fredag 30. mars 2012

FREDAGS ØLBLOGG: FARVEL MINISTER!

Som de fleste kanskje har fått med seg, fikk Erik Solheim sist fredag sparken som miljø- og utviklingsminister av den nyvalgte SV partilederen Audun Lysbakken, som uken før selv måtte gå av som minister (for likestillingsdepartementet) grunnet høyst tvilsomme håndteringer av midler fra statens pengesekk.

Mye kunne sikkert sies om politikernes spill og tilhørende bitre personkonflikter. Men vi lar det ligge. Dette er tross alt en fagblogg om miljø- og ressursøkonomi!

La oss likevel si litt om Erik Solheim som miljøminister. Han gikk kicking & screaming, med sleivspark både til eget parti og til såkalte ortodokse sosialøkonomer i regjeringen.

Men han har tross alt vært en nokså stille og hardtjobbene politiker. Han har også utvist stort engasjement og genuin interesse for det han driver med. Samtidig har han hatt evne og vilje til å lytte til andre politiske filosofier og, ikke minst, samfunnsøkonomiske og miljøøkonomiske tanker.

For eksempel, i forbindelse med artikkelen ”Vil På Telletur i Norsk Natur” (DN 20.10.2010) sa Solheim til DN at han ønsket en norsk rapport som setter søkelys på verdien av det norsk natur bidrar med i kroner og øre. Han uttalte følgende: Det viktigste er at vi begynner a se på verdien av natur i økonomiske termer....Målet er at kostnadene ved å ødelegge økosystemer blir tatt med i beregningene og beslutningene om for eksempel veiutbygginger.

Dette er vakre ord i ørene til en miljøøkonom. Spesielt klinger det flott i disse dager hvor klassisk miljøvern er tilsidesatt til fordel for symbolsk klimapolitikk. Solheim har likevel ikke fullt ut etterlevd prinsippene om at alle miljøulempene (også de som følger av klimapolitikken) må tas i betraktning i politikkutformingen. Dette er noe vi håper at den nye miljøministeren Bård Vegar Solhjell vil rette et enda sterkere fokus på.

Denne fredagsølbloggen går til Erik Solheim: Skål og farvel! Sett deg ned i godstolen og nyt en six-pack med kald pils eller en god flaske med vin etter din lange miljøpolitiske innsats. Det synes MILJØØKONOMENE at du fortjener!

torsdag 29. mars 2012

KLIMAPOLITIKK OG HANDLINGSREGELEN

Hvorfor er det større politisk interesse for elektrifisering enn for økt satsing på kollektivtrafikk?

Dette spørsmålet åpner innlegget "De dyreste tiltakene" som professor Petter Osmundsen skriver i Aftenposten onsdag 27.april.

Mens elektrifisering av norsk sokkel bare innebærer flytting av utslipp til andre land via kvotehandel og dessuten medfører store oppofrelser av finans- og naturkapital, er økt satsing på kollektivtrafikk et høyst lønnsomt og effektivt tiltak allerede før eventuelle klimagevinster er tatt høyde for (i følge Klimakur). I tillegg følger det av økt satsing på kollektivtrafikk at lokale miljøproblemer og køkostnader vil bli mindre. Likevel foretrekker altså politikerne å satse på elektrifisering.

Osmundsens analyse tyder på at handlingsregelen kan være årsaken til denne uheldige prioriteringen. Handlingsregelen legger føringer på politikernes pengebruk, og bare 4% av oljefondets verdi kan hvert år føres over til statsbudsjettet. Gjennom skattlegging av ressursrenten på sokkelen og eierskap i oljeselskaper som Petoro og Statoil, betaler staten i realiteten omtrent 90 % av kostnadene forbundet med elektrifisering. Av handlingsregelen følger det at bare 4 % av disse kostnadene vil virke inn på neste års statsbudsjett. Elektrifisering innebærer derfor at man bruker av oljeformuen uten at dette vil ha særlig stor innvirkning på statsbudsjettet på kort sikt.

Til sammenlikning vil satsing på kollektivtiltak løpende finansieres fullt ut over statsbudsjettet. For politikerne fremstår derfor elektrifisering som mer attraktivt sammenliknet med tiltak som må finansieres løpende over budsjettet.

Men som Osmundsen påpeker er et slikt opplegg for finansiering av elektrifisering langt i fra å være noen gratis lunsj. For selv om kostnadene ved å elektrifisere ikke vil påvirke statsbudsjettet på kort sikt innebærer denne formen for finansiering fortsatt kostnader i den forstand at oljeformuen vil bli mindre. Av dette følger det at rammene i fremtidge statsbudsjetter vil måtte være mindre enn hva de kunne vært.

Osmundsen viser at handlingsregelen kan gi politikerne incentiver for å tenke kortsiktig. Dette er motsatt av hva intensjonen med denne reglen var.

KLASSISK NATURVERN: RØDLISTA

Her er nok et eksempel (biologisk mangfold) på at det er andre viktige naturvern og miljøsaker enn klimapolitiske saker som opptar folk både i Norge og andre steder i verden. Vi har tidligere rettet oppmerksomhet mot, blant annet, vannkonflikter, lokale naturinngrep, og forurensning fra gruvedrift.   


Fra kommende kunst utstilling kalt RØDLISTA. Les alt hos kunstneren Gunn Holm Platou eller i VG reportasjen "Maler Truede Fugler" i onsdags papirutgave.

RØDLISTA er beskrevet som "en utstilling om truede arter, og hva som gjøres for å bevare dem. Hovedfokuset er på truede fuglearter. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere og kunstnere. Malerier vil knyttes sammen med informasjonsplansjer om de truede artene og annen info om forvaltning."

Les mer om truede (rødlistede) arter hos Artsdatabanken

MENNESKESKAPTE VERSUS NATURLIGE KLIMAENDRINGER

Finnes det en fasit på eller vitenskaplig konsensus rundt spørsmålet om den relative viktigheten av disse to potensielle driverne (antropogene versus ikke-antropogene faktorer) av observerte globale klimaendringer? Ett nylig debattinnleggforskning.no indikerer at det ikke er tilfellet:
CO2 globalt og i Oslo
Er effekten av CO2-utslipp på det globale klimaet en ubekreftet hypotese og en vitenskapelig villfarelse? Prøver Pål Prestrud å hindre folk i å snu i klimaspørsmålet? Dette diskuterer Ole Humlum i dagens debattinnlegg.

I del 1 og del 2 av føljetongen Underlige påstander om klima og temperatur hevder Pål Prestrud at den globale temperaturen fortsatt stiger, selv om data tydelig viser at den ikke gjør det.

Heldigvis er data fritt tilgjengelige på internett, og enhver kan danne seg sin egen mening om dette. Prestrud mener med utgangspunkt i diagrammet under at det er god sammenheng mellom CO2 og temperatur, og at CO2 styrer temperaturen.

Den tolkningen er vi ikke enige i. For oss ser det ut som om den globale temperaturen primært styres av andre forhold enn CO2.
...
I sin klimaføljetong kommer Prestrud dessverre ikke inn på det sentrale spørsmål i dagens klimaforskning: Naturlige klimavariasjoner kontra de menneskeskapte.

