I kommentaren "Oljesand som klimapolitikk" i Aftenposten 28.09 skriver professor Bård Harstad at det kan være hensiktmessig klimapolitikk å kjøpe utvinningsrettigheter til marginale oljefelt som ligger i land som står utenfor klimasamarbeidet.
Harstad presenterer to grunner til at dette kan være en gode ide:
1. profitten i marginale felter er lav og det å la oljen bli liggende i bakken er derfor relativt billig
2. tilbudet av fossile brensler fra land som står utenfor klimasamarbeidet blir mer låst og påvirkes mindre av om prisen på verdensmarkedet øker - karbonlekkasjen på tilbudsiden vil derfor bli et mindre problem
Les hele kommentaren i Aftenposten.
Men hvorfor skulle Norge gjøre det? For å egenrådig redde verden fra klima undergang? Hvem sin velferdsfunksjon er det den godeste professoren tenker blir maksimert her? Hva er kostnaden per tonn CO2 utslipp redusert fra å kjøpe marginale oljefelt og la de ligge?
SvarSlettMange gode spørsmål, LC.
SvarSlettSom med all annen klimapolitikk er det neppe noen god grunn til at Norge som eneste land i verden skal drive med dette. Men for en større koalisjon av land som har innført en klimapolitikk kan det kanskje være en god strategi å inkludere det tiltaket som er foreslått her som en del av klimapolitikken. Om det er lurt kommer nok an på flere forhold; ikke minst pris. For de marginalt lønnsomme feltene kan prisen per tonn kanskje konkurrere med prisen på alterantive tiltak. Men dette må utredes nærmere.
Kan forslaget til Harstad også ha anvendelse på såkalt haleproduksjon fra Norske felt? Å presse den "siste" dråpen med olje ut av feltene er trolig forbundet med høyere produksjonskostnader enn utvinning av olje som produseres tidlig i feltets levetid. Haleproduksjon er også mer energiintesivt enn øvrig produksjon tidligere i feltets levetid. Hvorvidt dette kan være et rimelig tiltak må i så fall regnes på.
Og i et slikt regnestykke må man ikke bare inkludere utslipp forbundet med energien som kreves for å produsere oljen - man må også inkludere spart CO2 utslipp fra oljen som blir liggende igjen i bakken. Men kan Norge få godskrevet utslipp spart fra denne oljen, som ellers ville blitt brent i et annet land, som bidrag i eget klimagassregnskap? Vet ikke. Og hvordan kan vi vite hvor mye olje som ikke blir produsert, det vil si hvor mye CO2 vi lar ligge igjen i bakken? Vet ikke.
Uansett nytenktende og et spenndende forslag fra professor Harstad.