna Lumleys jakt på nordlyset mye av æren for at nordlys-turismen virkelig har tatt av:

Flest briter
5,9 millioner briter satt klistret til skjermen og så én times nesegrus norgesreklame i form av Lumleys TV-program «Jakten på nordlyset». Siden har telefonen kimt i ett.
...
Les resten av den interessante artikkelen her. Les om det britiske TV programmet her.

Ikke bare er dette en gladnyhet for landsdelen og reiselivsnæringen, det velklingende begrepet "nordlysturisme" er noe som det kunne vært spennende å forske på fra et miljøøkonomisk perspektiv.

Kanskje noen av masterstudentene i faget som jeg underviser dette semesteret kunne vært interessert i å forfølge dette som masteroppgave ide?

*Fredagsposten erstatter det som i fjor ble kalt Weekend eller Fredags Ølblogg. Det ble litt for mye alkolhol og skåling etter hvert! :-)

torsdag 10. januar 2013

OPPDRAG ENERGI - OPPDRAG EFFEKTIVITETSPOLITI

NHO holdt i går sin årlige konferanse som denne gangen var gitt tittelen ”Oppdrag Energi”.

Vi har løftet frem en næring som er særdeles viktig for Norge, men som også er viktig for verden oppsummerte administrerende direktør for NHO Kristin Skogen Lund da konferansen ble avsluttet, i følge konferansens nettside.

Her er det mye interessant for de som er opptatt av samfunnsøkonomiske aspekter av norsk energi-, miljø-, og klimapolitikk. Noen av det som en kan lese mer om har de følgende overskriftene: Lær av tidligere generasjoner, Smarte nett, Fra kjernekraft til fornybar energi, Gjør ting når vi kan, ikke når vi må, Stolt av norsk energihistorie, og Verdifulle hoder.

Utvilsomt er det at diskusjonene mellom medlemmer av den norske makteliten vil fortsette i media de neste dagene. LO - ved Roar Flåthen - var preemptivt ute allerede på konferansedagen i DNs papirutgave med kritikk av NHOs visjon om å gjøre Norge til Europas (grønne) batteri.

For oss økonomer er det bare å spenne på seg analyseredskapene og forsøke så godt som mulig å frembringe en objektiv forståelse av de samfunnsøkonomiske implikasjonene av utspillene som følger dette posisjoneringspillet mellom diverse interessegrupper i den norske økonomien.

Vær oppmerksom på skjulte motiver og utilsiktede konsekvenser!  Oppdrag effektivitetspolitiet! 

onsdag 9. januar 2013

SEMESTERETS FØRSTE FORELESNINGSDAG

I dag er første oppmøte for masterfaget i miljø- og ressursøkonomi som jeg underviser for tredje gang dette semesteret. Rekordmange 25 studenter er påmeldt (opp fra 16 i fjor og 5 året før). Her er den generelle fagbeskrivelsen som ligger i kursbeskrivelsen ("syllabus"):
MØA350 : ENVIRONMENTAL & RESOURCE ECONOMICS

This is a graduate-level applied economics course. Environmental and resource economics is a branch of economics with explicit focus on the role of the environment and natural resources in the economy. Broadly speaking, the subfield resource economics studies the flow of resources from nature to the economy, whereas the subfield environmental economics studies the flow of residuals from the economy into nature. Both subfields are concerned with how these flows influence economic production and human welfare. What is the best management of renewable resources (e.g., fish, forest)? What is the optimal extraction rate for non-renewable resources (e.g., oil, natural gas)? What is the appropriate level of pollution and how can it be achieved? How much is a Norwegian nature experience worth? What would be the economic cost of an oil spill outside the coast of North Norway? These are some of the questions that students will learn to address (theoretically and empirically) in this course.

The course is divided into the following three modules with the first two comprising environmental economics and the third one constituting resource economics:

1. Theory of Environmental Market Failures
2. Valuing Environmental Goods
3. Optimal Use of Natural Resources

Students will be graded on a standard A-F scale. In order to keep the focus on learning, not grades, lower grades than C will only be considered for consistently poor performances. Final grades are determined based on a weighted average evaluation of the following work throughout the semester:

3 Problem Sets = 30%
2 Take-Home Exams = 40%
1 Research Paper/Report = 15%
General Participation = 15%

Som del av den siste karakterkomponenten ("general participation") skal hver student presentere en vitenskapelig artikkel fra den eksisterende litteraturen for sine medstudenter. I tillegg skal hver student skrive et originalt blogginnlegg på MILJØØKONOMENE og bidra (minst) fem kommentarer hver. Dette ble veldig bra i fjor (da studentene kunne velge artikkelpresentasjon eller blogging), så jeg håper på enda større suksess i år. Tidligere bidrag kan finnes ved å trykke på etiketten MØA350.

