GJESTEBLOGG: HVEM SKAL REDDE VERDEN?

Anonym

Masterstudent i MØA350*

Jeg er en ihuga miljøentusiast og masterstudent ved Universitetet i Stavanger. Jeg er fjernstudent (fin oppskrift på å stryke til eksamen forresten) og styrer mine egne dager. Jeg drømmer ikke om en lysende karriere som siviløkonom i oljebransjen i Stavanger, ei heller om hytte på fjellet. Jeg bor på en gård ved havet, sammen med en kjæreste som ønsker å starte gårdsdrift med geiter, sauer, høner og hest. Aha, tenker du. Han er en treehugger! Men nei, det jeg er aller best på er markedsføring, økonomi og business! Jeg er rett og slett j..... god på å tjene penger (Ingen manglende selvinnsikt her, kjære medstudenter)!

Likevel vinner mitt engasjement for miljøvern over gleden jeg har ved å tjene inn mest mulig penger. Derfor har jeg vært leder for en studentorganisasjon som kjemper for en bedre fremtid. Etter å ha vært gjennom en periode som både medlem og deretter leder i en miljøvernorganisasjon måtte jeg stille meg selv spørsmålet: Hvem er det egentlig som skal redde verden?

Vanlige aktive medlemmer i en miljøvernorganisasjon har tilsynelatende tre ting felles:

1. Lav kunnskap og interesse for økonomi
2. Lav kunnskap og absolutt ingen interesse for markedsføring
3. Manglende forståelse for hvordan ”Ola Nordmann” tenker.

De tre punktene gjør det vanskelig å påvirke drastiske holdnings- og atferdsendringer hos verdens befolkning. Miljøvern handler vel så mye om image, som et ønske om en bedre verden. Kanskje er miljøvernere akkurat som alle oss andre? De ønsker å ha tilhørighet til en gruppe som kjemper en felles sak, og som forsterker deres egen identitetsfølelse. Er det tilfeldig at majoriteten av alle jenter i miljøvernsgrupper er ikledd fargene grønt, brunt og oransje, og kanskje med et Palestina-skjerf som tilbehør? Er det tilfeldig at miljøvern-gutta går i bestefars gamle strikkegenser? Sannsynligvis er det ikke mer tilfeldig enn at jentene på BI har perleøredobb i ørene.

I kommunen min ble det nettopp startet en lokal avdeling av Miljøvernpartiet De Grønne. De må ha vært en av de tristeste lanseringene av et lokalparti noensinne. I lokalavisen kunne De Grønne fortelle at de allerede hadde fått 6(!) medlemmer og at de nå skulle ut å finne flere. De satte verken en politisk agenda eller frontet noen fanesak. Etter artikkelen i lokalavisen har vi ikke hørt noe mer om Miljøpartiet De Grønne…

Når ikke en gang miljøvernerne kan redde oss, hvem er det egentlig som skal redde verden? La oss gå gjennom listen med potensielle tegneseriehelter...

Politikerne: En politiker må bli stemt inn av folket. Folkets ønsker er i de aller fleste tilfeller like. Vi vil ha mer…av alt. Alle meningsytringer som innebærer noen form for lavere levestandard vil være å ta politisk selvmord.

Forskere: Det er ingen tvil om at forskere har mest kunnskap dagens og fremtidens scenarioer. Men hvis du er forsker er sjansen for at du er god på kommunikasjon og PR rimelig lav. Er det virkelig noen som vet hvor mye et tonn CO2 er, eller som bryr seg om konfigurasjoner av NGL-ekstraksjon vil påvirke energibalansen i et gassanlegg?

Markedsførere: Er du rimelig god på å selge er sjansen for at du innehar følgende personlige kvaliteter tilstede: Framoverlent, glad i mennesker, resultatorientert og glad i penger. Kjennetegn for gruppen er også at de oftest ser lyst på livet. Basert på at verden holder på å gå til helvete, så er engasjementet blant denne gruppen forståelig heller lavt.

Journalister: De siste tiders mediedekning av Tone Damlis sengeaktiviteter bør legge videre diskusjon død.

