torsdag 28. februar 2013

Å OVERVÅKE LUFTKVALITET ER IKKE DET ALLER ENKLESTE... ELLER ER DET?


Meteorologimålinger i Oslo for en del år tilbake!
Derfor har vi et helt institutt i Norge som huser eksperter på nettopp dette med å måle alt som er i lufta. Men forresten, visste du at du går rundt med et eget innebygget måleinstrument for luftforurensning i din egen kropp? Jeg bruker mitt eget instrument  hele tiden, men mitt måleinstrument er ganske bra kalibrert iforhold til andres da... Mere om dette lenger ned! :-)

NILU, Norsk Institutt for Luftforskning er ledende innenfor måling av alt vi trenger å måle i luften. I 2001 ble NILU ett nasjonalt referanselaboratorium for luft i Norge. Det betyr at de faktisk er, nettopp, ekspertene i landet vårt. Foruten om dette driver NILU med å analysere måledata så de kan finne ut hvor for eksempel forurensning kommer fra eller så kjører de modeller som kan gi oss et større bilde av for eksempel potensiale for luftkvaliteten i et område. Så når du leser tall i avisen om hvor mye NO2 gass og svevestøv som var målt, eller om en analyse av hva som burde gjøres for å bedre luftkvalitet i Bergen, så ligger det masse arbeid bak for å kunne presentere slike måledata og analyser. 




Som jeg skrev om i forrige innlegg, i lufta finnes det gasser og partikler (svevestøv). Så generelt sett er det to hovedtyper av målinger som blir gjort i luften i forhold til forurensning, og det er hvor mye det er av en type gass, og hvor mye det er av en type partikler. Disse tallene rapporteres som en viss menge stoff per volum av luft, altså en luftkonsentrasjon av stoffet. Det finnes instrumenter som kan plasseres ute og  måle konsentrasjonen direkte: konsentrasjonen i lufta i nåtid. Den andre metoden er å samle inn prøver av gass og partikler og analysere de i laboratorier ved hjelp av instrumenter som står fast der (akkurat som i CSI laboratoriet på TV!) og rapportere det i litt forsinket tid. Alt det vi måler er komponenter vi er interessert i fordi enten er vi pålagt å måle noe for det finnes et tall for den tillatte konsentrasjonen i lufta (en grenseverdi eller standard). Hvis det finnes en grenseverdi for ett stoff i lufta, så betyr det ganske sikkert at dette stoffet er farlig for økosystemet eller menneskene i en viss mengde. Foruten om for evaluere hvordan lufta er i forhold til grenseverdier, så måler vi gasser og partikler fordi det skal hjelpe oss til å finne ut mere om kildene, eller så skal vi samkjøre med helsedata for å finne sammenhenger med helseeffekter. Derfor er det som måles og det som er interessant i stadig forandring. Noen ganger er vi faktisk også interessert i bar en liten del av partiklene for det er denne delen som kan være helsefarlig. Et eksempel er PAH'er, som er kreftfremkallende organiske stoffer, og finnes i partiklene. Da tar man en partikkelprøve og fokuserer på å måle bare ett stoff i hele partikkelprøven.



Rundt om i det fleste norske byer og på noen steder, for eksempel ved Kirkeveien målestasjon i Oslo (bilde) måles NOx type gasser (NO2, NO3), CO gass og partikler i nåtid ca hver time. Bensen gass blir også målt men dette blir gjort i laboratoriet fra prøver, og rapporteres senere. Det er alltid viktig å måle vær og vind sammen med luftforurensning. Vi bruker vær data som temperatur, vindstyrke og luftfuktighet til å forstå hvordan forurensning oppfører seg i atmosfæren. 

 Kirkeveien målestasjon i Oslo (by og veistasjon). 
Instrumentene  står inni bua, lufta blir dratt inn.
NO2 blir målt fordi gassen samsvarer godt med en viktig kilde i byer, nemlig forurensing fra bilkjøring, og det at et visst nivå av NO2 i lufta er direkte helsefarlig. Partikler blir målt som PM10 og PM2.5.  PM10 betyr "Particulate Matter" som er mindre i størrelse enn 10 micrometer (microns) i (aerodynamisk) diameter. Partikler som er større en 10 micrometer faller ut av atmosfæren så fort at vi trenger ikke bry oss så mye om dem. PM2.5 type partikler er de som er mindre enn 2.5 micrometer, og vi har dette navnet fordi partikler under 2.5 kan vi puste inn dypt i lungene våre. Det som er mellom 2.5 og 10 blir stoppet av den øvre delen luftveiene våre. Til sammenligning, et hårstrå er ca 50-70 micrometer tykt. (see bilde under) Vi har standard på PM10 i Norge, og snart får vi standard på PM2.5 konsentrasjon i luften. Her er link som gir oversikt over alle luftkomponenter vi har grenseverdier for i Norge, og hva de er.




