Did Climate Change Cause Hurricane Sandy?
If you’ve followed the U.S. news and weather in the past 24 hours you have no doubt run across a journalist or blogger explaining why it’s difficult to say that climate change could be causing big storms like Sandy. Well, no doubt here: it is.
The hedge expressed by journalists is that many variables go into creating a big storm, so the size of Hurricane Sandy, or any specific storm, cannot be attributed to climate change. That’s true, and it’s based on good science. However, that statement does not mean that we cannot say that climate change is making storms bigger. It is doing just that—a statement also based on good science, and one that the insurance industry is embracing, by the way. (Huh? More on that in a moment.)
Scientists have long taken a similarly cautious stance, but more are starting to drop the caveat and link climate change directly to intense storms and other extreme weather events, such as the warm 2012 winter in the eastern U.S. and the frigid one in Europe at the same time. They are emboldened because researchers have gotten very good in the past decade at determining what affects the variables that create big storms. Hurricane Sandy got large because it wandered north along the U.S. coast, where ocean water is still warm this time of year, pumping energy into the swirling system. But it got even larger when a cold Jet Stream made a sharp dip southward from Canada down into the eastern U.S. The cold air, positioned against warm Atlantic air, added energy to the atmosphere and therefore to Sandy, just as it moved into that region, expanding the storm even further.
Here’s where climate change comes in. The atmospheric pattern that sent the Jet Stream south is colloquially known as a “blocking high”—a big pressure center stuck over the very northern Atlantic Ocean and southern Arctic Ocean. And what led to that? A climate phenomenon called the North Atlantic Oscillation (NAO)—essentially, the state of atmospheric pressure in that region. This state can be positive or negative, and it had changed from positive to negative two weeks before Sandy arrived. The climate kicker? Recent research by Charles Greene at Cornell University and other climate scientists has shown that as more Arctic sea ice melts in the summer—because of global warming—the NAO is more likely to be negative during the autumn and winter. A negative NAO makes the Jet Stream more likely to move in a big, wavy pattern across the U.S., Canada and the Atlantic, causing the kind of big southward dip that occurred during Sandy.
Ideen om å spesialisere seg på bekymring for klimaendringer og i særdeleshet norske klimautslipp - har virkelig vist seg å være god forretning for ZERO siden oppstarten av stiftelsen i 2002.
I følge nylig publiserte regnskapstall for 2011 har stiftelsen hatt enda et fenomenalt år med vekst i inntektene. Som grafen nedenfor viser steg driftsinntektene med over fire millioner fra 20,7 millioner til 24,9 millioner kroner mellom 2010 og 2011. Siden 2003 har den gjennomsnittelige årlige vekstraten i inntekter vært på ufattelige 45 prosent. [Se hele ZERO regnskapet her.]
Hvor kommer så disse inntektene fra? Jo, de er hovedsaklig generert gjennom diverse samarbeidsforhold mellom ZERO og såkalte støttespillere, både fra privat og offentlig sektor. På hjemmesiden sin lister stiftelsen selv opp sine støttespillere samt forklarer hvilke prinsipper som ligger til grunn for aksept av økonomiske bidrag.
Som forklart MILJØØKONOMENE i personlig brev fra Daglig Leder i ZERO, Einar Håndlykken, - i respons til en rekke kritiske innlegg skrevet om stiftelsen her på bloggen - kommer ca 5 prosent av inntektene (i overkant av 1 million kroner) i form av direkte statsstøtte, mens ca 17 prosent av inntektene (i overkant av 4 millioner kroner) er prosjektstøtte fra forskjellige offentlige instanser.
Blant annet har ZERO de siste årene mottatt en rekke fem- og sekssifrede beløper fra TRANSNOVA. Jeg har tidligere rettet søkelyset mot det statlige organet TRANSNOVA som har som diffust formål å fremme ”bærekraftig mobilitet” herunder ”klimaeffektiv transport”.