Da gjenstår bare en gruppe mennesker vi kan stole på: Økonomene. De reddende englene! Vi har alt. Vi forstår markedsmekanismene. Vi skjønner hvordan et budskap skal selges. Vi skjønner at de ikke nytter å få folk til frivillig å gå ned i levestandard selv om miljøet hadde trengt det. Vi har bakkekontakt og forstår hvordan ”Ola Nordmann” tenker. Vi er redningen!

Ankepunktet er bare at vi er litt over gjennomsnittet interessert i penger - det er jo derfor vi er økonomer. For hva er egentlig viktigst: Å få god karakter i Miljø- og Ressursøkonomi og en godt betalt jobb i næringslivet, eller jobbe for en bærekraftig verden for våre etterfølgere?

Så hvem skal egentlig redde verden?


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: PEOPLE'S CHOICE

Anonym 

Masterstudent i MØA350*

Jeg var som vanlig på Facebook og skrollet nedover nyhetsveggen (som jeg sikkert gjør xx ganger til dagen) da jeg plutselig kom til et "foreslått innlegg" som jeg bare måtte klikke meg inn på.

Det stod at jeg kunne stemme på Stavanger by til utdelingen av en pris på Earth Hour City Challenge: ”People`s Choice". Det var bilde av grønne Stavanger ved Breievannet på en strålende sommerdag, hvor det stod at Stavanger var blant 17 byer som er nominert til denne prisen. Videre stod det om de gode miljøtiltakene som har blitt iverksatt i Stavanger by, blant annet innenfor reduksjon av lokal forurensning, og om byens ambisiøse mål for energieffektivisering. Jeg klikket meg videre til kampanjens hjemmeside hvor jeg finner ut at du kan stemme på din by og alle de andre byene med enkelt tastetrykk.

Denne kampanjen har nå gått sin gang på sosiale medier og antagelig nådd millioner av mennesker på kort tid. Man kan "like" den på Facebook (og samtidig stemme på byen sin), man kan legge ut bybilder på Instagram (som registrerer ens stemme, og blir brukt til å promotere den endelige vinnerbyen), eller man kan Twittre om ens favoritt miljøby.

Noe av det som er kult med kampanjen fra et samfunnsøkonomisk / miljøøkonomisk perspektiv er at kostnaden er lav, mens spredningspotensialet, og den potensielle nytteverdien, er enorm. Kampanjen kan bidra til å øke folks miljøbevisst og engasjement, noe som igjen kan gi høye samfunnsmessige gevinster gjennom atferdsendringer og bedre byplanleggingsprosesser.

Det jeg spesielt liker med kampanjen er at den både informerer oss om hvilke tiltak som blir gjort i nærområdet og om hva som skjer andre steder i verden. Kampanjen retter fokus på engasjement rundt en mer miljøvennlig tilværelse. Dermed er den med på å skape diskusjoner rundt hva som kan gjøres for å skape mer miljøvennlige og bærekraftige byer, og derved høyere livskvalitet for mennesker.

Når de byene som er med i konkurransen søker ut i sosiale medier for å promotere seg selv vil de kunne skape bevissthet rundt miljøverdier og bærekraftighet på en helt ny måte. Alle som ønsker at sin by, eller den byen de står nærmest, skal vinne, vil da komme med gode argumenter for hvorfor byen skal vinne. Det har allerede blitt lagt ut mange inspirerende Instagram bilder på hjemmesiden til People`s Choice som mennesker rundt omkring i hele verden har knipset med smarttelefonene sine.

Vær med på å stemme på "din" by. Gå inn på http://www.ehcitychallenge.org/peopleschoice og stem frem Stavanger til en mer bærekraftig by!


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.  

MILJØFIENTLIGE VINDMØLLER*

Via Agder Flekkefjord Tidene:

Kan bety kroken på døra for vindpark på Siragrunnen

Den nye forvaltningsplanen for Nordsjøen nevner Listastrendene og Siragrunnen som to av 12 særlige verdifulle områder.

I går ble forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak lagt frem for Stortinget. Planen skal gi helhetlige forvaltningsplaner for alle de norske havområdene.