Ifølge forurensningsloven så er alle kommuner i Norge ansvarlig for å overvåke (dokumentere, måle eller modellere), den lokale luftforurensningen. Vegvesenet eier også en del målestasjoner relatert til veier. Det er kommunene som drifter alle målestasjonene i byer eller på steder i Norge. Det er i hovedsak NILU som kvalitetsikrer instrumentene og dataene, og som driver www.luftkvalitet.info websiden. Derfor, hvis du har spørsmål angående luftmålinger eller trenger data der du bor, er det en person i kommunen din som sitter med ansvaret. Finn den personen så finner du  forhåpentligvis alt du trenger. Dessuten finnes mange andre organisasjoner og institutter som bryr seg om luftkvalitet, blant annet FolkehelseinstituttetKlima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er de som passer på oss. De jobber med alt som har med luftforurensning og klima, og all annen forurensning å gjøre og sørger for at vi kan anskaffe oss viten om alt dette. De forvalter og kommuniserer forurensingsloven og miljøstatusen til Norge. Klif kommer frem til luftstandarder sammen med staten, og de gir tillatelser til industrier om hvor mye de for lov å slippe ut. Hos Klif kan du også finne en del god informasjon og data om luft. Forresten, hvis du lurer på hva en bedrift slipper ut kan du gå hit for å finne data på ALLE utslipp i Norge.



Birkenes målestasjon (bakgrunn, dvs "ren" luft, stasjon)
Foto fra www.nilu.no
Det er jo også viktig å vite hva som finnes i lufta som kommer til Norge fra for eksempel Europa, eller hva de på landet driver med! Derfor holder vi styr på dette, og vi har bakgrunnstasjoner som Birkenes på bilde til venstre. Disse stasjonene er ikke i byer eller nær industri, de er på landet langt borte fra de fleste mennesker, dvs de fleste  forurensningskilder.

Så om dette innebygde måleinstrumentet du går rundt og bærer på, vel det er jo faktisk to av de: nesen og øynene dine. Partikler i lufta er med på å spre lyset fra sola, slik at for våre øyne blir lufta tåkete eller disig. NO2 gass er faktisk brunfarget, så i store byer som Los Angeles hvor bilkjøring er en svært viktig kilde, kan man se en brunfarget dis (smog). Nesen kan du bruke til å sjekke luftforurensning rundt deg hele hele tiden. Det er mange stoffer som ikke lukter, men også en god del som gjør det. Lukter det annerledes rundt en industri, på en bensinstasjon, ved en vei, på en gård, mot et nabolag hvor folk bor? Lukter det annerledes i en by sammenlignet med på landet eller på fjellet? 

Bildet under er fra nabolaget mitt en søndagsmorgen da jeg så ut av kjøkkenvinduet mitt. Jeg fastslo med mine egne øyne at her var det mye partikkel forurensing fra vedfyring. Jeg visste jo at det var bikkjekaldt og her var det ganske sikkert ett sånt luftlokk som skjer fordi kald luft nær bakken blir fanget under varm luft. Dette luftlokket (bakkenær inversjon) fanger alle røykpartiklene og det blir høy konsentrasjon. Når jeg gikk ut hjalp nesen min meg med å bli mere sikker på at dette var vedfyring. Katten min luktet som et bål da den kom inn! Jeg skal bare nevne at har man ett finjustert måleinstrument som jeg dessverre går rundt med så var dette ett ganske skremmende syn for meg den søndagsmorgenen.... for jeg vet også hva slags konsentrasjonen av PM2.5 dette bildet betyr, og jeg tenkte på de som var ute og pustet denne høye konsentrasjonen inn i lungene sine. 

Følg med og prøv ut ditt eget måleinstrument der du bor. Gå gjerne opp i høyden så du kan se bedre! Prøv deg på forskjellige dager også, og se om du kan se forskjell, og kanskje du kan danne deg en mening om hvorfor lufta ser annerledes ut på forskjellige dager. Følg også med inni tunneler i forhold til ute. I tunneler blir utslipp fra bil og veistøv fanget og konsentrasjonen av disse kan bli mye høyere enn ute. For å si det sånn, jeg stenger av for ute-luft når jeg kjører gjennom tunneler! Hvis du synes du ser noe merkelig, sjekk om det samsvarer med målinger som ble tatt den dagen på www.luftkvalitet.info.


Neste gang skal jeg skrive om hva bilder som dette over betyr for helsen din. So long!

onsdag 27. februar 2013

ONSDAGSREPRISE: KJEKKE FORELESNINGER!

Jeg er cirka på samme stedet i miljø- og ressursøkonomi faget på nåværende tidspunkt i år. I dag skal jeg presentere compensating surplus og equvivalent surplus som danner det teoretiske grunnlaget for verdsetting av miljøet. Får jeg tid, begynner jeg også presentasjon av avslørte preferansemetoder. 

I tillegg skal tre grupper av studenter presentere følgende artikler fra forskningslitteraturen:
Farzin, Y.H., and C.A. Bond (2006): Democracy and Environmental Quality. Journal of Development Economics 81: 213-235. 
Nyborg, K., and Mari Rege (2003): Does Public Policy Crowd Out Private Contributions to Public Goods? Public Choice 115: 397-418.
Layton, D.F., and G. Brown (2000): Heterogeneous Preferences Regarding Global Climate Change. Review of Economics and Statistics 82(4): 616-624.
Gleder meg!!! (sjekk kult bilde fra i fjor!)

tirsdag 26. februar 2013

GJESTEBLOGG: HAPPINESS - MAPPINESS!