I gårsdagens papirutgave av VG (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) kom det frem at ZEROs avdelingsleder innefor transport, Gøril Andreassen, har sittet på i TRANSNOVAs såkalte fagråd i perioden hvor disse tildelingene har kommet. Historien som VG forteller føyer seg inn i rekken av nylige saker om tvilsom og korrupsjonsaktig forvaltning av offentlige midler.
Det som er spesielt interessant, og potensielt graverende, i denne saken - men som ikke kom frem i VG artikkelen - er at ZERO en årrekke jobbet målrettet for at dette statlige organet skulle opprettes. Etter at TRANSNOVA ble en realitet viser det seg at ZERO har mottatt flere millioner kroner (totalt 8.6 i følge VG artikkelen) i prosjektstøtte fra disse. Og det stopper ikke med det. ZERO har videre gått offensivt ut på banen og fremmet forslag om at TRANSNOVAs årlige budsjettramme skal økes fra dagens ca 75 millioner kroner til hele 2 milliarder kroner per år. Dette kan leses i ZEROs såkalte ”innspill til statsbudsjettet 2012”.
I lys av den informasjonen som nå har kommet frem i media om forholdet mellom ZERO og TRANSNOVA skulle det vært veldig interessant å fått vite mer om de spesifikke pengesøknadene som ZERO har sendt inn til TRANSNOVA de siste 3-4 årene.
Hvor mange av ZERO sine søknader har blitt avslått? Hvilke av TRANSNOVAs programområder ble tilsøkt? Hvilke konkurrerende prosjekter ble avslått de gangene ZERO fikk innvilgninger? Hvordan argumenterte ZERO på forhånd at prosjektene deres skulle bidra til utslippsreduksjoner og hvordan er prosjektene blitt dokumentert (av ZERO) og evaluert (av TRANSNOVA) i ettertid, med hensyn til dette?
Disse spørsmålene er det den norske pressen (og Stortinget) som må ta ansvar for å grave videre i. Det som er sikkert er at de som sitter med makten i dag, og deler ut penger både til ZERO og TRANSNOVA, har liten motivasjon for å grave dypere i dette. [Som ytterligere eksempler på tette bånd mellom pengene og makten: Unni Berge gikk nettopp direkte fra stilling som nestleder og politisk ansvarlig i ZERO til å bli politisk rådgiver for den nye utviklingsministeren Heikki Holmås. Mens TRANSNOVA ansatte kjører elbiler i ZERO rallyet som de har bevilget penger til.]
Uansett utfallet av eventuelle videre etterforskninger, er det min klare mening at ingen flere offentlige kroner bør bevilges til ZERO, hverken direkte eller indirekte. ZERO er en egeninteressemaksimerende organisasjon som får betydelige inntekter fra å fremme innenlandske klimatiltak og en energipolitikk som vil påføre det norske samfunnet store merkostnader. Disse merkostnadene representerer midler som sårt er tiltrengt til andre og langt bedre offentlige formål. I tillegg er mange av klimatiltakene som ZERO forfekter dokumentert impotente i forhold til å redusere de globale utslippene.
Grovest av alt er allikevel at den politikken ZERO lobbyerer for vil medføre store ubøtelige skader på vår unike og verdifulle norske natur arv.
LA PENGENE TALE
Moralisme er prøvd. («Vi har lånt jorda av våre barn.») Følelser er forsøkt. («Stakkars isbjørnunge på et isflak.»). Det er blitt mast om fornuft. («Forskning viser. Noen må gjøre noe.»)
Ingenting av dette har fungert. Moralismen er død. Dyreargumentet funker bare i et øyeblikk, og bare hvis dyret er søtt. Det er ingen som bryr seg om mose. Snusfornuft fenger ikke. Hensynet til det åpenbart verdifulle, som hus, strømkabler og veier, trumfer alle disse argumentene og kan få lover og regler til å virke temmelig latterlige. Folk vil ha hus, ikke hubro.
Derfor forsøker man nå, på 2010-tallet, i blåskjortenes tidsalder, å kalkulere verdien av natur i kroner og øre. Økonomiargumenter skal møtes med økonomiargumenter. Det er et kommunikasjonsgrep, men et godt grep. For det er i høy grad økonomi det handler om.
