Viser innlegg med etiketten samfunnsøkonomi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten samfunnsøkonomi. Vis alle innlegg
mandag 7. oktober 2013
OKTOBER 2012 FLASHBACK!
Her er direkte lenker til alle innleggene fra oktober i fjor:
13. TIRSDAGSREPRISE:
UFORTJENTE PENGEGAVER
13. TIRSDAGSREPRISE:
UFORTJENTE PENGEGAVER
mandag 26. august 2013
SEPTEMBER 2012 FLASHBACK!
Mens vi venter på full høstoppstart her på MILJØØKONOMENE, her er direkte lenke til alle september-innleggene fra i fjor. Mange er fortsatt høyst aktuelle!
AUGUST 2012 FLASHBACK!
Mens vi venter på full høstoppstart her på MILJØØKONOMENE, her er direkte lenke til alle august-innleggene fra i fjor. Mange er fortsatt høyst aktuelle!
FRIDAY BEERPOST: THE EDIWM CHALLENGE
fredag 24. mai 2013
GJESTEBLOGG: BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR
Anonym
Masterstudent i MØA350*
For en tid tilbake var det en leserutfordring her på bloggen som omhandlet Bullitt Center, en såkalt bærekraftig bygning i Seattle, Washington. Dette vekket min nysgjerrighet for bærekraftig/grønn arkitektur, og resulterte i et innlegg om nettopp dette!
Hva er så en grønn bygning? Det er en ressurseffektiv bygning som er designet, konstruert og drevet på en måte som utnytter energi, vannressurser og materialer optimalt. Begrepet innebærer også at en slik konstruksjon skal ha minimalt med utslipp og bruk av stoffer som kan medføre skade på miljø og helse. Med andre ord søker man å minimere de negative eksternalitetene.
Med et klima i endring og stadig større fokus på bærekraftighet, er antallet grønne bygninger økende. Et godt eksempel er tidligere nevnte Bullitt Center. Et annet er Hearst Tower, en 46 etasjer høy skyskraper, lokalisert i New York City. Hearst Tower ble i 2006 en av byens første grønne bygninger da den ble sertifisert til gullnivå for Leadership in Energy and Environmental Design (LEED), og har siden også mottatt LEED-Platinum sertifisering som er høyeste rangering.
Hva er det som gjør at Hearst Tower skiller seg fra sine mer tradisjonelle nabobygninger? Bare for å nevne noe: Hele 90 % av stålet i konstruksjonen kommer fra resirkulert materiale. Treverk er hentet fra bærekraftig skog. Bygningen har minimalt med innvendige vegger for å slippe inn mest mulig naturlig lys, og dette lyset måles av sensorer som igjen regulerer bruken av elektrisk lys. Regnvann som samles i et system på taket blir brukt til vanning av planter, nedkjøling, og til å regulere luftfuktigheten i bygningen. Og listen fortsetter!
Oppføringskostnaden av Hearst Tower er blitt estimert til 500 millioner dollar. Til tross for høye kostnader knyttet til installasjon av miljøvennlige fasiliteter, hevdes det at ressurseffektiviteten vil redusere energikostnader og miljøskade på sikt.
En nyere undersøkelse utført av World Green Building Council (WorldGBC) har vist at å bygge grønt ikke nødvendigvis trenger å koste mer, så lenge kostnads- og miljøstrategier er med i prosessen fra starten. I studien kom det også frem at grønne bygninger har vist seg å være besparende gjennom redusert energi- og vannbruk, og lavere kostnader knyttet til langsiktig drift og vedlikehold. Undersøkelsen viser videre til at et «grønt» innemiljø kan bidra til økt produktivitet og bedre helse hos dem som arbeider i bygningen. En bærekraftig bygning vil også ha høy markedsføringsverdi, ettersom investorer og leietakere i økende grad blir bevisst på klimaproblematikken.
Bærekraftig arkitektur har med andre ord mange fordeler, både med tanke på miljø og økonomi. Har i løpet av min research ikke kommet over noen negative aspekter, bortsett fra at det eventuelt kan koste mer å bygge grønt. Det hevdes imidlertid at dette til en viss grad kan rettferdiggjøres gjennom blant annet langsiktige besparelser, gode og produktive arbeidsforhold, og høy markedsføringsverdi.