Mappiness: Hvor lykkelig er du akkurat nå?
Erika Christie Berle
Masterstudent i MØA350 

Ta deg litt tid til å tenke ut hva som gjør deg lykkelig. For eksempel, alle er enige om at parker er fint, men spørsmålet er hvor lykkelig gjør parken deg? Vi vil ha nytt utstyr, nye klær og bedre kollektiv transport. Med begrensede ressurser må vi tilslutt gjøre en prioritering. Hvis vi ikke vet hva som gjør oss mest lykkelig kan vi da fatte de beste beslutningene? En miljøøkonom ved navn George MacKerron ved London School of Economics ønsket å finne ut hvordan våre daglige omgivelser påvirker lykke.

Gjennom iphone app’en Mappiness fikk han 21 000 individer i Storbritannia til å svare på spørsmålet ”Hvor lykkelig er du nå?”. Første gang man bruker Mappiness blir man spurt om litt bakgrunnsinformasjon blant annet: alder, inntekt, kroniske lidelser og generelt lykkenivå på en skal fra 1-10. App’en piper to tilfeldige ganger om dagen, og du svarer hvor lykkelig du er. Den plukker opp lydnivået rundt deg, GPS koordinatene dine og været der du er. Er du ute får du spørsmål om å ta bilde av hva du ser. Får å få et bredt bilde av situasjonen er det også en rekke kontrollspørsmål om hva du holder på med, hvem du er med og om du er inne eller ute. Det hele tar cirka 20 sekunder. Det hele er revolusjonerende innen innsamling av informasjon. Summen utgjør et gigantisk datasett.

 MacKerron oppdaget at mesteparten av våre dagligdagse antagelser om lykke stemmer. Vi har god grunn til å glede oss til helg, for i helgen er vi generelt lykkeligere enn på tilsvarende tidspunkt i ukedagene. Regn gjør oss mindre lykkelige, hele 1.5% hvis du befinner deg utendørs og 1% innendørs. Kontrollerer vi får en rekke andre faktorer ser vi at vi er lykkeligst utendørs. Byer senker følelsen av lykke med mellom 1% og 5%. Studien fanger opp at vi er lykkeligere i parkområder enn ellers i byene. Grønne og blå områder nært hjemmet er koblet til bedre livskvalitet, følelse av velbehag og mindre stress. Mappiness har potensialet for blant annet utforming av nye byer og bygginger som øker vår følelse av lykke heller enn senker den. Den legger også føringer for å bevare grønne lunger i nærheten av der folk bor.

Denne studien tar tidsserie i individuelle endringer i lykke når vi er i ulike situasjoner. Det viser se at det er samme faktorer som påvirker endringer i lykke for deg og din naboen. Studien har dessverre en rekke svakheter. Det er vanskelig å fastslå om man er lykkelig fordi man er ute eller ute fordi man er lykkelig, eller kanskje begge deler? Misliker jeg på generell basis å kle på meg, eller er det fordi jeg akkurat har stått opp? Det er altså rom for forbedringer. Det er et stort potensial for videre forskning innen hva som gjør folk lykkelige, og dermed hvordan en kan føre politikk som hjelper mennesker til lykkemaksimering.

Kilder:
Dolan, P. Peasgood, T. and White, M. (2006) Review of Research on the Influences on Personal Wellbeing and Application to Policy Making, Report for the Department of Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA). On line at:
http://www.defra.gov.uk/sustainable/government/publications/pdf/WellbeingProject2.pdf

MacKerron (2011) Mappiness.co.uk http://eprints.lse.ac.uk/36319/

MacKerron, G. and Mourato, S. (2011) “Mappiness: Quantifying wellbeing in relation to environment across space and time”, EAERE conference, Rome 2011. On-line:

mandag 25. februar 2013

KARBONSKATT I KINA

Aftenposten melder at Kina vurderer å innføre karbonskatt. Dersom det blir en realitet er det kanskje håp for klimaet vårt likevel.

Les hele saken her.

fredag 22. februar 2013

FREDAGSPOSTEN: PARTY AT THE SHOWBOX!

Har sett Pearl Jam live, har festet på the Showbox i Seattle, men aldri opplevd begge deler samtidig. Må være helt fantastisk!


God helg - hilsen MILJØØKONOMENE!

torsdag 21. februar 2013

MILJØØKONOMENE MED NY AVISKRONIKK

Den følgende analysen av Petter Gudding og Gorm Kipperberg ble publisert som kronikk i papirutgave av avisen Klassekampen på tirsdag (med noe endret tittel). Den oppsummerer til stor grad mye av det vi har skrevet om her på MILJØØKONOMENE det siste året.*   
NORGE TRENGER EN MER MILJØVENNLIG KLIMAPOLITIKK 
Den storstilte satsingen på fornybar energi i Norge er svært kostbar og har negativt miljøregnskap. Et billigere og miljøvennlig alternativ til klimapolitikk for Norge kan være å la noe av oljen bli liggende i bakken. 
Med klima som alibi, og utrolig nok med støtte fra store deler av norsk miljøbevegelse, har myndighetene lagt opp til en energipolitikk som har store negative miljøkonsekvenser; innføring av såkalte "grønne sertifikater", elektrifisering av oljeinstallasjoner, aksept av EUs fornybardirektiv, samt andre typer stimuli til fornybar energi er politikk som vil bidra til økt kraftbruk og irreversible energiutbygginger i norsk natur. I sin iver etter å fremstå som handlekraftige i klimasaken har politikerne havnet i en miljøpolitisk blindgate, hvor høye kostnader forbundet med å ofre norsk naturkapital neglisjeres til fordel for tvilsomme klimagevinster. Klimapolitikken er stort sett kun symbolpolitikk.
...
Hovedbegrunnelsen for at Norge likevel skal fortsette å bygge mer fornybar energi er at dette kan ha en forbildeeffekt. Men oss bekjent foreligger ingen analyser som dokumenterer at Norges fornybarsatsing har eller kan forventes å gi en slik effekt. At Norge har hatt CO2 avgifter i over 20 år uten at mange andre land har valgt å gjøre det samme tyder på at forbildeeffekter er ikke-eksisterende eller svært svake. Tilhengere av fornybarsatsingen legger altså store finansielle ressurser og norsk natur i potten i et veddemål hvor sjansen for å lykkes trolig er svært liten eller null. Innsatsen vi spiller med i dette veddemålet er urimelig. Skal Norge stå ved ambisjonen om å gjøre noe ekstra i klimasaken bør myndighetene tilpasse virkemidlene slik at kostnadene ikke blir urimelig høye.