...
Det viktigste redskapet for naturvern er fortsatt politikk, forvaltning og jus. Men tall og matematikk kan forsterke forståelsen for hvorfor naturhensyn må tas. Verdien av en vei kan lett dokumenteres. Det er verre med verdien av hekkeplass for en fugl ingen lytter til. Om miljøinteresser og utbyggere snakker noenlunde samme språk, økes muligheten for å få til gode beslutninger og riktige løsninger.
Sunt miljø og sunn økonomi er ofte to sider av en og samme sak: god ressursforvaltning. Prinsippet kan anvendes i flere saker. Oljeproduksjon er for eksempel ikke bare produksjon, det er vel så mye uttak fra en konto. Er det smart å ta ut så mye man klarer så fort man kan når vitenskapen sier at naturen ikke tåler det? Nei. Er det lurt å ta ut så mye på en gang at vi ikke greier å bruke pengene, og landets fremste økonomer advare rmot rødglødende oljeøkonomi? Antakelig ikke. Det samme gjelder fisk. Er det fornuftig, økologisk og økonomisk, å tømme havene? Selvsagt ikke. Vi kan altså la pengene prate. De prater så folk forstår.
Utmark bygges planløst ned bit for bit
- Dagens lovverk sikrer ikke en helhetlig forvaltning av norske utmarksområder, mener jusforsker.
Utmarka er vann- og landområder uten særlig utbygging. Områdene har også viktige kulturminner, og er levestedet til et stort mangfold av planter og dyr.
Utmarksområdene er en ressurs for friluftsinteresser, reiseliv, landbruk, skogbruk, jakt, fiske og reindrift. Samtidig er utmarka en arena for utbygging av nye tiltak av forskjellig karakter.
Her finnes altså en rekke kryssende interesser.
- Det er to utviklingstrekk i utmarka i dag. Det er at man bygger stadig mer, og at dette skjer på bekostning av andre samfunnsinteresser. Flere rapporter viser at forvaltningen av areal skjer på en lite bærekraftig måte, forteller Nikolai Kristoffersen Winge ved Universitetet i Oslo.
Så er spørsmålet: Hvordan kan dagens lover sikre at utbygging skjer ut fra helhetlige vurderinger?
Fragmentert lovgivning
- Samlet klarer vi ikke å ivareta de verdier og hensyn Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealforvaltning, sier Winge.
- Lovgivningen er fragmentert med en kompleks kompetansefordeling på tvers av sektorer og mellom forskjellige beslutningsnivåer i forvaltningen. I tillegg er rettsreglene vage og sterkt skjønnspregede.
- Dette innebærer at utmarksområdene våre forvaltes av forskjellige organer som har hver sine hensyn og interesser som skal ivaretas. Beslutninger truffet av ett organ vil ofte berøre eller gripe inn i andre organers interesser. Dette skaper grobunn for konflikter i arealforvaltningen, sier han.
Bit for bit
Ifølge Winge kan utviklingen karakteriseres som en bit for bit-utbygging uten forankring i helhetlige planer.
Selv om et enkelt utbyggingstiltak isolert sett ikke medfører særlige skadevirkninger, kan summen av en rekke tiltak over tid gi uforutsette og uønskede virkninger.
Flere ganger rundt jorden
Vi står også overfor en epoke med omfattende planer om utbygging av kraftlinjer og vindkraftverk. Dette er tiltak som utgjør et stort konfliktpotensial med andre arealinteresser i utmarksområdene.
- Av de tusen kilometer inngrepsfri natur som har gått tapt i løpet av de siste fem årene står energitiltak alene for om lag 40 prosent, forteller forskeren.
- I dag er det totalt bygd ut mer enn 128 500 kilometer kraftlinjer i det innenlandske forsyningsnettet i Norge. Dersom man forestiller seg dette som en sammenhengende kraftlinje, vil den kunne trekkes over tre ganger rundt jordens overflate.