Inntil for kort tid siden mente klimapanelet IPCC at de naturlige klimavariasjoner var helt underordnet effekten av CO2 med antatte følgevirkninger. Den konklusjon var og er vi uenige i. Våre egne forskningsresultater tyder på at det forholder seg helt motsatt; selv nåtidens klimaendringer skyldes hovedsagelig naturlige variasjoner.

Tilsynelatende er IPCC og mange andre i øyeblikket på glid i spørsmålet om de naturlige variasjoners viktighet. Det understrekes blant annet av den seneste utviklingen i Tyskland, hvor den tidligere fremtredende IPCC-støtte Fritz Varenholt med sin bok Die kalte Sonne nå har et radikalt endret syn på saken.

Dessuten understrekes det ikke minst av et voksende antall internasjonale publikasjoner om naturlige klimavariasjoner og deres årsaker. Vi har selv etter beste evne bidratt til dette.
...
Les hele debattinnlegget her.

Dessverre, som vi har skrevet om tidligere på MILJØØKONOMENE, har forskning.no stengt av direkte diskusjoner rundt klimatemaet. Dermed er det ikke mulig å følge reaksjoner fra andre vitenskaplige autoriteter i Norge på innlegget til professor Ole Humlum. Dette er en hån mot ytringsfrihet.

THE COPENHAGEN DREAM

Tankevekkende (og litt morsom) historie om loven om utilsiktede konsekvenser fra Teknisk Ukeblad:
Bom-bom for Københavns klimadrøm

København vil bli verdens første klimanøytrale hovedstad, med vindmøller, biomasse, treplanting og elbiler. Men så døde en bomring. 


Flere faktorer felte bomringen som var et viktig punkt i kommunens storstilte klimaplan frem mot 2025.

Før valget i fjor la de nåværende regjeringspartnerne frem kalkyler som sa at bomringen ville gi inntekter på to milliarder i året.

Etter hvert viste det seg å være nærmere 800 millioner kroner. Bare for å senke billettprisene, slik partiene hadde lovet i valgkampen, hadde det kostet over 400 millioner kroner.

Da hadde det blitt lite igjen til kollektivsatsingen, mente kritikerne.

... 
Les historen her.

onsdag 28. mars 2012

UKENS LESERUTFORDRING: BELLONA VS. SABIMA

På vei til min seksårige datters ballettime mandag ettermiddag surfet jeg så vidt innom programmet EKKO på NRK radio. I studioet satt, blant andre, en representant fra Bellona og en representant fra Sabima og diskuterte småskala vannkraft- og andre fornybar energiutbygginger rundt om i det norske land. Dessverre fikk jeg ikke med meg hele programmet, men det virket veldig interessant!

Ukens leserutfordring er derfor å gi ett sammendrag av debattens innhold (inkludert beskrivelse av hva den fundamentalt dreide seg om - som jeg fikk med meg), og eventuelt en vurdering av hvilken side som ”vant” debatten fra et samfunnsøkonomisk avveiningsperspektiv.

Lenke til podcast av radioprogrammet hadde også vært fint!

KUDOS til lesere som bidrar til å informere oss andre!* [Er du student i MØA350 kan du få doble bloggkommentar poeng for tilfredsstillende svar!]

*Flott om medlemmer i Bellona & Sabima hadde bidratt med sine perspektiver - det er tillatt å kommentere anonymt hos oss.

KAMP OM VANN

En påminnelse om at det finnes andre viktige miljø- og ressursøkonomiske problemer i verden enn klimakriser:
Kamp om vann kan utløse krig

Minkende forekomster av ferskvann kan true verdens matproduksjon og øke faren for væpnede konflikter, ifølge en amerikansk etterretningsrapport.

De mest alvorlige problemene ligger noen tiår fram i tid, men etter 2030 antas det at risikoen for konflikter vil øke.

Grunnen er at det globale vannbehovet vil overstige tilgangen til bærekraftige ressurser. Både matproduksjon, økonomisk vekst, energiproduksjon og politisk stabilitet kan bli truet dersom det ikke settes i verk tiltak for å bedre situasjonen.

- Det kommer an på hva de forskjellige landene gjør i dag for å håndtere spørsmål som angår forvaltning av vannressurser på tvers av landegrensene, sier en amerikansk tjenestemann som ikke ønsker å bli navngitt.

ULV, ULV, ULV!

Via det morsomt tabloide, men interessante, ingeniørmagasinet Teknisk Ukeblad:
MINDRE PENGER TIL KLIMAFORSKNING

Klimaforskningen tørker inn

Verdensledende klimaforskere kan miste jobben dersom ikke den rødgrønne regjeringen åpner pengesekken.

Pengene satt løst da Stortinget vedtok sitt klimaforlik i 2008.

Forskningen på fremtidens klima skulle trappes opp år etter år. Men slik skulle det ikke bli.

Landets ledende klimaforskningssenter står nå i fare for å bli barbert, etter at Norges forskningsråd ikke har fått pengene det ble lovet av politikerne.

Økonomisk tørketid

Det internasjonalt anerkjente Bjerknessenteret for klimaforskning går mot å kutte mellom ti og 15 millioner kroner i neste års budsjett.

I dag finansieres forskningen gjennom Universitetet i Bergen, EU-midler og ordningen som fremragende forskningssenter. I tillegg har prosjektfinansiering fra Forskningsrådet vært avgjørende for senterets økonomi.

Når perioden som fremragende forskningssenter nå går ut ved årsskiftet, skulle prosjektmidlene etter planen fått en enda viktigere rolle.

– Men det er ingen utlysninger som er spesielt rettet mot vår type klimaforskning. Så vi er nødt til å spare penger, sier direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret.

Fra før har prosjektmidlene fra Forskningsrådet krympet med rundt 20 millioner kroner siden 2008.

Midlertidige ansatte og prosjektansatte vil trolig bli kuttet. Unge og lovende forskere blir satt på gaten. I verste fall må også faste ansatte gå. Om det da ikke skulle dukke opp penger.
Les hele historien her. Er det noen andre som ser et mulig insentiv inkompatibilitetsproblem her?

I tillegg - dersom disse forskerne er så internasjonalt anerkjente (noe jeg IKKE betviler er sant) - hva er egentlig sannsynligheten for at de vil "havne på gata"?

Klimaforskning er det desidert hotteste forskningsområdet på verdensbasis med milliarder av kroner bevilget årlig.

Her burde alt ligge til rette for at tilbuds- og etterspørselsmekanismer i det internasjonale klimaforskningsmarkedet skal skulle kunne gi senteret eller de individuelle forskerne mulighet til å konkurrere seg til nødvendig finansiering , uten at de rødgrønne skal måtte åpne pengesekken ytterliggere.

tirsdag 27. mars 2012

VINDMØLLEAVISER*

En stor andel av avisene i dette landet har en fullstendig ukritisk og kunnskapsløs journalistikk om spørsmål som dreier seg om norsk energi-, miljø- og klimapolitikk.