Gitt at myndighetene fortsetter å vedde på at Norge kan utgjøre en forskjell for klimaet, hvilke alternativer til dagens uheldige fornybarsatsing har vi? I en kommentar i Aftenposten 28.september 2012 redegjorde professor Bård Harstad (UiO) for en politikk som innebar at enkeltland, eller koalisjoner av land, med ambisjoner om å gå foran i klimapolitikken, kunne kjøpe oljefelt i utlandet for så å la oljen bli liggende urørt nede i bakken. Som oljenasjon trenger imidlertid ikke Norge å søke utenlands for å gjennomføre denne typen tiltak. For mens de årlige direkte klimagassutslippene i Norge bare er noe i overkant av 50 millioner tonn, og dermed utgjør kun 0,1 prosent av verdens samlete utslipp av klimagasser, forårsaker forbrenning av den oljen og gassen som Norge selger til utlandet omtrent ti ganger så høyt utslipp. Ett reelt alternativ til klimapolitikk er derfor at vi kan la noe av oljen som finnes i uåpnede områder på norsk sokkel forbli liggende urørt.

Ved for eksempel ikke å tillate oljeutvinning i Lofoten-området vil Norge, ut fra dagens ressursanslag, holde tilbake olje som tilsvarer et utslipp på om lag 500 millioner tonn CO2. Dette er 10 ganger Norges årlige utslipp. I følge en utredning av Vista Analyse er forventet nåverdi av oljen i Lofoten-området anslått til 105 milliarder kroner. Basert på dette verdianslaget vil kostnaden per tonn CO2 holdt tilbake, dersom Lofoten ikke åpnes for oljeutvinning, være om lag 200 kroner. Er verdien av oljen dobbelt så høy blir kostnaden per tonn CO2 som holdes tilbake 400 kroner per tonn. Til sammenlikning er de direkte kostnadene med å elektrifisere oljeinstallasjoner beregnet til å være alt fra 700 til 4000 kroner per tonn CO2, før miljøulempene som følger av økt kraftbruk er tatt i betraktning. Skulle det vise seg at det finnes dobbelt så mye olje i Lofoten-området som dagens anslag tilsier, vil også mengden CO2 være dobbelt så høy. Kostnaden per tonn CO2 unngått ved å la oljen ligge i bakken blir derfor i liten grad påvirket av usikkerhet i ressursanslaget.

Bytter vi ut dagens klimapolitikk til fordel for en politikk hvor noen oljefelt ikke utvinnes, unngår vi store irreversible inngrep i vassdrag og naturlandskap. Beslutningen om å la olje ligge i bakken er derimot reversibel. Det betyr at dersom forbildeeffekten også på lengre sikt viser seg å være lite virkningsfull, eller dersom verdenssamfunnet feiler i å gjøre noe med de globale klimautslippene, så kan oljen allikevel utvinnes på et senere tidspunkt. Sammenliknet med de store miljøkostnadene som følger av dagens politikk vil kostnadene forbundet med utsatt utvinning av oljen bare være moderate. En tilleggsverdi av å verne områder, som f.eks. Lofoten, mot oljeutvinning er dessuten at vi unngår økt risiko for miljøskader på marine økosystemer og viktige fiskerier.
...

Les papirutgaven av Klassekampen (19.02.2013) for hele kronikken.

*Stor honør til Klassekampen for at avisen er villig til å ta opp viktige samfunnsdebatter, og ikke minst at det gis rom for at kritikere av dagens norske klimapolitikk kan komme til ordet.

onsdag 20. februar 2013

BLOGGFRI DAG!

Hva med et besøk til den britiske miljøøkonomibloggen COW BURBS?

tirsdag 19. februar 2013

TIRSDAGS REPRISE: GENETISK MODIFISERTE ORGANISMER

Her er et innlegg fra februar 2012 som fortsatt er aktuelt:
For noen år tilbake var det mye rabalder både i USA og Europa om GMO matprodukter. Så føler jeg debatten og kontroversene stillhet en stund.

Nå viser det seg at en GMO mais kalt NK603 kanskje er i ferd med å bli godkjent for salg i Norge. Ett fransk studie påstår å ha vist at denne maisen, og andre varianter utviklet av det amerikanske konsernet Monsantos, gir uønskete virkninger og skader på hjerte, nyrer, lever, milt og binyrer hos pattedyr.