Abstract
The Chicago Climate Exchange (CCX) and the Carbon Disclosure Project (CDP) are two private voluntary initiatives aimed at reducing carbon emissions and improving carbon management by firms. I sample power plants from firms participating in each of these programs, and match these to plants belonging to non-participating firms, to control for differences between participating and non-participating plants. Using a difference-in-differences model to control for unobservable differences between participants and non-participants, and to control for the trajectory of emissions prior to program participation, I find that the CCX is associated with a decrease in total carbon dioxide emissions for participating plants when non-publicly traded firms are included in the sample. Effects are produced largely by decreases in output. CCX participation is associated with increases in carbon dioxide intensity. The CDP is not associated with a decrease of carbon dioxide emissions or electricity generation, and program participation is associated with an increase in carbon dioxide intensity. I explore these results within the context of voluntary environmental programs to address carbon emissions.
White Paper No. 55: Yale Versus NorwayEvery investor knows about Yale University and the extraordinary success of its endowment portfolio under the guidance of the redoubtable David Swensen. Indeed, many families have tried to emulate Yale’s approach to asset management, for obvious reasons. Yet, those families – and even most institutional investors who have tried to copy Yale – have failed. The reasons for these failures are many, but these are the main stumbling blocks: few investors have the huge asset base Yale boasts (about $20 billion); almost no one was as early into venture and buyouts investing as Yale; it’s a rare investor who can match the talent and dedication of Yale’s in-house investment staff or investment committee. But the main reason for the failures is far simpler: if you want Yale’s results, you need David Swensen to manage your assets.
By contrast, almost no one has heard of the Norway Government Pension Fund (NGPF). But here are a couple of facts about the NGPF. First, it’s now the largest sovereign wealth fund in the world - $580 billion at mid-2011. Compare this to the largest US pension fund, CalPERS, which has about $230 billion. Second, its investment track record is quite good, and Edwin Truman recently awarded the NGPF top position on his “scorecard,” ahead of 53 other sovereign wealth funds from 37 countries.4 Finally, and most important, it’s only a modest exaggeration to say that the NGPF is the “anti-Yale” in its investment approach.We’re guessing that few of our readers have ever heard of the chief investment officer of this remarkable fund, the “David Swensen” of sovereign wealth funds. His name is Yngve Slyngstad, and he works for (are you sitting down?) a bank , specifically for the Norges Bank, Norway’s central bank based in Oslo.5 One important reason why no one has heard of Mr. Slyngstad is that Norway uses a team model,” rather than the “star” model embodied by David Swensen. This suggests that to th extent the Norway Model may be of interest to family investors, it ought to be a lot easier to imitate than the Yale Model.
Illsinte turister stoppet ferge
En gruppe på 50 asiatiske turister stilte seg på fergelemmen og hindret turistfergen i Flåm å gå fra land søndag.
Turistene fikk ikke komme om bord selv om de hadde bestilt billett ett år i forveien, skriver Sogn Avis. Stemningen ble amper, og mannskapet begynte å krangle med de langveisfarende.
Pensjonisten Harald Sjursen så hva som skjedde. Han sier til bt.no at turistene til slutt ble så kalde at de ga opp. Da hadde de holdt igjen fergen i en time.
Fjord 1 beklager
Fjord 1 frakter 170.000 kunder mellom Flåm og Gudvangen i 2012, men selskapet forklarer at de ikke hadde ventet så mye folk akkurat denne dagen.
- Vi hadde en samlet forhåndsbestiling på 105 turister. Fergen har en kapasitet på 190 med den aktuelle bemanningen, men det dukket opp flere enn vanlig uanmeldt, sier kommersiell direktør Hallgeir Kleppe i Fjord 1.
- Men hvorfor måtte de som hadde bestilt billett stå igjen?
- Der må vi legge oss flat. Da folk gikk om bord, gjorde vi ikke en god nok jobb med å skille dem som hadde forhåndsbestilt og ikke. Hvis du har bestilt, skal du prioriteres, sier Kleppe.
Les resten av artikkelen her.