Et hovedproblem er at de med økonomiske interesser av en spesiell type klima og energipolitikk virker å ha fri tilgang på spalteplass i landets aviser. Avisene trykker velvillig uttalelser og pressemeldinger som strategene i kraftindustri og andre med store egeninteresser, pøser ut i mediene med den hensikt å skape oppslutning i befolkningen om politikk som vil øke disse interessenes profitt. De kritiske røstene, som typisk ikke har en sterk økonomisk organisasjon i ryggen, henvises til kamp om knapp spalteplass på avisenes debattsider. Innleggene som skrives av kritikerne blir dessuten ofte refusert. Årsakene til dette kan man bare spekulere i.

Vindmølleavisenes makabre journalistiske håndtverk bidrar til å skape oppslutning om en politikk som koster det norske samfunnet mer enn den smaker. Samtidig legger de til rette for en snever og kunnskapsløs energi-, miljø- og klimadebatt i Norge.

Sist ut er Bondebladet som skriver følgende under overskriften Ønsker mer utbygging av fornybar energi:
Norge har noen av Europas beste vindkraftressurser. Det gir mulighet for både klimainnsats, styrket forsyningssikkerhet og nye arbeidsplasser over hele landet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Videre, i den samme artikkelen:
Det viktige nå er at myndighetene effektiviserer konsesjonssystemet, slik at ikke gode vindkraftprosjekter blir liggende årevis på vent. I dagens situasjon risikerer vi at svenskene stikker av med investeringene, mens vi blir sittende igjen med regningen, sier Ulseth.
Vindmølleaviser og vindmøllejournalistikk er til å bli deprimert av.

*Takk til ikke-navngitt professor for introduksjon av dette begrepet.

AGUANOMICS 4 ÅR - GRATULERER!

Min gode venn og felles miljø- og ressursøkonom, David Zetland, reflekterte nylig over fire år med suksessfull blogging (stort sett om verdens vannressursutfordringer) på bloggen Aquanomics.  Absolutt verdt å lese!

Vi har tidligere gitt David en flott introduksjon og invitasjon til gjesteblogginnlegg hos oss når vi har fått kommet i gang med ukentlig engelskspråklig bloggedag (som er vår ambisjon for nær fremtid).

MILJØØKONOMENE håper å kunne skrive en liknende refleksjon over egen suksess om fire år – så vær med oss inn i fremtiden kjære lesere! DU har anledning til å være med og skape en mer samfunnsøkonomisk opplyst miljødebatt i Norge - og dermed å påvirke fremtidig miljøpolitikk i en mer balansert retning.

TURISTERS PENGEFORBRUK

I følge reiselivsforskning nylig rapportert på forskning.no (og diverse andre media steder sist uke), ser det ut til at de utenlandske turistene som kommer til Norge med størst global negativ miljøeffekt (gjennom klimautslipp) legger ned mest penger i landet, mens de turistene som antagelig har størst lokal negativ miljøeffekt (luft- og vannforurensning) legger ned minst penger i Norge:
Flyturister bruker mest

Turister som kommer til Norge med fly, bruker nesten dobbelt så mye penger som cruisepassasjerer mens de er i landet.

Mens cruisepassasjerer og bussturister ligger på bunn, er det flyreisende og bilturister som svir av flest kroner på norgesferien.

Det viser tall fra forskningsprosjektet "Tourism yield", utført av flere forskergrupper ved Norsk hotellhøgskole.
Les resten av artikkelen her.

Disse funnene utgjør et stort dilemma for hva som er ”riktig” markedsføring av Norge som reisedestinasjon overfor utlandet. Hvilke type turister ønsker vi egentlig hit til Norge? Her bør det norske folks uttrykte preferanser studeres og veie tungt i politiske beslutninger og milliard bevilgninger. Mer samfunnsøkonomisk (ikke bedriftsøkonomisk) forskning trengs!

Les tidligere innlegg om turisme og reiselivsøkonomi hos MILJØØKONOMENE her

mandag 26. mars 2012

GASSLEKKASJE I NORDSJØEN NÅ!

Via VG Nett:
En plattform i Nordsjøen er omkranset av en gassky etter en lekkasje, som førte til evakuering av over 230 arbeidere. Situasjonen er dramatisk, mener Bellona.

- Dette er alvorlig. De har ikke kontroll, sier rådgiver Sigurd Enge i miljøorganisasjonen.

Lekkasjen startet søndag ved olje- og gassplattformen Elgin Well Headi Elgin- og Franklin-feltene, som har franske Total som operatør. Plattformen ligger om lag 240 kilometer fra Aberdeen på østkysten av Skottland.

- Folk 11 kilometer unna kan se en gassky som kommer fra Total-riggen, sier Jake Molloy, som er leder for olje- og gassarbeidere i fagforeningen RMT.

- Brønnen som det er snakk om, har skapt problemer for Total en god stund. Det ble besluttet å stenge den av, men så begynte det å utvikle seg en hendelse i helgen, sier han videre til nyhetsbyrået Reuters.

- Ingeniører har fortalt meg at det er nesten sikkert at gassen lekker direkte ut fra brønnen gjennom rørene, sier Molloy.
Les hele historien her. Eller hos Bellona her.

torsdag 22. mars 2012

HVOR JEG BEFINNER MEG NÅ!

På ferie her. Og nyter dette. Er tilbake på mandag! :-)

GRUVEDRIFT MED AVFALL 2

Flere gruveselskaper har søkt om å benytte fjorder i Norge som deponi for gruveavfall. Som vi har omtalt tidligere i forbindelse med et omsøkt gruvedeponi i Repparfjorden i Finnmark er lokalbefolkning og miljøbevegelsen bekymret for konsekvensene dette vil ha for økosystemene og mangfoldet av arter i fjordene. En slik bekymring er også tilfellet andre steder i landet hvor gruvedeponier er aktuelt.

Bergens Tidene skriver i dag at Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) ber om at et omsøkt gruvedeponi i Førdefjorden må utredes grundigere med hensyn til miljøkonsekvenser, før en konsesjon gis. Saken går nå videre til politisk behandling i flere departementer. Miljø- og utviklingsministeren er den som til syvende og sist ansvaret for saken.

Interessene bak gruveprosjektet og Naturvernforbundet har stikk motsatt forståelse av hva anmodningene fra DN og Klif betyr for prosjektet. Mens gruveinteressene vurderer anmodningen fra de to direktoratene som positivt for prosjektet mener Naturvernforbundet at DNs innsigelser innebærer full slakt av gruveprosjektet.

Naturvernforbundet trekker fram at DN i sin rapport påpeker at den samfunnsøkonomiske risikoen ved å forringe økosystemtjenestene i Førdefjorden må veies opp mot nyttevirkningene av gruvedriften.

Tilsynelatende foreligger altså ingen samfunnsøkonomisk nytte- kostnadsanalyse av dette prosjektet. I så fall er det en åpenbar mangel og brudd på gode forvaltningsprinsipper.

En systematisk gjennomgang av nytte- og kostnader må på plass før myndighetene beslutter om gruvedeponiet får konsesjon eller ikke. Dette gjelder også andre prosjekter hvor slike deponier er aktuelt.

Gruvedrift i Norge ser igjen ut til å få et oppsving. Vi ser fram til lese flere nytte- kostnadsutredninger knyttet til denne virksomheten.

onsdag 21. mars 2012

REGJERINGSKABAL

NRK melder i kveld at Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim går ut av regjeringen, mot sin vilje. Hmm, hvem skal Ola Borten Moe krangle med da?