Dette var det flere som protesterte mot på mandag denne uken i følge avisen Nationen:

Demonstrerte mot GMO-mais
Om lag 70 demonstrantar trossa minusgradene og sa nei til GMO-mais utanfor Utanriksdepartementet i Oslo måndag.

Nettverk for GMO-fri mat og fôr demonstrerte måndag mot godkjenning av genmodifisert mais og raps frå dei multinasjonale selskapa Monsanto og Bayer CropScience.
Søknaden deira har vore utsett i 3,5 år på grunn av usemje i regjeringa, men ei endeleg avgjerd er ifølgje nettverket ikkje langt unna.
Les resten av artikkelen her.

Selv om det finnes mange konspirasjonsteorier bak GMO motstanden (som baser på Wikileaks her), har jeg også min personlige skepsis til ideen om GMO teknologi.

Grunnen til dette er at proponentene ofte påstår at GMO jordbruk gir større og mer stabile avlinger, krever mindre kjemikaliebruk og dermed skaper mindre negative miljøeffekter, samtidig som kostnadene vil være lavere enn med konvensjonelt eller økologisk jordbruk.

For meg høres dette ut som den samfunnsøkonomiske hellige gral: Gratis lunsjen! Når noe høres for godt ut til å være sant, da er det som regel heller ikke sant.
Som pragmatisk samfunnsøkonom bør en derfor stille følgende spørsmål: Hva er den ”skjulte kostnaden” - den reelle alternativkostnaden - forbundet med utvikling og bruk av GMO teknologi i matproduksjon?
Her kan det være at motstanderne som protesterte utenfor utenriksdepartementet på mandag faktisk er inne på noe fornuftig og viktig.

mandag 18. februar 2013

MANDAGS LYNBLOGG: FEM MILJØNYHETER KOMPILERT AV KLIF

  1. 1,3 millioner tonn farlig avfall: Det ble levert inn i underkant av 1,3 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2011. Dette er en økning på 8 prosent fra året før. Siden statistikkens oppstart i 1999 har mengden farlig avfall steget med 132 prosent.
  2. Større avfallsmengder og mer gjenvinning: De totale avfallsmengdene i Norge økte med 5 prosent fra 2010 til 2011. I 2011 ble det i alt generert 9,9 millioner tonn avfall. Samtidig med økningen i avfallsmengder steg også andelen avfall som ble gjenvunnet.
  3. Reduserte klimagassutslipp i 2011: I 2011 var de norske innenlandske klimagassutslippene 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er 2,1 prosent mindre enn i 2010. Redusert fyring ga den største nedgangen i utslippene, men også lavere utslipp fra industri, olje- og gassvirksomhet og energiproduksjon bidro.
  4. Tre norske til finalen om beste klimakommune: Arendal, Stavanger og Oslo er norske finalister i den internasjonale konkurransen Earth Hour City Challenge. Kommuner fra seks land konkurrerer om å være den mest bærekraftige. Årets globale vinner kåres i midten av mars.
  5. Ammoniakk- og NOx-utslipp over målene: Nye beregninger for utslipp fra jordbruk har ført til en betydelig oppjustering av Norges ammoniakkutslipp, og utslippene er dermed ikke under Gøteborgprotokollens fastsatte grense. Det er kjent fra før at målet for reduksjon av NOx-utslippene heller ikke er nådd.

fredag 8. februar 2013

FREDAGSPOSTEN: GOD VINTERFERIE!

MILJØØKONOMENE tar vinterferie frem til neste mandag (18. februar). Vi kommer tilbake med nytt miljø- og ressursøkonomisk stoff - nyheter, forskning, analyser, og meninger - da. Snakkes!

torsdag 7. februar 2013

MILJØKJEMI 101!

Hege Indresand gjesteblogger om luftforurensning og luftkvalitet nedenfor. Dagens innlegg gir en inføring i grunnleggende miljøkjemi. Veldig lærerikt for oss med alt for lite naturfagskunnskap (og kanskje for mye samfunnsfag).

Les også Heges flotte introduksjonsinnlegg fra forrige uke: LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!

LUFTFORURENSNING & LUFTKVALITET

Jeg har dessverre ikke klart å gjøre tittelen for ukas innlegg noe særlig mere spennende enn det som står der! Men som den dikterer skal vi gå litt dypere inn i begrepet luftkvalitet og da starter vi med det som ligger til grunn, nemlig luftforurensning. Disse to begrepene er jo nært knyttet.

Som regel betyr mye luftforurensning det samme som dårlig luftkvalitet. Når vi bruker ordet forurensning er det som oftest et begrep vi forbinder med oss mennesker. Det at vi har gjort noe og forurenset naturen på grunn av det vi har gjort. Men vi kan også ha tilfeller av naturlige utslipp til luft som kan forverre luftkvaliteten. Husker du vulkanen som eksploderte på Island for noen år siden? Dette «naturlige» utslippet pøste masse gasser, støv og glass ut i atmosfæren i store deler av Europa.

Luftforurensning (og mange av de naturlige utslippene som fra vulkaner eller skogbranner) er forbundet med en eller annen form for forbrenning eller prosess. Eksempler på naturlige forbrenninger er skogbranner eller vulkanutslipp, og menneskeskapte forbrenninger er bilmotorer som går på bensin, etanol, gass, diesel eller biodiesel, eller kull-, olje-, gass-, søppel- eller ved-forbrenning for å lage varme og strøm. Eksempler på menneskeskapte prosesser er utvinning av metaller, eller jordbruk, og naturlige prosesser er saltsprøyt fra bølgene på stranda, eller sandstormer.