I det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen er 12 områder identifisert som særlig verdifulle områder. Av disse ligger åtte områder langs kysten og fire områder i åpent hav i Nordsjøen. Alle de identifiserte områdene er generelt sårbare, men sårbarheten varierer etter hvilke påvirkninger de utsettes for og tidspunktet dette skjer. I tillegg er kystsonen identifisert som generelt verdifullt område. At Siragrunnen er et av de 12 områdene betyr trolig at debatten om vindpark-planene blusser opp for fullt igjen. Også Listastrendene er nevnt som særlig verdifullt område.

...

Les resten av artikkelen her. Les hele forvaltningsplanen her.

*Takk for sakstips til anonym olje- og energi professor.

ULØNSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

HAVVINDKRAFT

Havvindsubsidier lønner seg ikke

Samfunnsøkonomisk feilgrep, mener SSB.

Utbygging av vindkraft til havs vil være dyrere for Norge enn for mange andre europeiske land, på grunn av dybdeforhold og havbunnens struktur. Det viser Norges vassdrags- og energidirektorats rapport om havvindkraft, som Olje- og energidepartementet (OED) nylig hadde ute på høring.

90-120 øre

Energikostnadene per produsert kilowattime over levetiden (2020–2045) for et havkraftverk er ifølge rapporten anslått å ligge mellom 90 og 120 øre/kWh for de ulike områdene som er utredet, når byggingen skjer fra 2020. Kraftprisen ligger imidlertid ikke an til å bli høy nok til å dekke kostnadene. SSB viser til at prisen for kraft i forwardmarkedet på Nasdaq nå ligger i underkant av 30 øre/kWh for 2018, mens prisanslagene i Energiutredningen for 2030 ligger mellom 43 og 74 øre/kWh.

Les resten her.

TVILSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

Tester ut vindkraft på Posthuset

Men vindturbinene kollapset allerede etter et par måneder i drift.
Det er ingen fart i de små vindturbinene som Entra Eiendom har plassert på taket av 24. etasje på Posthuset i Oslo. Seks moduler som alle har tre enheter, ble plassert ut i fjor sommer.

– De snurret frem til september, da kom det noen kraftige stormer. Leverandøren har lagt inn en form for selvdestruksjon i turbinene. De skal bryte sammen ved vind godt over 35 sekundmeter, men det viste seg at de kollapset allerede ved 20 sekundmeter, forteller Carl Henrik Borchsenius, prosjektsjef i Entra Eiendom.

Nå venter Entra Eiendom på at den amerikanske produsenten WindStream Technologies skal levere en bremseenhet til turbinene.

– Med den plasseringen her er sikkerhet det aller viktigste. Vi vil ikke risikere løse deler, og derfor er det heller ingen aktivitet.

Les resten her.

LØNSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

PRIS FOR VINDKRAFT

Her er vindkraft nå billigere enn kull

Vindkraft er nå billigere enn kull i noen land.I Australia er det billigere å bygge vindparker enn nye kull- og gasskraftverk. Det viser tall fra Bloomberg New Energy Finance, skriver New Scientist.

Karbonskatt
Kostnadene ved å installere vind og kull varierer mellom ulike land. Mens det fortsatt er relativt billig i bygge kullkraftverk i Kina har vind blitt en reell konkurrent både i Australia og Brasil.

Bloomberg New Energy Finance anslår at nye australske vindparker produserer en megawatt-time (MWh) for mellom 454 og 641 norske kroner. Mens nye kullkraftverk har en produksjonskostnad på om lag 1000 norske kroner/MWh.

I Australia er kullkostnadene høye blant annet på grunn av landets karbonskatt, men selv uten denne avgiften er vindenergi mer lønnsomt. Ifølge Bloomberg utgjør karbonavgiften så mye som 36 prosent av prisen for elektrisitet fra kullkraftverk og 16 prosent for gasskraft.

Imidlertid finner studien at selv uten denne avgiften ville ny vindkraft vært 14 prosent billigere enn kull, og 18 prosent billigere enn ny gasskraft. Dette skyldes både økte kostnader for fossile energikilder, og billigere vindenergi.

Les hele artikkelen her.

HVOR HAR DERE VÆRT??