Ryktene vil ha det til at Bård Vegard Solhjell skal fylle Solheims sko.

Heikki Holmås blir trolig ny bistandsminister.

Vinneren av partilederkampen i SV, Audun Lysbakken, måtte for en drøy uke siden forlate regjeringen. De som tapte kampen om ledervervet i SV skal altså inn. Jeg sier som den berømte potetbonden fra Trøndelag, Olaf Sand, sa det: Hau hau, det e itjnå som å vinnj i kabal!

GJESTEBLOGG: BIOLOGISK MANGFOLD

HVALKVOTER

Marita Iversen Lea*

De fleste land tar i dag avstand fra hvalfangst industrien, mens Norge, Island, Japan samt ett par land til fortsatt driver med hvalfangst. I Norge er det satt en egen kvote for fangst av vågehval som skal være innenfor forsvarlige bærekraftige rammer. De siste årene har denne kvoten vært på 1286 dyr (som er ca 6 ganger høyere enn den japanske), men etterspørselen er ikke stor nok til at hele denne kvoten blir brukt.

Selv om kvotene for hvalfangst er gått opp gjennom årene har hvalfangerne en marginal fortjeneste. Det er nesten ikke marked for hvalkjøtt selv etter flere forsøk på å øke etterspørselen. Det er for eksempel blitt prøvd med statlig finansiert markedsføring uten hell.

Dyrebeskyttelsen Norge ser på hvalfangst som industrielt dyreplageri. Det er verken penger, økologi eller arbeidsplasser i denne industrien. Selve fangsten foregår ved at en granatharpun skytes mot hvalen som trekker luft ved vannoverflaten. Ettersom man kun kan se hvalen i kort tid og den er i kontant bevegelse er det vanskelig å treffe slik at den dør momentant og hvalen må derfor ofte lide en langsom død.

Det er nå kommet forslag fra de tre amerikanske forskerne Christopher Costello, Steven Gaines og Leah R. Gerber om å sette en pris på alle hvaler som tilsvarer hvalens verdi i det kommersielle markedet. På denne måten kan land som vanligvis fanger og dreper hval, selge en kvote til for eksempel en naturvernsorganisasjon som da får en rett til å drepe den hvalen selv om de ikke vil benytte seg av denne retten. De aktuelle landene tjener dermed fortsatt penger på hvalen, men trenger ikke å drepe hvalen for å få pengene. Samtidig kan naturvernorganisasjoner bruke penger på å beskytte hvalene istedenfor å bruke pengene på demonstrasjoner, protester og lignende.

Ifølge forskernes beregninger vil en vågehval, som er den minst verdifulle hvalen, være verdt ca 13 000 dollar, mens en finnhval, som er en av de mest verdifulle, vil ligge på ca 85 000 dollar. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) burde ifølge forskerne sette disse årlige kvotene samt fordele dem mellom landene. Det vil også være en andel av kvotene som blir tilgjengelig for dem som måtte ha råd til det på et åpent auksjonsmarked.

Kilder:

tirsdag 20. mars 2012

GJESTEBLOGG: FORNYBAR ENERGI

ENERGIFORBRUK På ISLAND

Marie Larsen Gellein*

Island er kjent for sine varme kilder og blå laguner som folk verden rundt kommer for å besøke, men disse naturlige ressursene har mer å by på enn bare spa og velvære, sagaøyen har mer på lur enn som så. Landet nyter store fordeler av fornybare energiressurser som forsyner alle dets innbyggere med strøm og varme, noe som trolig er relatert til at Island topper verdensstatistikken med sitt strømforbruk per innbygger. «Ka i all verden e det som skjer på Island?» sa Gorm i forelesningen hvor han presenterte et utvalg av energi statistikker, og Gorm, her skal du få svaret.

Primærkildene til energi for det islandske folket er vannkraft og geotermisk energi.


"Geotermisk energi, jordvarme, energi som finnes lagret i Jorden i form av varme. Denne tilsvarer om lag 35 milliarder ganger verdens årlige energiforbruk. Den viktigste kilden til geotermisk energi er spalting av radioaktive mineraler i bergartene og lokal vulkanisme."  Kilde: http://snl.no/geotermisk_energi
Før oljekrisen på 70-tallet, utgjorde olje og gass primærkildene for energi, men da oljeprisene skjøt i været som følge av krisen, ble det islandske folket oppmuntret til i større grad å bruke de naturlige energikildene. I dag er nesten 90 % av alle bygninger på Island varmet opp ved hjelp av kildevann pumpet opp fra bakken, og de resterende benytter elektrisitet fra vannkraft. Olje og gass importeres fortsatt, men dekker i dag kun forbruket av transport og i fiskeflåten.

Country Name
Electricity Consumption
(kWh per person)
Iceland
52,980
Norway
27,452
Finland
16,590
Qatar
16,191
Canada
15,753
Kuwait
15,491
Sweden
14,799
Luxembourg
12,964
United Arab Emirates
12,815
United States
12,365
Kilde: Indexmundi


Det skyhøye energiforbruket per innbygger kommer i hovedsak av det høye energiforbruket i industrinæringene, da særlig aluminiumindustrien. Kombinert med fiskeflåten, transport og et relativt høyt forbruk til å varme husstander, resulterte dette i 52 980 kWh per innbygger i 2011, nesten dobbelt så høyt som i Norge. Det kan jo også nevnes at befolkningen på Island så vidt har passert 300 000. Island, lokalisert 66 grader nord, befinner seg i en særstilling på grunn av høy vulkan aktivitet, hvilket er en ideelt for utvinning av geotermisk energi. Men geotermiske ressurser finnes verden rundt, blant annet i USA, Russland, Japan, Kina, Filippinene, Indonesia, New Zealand og Mexico.

“The entire world resource base of geothermal energy has been calculated in government surveys to be larger than the resource bases of coal, oil, gas and uranium combined.“  Kilde: http://www.our-energy.com/geothermal_energy.html

Dette er altså en ressurs med stort potensiale, men fordelene er flere. Denne formen for energiutvinning anses for å være en av de billigste typene fornybar energi (dog med en høy investeringskostnad), og klimautslippene forbundet med driften er minimal. Dessuten er det en pålitelig og allsidig energikilde som kan brukes til både elektrisitet, varme/kjøling, drivhus, spa og så videre. En annen økonomisk fordel er at land med geotermiske ressurser, som benytter seg av denne, har potensiale til å bli mer selvforsynte, og kan redusere importen av energi. I tillegg skaper industrianlegg og kan stimulere økonomisk vekst. Ulempene med geotermisk energi er forbundet med blant annet lokasjon, da det på grunn av vulkanutbrudd og bevegelse i kontinentalplatene gjør det vanskelig å hente ut energien, det er altså få steder hvor energien faktisk kan bli hentet ut. På disse lokasjonene vil dessuten en eventuell produksjon være forbundet med en relativt høy risiko, særlig i forhold til jordskjelv. Tapping av damp fra jordskorpen krever avansert og vanskelig teknologi, og kan forstyrre metan lagrene under overflaten, noe som gjør at mange investorer ikke er villige til å betale den høye investeringskostnaden. Andre geologiske endringer er innsynking av land og løfting av landarealer.