En elefant kom marsjerende, bortover edderkoppens fine spinn. Syntes at veien var så interessant, at han ville ha med seg en annen elefant!
To elefanter kom marsjerende, bortover edderkoppens fine spinn. Syntes at veien var så interessant, at de ville ha med seg en tredje elefant!
Tre elefanter…
Fire elefanter osv...
Her setter bare tålmodigheten (hos de voksne) grenser for hvor lang sangen blir :)
Summary
Electric vehicles (EVs) coupled with low-carbon electricity sources offer the potential for reducing greenhouse gas emissions and exposure to tailpipe emissions from personal transportation. In considering these benefits, it is important to address concerns of problem-shifting. In addition, while many studies have focused on the use phase in comparing transportation options, vehicle production is also significant when comparing conventional and EVs. We develop and provide a transparent life cycle inventory of conventional and electric vehicles and apply our inventory to assess conventional and EVs over a range of impact categories. We find that EVs powered by the present European electricity mix offer a 10% to 24% decrease in global warming potential (GWP) relative to conventional diesel or gasoline vehicles assuming lifetimes of 150,000 km. However, EVs exhibit the potential for significant increases in human toxicity, freshwater eco-toxicity, freshwater eutrophication, and metal depletion impacts, largely emanating from the vehicle supply chain. Results are sensitive to assumptions regarding electricity source, use phase energy consumption, vehicle lifetime, and battery replacement schedules. Because production impacts are more significant for EVs than conventional vehicles, assuming a vehicle lifetime of 200,000 km exaggerates the GWP benefits of EVs to 27% to 29% relative to gasoline vehicles or 17% to 20% relative to diesel. An assumption of 100,000 km decreases the benefit of EVs to 9% to 14% with respect to gasoline vehicles and results in impacts indistinguishable from those of a diesel vehicle. Improving the environmental profile of EVs requires engagement around reducing vehicle production supply chain impacts and promoting clean electricity sources in decision making regarding electricity infrastructure.
Press Release
15 October 2012
The Royal Swedish Academy of Sciences has decided to award The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel for 2012 to Alvin E. Roth (Harvard University, Cambridge, MA, USA, and Harvard Business School, Boston, MA, USA) and Lloyd S. Shapley (University of California, Los Angeles, CA, USA) "for the theory of stable allocations and the practice of market design".
Les mer om årets pris og vinnerne her.
Stable allocations – from theory to practice
This year's Prize concerns a central economic problem: how to match different agents as well as possible. For example, students have to be matched with schools, and donors of human organs with patients in need of a transplant. How can such matching be accomplished as efficiently as possible? What methods are beneficial to what groups? The prize rewards two scholars who have answered these questions on a journey from abstract theory on stable allocations to practical design of market institutions.
Lloyd Shapley used so-called cooperative game theory to study and compare different matching methods. A key issue is to ensure that a matching is stable in the sense that two agents cannot be found who would prefer each other over their current counterparts. Shapley and his colleagues derived specific methods – in particular, the so-called Gale-Shapley algorithm – that always ensure a stable matching. These methods also limit agents' motives for manipulating the matching process. Shapley was able to show how the specific design of a method may systematically benefit one or the other side of the market.
Alvin Roth recognized that Shapley's theoretical results could clarify the functioning of important markets in practice. In a series of empirical studies, Roth and his colleagues demonstrated that stability is the key to understanding the success of particular market institutions. Roth was later able to substantiate this conclusion in systematic laboratory experiments. He also helped redesign existing institutions for matching new doctors with hospitals, students with schools, and organ donors with patients. These reforms are all based on the Gale-Shapley algorithm, along with modifications that take into account specific circumstances and ethical restrictions, such as the preclusion of side payments.
Even though these two researchers worked independently of one another, the combination of Shapley's basic theory and Roth's empirical investigations, experiments and practical design has generated a flourishing field of research and improved the performance of many markets. This year's prize is awarded for an outstanding example of economic engineering.
Prisene synes å ha nådd et nivå som vitner om bra balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier nestleder Leif J. Laugen i Eiendomsmeglerforetakenes forening.