NY NORSK MILJØØKONOMISK FORSKNING

De fire seminarene jeg var på i går var alle svært interessante.

Kanskje det mest spennende var seminaret til UiO stipendiat Kristoffer Midttømme, som forøvrig leverte en imponerende presentasjon. Sammen med medforfatter Mads Greaker studerer han såkalte nettverkseffekter i adopsjon av nye teknologier. Eksempelet som ble brukt i foredraget var miljøskadelige versus miljøvennlige biler (eksempelvis bensin/diesel versus hydrogen/elektrisitetsbiler). Et av resultatene var at tilstedeværelse av nettverkseffekter kan medføre at sterkere økonomiske virkemidler (for eksempel grønne skatter) kan være nødvendig for å oppnå de samfunnsmessig ønskede miljøutfallene, enn det som er påkrevd når slike dynamikker ikke er til stede. På den annen side, tilstedeværelse av slike effekter kan også medføre at adopsjon av miljøvennlig teknologi ikke er optimalt fra et samfunnsmessig perspektiv, noe som blant annet vil være avhengig av utgangsbetingelsene. Her er forskningsarbeidets tittel og forfatternes sammendrag:
Environmental policies in the presence of network effects

We study how the presence of network effects in a market affects the optimal environmental tax set by a government when one polluting and one non-polluting firm compete in prices. The resulting optimal tax in our model is no longer equal to the marginal cost of emissions, contrary to what is common in models without network effects. Our model is a discrete time dynamic game between the government, competing firms and consumers. The firms each sell a durable good, and networks are made up by consumers who own the same kind of durable good. Each durable can either be sold by a monopolist or by competitive firms. One of the durables is causing pollution when being used, the other is "clean". The consumers derive utility and the firms derive revenue when the durables are being used, and the network effect arises because these aftermarket benefits are increasing in the network size. Each new consumer in a network will therefore increase the utility that present and future consumers derive from joining that network. We demonstrate how sensitive the optimal tax is to the assumed market structure, and the structure of the network effects. For instance, we construct an example where the optimal tax is below the traditional Pigouvian tax. One particular application we have in mind for this model is the automotive market where there are network effects operating between different car technologies, for instance hydrogen and gasoline cars.

tirsdag 8. januar 2013

DAG 2: THE 35TH MEETING OF THE NORWEGIAN ASSOCIATION OF ECONOMISTS

I går gikk jeg på foredragene under temaet "klima" på samfunnsøkonomenes årlige forskermøte, som i år holdes her på UiS campuset. Jeg har lagt inn sammendrag (abstract) fra de tre seminarene jeg var på i kommentar feltet på gårsdagens bloggpost for de som er interessert. I dag skal jeg på følgende foredrag innefor miljøøkonomi:


ENVIRONMENTAL ECONOMICS (13:15-15:15, UiS AR Ø-213)
Chair: Geir H Bjertnæs

Environmental Policies in the Presence of Network Effects
Kristoffer Midttømme (with Mads Greaker)
Discussant: Kristine Grimsrud

The Effect of Time Used in Internet CE Studies on Estimated WTP
Kristine Grimsrud (with Ståle Navrud, Hanne Marie Nielsen)
Discussant: Eirik Romstad

Avoiding "Paying Something for Nothing": Uncertain Performance of Conservation Programs Eirik Romstad
Discussant: Geir H Bjertnæs

Bio-fuel Mandate versus Favourable Taxation of Electric Cars: The Case of Norway
Geir H Bjertnæs
Discussant: Kristoffer Midttømme

Alle titlene er spennende - så forhåpentlig blir disse seminarene både interessante og inspirerende! [Kanskje til og med nok til at jeg vurderer å sende inn egen forskning til neste års møte. Sist gang jeg orket å presentere selv, såvidt jeg kan huske, var i 2007.]

mandag 7. januar 2013

HVOR MILJØØKONOMENE BEFINNER SEG I DAG (I ALLEFALL EN AV OSS)

Program for the 35th Meeting of the Norwegian Association for Economists (Forskermøtet)

University of Stavanger 7-8 January, 2013
Contributed Sessions I: CLIMATE (10:45-12-45, UiS AR-G201)
Chair: Øyvind Hoveid