Geotermisk energi supplerer elektrisitet fordelt på 24 land verden rundt, mens geotermisk varme er mer utbredt over 70 land verden rundt. Gjeldende verdensomspennende installert kapasitet er på ca 10 000 MW (megawatt), med største del av kapasiteten fordelt på USA, Filippinene og Indonesia. I USA finnes den største samlingen av geotermiske fabrikker, lokalisert i The Geysers, California. I 2010 var geotermisk elektrisitet kun 0,3% av USAs totale energiproduksjon, men i Filippinene var den hele 27%, hvilket er en av de høyeste sammenlignet med Island. Dette gjelder også for El Salvador med sine 25%.

*Marie er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, og tar for tiden faget MØA350: Miljø- og Ressursøkonomi fra Gorm Kipperberg. 

MITT LILLE LAND

SSB melder at vi ble 5 millioner innbyggere i Norge i løpet av 19.mars 2012. Byrået opplyser videre at de ikke kjenner innbygger nummer 5 millioner. Og godt er det.

Det er ikke særlig mye som er oppsiktsvekkende med denne nyheten. På samme måte som at vi kan si at norske klimagssutslipp er ubetydelige i den store sammenhengen, er også antallet innbyggere i landet vårt og veksten i den norske befolkningen neglisjerbart i verdensmålestokk. Vi var, er og forblir et lite land.

Befolkning og befolkningsvekst er langt mer interessante størrelser på det globale plan. Antall mennesker på jorden har passert 7 milliarder og framskrivinger tyder på at vi kan være så mange som 9,2 milliarder mennesker i 2050. Alle disse menneskene har behov for tilgang på energi. Samtidig vet vi at klimagassutslippene må reduseres betydelig dersom målsetningene til klimapanelet skal nås. Å løse begge disse problemene på samme tid vil være en formidabel, om ikke umulig oppgave.

På nettsiden Worldometers - real time world statistics kan du følge i sanntid hvordan verdens befolkning vokser fra sekund til sekund. Men her er også mye annet interessant. For eksempel kan du se hvor mye penger verdens regjeringer bruker på militære formål per dag, eller hvor mye de samme regjeringene bruker på å produsere offentlige helsetjenester per dag. Også kan du se hvor mange biler eller sykler som produseres i verden per år. All denne informasjonen får du i sanntid.

Og det finnes mer. Du kan følge økningen i de årlige CO2 utslippene, hvor mye olje som pumpes opp akkruat nå og bli med på å telle ned hvor lenge det er igjen til oljereservene tar slutt. Totalt finnes et førtitalls ulike slike sanntidsmålere på denne nettsiden. Hver av målerne er dessuten mer eller mindre godt beskrevet med hensyn til hvilke forutsetninger som ligger til grunn for beregningene.

Worldometers byr i det hele tatt på mange interesante opplysninger om tall og størrelser som er i stadig endring. Mens noen av opplysningne er mest for morro er mange av størrelsene du kan følge med på her av langt viktigere betydning enn størrelsen på eller veksten i den norske befolkningen. Norge er og blir et lite land.

mandag 19. mars 2012

GJESTEBLOGG: KLIMA & TRANSPORT

PREFERANSER FOR EL-BILER

Eman Bourdbar Tacklami*

I en rapport (Klimakur 2020) utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet, vurderes regjeringens tiltak og virkemidler for å oppnå ønskelig CO2-utslippsreduksjon. I rapporten nevnes det at regjeringen har satt som mål å redusere CO2-utslipp med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.

Ifølge gjennomførte analyser i rapporten, skal det være mulig å redusere CO2-utslipp med 3-4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i transportsektoren. For å redusere utslipp i vegtrafikk delen av transportsektoren, har myndighetene innført en rekke tiltak. Disse tiltakene skal stimulere bilkjøpere til å velge miljøvennlige biler. Det kan for eksempel nevnes at biler med lav CO2-utslipp (under 120g/km) får fradrag i engangsavgiften mens biler med høy utslipp (over 250 g/km) ilegges en ekstra høy sats. De gunstigste fordelene tilfaller nullutslipp-biler, hovedsakelig El-biler. Med dagens ordninger kan eierne av El-biler oppnå en del fordeler som for eksempel redusert årsavgift, fritak fra engangsavgift, merverdiavgift, bomavgift og parkeringsavgift på kommunale parkeringsplasser. El-biler har også lov til å kjøre i kollektivfelt i byene og kjøre gratis på ferger.

I  Klimakur 2020 oppgis det at elektrifisering av personbiler vil bidra til å redusere CO2-utslipp med 203000 tonn innen 2020. Myndighetene håper at de oppnevnte tiltakene skal kunne bidra til å oppnå dette målet.

De fleste som er kjent med bilavgiftssystemet i Norge og kjenner til kostnadene forbundet med å ha bil her tillands, vil med engang forstå at El-bil vil økonomisk sett være et godt valg. Men fortsatt viser bilsalgsstatistikken at kun en liten del av bilsalget omfatter El-biler, selvom de oppnevnte tiltakene ble innførte for en god stund siden.

Dette kan ha flere årsaker, deriblant fordi de fleste bilkjøpere som velger å ikke kjøpe El-bil, har preferanser som veier mer enn de gevinstene de kan oppnå ved kjøp av El-bil.

El-biler er som kjent ofte små og har lav rekkevidde (vanligvis opptil 100 km). Dagens El-biler har også veldig lang ladetid. Disse er noen av El-bilens ulemper som gjør den upraktisk og mindre attraktiv sammenlignet med tradisjonelle biler.

Allikevel kan det fins bilkjøpere som går med på alle disse minusene og kan tenke seg å gå til anskaffelse av El-bil. De trøster seg med at det kan iallefall redusere deres bilutgifter, og samtidig gi dem noen ekstra fordeler, som gratis parkering og kjøring i kollektivfelt. Det kan da tenkes at de innførte tiltakene er ment som plaster på sår for kjøpere av El-biler. Godtgjørelsene som medfølger El-biler skal dekke over de fysiske svakhetene ved disse kjøretøyene, slik at den nytten konsumenten får av sin El-bil ikke er mindre enn kostnaden vedkommende tar på seg.

Slik det ser ut, vil de fleste bilkjøpere holde seg til de mer vanlige biltypene som bruker fossilt drivstoff. For meg virker det som myndighetenes tiltak så langt ikke har vært tilstrekkelig gode sånn at flere vurdere kjøp av El-bil på et seriøst nivå. Konsumentenes valg av biltype avgjøres nesten bare av deres preferanser for fysiske egenskaper ved biler framfor eventuelle godtgjørelser fra myndighetene.

Dersom myndighetene ønsker at en større del av bilparken overføres til dagens El-biler med sine begrensninger, bør flere virkemidler tas i bruk, slik at fordelen ved å eie El-bil blir minst like stor som kostnaden, for en større del av befolkningen. Dette kan gjøres via kartlegging av behov for nye tiltak, og undersøkelser på hvordan bilkjøpere verdsetter de allerede eksisterende tiltakene og deretter fokusere på de tiltakene som verdsettes mest. Det kan også gjøres undersøkelser på hvilke egenskaper bilkjøpere etterspør ved El-biler. En kan seinere bruker disse data til å finne ut hvordan konsumentenes valg av biltype endres ved forbedring av El-bilens egenskaper eller innføring av nye politiske tiltak.