Kilder:
http://www.greenbiz.com/blog/2012/03/07/hearst-tower-nyc-perkinswill-atlanta-earn-top-leed-ratings
http://www.emporis.com/building/hearst-tower-new-york-city-ny-usa
http://newyork.construction.com/projects/TopProjects04/Hearst.asp
http://ocw.mit.edu/courses/civil-and-environmental-engineering/1-964-design-for-sustainability-fall-2006/projects/nina_mahjoub.pdf
http://officeinsight.org/economic-benefits-of-green-buildings-highlighted/
Hva er så en grønn bygning? Det er en ressurseffektiv bygning som er designet, konstruert og drevet på en måte som utnytter energi, vannressurser og materialer optimalt. Begrepet innebærer også at en slik konstruksjon skal ha minimalt med utslipp og bruk av stoffer som kan medføre skade på miljø og helse. Med andre ord søker man å minimere de negative eksternalitetene.
Med et klima i endring og stadig større fokus på bærekraftighet, er antallet grønne bygninger økende. Et godt eksempel er tidligere nevnte Bullitt Center. Et annet er Hearst Tower, en 46 etasjer høy skyskraper, lokalisert i New York City. Hearst Tower ble i 2006 en av byens første grønne bygninger da den ble sertifisert til gullnivå for Leadership in Energy and Environmental Design (LEED), og har siden også mottatt LEED-Platinum sertifisering som er høyeste rangering.
Hva er det som gjør at Hearst Tower skiller seg fra sine mer tradisjonelle nabobygninger? Bare for å nevne noe: Hele 90 % av stålet i konstruksjonen kommer fra resirkulert materiale. Treverk er hentet fra bærekraftig skog. Bygningen har minimalt med innvendige vegger for å slippe inn mest mulig naturlig lys, og dette lyset måles av sensorer som igjen regulerer bruken av elektrisk lys. Regnvann som samles i et system på taket blir brukt til vanning av planter, nedkjøling, og til å regulere luftfuktigheten i bygningen. Og listen fortsetter!
Oppføringskostnaden av Hearst Tower er blitt estimert til 500 millioner dollar. Til tross for høye kostnader knyttet til installasjon av miljøvennlige fasiliteter, hevdes det at ressurseffektiviteten vil redusere energikostnader og miljøskade på sikt.
En nyere undersøkelse utført av World Green Building Council (WorldGBC) har vist at å bygge grønt ikke nødvendigvis trenger å koste mer, så lenge kostnads- og miljøstrategier er med i prosessen fra starten. I studien kom det også frem at grønne bygninger har vist seg å være besparende gjennom redusert energi- og vannbruk, og lavere kostnader knyttet til langsiktig drift og vedlikehold. Undersøkelsen viser videre til at et «grønt» innemiljø kan bidra til økt produktivitet og bedre helse hos dem som arbeider i bygningen. En bærekraftig bygning vil også ha høy markedsføringsverdi, ettersom investorer og leietakere i økende grad blir bevisst på klimaproblematikken.
Bærekraftig arkitektur har med andre ord mange fordeler, både med tanke på miljø og økonomi. Har i løpet av min research ikke kommet over noen negative aspekter, bortsett fra at det eventuelt kan koste mer å bygge grønt. Det hevdes imidlertid at dette til en viss grad kan rettferdiggjøres gjennom blant annet langsiktige besparelser, gode og produktive arbeidsforhold, og høy markedsføringsverdi.
Kilder:
http://www.greenbiz.com/blog/2012/03/07/hearst-tower-nyc-perkinswill-atlanta-earn-top-leed-ratings
http://www.emporis.com/building/hearst-tower-new-york-city-ny-usa
http://newyork.construction.com/projects/TopProjects04/Hearst.asp
http://ocw.mit.edu/courses/civil-and-environmental-engineering/1-964-design-for-sustainability-fall-2006/projects/nina_mahjoub.pdf
http://officeinsight.org/economic-benefits-of-green-buildings-highlighted/
*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.
GJESTEBLOGG: MINCOME - BORGERLØNN
Anonym
Masterstudent i MØA350*
Mincome var et kanadisk eksperiment som ble utført i den lille byen Dauphin, Manitoba på 1970-tallet. Eksperimentet gikk ut på at alle innbyggere i byen som tjente under fattigdomsgrensen skulle få en betingelsesløs fast årlig grunnlønn, slik at alle innbyggere hadde en garantert minimum inntekt. Målet var å stadfeste hvilke effekt en slik form for borgerlønn ville påvirke timer arbeidet og deltakelse i arbeidsmarkedet. Prosjektet startet opp i begynnelsen av 1974, men ble avbrutt tidligere enn planlagt, i 1979, grunnet lavkonjunktur og høy prisstigning i Canada. Finansiering til analysering av resultatene ble også holdt tilbake og ingen publikasjoner ble gitt ut. Ikke før en kanadisk professor, Dr. Evelyn Forget, fikk tilgang til dataene og presenterte sine funn i 2008.