Boligprisene falt med 0,3 prosent i september sammenliknet med august, viser boligprisstatistikken som er utarbeidet av analysesbyrået Pöyry på vegne av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF).
Rederiet Wilh. Wilhelmsen sparer over 100 millioner dollar eller rundt 600 millioner kroner i året, opplyser analytiker og leder for DNB Markets' shippingteam, Nicolay Dyvik til DN.no.- Vår forståelse er at det er en såpass stor besparelse at de heller kommer til å bestille nybygg eller chartre inn tonnasje enn å øke farten, sier han....Analytikeren mener besparelsene ved lavere fart er såpass enorme at det «totalt» endrer hvordan man modellerer tilbud og etterspørsel i shippingsegmentene. Wilhelmsen har redusert farten fra 21 knop i 2008 til 17 knop i dag, ifølge ham.
Analytiker Terje Fatnes i SEB Enskilda tror etterspørselen etter seismikk vil bli enda sterkere det kommende året.Han ser nå etterspørselen for kontraktseismikk stige med 19 prosent i både 2012 og 2013, mot tidligere anslag på henholdsvis 15 og 12 prosent.Veksten i tilbudet anslås nå til seksprosent, mot tidligere syv prosent.
Fra høstferien og utover vil salget av hytter i fjellheimen normalt være på sitt beste. Samtlige eiendomsmeglere DN.no har vært i kontakt med er imidlertid enige om at den store prisveksten vil la vente på seg.
For som fjellmeglerne påpeker; tilbudet er fortsatt større enn etterspørselen.- Jeg tror prisutviklingen blir ganske flat i vinter. Kanskje også noe ned på enkelte objekter. Det gikk ganske trått i fjellhyttemarkedet forrige vinter, og i sommer har det vært dårligere enn forventet, sier Stig Svartor hos Terra Eiendomsmegling på Lillehammer, som blant annet selger hytter på Hafjell og Sjusjøen.
Ifølge tall fra American Petroleum Institute steg de amerikanske oljelagrene med 0,3 millioner fat i forrige uke til 361,8 millioner tall. Bensinlagrene ble rapportert opp 0,1 millioner fat.
I ettermiddag kunngjøres det amerikanske energidepartementet sine ukentlige lagertall. Ifølge Bloomberg News-estimater anslås oljelagrene å stige 1,9 millioner fat....Det er mindre etterspørsel og mer tilbud. Vi har en historie med at USA introduserer et antall kvantitative lettelser. (..) De har bare ikke fungert, sier analytiker David Lennox i Fat Prophets til Bloomberg News.
KRAFTSUBSIDIER (Petter Gudding, 17.09.2012)
Norske politikere gjentar til stadighet at de har ambisjoner om å få til reduksjoner i klimagassutslippene og mer utbygging av fornybar energi i Norge. Det viktigste virkemiddelet som er innført i klimapolitikken og som vil bidra til å oppnå begge disse målsetningene er CO2-prising gjennom deltakelse i EUs kvotesystem. Men når effektene av den vedtatte klimapolitikken gjør seg gjeldende i realøkonomien er det tydelig at andre politiske målsetninger enn klima- og miljø blir viktigere. Et bevis på dette er den nylig vedtatte støtteordningen til industrien, hvor industribedrifter skal kompenseres for de høyere kraftprisene som følger av CO2 prisingen. Subsidiebeløpet er fastsatt til 0,5 milliarder kroner per år. Vedtaket er opplagt en gavepakke for de som har tilhold i industrisamfunn på Vestlandet. Men for felleskapet og miljøet er subsidieordningen ikke gode nyheter.
Pressemelding, 08.10.2012STATSBUDSJETTET 2013Over ti prosent vekst i Miljøverndepartementets budsjettMiljøverndepartementets budsjett aukar med 11,4 prosent i framlegget til statsbudsjett for 2013. Sikring av naturmangfald, vern av kulturminne og kulturmiljø, klimatiltak, kart og geodata og auka innsats for planarbeid i byområda er viktig i miljøsatsinga.