Av egen interesse ønsker jeg å forske videre på dette tema. Jeg kommer til å utarbeide en forskningside som muligens kan også bli utgangspunkt for min masteroppgave. For å gjennomføre en slik forskning kan en benytte seg av "stated preferences" metoder, for eksempel en nøye utarbeidet spørreundersøkelse. Seinere kan " discrete-choice model" brukes til å regne ut signifikanten av de faktorene vi undersøker. Det finnes allerede en mengde lignende litteratur gjennomført andre steder i verden, men på Norgesbasis finnes det lite forskning i dette området. For de spesielt intresserte har jeg inkludert link til en slik artikkel fra 1993 nedenfor.

Denne studien kan ha betydning både for bilprodusenter og politikere. Bilprodusentene kan bruke oppnådde data til å forbedre produktene sine mens politikere kan bruke data fra forskningen til å avgjøre hva som bør gjøres for å overtale flere til å velge El-bil.


*Eman er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, og tar for tiden faget MØA350: Miljø- og Ressursøkonomi fra Gorm Kipperberg. 

fredag 16. mars 2012

FREDAGS ØLBLOGG: HOLMENKOLLEN MURDER MYSTERY

Denne uken har sportspressen skandalisert prissettingsstrategien til arrangørene av sist helgs hopprenn i Holmenkollen. Visstnok var prisene satt så høye at rekord få tilskuere tok turen.

I samfunnsøkonomi kalles prisen som er så høy at etterspurt mengde blir null for ”kvelningsprisen” (på engelsk: choke price, eller reservation price). Dermed kan vi si at et "mord" fant sted i Holmenkollen sist helg!



Lurer på om flere hadde kommet på arrangementet dersom tilskuerne kunne kjøpt iskaldt øl eller varm alkoholholdig cider i bakken?

God helg - Hilsen MILJØØKONOMENE!

SPORING AV KVOTEKJØP

Bergens Tidene har laget et interaktivt kvotekart som viser ulike kvoteprosjekt-typer, hvor i verden prosjektene ligger, og hvilke norske selskaper som har investert i hver kategori av prosjekter. Også myndighetenes kjøp av kvoter kan spores.


Her kan det nok være mye interessant informasjon. Det finnes mange typer klimakvoter, og det kan være nokså krevende å sette seg inn i hvordan alle disse ordningene henger sammen.

Mens det europeiske kvotesystemet er nokså transparent er det reist betydelig kritikk mot kvotehandelen som retter seg mot gjennomføring av klima- og energiprosjekter i u-land. Et sentralt spørsmål er hvorvidt kvotekjøp i u-land bidrar til å realisere prosjekter som faktisk vil begrense utslippene av klimagasser. En sentral forutsetning for at disse prosjektene skal ha et positivt bidrag i klimaregnskapet er at disse ikke ville blitt gjennomført uten investeringer fra industribedrifter i den vestlige verden. Hvordan kan vi være sikre på det?

Kvotemarkeder legger til rette for spekulasjon på samme måte som i andre finansielle markeder. Systemene er dessuten ikke enkle å få fullgod oversikt over. I sum kan dette bidra til lav troverdighet og liten oppslutning rundt reguleringer av klimagassutslipp.

Internasjonal enighet om en Pigou-skatt på utslipp av klimagasser ville derfor trolig vært en bedre løsning for å begrense klimaproblemet. Men veien dit er i beste fall svært lang. Et forhold er at landene vegrer seg for å påta seg kostnader. Et annet forhold er at de som lever av å formidle kvoter vil sette sterke krefter inn for å opprettholde dette virkemidlet.

Tiden vil vise hvor vi ender opp.

THE ECONOMICS OF GEOENGINEERING

Denne ukens leserutfordring dreide seg om såkalt geoengineering, og ble vunnet av HHUiS student Marie med en velskrevet og informativ kommentar.

Det viser seg at dette konseptet kanskje ikke er så "sci-fi lignende" som jeg først hadde inntrykk av. Videre har jeg funnet ut at flere samfunnsøkonomer - inkludert noen av de mest anerkjente og innflytelsesrike innefor miljø- og klimaøkonomisk forskning - har vist sin interesse i dette temaet over lengre tid.
Dersom du ønsker å lære om den samfunnsøkonomiske vinklingen til dette temaet anbefaler jeg å lese følgende artikkel:

Barrett, Scott (2008): The Incredible Economics of Geoengineering. Environmental and Resource  Economics 39: 45-54.
Abstract The focus of climate policy so far has been on reducing the accumulation of greenhouse gases. That approach, however, requires broad international cooperation and, being expensive, has been hindered by free riding; so far, little action has been taken. An alternative approach is to counteract climate change by reducing the amount of solar radiation that strikes the Earth—“geoengineering.” In contrast to emission reductions, this approach is inexpensive and can be undertaken by a single country, unilaterally. But geoengineering also has worrying consequences: it may harm some countries; it would not address ocean acidification; it would pose new risks. The fundamental challenge posed by this new technology is not free riding but governance: who should decide if and under what circumstances geoengineering should be used?
Last ned hele artikkelen her. Les den norske fysikeren Bjørn H. Samset sin populærvitenskapelige beskrivelse av temaet her.

torsdag 15. mars 2012

REBLOGG: UTFORSK MILJØØKONOMENE!

MILJØØKONOMENE tar en fridag! Det blir ingen nye innlegg denne torsdagen...

Enten du er ny eller returnerende leser, benytt derfor dette besøket til å utforske nærmere noen av de over 120 innleggene vi allerede har postert så langt. Du kan bruke etikettene, bloggarkivet, eller verdt å lese listen i venstre kolonne til å orientere deg og manøvrere rundt på bloggen vår.

Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor dette innlegget til (anonymt) å fortelle oss hva du synes, liker og ikke liker – og hva du ønsker at vi skriver mer (eller mindre) om!

onsdag 14. mars 2012

HARDANGERAKSJONEN: BLI MEDLEM!

MILJØØKONOMENE har nå blitt medlemmer i Hardangeraksjonen og oppfordrer leserne våre til gjøre the samme. 

Gi din støtte til klassisk miljøvern! Stopp elektrifiseringsgalskapen og de ødeleggende naturinngrepene nå!!

GAMMEL NYHET: ÅRETS NORDMANN 2011

Bergens Tidende skrev i desember om Synnøve Kvamme, en av tre som mottok ”Årets Nordmann 2011” prisen delt ut av magasinet Ny Tid i fjor. Den tildelende juryen uttalte i sin begrunnelse at ”hun har vist et ubestridelig mot.” Fra BT artikkelen:
Symbolet på motstand
Synnøve Kvamme (20) er blitt selve symbolet på mastemotstanden i Hardanger. Kvamme har siden 2005 stått i fremste rekke i de ikkevoldelige aksjonene mot utbyggingen «monstermastene» i Hardanger. Hun bor i Bergen der hun jobber som assistent på Haukeland sykehus.

Søndag mottok hun nyheten om prisen.