For første gang siden vi startet bloggen i januar 2012 har MILJØØKONOMENE tatt et forlenget avbrekk uten daglige posteringer. Hva har vi drevet med spør du? Vel...Når vi ikke blogger, eller skriver i aviser, eller underviser (mest i mitt tilfelle), driver vi faktisk med miljø- og ressursøkonomisk forskning!

I det siste har Petter og jeg jobbet intenst med design og implementering av et nytt studie som går på å verdsette Lofoten/Vesterålen gjennom å se på den norske befolkningens betalingsvillighet for å unngå oljeutslipp i det området. 

Petter og jeg (sammen med to andre internasjonale forskere) holder også på med å skrive ferdig en forskningsartikkel om et offshore vindkraft prosjekt på østkysten av USA (Cape Wind), der den berørte befolkningen er ganske jevnt splittet i to grupper med henholdsvis positive og negative vindkraftpreferanser.

I tillegg veileder undertegnede for øyeblikket to meget spennende masteroppgaveprosjekter. Det ene prosjektet ser på lokalbefolkningens preferanser og betalingsvilje for forskjellige forbedringer av transportinfrastruktur på Nord-Jæren (veisatsing, bussvei, bybane, intercity jernbane). Den andre masteroppgaven ser på den norske befolkningens preferanser og betalingsvilje for klimapolitikk, med særskilt fokus på utslippsreduksjonspolitikk versus tilpasningspolitikk og norske versus internasjonale tiltak.

Felles for disse preferansestudiene er at de benytter såkalt betinget verdsetting (contingent valuation method), en metode som krever innhenting av originale data gjennom nøye designede eksperimenter bygget inn i verdsettingsundersøkelser. Jeg forventer at masse interessante forskningsresultater vil komme ut fra disse studiene over de neste 2-3 månedene!

For de som har savnet oss, har jeg begynt returen til bloggenormalitet med å poste lenker til de 40+ innleggene vi skrev i april 2012 (se nedenfor). Her er det mye til læring, inspirasjon og provokasjon - ha en hyggelig (flashback) lesning!

APRIL 2012 FLASHBACK!

MANDAGS LYNBLOGG: KLIF NYHETER

HVA JEG GJORDE I HELGEN: TUR TIL HØGJÆREN ENERGIPARK

KLIMAENDRINGENS MOR*

FREDAGS ØLBLOGG: NORSK KLIMAPOLITIKK

FREDAGS REBLOGG

KOSTE HVA DET KOSTE VIL 2

KOSTE HVA DET KOSTE VIL

KLIMAMELDINGEN 2012: "SAMMENDRAG"

KLIMAMELDINGEN: I RELATERT NYHET...

BELLONA: KLIMAMELDING = MILJØSEIER

DN: KLIMAMELDING & KLIMASPRELLING

HVOR VI SKAL I DAG

BRITISK MÅNELANDING

KLIMAMELDING

KLIMAPROFITTØRER ELLER IGNORANTER?

ROMFARTSØKONOMEN!*

STENGTE LAKSEELVER

GJESTEBLOGG: FREMTIDIGE OLJEPRISER*

UKENS LESERUTFORDRING: AMUNDSEN & VINDMØLLER

RUSHTIDSAVGIFT PÅ KOLLEKTIVTRANSPORT

ENERGIKONSESJONER

GRØNNE BOLIGER - GRØNNE PREFERANSER?