Jordas atmosfære og vanlig frisk luft består hovedsakelig av gasser: 78% nitrogengass (N2), 21% oksygengass (O2), og 0.93% argongass (Ar). Resten av lufta består av 0.035% karbondioksidgass (CO2) og andre gasser: neon (Ne), helium (He), metan (CH4), hydrogen (H2) i svært små kvantum. I tillegg til gasser, finner vi partikler som flyter rundt i lufta. Partikler er laget av væsker og faste stoffer. Partikler kan være naturlige, som pollen eller salt sprøyt, men når vi snakker om partikler i lufta i dag er det nok forbundet med prosesser og forbrenning.

Partikler er regnet fra veldig bittesmå ting vi ikke kan se, eksempelvis noen molekyler som er bundet sammen, til relativt store partikler vi kan se i lufta, som i røykskyer, som jo er en masse små partikler. De er omtalt som luftpartikler, aerosoler, svevestøv eller PM, som står for Particulate Matter. Basert på størrelsen og vekten av partiklene kan de oppholde seg i atmosfæren i flere uker. Se på en som røyker en sigarett. Røyken fra sigaretten er små partikler som svever avgårde i lufta og de detter ikke ned til bakken som større partikler gjør, som når du koster. Hva med dette som kommer ut av piper og stiger opp i lufta? Det vi ser som kommer ut fra piper er partikler fra varme prosesser eller forbrenning, men utslippene inneholder også masse gasser og som regel vanndråper (vanndamp). Og fra de fleste piper, spesielt på vinteren er det meste vi kan se, nettopp vanndamp. Hvis det er kaldere ute enn hvor utslippet kommer fra inni fabrikken eller huset så møter disse gassene og partiklene atmosfæren og tar til seg vann eller mere vann. Det vil si, vann som gass i atmosfæren hopper på forbrenningpartiklene og gassene og kondenserer til vanndråper, som er stor nok til at vi kan se de med våre øyne. Til slutt vil jeg bare si at partikler i lufta er nært knyttet til vann som det finnes masse av i atmosfæren! Vi kan se for oss tre typer partikler, nemlig rene partikler, små vanndråper som inneholder små mengder stoffer, eller partikler som inneholder noen vannmolekyler.

[PS. Vann (H2O) oppfører seg som gass, væske, eller fast stoff i atmosfæren. Tåke, regn, eller snø er regnet som partikler i lufta og oppfører seg likedan. Hvis vann er gass, bittesmå molekyler, kan du ikke se det med våre øyner, mens vi kan lett se tåke, regn eller snø. Tenk på dette neste gang du sitter i badstua. Hvorfor det er slik at vi kan se partikler eller ikke er basert på størrelsen og på partiklers interaksjon med lys, som du kan lese mere om her.]

Vi er kommet til et viktig poeng nå som vi vet hva som flyter rundt i atmosfæren. Luftforurensning er alt som vi slipper ut i luften som ikke er der naturlig og består hovedsakelig av gasser og partikler med vann blandet inn. Gasser og partikler kan videre deles opp i uorganiske og organiske forbindelser eller stoffer. (Bare husk at organiske stoffer inneholder mye karbon og hydrogen, nemlig hydrokarboner, så klarer du deg gjennom resten!)

Under ser dere en figur (Figure ES.1) tatt fra European Environment Agencys rapport om «Air quality in Europe» (2011, ISBN: 978-92-9213-232-3). Figuren er en oversikt over hovedkomponentene i luftforurensning, og hvordan alle disse komponentene (gasser og partikler) har sammenheng med hverandre og biosfæren inkludert klimaet, økosystemet og menneskers helse. Svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), ammoniakk (NH3), og flyktige organiske forbindelser (VOC) er gasser fra for det meste menneskeskapte prosesser og forbrenninger. Ett eksempel på VOC gasser er de avgassene (bl.a. benzen) som du lukter når du fyller bensin. Primary PM betyr at dette er de minste og på en måte startpartiklene i atmosfæren. Startpartikler kan være små sot partikler fra for eksempel diesel motorer, eller de kan bli til fra SO2 gass når denne går gjennom kjemiske reaksjoner med alt oksygenet i atmosfæren. Metaller (HM), og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), en annen type av organiske forbindelser, finner vi som oftest i partiklene. Partikler kan «gro» i atmosfæren og det skjer ved at de tar til seg gasser, vann og andre partikler. Inni partiklene kan det også skje mye kjemi som kan forandrer det som partiklene inneholder.

[PS. Miksing og kjemi mellom forbrenningpartikler og gasser, og atmosfærisk vann er også en av grunnene til at luftforurensning kan føres med i skyer fra andre steder i verden og komme helt til Norge. Noen ganger kan man for eksempel se svarte, brune, eller grå linjer i snøen som faller ned på vinteren. I Sør Norge kan dette være partikler fra kullforbrenning i Europa som kommer langveis fra med skyene. Hvis du er videre interessert i prosessene som beskriver hvordan luftforurensning blir tatt opp i eller påvirker biosfæren slå opp klimapådriv (climate forcing), sur nedbør (acidifying substances), eutrofiering (Eutrophying substances), bakkenær ozon (ground-level ozone), og svevestøv (particulate matter).]