- Jeg ble veldig overrasket. Hadde aldri drømt om at jeg skulle få en sånn pris, sier hun på telefon til bt.no.

Den siste tiden har Kvamme brukt mye ressurser på å kjempe mot negative sabotasjerykter.

- Det er utrolig kjekt at vi nå får en positiv oppsving. Dette gir motivasjon til å fortsette, sier hun.

- Jeg kjemper bare for det jeg tror på. Det som begynte som en kamp for naturvernet, ble en kamp for demokratiet.

Bøter og DNA-test
Kvammehar siden 2005 stått i fremste rekke i de ikkevoldelige aksjonene mot utbyggingen «monstermastene» i Hardanger. Hun har ledet den største sivile ulydighetsaksjonen i Norge siden Alta-Kautokeino-protestene for 30 år siden. Uredd har hun kjempet mot utbygging av strømmaster i Hardanger.
I september ble hun i Bergen tingrett blitt dømt til å betale bøter på til sammen 35.000 kroner, etter at politiet i sommer måtte bære henne vekk i bunad. Kvamme har klaget saken inn for Høyesterett.

«Årets aksjon plasserer henne inn i den sivile ulydighetstradisjonen fra Mahatma Gandhi og hans kamp mot sine myndigheter. Dette handler om hva slags lokaldemokrati og demokratisk prosess Norge skal ha i årene som kommer. Både engasjementet, prinsippet og metoden kan være en inspirasjon for nordmenn flest i årene som kommer», heter det i juryens begrunnelse. 
Stahet et varemerke
Kvamme er kjent for sin standhaftighet. Fra hun var liten, har hun vært bemerkelsesverdig sta.

- Da jeg var liten, insisterte jeg på å gå i merkelige klær. Jeg kom i barnehagen med dukkeskjørt på hodet, fillete kjole med kattemønster og medaljer rundt halsen.

Til foreldrenes fortvilelse nektet hun å kle seg slik andre ønsket.

- Det er vel mitt varemerke ja. Jeg får ofte høre at jeg er forferdelig sta, sier 20-åringen.

Nå er det mastene hun nekter å gi opp kampen for.

- Gjør vi ingenting, har vi tapt. Vi må kunne si til våre etterkommere at vi gjorde det vi kunne. Ingen hadde husket Alta om det ikke var for aksjonistene, sa hun til BT-Magasinet tidligere i høst.
Les fullstendig BT artikkel her.

MILJØØKONOMENE håper Synnøve og Hardangeraksjonistene fortsetter kampen mot monstermastene i tiden fremover - helt til regjeringen snur i denne saken!

DEN GLEMTE OLJEKATASTROFEN

Aftenbladet skriver tirsdag 13.mars om "Den glemte oljekatastrofen" som i disse dager utspiller seg i Nigeria. Den foreløpig siste ulykken, en større gasslekasje med påfølgende brann, har pågått her siden midten av januar. Aftenbladet skriver:
"Da brannen slokket i forrige uke på Chevrons borerigg KS Endeavor på Funiwa-feltet utenfor Nigeria i forrige uke, hadde den lekket gass siden midten av januar.Endeavor holdt på med å bore en gassbrønn på rundt 10 kilometer utenfor Nigeria da brannen startet. 154 personer jobbet på riggen og en lekter. Mens 152 av dem ble reddet i sikkerhet, omkom to personer i brannen. For høyt gasstrykk som følge av boringen skal ha forårsaket eksplosjonen, som igjen satte fyr på boreriggen.Ifølge non-profit organisasjonen Oil Spill Preparedness Africa (OSPA) Nigeria, frykter folk i den nigerianske landsbyen Koluama at forurensingen skal få store konsekvenser i lang tid, både for miljøet og folks helse. OSPAs Oko-Oboh Orukpe Samsom sier til Aftenbladet at det amerikanske oljeselskapet Chevron sendte befolkningen noen pakker med mat, men at selskapet ikke har noen intensjoner om å gi lokalbefolkningen kompensasjon."
Mens mediene var direkte inne fra Mexico-gulfen da Deep-Water-Horizon katastrofen pågikk, hører vi lite eller ingen ting om liknende katastrofer som pågår i den fattigere delen av verden. Det sørgelige i Nigeria er at denne hendelsen bare føyer seg inn i en rekke av flere liknende hendelser i det samme området. Dette vitner om at oljevirksomheten i det Nigerianske deltaet er fullstendig ute av kontroll. Som Aftenbladet skriver forårsaker dette betydelige problemer og sykdom i lokalbefolkningen.

Det er prisverdig at Aftenbladet skriver om slike glemte katastrofer. Problemet er trolig så stort at norske medier burde skrevet mye mer om dette. Langt fra alle land som er rike på naturressurser opplever at denne rikdommen blir forvaltet på en måte som bidrar til økt velstand og en positiv utvikling for landets befolkning. Mangler landene institusjoner som fastsetter fornuftige rammer for virksomheten kan ressursrikdommen heller enn å være en velsignelse for landet bli til en forbannelse, hvor noen få aktører beriker seg på å ødelegge livsgrunnlaget for det store felleskapet. I mange slike tilfeller medfører trolig miljøulempene og utstrakt tilkarringsvirksomhet at det ville vært mer lønnsomt for felleskapet å la oljen ligge i bakken enn å tappe den ut.

Jeg oppfordrer våre lesere til å lese hele saken i Aftenbladet om forholdene i Nigeria. Samtidig er vi interessert i å høre om dere kjenner til liknende katastrofer som bør fram i dagens lys.

tirsdag 13. mars 2012

UKENS LESERUTFORDRING: GEOENGINEERING

Hva er geoengineering og hva er den mest lovende av disse sci-fi-lydende teknologiene, i følge seriøs publisert forskning?

KUDOS til lesere som bidrar til å informere oss andre! [Er du student i MØA350 kan du få doble bloggkommentar poeng for tilfredstillende svar som går lengre enn kjapp Wikipedia research)!]

REISEKOSTNADSMETODEN

The Travel Cost Method (TCM) of Recreational Demand, eller reisekostnadsmetoden som den heter på norsk, er ett fantastisk samfunnsøkonomisk analyseverktøy som kan brukes til å utlede (eller avsløre) folks preferanser og verdsetting av naturopplevelser og relaterte miljøgoder.

Metoden ble ”unnfanget” av den geniale Harold Hotelling i 1949 som gjorde seg den opplagte men brilliante betraktningen at folks transportkostnader og besøksfrekvens til nasjonalparker er negativt korrelert, konsistent med standard etterspørselsteori for vanlige markedsprodukter. Følgelig mente han at det burde være mulig å benytte seg av besøkstall og reisekostnadsinformasjon til å estimere etterspørselskurver med korresponderende konsumentoverskudd som mål på den økonomiske nettoverdien av rekreasjonsopplevelser i USAs nasjonalparker.

Siden den gang har reisekostnadsmetoden blitt anvendt i hundrevis av studier og blitt utviklet i mangfoldige retninger. I dag er miljøøkonomer i stand til å skreddersy implementering av metoden slik at analysen kan ta høyde for en rekke kompliserende faktorer som vil gjøre seg gjeldende i forskjellige anvendelser. Begrensningen er at teknikken ikke kan belyse såkalte passive bruksverdier (eller ikke-bruksverdier) som ofte kan være sentrale og derfor høyst relevante for samfunnsøkonomisk optimal forvaltning av naturressurser og miljø.