FERSK IPCC RAPPORT

GJESTEBLOGG: NATUR RESSURSER*

NATURGASS

MARTIN LINGE FELTET

FREDAGS ØLBLOGG: BROOM-BROOM!*

MANGELFULLE ANALYSER AV GRUVEDRIFTPLANENE

OLJEPRISER

GRUVEDRIFT MED AVFALL 3

KLIMAVEIVISER

WEEKEND BLOGG 3: RELIGIONSØKONOMI

WEEKEND BLOGG 2: ERIK SOLHEIM

WEEKEND BLOGG 1: ANBEFALT PÅSKE FILM

DAGENS REBLOGG: PETTERS BESTE*

DAGENS NY FORSKNING: BEFOLKNINGS KVOTER*

DAGENS REBLOGG: ELENDIG MILJØPOLITIKK*

DAGENS NY FORSKNING: BENSIN ALTERNATIVER*

DAGENS REBLOGG: OFFENTLIG TRANSPORT*

DAGENS NY FORSKNING: UTILSIKTEDE KONSEKVENSER*

DAGENS REBLOGG: NATURINNGREP*

DAGENS NY FORSKNING: ANGER MINIMERING*

MANDAGS LYNBLOGG: PÅSKELELESNING

ÅRETS PÅSKEKRIM: OPPDRAG EFFEKTIVITETSPOLITI

WEEKENDBLOGG: MILJØØKONOM TIL BEUNDRING - MATTHEW KOTCHEN

UERSTATTELIG BIOMANGFOLD

I en kronikk i Adresseavisen fredag 0504 skriver Karl H. Brox og Tor Bollingmo at viktige innsektarter er i ferd med og dø ut og at dette vil kunne ha katastrolfale følger for verdens matproduksjon. Et par utdrag fra teksten følger under:

"Vi har alle sett dem – bier og humler som summer fra blomst til blomst på jakt etter mat i form av nektar. Samtidig utøver de en livsviktig oppgave – de frakter pollen fra plante til plante og sørger for at både ville og kultiverte planter produserer bær og frukt. Om lag en tredjedel av verdens matproduksjon er helt og fullstendig avhengig av denne virksomheten – til en beregnet årlig verdi av 153 milliarder Euro!"....

......"Det budskap som forskerne nå har lagt frem er alt annet enn beroligende. Samarbeidet mellom planter og insekter har utviklet seg gjennom millioner av år, men nå er menneskets ødeleggelse av insektenes leveområder i ferd med å rasere dette i løpet av bare noen tiår! Når viktige pollinerende insektarter forsvinner, påføres våre muligheter til å dyrke mat uopprettelig skade. For det forskerne forteller oss i artikkelen i Science, er at vi i virkeligheten ikke har noe som kan erstatte de viltlevende insektene og deres livsviktige arbeid. Studien viser nemlig at ville insekter fra naturområder like rundt jordbruksområdene er mye mer effektive i pollingeringsarbeidet enn tamme slektninger. Dette er ikke minst slående i et land som vår"........

Les hele kronikken her.

Det er åpenbart at biologisk mangfold leverer tjenester som har verdi for samfunnet. Men hvor mye vekt legger beslutningstakerne våre på disse verdiene når de vurderer om et inngrep med konsekvenser for biomangfold er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke?

KLIMAENDRINGER I ENDRING?

En nylig leder i det anerkjente magasinet The Economist rapporterer en forundrende trend i den globale gjennomsnittstemperaturen (Apocalypse perhaps a little later). De siste ti årene har den flatet helt ut og ligger nå ca. 0,4 grader celsius over sammenlikningsperioden (1961-1990) som ligger til grunne for det såkalte to-graders målet. Dette til tross for en dramtisk økning i klimagassutslippene på 2000-tallet. Her er temperaturgrafen:

En mer utfyllende diskusjon om mulige forklaringer på denne trenden finnes i følgeartikkelen (A Sensitivity Matter) i samme utgave av magasinet. Disse observasjonene - om de viser seg å være empirisk/statistisk robuste - kan få konsekvenser for fremtidig utforming og implementering av klimpolitiske tiltak, både nasjonalt, regional, og på global basis. Bare fremtiden kan vise oss om klimaendringene faktisk er i endring.

DAGENS GRENSEVERDIER FOR LUFTFORURENSNING BESKYTTER DEG IKKE GODT NOK!

“Breathe” by Liyen Chong 

Det skjer ting i 2013! Nylig oppdatert forskning baner vei for nye lover som skal beskytte deg bedre mot farlig luft. De som er så flinke og er pådrivere for dette tiltaket for jobber i EU og i verdens helse organisasjon (WHO). En helt ny studie som oppsummerer bevisene for negative helseeffekter (REVIHAAP) organisert av WHO blir presentert nå i vår på oppdrag av blant annet Janez Potočnik (EU Commissioner for Environment). Sammen er disse to organisatorene ganske sikre på at resultatet blir strengere grenseverdier for luftforurensning. Les mere her.