Luftkvalitet er så direkte avhengig av hvor mye av de farlige gassene og partiklene (konsentrasjonen) det er i lufta vi puster inn. Det som er farlig i lufta vet vi mye om fra forskning, men også fordi vi mennesker er flinke til å si fra hvis vi merker sammenheng mellom dårlig luft og helseproblemer. Noen av disse farlige gassene og partiklene kan vi hverken se eller lukte, og bare forskning kan avdekke sammenhengen. For eksempel dette at partikler i lufta har sammenheng med for tidlig dødsfall i flere byer i verden, er påvist gjennom statistiske analyser. Eller dette at noen ganger er det lang eksponering av lav konsentrasjon som er farlig isteden for høy konsentrasjon av noe. Noen utslipp, for eksempel diesel eksos eller vedfyring, kan vi både lukte og se, og vi kan merke at dette kan jo ikke være bra å puste inn! Noen ganger finner vi ut nye og flere ting som er farlige i lufta, så dette med luftkvalitet er et dynamisk begrep. Det er viktig å være klar over at vær, vind, og landskap kan ha stor innvirkning på konsentrasjon av luftforurensning, samt på kjemien og spredningen av gasser og partikler, og dermed også på luftkvaliteten.

Tilbake til gasser og partikler som vi slipper ut som luftforurensning. Menneskeskapte forbrenninger eller prosesser produserer som regel de farlige og unaturlige gassene og veldig små partikler som vi kan trekke langt ned i lungene. Naturlige prosesser produserer generelt større partikler som vi kan håndtere bedre og det stoppes høyere i luftveiene. De finnes selvfølgelig unntak her, men er det ikke fint hvordan naturen er blitt laget til. Som en generell regel kan vi også si at jo renere eller atomisk lett det du forbrenner er, jo mindre farlige komponenter får du i avgassene og partiklene som følger av forbrenningen. Dette bygger på prinsippet om at hvis du forbrenner hydrokarboner 100% ved hjelp av alt oksygenet i lufta rundt skal du egentlig bare sitte igjen med karbondioksid og vann. Og da hadde vi jo ikke hatt noe problem foruten om dette med klima da! Men det finnes dessverre andre sporstoffer i karbonet (eller i naturen) som vi brenner, vi har ikke effektiv nok forbrenning eller vi lager ting hvor vi får utslipp av ikke-naturlige gasser, slik at det blir faktisk mere komplisert enn CO2 og H2O. Noen eksempler på disse prinsippene er at når vi forbrenner kull eller olje som inneholder svovel får vi SO2 gass ut av pipa, når du forbrenner bensin i en motor lager vi gasser som har nitrogen i seg (NOx), når du fyrer med masse farget papir og malt treverk så lager du partikler med farlige metaller i seg sammenlignet med hva du lager hvis du fyrer med ren ved, når du fyrer varmt og effektivt lager du mindre partikler og mere ren CO2 og vann enn hvis du lar ting ligge og ulme i peisen, og til slutt, det er mange flere farlige partikler fra dieselforbrenning. sammenlignet med bensin eller etanol, som er «lettere» og renere petroleumsprodukter. Prøv å tenk litt på dette når du "forbrenner" noe neste gang, eller når du sender restavfallet til forbrenningsanlegget!

[PS. Litt om CO2. Karbondioksid er en gass som slippes ut ved forbrenning av karbonholdig brennstoff. CO2 er en forurensning til luft som ikke er farlig for oss mennesker og har ingen innvirkning på luftkvaliteten. CO2 er derimot en klimagass som har innvirkning på jordas drivhuseffekt. En fetter av CO2, CO, er derimot en farlig og direkte dødelig gass som vi bryr oss om når vi tenker på luftkvalitet.]

Når vi snakker om luftkvalitet i Norge i dag er vi mest interessert i prosesser som tilsier hvordan gasser og partikler i lufta til slutt påvirker helsen vår. dette med helse skal jeg snakke om etter jeg har forklart hvordan vi måler luftkvalitet og hvem som har ansvaret for alt dette i Norge i neste innlegg. Vi snakkes!

onsdag 6. februar 2013

FEBRUAR 2012 FLASHBACK!

Her er titlene og lenker til de mange innleggene vi la ut i februar 2012. Det kan lett innrømmes at her er det varierende kvalitet og dypde - alt fra overfladiske betraktninger og mer eller mindre vellykkede humorforsøk til det som har blitt analytiske klassikere og leserfavoritter – og hele produksjonen bærer preg av eksperimentering med stil, format, og bloggefrekvens i bloggens tidlige liv. Uansett, god lesning!

tirsdag 5. februar 2013

PROVOSERENDE (MEN SANN) FORSKNING OM DEN GRØNNE EUROPEISKE REISENS MENINGSLØSHET

Siden 2012 har europeisk luftfart vart underlagt EUs kvotesystem for klimautslipp.

Det har  kjipe implikasjoner for de som frivilig gir avkall på en reise med fly innen Europa (muligens erstattet med en buss eller togreise), med den velmente intensjonen å redusere ens eget klimafotspor. Slik oppoffrelse har nemlig null (kanskje til og med negativ) klimaeffekt.