Does a Renewable Fuel Standard for Biofuels Reduce Climate Change Costs?
Knut Einar Rosendahl (with Mads Greaker and Michael Hoel)
Discussant: Snorre Kverndokk

Equity in Climate Policy: Can Carbon Leakage be Justified?
Snorre Kverndokk (with Eric Nævdal, Linda Nøstbakken)
Discussant: Katinka Kristine Holtsmark

Quota Markets and the Effect of Unilateral Support of Renewables
Katinka Kristine Holtsmark (with Kristoffer Midttømme)
Discussant: Øyvind Hoveid

Linking Models of Climate, Weather, Crops and Economic Behavior 
Øyvind Hoveid
Discussant: Knut Einar Rosendahl

MILJØØKONOMENE 2012: JANUAR FLASHBACK!

Her er de førti innleggene vi postet den første måneden av bloggens eksistent i fjor:


2.          DOLPHIN WATCHING (HVA JEG GJORDE I HELGEN)

3.          MILJØMERKING AV PRODUKTER

4.          MANDAGS LYNBLOGG

5.          WEEKENDBLOGG: MILJØBEVEGELSEN FRYKTER REBOUND EFFEKT

6.          WEEKENDBLOGG: BØNDER I BYEN

7.          REBLOGG: VELKOMMEN TIL MILJØØKONOMENE

8.          LYNTOG TALL I PERSPEKTIV

9.          FREDAGS HUMOR: VINDKRAFT & NIMBY

10.      FREDAGS HUMOR: LYNTOG OG POLITIKERNE

11.      LYNBLOG OM LYNTOG

12.      LYNTOGUTREDNINGEN

13.      HVORDAN (HVORFOR) SPISE TRÆR

14.      PRESIDENT OBAMAS MÅNELANDING

15.      2012 STATE OF THE UNION ADDRESS

16.      REBOUND EFFEKTEN

17.      FRACKING

18.      IF YOU BUILD IT THEY WILL COME

19.      VALGETS KVALER

20.      VINDMØLLER – NIMBY?

21.      REBLOGG: HVITE ELEFANTER

22.      MANDAGS LYNBLOGGING

23.      ELEKTRIFISERING

24.      GISKE, HOTELLING, & HARTWICK

25.      AVKASTNING PÅ BACHELORUTDANNINGER

26.      BACHELORVEILEDNING VÅREN 2012

27.      MIN 2011 FORSKNING

28.      JORDVERNETS PRIS

29.      MER OM KLIMAPOLITIKKEN TIL KrF

30.      MER OM NORSK TURISME

31.      TURISME OG MILJØØKONOMI

32.      MILJØPOLITIKK i KrF

33.      VERDIEN AV DYRKET MARK

34.      TOM FOR OLJE?

35.      LYNTOG

36.      HVITE ELEFANTER

37.      POLITISKE SPILL I MILJØPOLITIKKEN (SERIEBLOGG)

38.      BEFOLKNINGENS PREFERANSER FOR VINDKRAFT

39.      KOSTBAR ENERGIPOLITIKK

40.      VELKOMMEN TIL BLOGGEN VÅR!

tirsdag 1. januar 2013

VELKOMMEN TIL BLOGGEN VÅR!

MILJØØKONOMENE er et økonomifaglig forum for kunnskapsformidling, analyse, og diskusjoner rundt miljø- og ressursøkonomiske problemstillinger av særskilt aktualitet for Norge.

Bloggen er inspirert av den populære, internasjonalt anerkjente bloggen Environmental Economics. Tanken er at MILJØØKONOMENE skal være et tilsvarende forum til nytte for norske brukere i akademia, media, offentlig forvaltning, og politikk, samt engasjere miljøinteresserte individer generelt.

MILJØØKONOMENE ble opprettet i januar 2012 og hoved-bloggere har vært Gorm Kipperberg og Petter Gudding ved Universitet i Stavanger. I løpet av det første året postet vi over 400 innlegg og hadde over 15 000 besøk!

Om du er en fagperson med  miljø/ressursøkonomisk bakgrunn - det er for få av oss i Norge -  som har lyst til å være regelmessig bidragsyter og en av miljøøkonomene, ta gjerne kontakt!

Andre som ønsker å være gjesteblogger med innlegg om miljø/ressursøkonomiske temaer, nyheter, eller formidling av forskning (egen eller andres) kan sende manus i epost til en av oss.

Aktiv deltakelse fra våre lesere i kommentarfeltet er sterkt oppfordret - spesielt fra de som er uenige med det vi skriver og den samfunnsøkonomiske logikken!

GORM KIPPERBERG & PETTER GUDDING