–Budsjettet gjev eit kraftig løft for miljøvernet i Noreg. Klimaet er ein av budsjettvinnarane med ti milliardar kroner til fondet for fornybar energi og energieffektivisering, auka løyving til kollektivtransport og auka CO2-avgift. I tillegg vil vi auke innsatsen for å ta vare på kulturminne og naturmangfald, mellom anna ved å auke løyvinga til skogvern med 111 millionar kroner, seier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
I tillegg til den sterke miljøsatsinga over Miljøverndepartementets budsjett, er det mange og viktige miljøtiltak på budsjetta til andre departement. Blant dei største tiltaka her er investeringar, drift og vedlikehald av jernbanen, der det blir løyvd 11,4 milliardar kroner i 2013. Dette er ein auke på 1,4 milliardar kroner. Påskjøningsordninga for betre kollektivtrafikk i dei store byane får ein auke på 262 millionar kroner i 2013, til 673,1 millionar kroner.
Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging blir tilført ti milliardar kroner. Regjeringa føreslår å styrkje klimaforskinga med til saman 47 millionar kroner. På denne måten vil Noregs forskingsråd ha om lag 400 millionar kroner til klimarelatert forsking i 2013. Regjeringa fører og vidare arbeidet med tiltak mot avskoging og øydelegging av skog i utviklingsland. Til kjøp av klimakvoter føreslår regjeringa 630 millionar kroner i 2013, som er ein auke på 115 millionar kroner. Dei samla løyvingane til miljøtiltak for alle departementa aukar med 2,9 milliardar kroner til 44,3 milliardar kroner.
Hovudpunkt i miljøvernbudsjettet 2013:
(VG) Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overkjører eget byråkrati og tvinger gjennom elefanter i norske sirkus.Etter kun en liten sirkussesong i statsrådsstolen, gjør Vedum nå slutt på en ti år lang forestilling om hvem som skal få underholde i omreisende manesjer rundt om i Norge.I et utkast til ny forskrift, foreslo Mattilsynet i 2009 å forby sirkus å bruke elefanter som en del av sirkusprogrammet.For mens klovner, hester og geiter kunne løpe rundt i kostymer i manesjen, mente tilsynet at det ikke var bra for elefanten å reise rundt i vogn og underholde i telt.
PRAGUE – Weather conditions around the world this summer have provided ample fodder for the global warming debate. Droughts and heat waves are a harbinger of our future, carboncuts are needed now more than ever, and yet meaningful policies have not been enacted.But, beyond this well-trodden battlefield, something amazing has happened: Carbon-dioxide emissions in the United States have dropped to their lowest level in 20 years. Estimating on the basis of data from the US Energy Information Agency (EIA) from the first five months of 2012, this year’s expected CO2 emissions have declined by more than 800 million tons, or 14%, from their peak in 2007.
The cause is an unprecedented switch to natural gas, which emits 45% less carbon per energy unit. The US used to generate about half its electricity from coal, and roughly 20% from gas. Over the past five years, those numbers have changed, first slowly and now dramatically: in April of this year, coal’s share in power generation plummeted to just 32%, on par with gas.America’s rapid switch to natural gas is the result of three decades of technological innovation, particularly the development of hydraulic fracturing, or “fracking,” which has opened up large new resources of previously inaccessible shale gas. Despite some legitimate concerns about safety, it is hard to overstate the overwhelming benefits.
For starters, fracking has caused gas prices to drop dramatically. Adjusted for inflation, gas has not been this cheap for the past 35 years, with the price this year 3-5 times lower than it was in the mid- 2000’s. And, while a flagging economy may explain a small portion of the drop in US carbon emissions, the EIA emphasizes that the major explanation is natural gas.
The reduction is even more impressive when one considers that 57 million additional energy consumers
were added to the US population over the past two decades. Indeed, US carbon emissions have dropped some 20% per capita, and are now at their lowest level since Dwight D. Eisenhower left the White House in 1961....
 |
| Kilde: proff.no |
 |
| Kilde: DN - Energi. |