Men hva er det egentlig du utsetter deg selv og eventuelt barna dine for når du for eksempel velger å bo der det er høyere verdier av luftforurensning, nemlig av farlige gasser og partikler.   

Det viser seg at det er partikler (eller svevestøvet) i lufta som er verstingen i Europa for helsen din, og til en litt mindre grad gassen som heter bakkenær ozon (O3). Andre ting i lufta som vi vet kan ha noe å si for luftkvaliteten og din helse er gassene NO2, SO2, CO, visse tungmetaller og to organiske stoffer benzen og benzo(a)pyren som vi for det meste finner i partiklene. Alle disse komponentene vet vi helt sikkert finnes i byluft i Europa, i Norge også. Partikler kan være farlige i seg selv fordi de er små, og hele partikkelen kan bli tatt opp i blodet og kroppen, eller så er det en del av partikkelen som gir ett utslag i kroppen. 

I rapporten Air quality in Europe (2011) kan vi leser vi at i forhold til grenseverdier for partikler (PM10) i EU er mellom 18 til 40 % av menneskene som bor i europeiske byer utsatt for konsentrasjoner over disse grenseverdiene, som er satt for å beskytte deg. Basert på dette og noe som kanskje er opplagt, er at vi faktisk klarer observerer store negative helseeffekter pga farlige partikler i lufta. Det vi kan bevise idag er at hvis man utsetter seg over en lengre periode for visse konsentrasjoner av PM2.5 (små partikler som kan pustes helt ned i lungene) så kan dette være en trigger for åreforkalkning, uønskede fødselutfall, og luftveissykdommer hos barn. Man ser også tendenser til en link mellom partikler og nevrologisk utvikling, kognitiv funksjon og diabetes. Det er påvist et styrket bevisgrunnlag for det vi har observert før, at det er årsakssammenheng mellom partikkelkonsentrasjon og økt dødelighet fra hjerte- og luftveissykdommer. (WHO, REVIHAAP) I alle disse undersøkelsene er det tatt forbehold for røykere, hvis du satt der og lurte på det. Altså, disse resultatene er ikke påvirket av helseeffekter i røykere, det blir kontrollert nøye av forskerne.

OK, la oss se på hva dette betyr i Norden. I rapporten "Renere luft i våre lunger" (2007) laget av Nordisk Ministerråd, leser vi at ett av de største problemene våre er  "... den usynlige forurensningen av byluften av fine og ultrafine partikler, som unnslipper filtere på skorsteiner og biler, og som kommer fra tunge dieselkjøretøyer og private vedovner. Fra luftmålingene vet man at mellom 20 og 40 prosent av det totale partikkelutslippet i Norden stammer fra små lokale eller private vedovner."  Videre har man funnet at i gjennomsnitt vil partikkelforurensningen gi oss en nedsatt levetiden med noen måneder. Av Nordens 24 millioner innbyggere dør 9000 per år for tidlig på grunn av partikkelforurensning. For noen spesielt utsatte, som allerede har hjerte eller lunge problemer, kan det bety at denne person kan dø opptil 10 år for tidlig.

Bildet over er fra rapporten "Renere luft i våre lunger" og jeg synes det illustrerer ett godt men litt trist poeng. Her er en familie ute å sykler i en by hvor mammaen har valgt et fremkomstmiddel med null utslipp, men fordi hun bor i byen hvor ikke alle velger å gjøre en like bra innsats, utsettes hun og barna fortsatt for farlige partikler. 

Forhåpentligvis med hjelp fra forskere, EU og WHO sitt arbeid kan vi forbedre bylufta i fremtidens Europa. Fra forskning til nye grenseverdier og til tiltak som gjør luft renere, er det ganske lang vei, men veien er iallefall påbegynt. Men vi trenger også deg der ute, og du kan begynne idag! I neste innlegg skal jeg prøve å motivere deg til å forminske ditt bidrag til partikkelforurensningen! Du kan jo tenke litt på hva du tror ditt bidrag er så lenge.... Eller kanskje du allerede har begynt å pakke for å flytte på landet! :-)