Anonym
Masterstudent i MØA350*
«Å reise er å leve» lyder velkjente ord av H. C Andersen, og dette er tydeligvis noe nordmenn kjenner seg igjen i. Vi reiser som aldri før og reiser til utlandet er den store vinneren. I følge SSB gjennomførte nordmenn totalt 22,53 millioner reiser i fjor. Dette er 230 000 flere reiser enn i 2011, og er en vekst på 1,03 prosent. At rett under halvparten av disse turene var charterturer er vel ikke akkurat overraskende. Samtidig viser tall at denne trenden er i ferd med å snu. Vi vil ha aktive ferier, reise mer miljøvennlig og gi noe tilbake til lokalsamfunnene vi besøker, såkalt økoturisme eller grønn turisme om du vil.
Økoturisme blir ifølge store norske leksikon definert som turisme som vektlegger at reisende har et økologisk, sosialt og kulturelt ansvar og ønsker å framstå som et alternativ til den velkjente charterturismen. Turismen skal med andre ord ikke påvirke naturen negativt. Videre definerer den internasjonale økoturismeforeningen (TIES) og FN økoturisme som «Sustainable tourism to natural areas that conserves the environment and improves the well being of the local people». I tillegg har FN definert følgende retningslinjer for økoturismen: naturbaserte opplevelser, bidrar aktivt til natur- og kulturvern, tar hensyn til lokal kultur, gir noe tilbake til lokalsamfunnet, formidler miljøbevissthet og følger miljøprinsipper i driften av virksomheten.
Norge må sies å være et land der økoturismens verdier står høyt. Vi er verdenskjent for den rene og praktfulle naturen og det å være i aktivitet utendørs er en stor del av vår kulturarv. At vi «stammer» fra vikingene kan vel heller ikke sies å være en ulempe. Å leve i pakt med naturen, det ligger i blodet vårt. Alle disse elementene tilsier at økoturisme burde være det opplagte valget for Kari og Ola Nordmann. Men fortsatt er økoturisme et fremmedord for reiseglade nordmenn, og kun et mindretall tar ansvar.
Hvorfor er det slik at vi velger charterferie til en strand i varmere strøk fremfor en reise til India for å plante tre eller familieferie på landsbygda i Ukraina? Årsakene til det er mange og sammensatte, men den største grunnen er kanskje at nordmenn liker å ha det behagelig. Vi lever godt, har god råd og når vi drar på ferie har vi ferie. Ansvar, arbeid, anstrengelser, det legger vi igjen hjemme.
At økoturisme har klare fordeler er lett å se. Miljøet blir påvirket minimalt slik at bærekraftig drift er mulig, lokal kultur ivaretas, og viktige naturområder fredes. Og dette er bare noen av fordelene. Både sosialt, politisk og økonomisk er det gevinst å hente. Så hvordan kan vi få kjøpesterke nordmenn til ta mer ansvar? En mulig løsning er å ha en ekstra avgift øremerket miljøtiltak som betales ved ankomst i landet på for eksempel flyplassen. Denne miljøavgiften vil kunne gi viktige inntekter til prosjekter som skal hjelpe til med å redusere miljøskader i det aktuelle området man besøker. Da kan vi fortsatt sløve på solsenga, men med litt bedre samvittighet. Riktignok en smule fattigere, men det burde jo gå greit. Er det noe nordmenn har nok av er det vel penger?
Lurer du på hvordan du kan bli en mer ansvarlig turist? Sjekk ut to artikler som VG nylig har skrevet: Artikkel 1. Artikkel 2. Enda mer informasjon om økoturisme finnes her: Kilde 1. Kilde 2.
Økoturisme blir ifølge store norske leksikon definert som turisme som vektlegger at reisende har et økologisk, sosialt og kulturelt ansvar og ønsker å framstå som et alternativ til den velkjente charterturismen. Turismen skal med andre ord ikke påvirke naturen negativt. Videre definerer den internasjonale økoturismeforeningen (TIES) og FN økoturisme som «Sustainable tourism to natural areas that conserves the environment and improves the well being of the local people». I tillegg har FN definert følgende retningslinjer for økoturismen: naturbaserte opplevelser, bidrar aktivt til natur- og kulturvern, tar hensyn til lokal kultur, gir noe tilbake til lokalsamfunnet, formidler miljøbevissthet og følger miljøprinsipper i driften av virksomheten.
Norge må sies å være et land der økoturismens verdier står høyt. Vi er verdenskjent for den rene og praktfulle naturen og det å være i aktivitet utendørs er en stor del av vår kulturarv. At vi «stammer» fra vikingene kan vel heller ikke sies å være en ulempe. Å leve i pakt med naturen, det ligger i blodet vårt. Alle disse elementene tilsier at økoturisme burde være det opplagte valget for Kari og Ola Nordmann. Men fortsatt er økoturisme et fremmedord for reiseglade nordmenn, og kun et mindretall tar ansvar.