Ny forskning av Dr. Grischa Perino, University of East Anglia, har formalisert dette resultatet i artikkelen ”Private Provision of Public Goods in a Second-Best World: Cap-and-Trade Schemes Limit Green Consumerism.” Her er et utdrag (side 3-4):
The decision to fly or not no longer has any substantial impact on total GHG [greenhouse gas] emissions because emissions from aviation within the EU are included in the EU ETS. Any additional emissions caused have to be reduced elsewhere and vice versa.
A cap-and-trade scheme with full coverage would make private contributions to the public good via consumption or life-style choices (green consumerism) impossible. However, none of the real world incarnations of cap-and-trade are anywhere near full coverage. The EU ETS for example focuses on aviation and big stationary sources such as electricity production and energy intensive industries. All other sectors including road transport, agriculture and all with a low energy intensity are not covered. The latter make up more than half of GHG emissions in participating countries.

Incomplete coverage requires that intrinsically motivated citizens are aware of the offsetting effect and which emissions are covered by the cap-and-trade scheme and which are not. Otherwise they will misallocate their efforts to contribute to the public good. Consider the example of aviation.
A green consumer might opt to travel by bus instead of by plane in order to reduce the GHG emissions of her trip. This has the desired effect if that trip takes place in the US. However, in the EU, taking the bus is likely to increase total GHG emissions compared to the flight. The simple reason being that any additional emissions caused by the flight are fully offset (potentially even twice if the individual chooses to buy additional offsets offered by most airlines when buying tickets) while those of a bus journey are not.
Many recommendations by government agencies and NGOs on how to reduce one's carbon footprint are inappropriate in the EU. Reducing the number of flights, installing energy efficient light bulbs and many other recommended actions have no or a much lower impact on total GHG emissions and depending on the alternatives chosen might actually have the exact opposite effect.
Les hele artikkelen her. Det er jammen ikke lett å være miljøvennlig nåtildags. Hadde det ikke vært enklere å implementere ”first-best” miljøøkonomisk politikk som internaliserte alle negative miljø- og klimaeffekter, slik at prissignalene som konsumentene forholdt seg til inkluderte alle relevante kostnader?

mandag 4. februar 2013

VINDKRAFT MAFIA

Fra nylig artikkel i the Washington Post:
Sting operations reveal Mafia involvement in renewable energy
PALERMO, Italy — Inside a midnight-blue BMW, a Sicilian entrepreneur delivered his pitch to the accused mafia boss. A new business was blowing into Italy that could spin wind and sunlight into gold, ensuring the future of the Earth as well as the Cosa Nostra: renewable energy.

“Uncle Vincenzo,” implored the businessman, Angelo Salvatore, using a term of affection for the alleged head of Sicily’s Gimbellina crime family, 79-year-old Vincenzo Funari. According to a transcript of their wiretapped conversation, Salvatore continued: “For the love of our sons, renewable energy is important. . . . It’s a business we can live on.”

And for quite a while, Italian prosecutors say, they did. In an unfolding plot that is part “The Sopranos,” part “An Inconvenient Truth,” authorities swept across Sicily last month in the latest wave of sting operations revealing years of deep infiltration into the renewable-energy sector by Italy’s rapidly modernizing crime families.

The still-emerging links of the mafia to the once-booming wind and solar sector here are raising fresh questions about the use of government subsidies to fuel a shift toward cleaner energies, with critics claiming that huge state incentives created excessive profits for companies and a market bubble ripe for fraud. China-based Suntech, the world’s largest solar panel maker, last month said it would need to restate more than two years of financial results because of allegedly fake capital put up to finance new plants in Italy. The discoveries here also follow “eco-corruption” cases in Spain, where a number of companies stand accused of illegally tapping state aid.

Because it receives more sun and wind than any other part of Italy, Sicily became one of Europe’s most obvious hotbeds for renewable energies over the past decade. As the Italian government began offering billions of euros annually in subsidies for wind and solar development, the potential profitability of such projects also soared — a fact that did not go unnoticed by Sicily’s infamous crime families.


Roughly a third of the island’s 30 wind farms — along with several solar power plants — have been seized by authorities. Officials have frozen more than $2 billion in assets and arrested a dozen alleged crime bosses, corrupt local councilors and mafia-linked entrepreneurs. Italian prosecutors are now investigating suspected mafia involvement in renewable-energy projects from Sardinia to Apulia.
...
Les resten av artikkelen her. Les norsk omtale av saken her.

fredag 1. februar 2013

FREDAGSPOSTEN: DOBBEL LESERUTFORDRING!

Leserutfordring 1:

Den siste uken har diskusjonen om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen blitt re-aktualisert: Ap-flertall for Lofoten-olje. Basert på nåværende kunnskap (fra eksisterende utredninger), hvor stort er det makroøkonomiske potensialet i forhold til profitt fra petroleumsutvinning ("ressursrente") i dette området?

I tillegg: Hva er de store miljø- og ressursøkonomiske risikofaktorene? Hva er din mening om denne saken?

KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]

Leserutfordring 2:

Prisutviklingen i det europeiske CO2 kvotemarkedet har vært fallende over lang tid: Bunnrekord for klimakvoter. Hva er egentlig den totale utslippskvoten i EU - ETS systemet? Hva er den nåværende prisen på en kvote?

I tillegg: Hva er det daglige/årlige handelsvolumet i dette markedet? Hva er mulige forklaringer for den fallende kvoteprisen?

KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]