I masterfaget som jeg underviser i miljø- og ressursøkonomi dette semesteret presenterte jeg denne verdsettingsteknikken, og andre metoder klassifisert som såkalte avslørte preferansemetoder, sist uke. I tillegg hadde vi to studentpresentasjoner av TCM artikler. Som nå har blitt vanlig, gjorde studentene igjen en flott jobb med å tolke og formidle essensen av disse artiklene. Referanser og sammendrag (”abstract”) er som følger:

Hesseln H., Loomis J.B., Gonzalez-Caban, A., and S. Alexander (2003): Wildfire Effects on Hiking and Biking Demand in New Mexico: A Travel Cost Study. Journal of Environmental Management 69:359-368.

Abstract
We use a travel cost model to test the effects of wild and prescribed fire on visitation by hikers and mountain bikers in New Mexico. Our results indicate that net benefits for mountain bikers is $150 per trip and that they take an average of 6.2 trips per year. Hikers take 2.8 trips per year with individual net benefits per trip of $130. Both hikers’ and mountain bikers’ demand functions react adversely to prescribed burning. Net benefits for both groups fall as areas recover from prescribed burns. Because both visitation and annual recreation benefits decrease to these two types of visitors, this gives rise to multiple use costs associated with prescribed burning. With respect to wildfire, hikers and mountain bikers both exhibit decreased visitation as areas recover from wildfires, however, only hikers indicate an increase in per trip net benefits. Bikers’ demand effectively drops to zero. These results differ from previous findings in the literature and have implications for efficient implementation of the National Fire Plan and whether prescribed burning is a cost effective tool for multiple use management of National Forests. Specifically, that fire and recreation managers cannot expect recreation users to react similarly to fire across recreation activities, or different geographic regions. What is cost effective in one region may not be so in another.

Font, AR (2000): Mass Tourism the Development for Protected Natural Areas: A Travel Cost Approach. Journal of Environmental Economics and Management 39: 97-116.
Abstract
This paper presents the argument that when environmental protection projects favor tourist activities, the travel cost method can be used to measure the value tourists give to the recreational services these areas provide. With this idea we describe a model of tourist behavior that allows us to predict whether a tourist will participate in the recreational activities, the frequency of participation according to the areas' attributes, and the costs of producing alternatives. To illustrate the model's application, we consider tourist demand for and benefits from a set of protected natural areas in Mallorca.
For de som er interessert i mer kunnskap om reisekostnadsmetoden finnes nærmere beskrivelser her og her og her.

mandag 12. mars 2012

LYTT TIL GRO OG CONNIE

I innlegget "Tid for handling i Rio" i Aftenposten søndag, skriver Gro Harlem Brundtland og Connie Hedegaard mye fornuftig om hvordan vi bør møte ressurs- og klimautfordringene verden står ovenfor. Blant annet påpeker de betydningen av å utnytte markedskreftene riktig for å oppnå målsetningen om en bedre verden:

"For å nå målet om utvikling og vekst må vi bruke markedskreftene riktig. Velfungerende markeder er helt nødvendig. Uten markedets hjelp vil det være umulig å omstille oss til mer bærekraftige løsninger. Men markedskreftene kan ikke få ansvaret alene. Vi må sørge for politiske vedtak som kompenserer for mangler ved markedene. Vi må skape rammer som gjør det lønnsomt å være bærekraftig. Forurensning av vann og utslipp av CO2 er ikke gratis. Panelet foreslår at alle land senest i 2020 skal ha innført en prispolitikk som oppmuntrer til miljøvennlige løsninger. Forurenseren må betale. I Europa har forurensning en pris gjennom skatter og handel med utslippskvoter. Vi vil ha andre deler av verden til å gjøre det samme, og vi må bli enda flinkere i Europa."
Gro og Connie har skjønt det. La oss lytte til dem.

MANDAGS LYNBLOGG: DEN VÅTE DRØMMEN OM KLIMAFOND

1. ZERO fortsetter sin lobbyvirksomhet for opprettelse av et såkalt Klimafond som skal finansiere kostnadsineffektive, naturødeleggende innenlandske klimatiltak med særnorske CO2 skatter. Her.      

2. Dette skjer nå med ”støtte” fra selveste NHOs Bernander (m.fl.) som ser ut til å ha gitt opp kampen (på vegne av norsk næringsliv) mot ensidige nasjonale utslippskrav og andre særnorske klimapolitiske tiltak. Her.

3. Noen politikere sier i fra, men virker lettere forvirret med hensyn til hva de egentlig foretrekker: Særnorsk CO2 avgifter øremerket til klimatiltak, eller ingen av delene? Her.

4. Finansministeren sier "nei", dette er ikke mulig uten lovendring for den såkalte handlingsregelen. I tillegg medfører det en budsjettsinfleksibilitet som ikke er ønskelig. Her.

5. Hva med å vurdere opprettelse av et Monstermasterfond i stedet for Klimafond? La oss øremerke inntektene fra CO2 avgiftene til å gi  det norske folket mulgheten til å velge de beste alternative løsningene, med mindre naturinngrep, i den forestående massive utbyggingen av det norske kraftnettet

TRANSNOVA

Av og til - faktisk ganske ofte - oppdager jeg "nye" statlige eller statsfinansierte organisasjoner (etater, direktorater, byråer, institutter, organer, osv.) som oppfrisker bevisstheten min om det enorme statlige byråkratiet vi har bygget opp i Norge - og den gigantiske pengersummen som blir forvaltet av politikerne og byråkratene over statsbudsjettet (Ca Kr 950 000 millioner årlig).

En slik organisasjon som jeg kom over nylig (og som jeg aldri hadde hørt om før) er Transnova. Jeg kan ikke huske nøyaktig hvordan jeg endte opp på hjemmesiden deres – jeg googler mye og ofte freestyle i disse dager for å finne interessant bloggmateriale - men det er mulig at det hadde noe med søking etter informasjon om elbiler å gjøre. Her er deres egen beskrivelse av hva de driver med:
Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren
Transnova er et organ etablert av Samferdselsdepartementet, og lagt til Statens vegvesen med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Vårt hovedmål er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge.

Transnova gir støtte til prosjekter og tiltak som bidrar til å erstatte fossile drivstoff med alternative drivstoff eller energibærere som gir lavere eller ingen CO2-utslipp. Transnova støtter også prosjekter og tiltak som bidrar til overgang til mer miljøvennlige transportformer og til å redusere det totale transportomfanget. Prosjektene som støttes skal i hovedsak være i en pilot-/demonstrasjonsfase, redusere ulike typer løsningsbarrierer og bidra til læring, erfaringsoverføring og kompetansebygging.
I følge samferdselsbudsjettet, har Transnova en budsjettsramme på ca Kr 75 millioner for 2012, mot ca 70 millioner for 2011. I lys av de siste tiders skandaleavsløringer i den offentlige forvaltningen, får vi inderlig håpe at disse midlene blir brukt på den mest effektive måten til beste for det norske folket.