Hvorfor er det slik at vi velger charterferie til en strand i varmere strøk fremfor en reise til India for å plante tre eller familieferie på landsbygda i Ukraina? Årsakene til det er mange og sammensatte, men den største grunnen er kanskje at nordmenn liker å ha det behagelig. Vi lever godt, har god råd og når vi drar på ferie har vi ferie. Ansvar, arbeid, anstrengelser, det legger vi igjen hjemme.
At økoturisme har klare fordeler er lett å se. Miljøet blir påvirket minimalt slik at bærekraftig drift er mulig, lokal kultur ivaretas, og viktige naturområder fredes. Og dette er bare noen av fordelene. Både sosialt, politisk og økonomisk er det gevinst å hente. Så hvordan kan vi få kjøpesterke nordmenn til ta mer ansvar? En mulig løsning er å ha en ekstra avgift øremerket miljøtiltak som betales ved ankomst i landet på for eksempel flyplassen. Denne miljøavgiften vil kunne gi viktige inntekter til prosjekter som skal hjelpe til med å redusere miljøskader i det aktuelle området man besøker. Da kan vi fortsatt sløve på solsenga, men med litt bedre samvittighet. Riktignok en smule fattigere, men det burde jo gå greit. Er det noe nordmenn har nok av er det vel penger?
Lurer du på hvordan du kan bli en mer ansvarlig turist? Sjekk ut to artikler som VG nylig har skrevet: Artikkel 1. Artikkel 2. Enda mer informasjon om økoturisme finnes her: Kilde 1. Kilde 2.
*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.
Økoturisme er et interessant tema, og det er sant at mange av oss helst vil sløve på solsenga. Derfor høres en øremerket avgift ut som en god ide. Ellers kunne også reiseselskapene tilby ”grønne” ekskursjoner og aktiviteter på reisene, og oppfordre turister til å bruke en dag av ferien på dette. Vi klarer vel å sette av en dag for å gjøre noe som hjelper den lokale kulturen og miljøet? Økoturisme i Norge er jo også et alternativ. Visitnorway anbefaler ulvesafari i Rendalen eller guided kajakktur i lofoten. Hva tenker du om økoturisme i Norge? Tror du den har en fremtid?
SvarSlettEnig med Tina, det er et veldig interessant tema. Vi burde kanskje bli flinkere til å tenke miljøvennlig når vi drar på ferie. Du skriver at økoturismen ikke skal påvirke naturen negativt, men er det alltid slik? Kan det være at økotursimen kan gi en negativ effekt? I de områdene der det blir brukt økoturisme blir jo disse områdene endret eller opprettholdt på en annen måte enn det det ble i utgangspunktet? Eller?
SvarSlettKanskje er den største fordelen med økoturisme er at det skaffer inntekter til de områdene det reises til. Økoturisme foregår ofte i avsidesliggende strøk med fattige innbyggere.
SvarSlettI tillegg bør det nevnes at dersom fly er transportmiddelet som brukes for å komme til avsidesliggende strøk vil vinninga gå opp i spinninga. En flytur for fire personer til Thailand bidrar til tilsvarende global oppvarming som en gjennomsnittsbil som kjører 60.000 kilometer. En gjennomsnittlig norsk personbil bruker 4,5 år på å kjøre 60.000 kilometer, ifølge SSB.
Kanskje den aller beste økoturismen er å ikke dra på ferie i hele tatt, men benytte seg av vår egen fantastiske natur i Norge?
I 2012 valgte to av tre nordmenn å feriere innenlands, og da hovedsakelig naturbaserte opplevelser. I tillegg pågår det en rekke ulike prosjekter og kampanjer som skal få nordmenn til å velge Norgesferie fremfor utenlandsferie.
SvarSlettEt eksempel er en kampanje som pågår i år fra mars-september, hvor nordmenn skal inspireres til å velge norske bygder og gårdsbaserte feriealternativ. Formålet med denne kampanjen er å øke salg av produkter med tilknytning til landbruk i distrikts-Norge, og på den måten gi noe tilbake til lokalsamfunnene. Så økoturisme må absolutt sies å ha en fremtid i Norge.
Det er kanskje på mange måter lettere å etterleve de ulike definisjonene på økoturisme på såkalte aktivitets og opplevelsesferier fremfor rene «strandferier» der målet er å få flest mulig timer i solen. Om man hadde lyktes i å opplyse de besøkende om muligheten til å benytte lokale guider og tjenestetilbydere fremfor å velge en norsk, eller skandinavisk reiseoperatør til destinasjoner som for eksempel Kilimanjaro, Mount Kenya eller Aconcagua, kunne man lyktes både i å redusere klimautslipp med at man flyr inn ett lavere antall mennesker, samt at man støtter det lokale næringslivet. Denne tanken er noe vanskeligere å overføre til rene sol- og badeferier.
SvarSlett