Utgangspunktet for eksperimentet var å finne ut om folk fortsatte å jobbe selv om de mottok borgerlønn, og resultatene viste kun en minimal nedgang i arbeidsdeltakelse. De eneste gruppene som viste en markant nedgang i mengde arbeid var unge fattige og nybakte mødre. Dette førte til at flere ungdommer brukte flere år på skole og fikk dermed bedre utdannelse og kvalifiserte seg til bedre jobber. De minste barna i byen fikk også større oppfølgning ettersom mødrene deres brukte mer tid hjemme med dem. Borgerlønnen skal også hatt en god virkning på helsen til de som mottok penger. Sykehusbesøkene ble redusert med 8,5 prosent. Det viste seg at færre oppsøkte sykehus med arbeidsrelaterte lidelser, det var færre bilulykker og mindre vold i hjemmet. Det var også langt færre psykiatriske innleggelser.
I Norge finnes organisasjonen Borgerlønn-BIEN Norge, som jobber for å få innført Borgerlønn her til lands. Også Miljøpartiet De Grønne og Venstre foreslår en borgerlønn på 2G for alle norske borgere over 18 år, som tilsvarer at alle nordmenn får utbetalt 164.244 kroner i året. Borgerlønn er estimert å koste Norge 600 milliarder i året, denne summen skal dekkes inn ved hjelp av et skattenivå på mellom 40 og 50 %, så vel som avvikling av ytelser som sykepenger, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, studielån og stipend, barnetrygd, bostøtte osv. Partene argumenterer for at denne ordningen vil føre til økt likhet blant nordmenn og at ingen havner utenfor systemet. De hevder også at det er miljømessig viktig at medianinntekten i Norge ikke øker, noe økte skatter vil sikre. BIEN Norge legger også vekt på en undersøkelse de selv har gjort som antyder at borgerlønn vil føre til økt veldedighet, selvutvikling, entreprenørskap og bedre helse blant nordmenn.
Tanken om borgerlønn kan være spennende og det er muligens store fordelere knyttet til en slik ordning, men det finnes også svakheter. De økte skattene ordningen fører med seg kan gjøre den umulig å få vedtatt og gjennomført. Ved å innføre denne rettigheten på lønn uten noen form for betingelser eller behovsavdekking, fjernes motivasjonen til selvforsørgelse og verdiskapningen i samfunnet kan bli redusert dramatisk. Undersøkelsen i Dauphin har også sine svakheter, hovedsakelig at deltakerne var klar over at dette var en midlertidig ordning og dermed kan andelen som jobbet mindre eller sluttet å jobbe være unaturlig lavt. Verdiene av de indirekte fordelene med tanke på livskvaliteten til borgerne kan være vanskelig å beregne tilstrekkelig. Dermed kan beslutningen om å bruke så store ressurser hvert år på borgerlønn være vanskelig å forsvare økonomisk. Men ideen om reduksjon i økningen av medianinntekten i Norge som et verktøy i bevaring av miljøet er interessant. Trolig vil vi ikke se borgerlønn i Norge i den nærmeste fremtid, men ny og videre forskning og eksperimenter på området vil være spennende å følge videre.
Kilder:
THE TOWN WITH NO POVERTY: A history of the North American Guaranteed Annual Income Social Experiments1, Evelyn L. Forget, 2008.
http://www.na24.no/article3572788.ece
“Klimaet for borgerlønn er endret” Carina Carlsen, 2013
“Klimaet for borgerlønn er endret” Carina Carlsen, 2013
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3587063.ece
”Garantert lønn til alle i denne byen” Carina Carlsen 2013
”Garantert lønn til alle i denne byen” Carina Carlsen 2013
*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.
mandag 22. april 2013
mandag 8. april 2013
UERSTATTELIG BIOMANGFOLD
I en kronikk i Adresseavisen fredag 0504 skriver Karl H. Brox og Tor Bollingmo at viktige innsektarter er i ferd med og dø ut og at dette vil kunne ha katastrolfale følger for verdens matproduksjon. Et par utdrag fra teksten følger under:
"Vi har alle sett dem – bier og humler som summer fra blomst til blomst på jakt etter mat i form av nektar. Samtidig utøver de en livsviktig oppgave – de frakter pollen fra plante til plante og sørger for at både ville og kultiverte planter produserer bær og frukt. Om lag en tredjedel av verdens matproduksjon er helt og fullstendig avhengig av denne virksomheten – til en beregnet årlig verdi av 153 milliarder Euro!"....
Det er åpenbart at biologisk mangfold leverer tjenester som har verdi for samfunnet. Men hvor mye vekt legger beslutningstakerne våre på disse verdiene når de vurderer om et inngrep med konsekvenser for biomangfold er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke?
......"Det budskap som forskerne nå har lagt frem er alt annet enn beroligende. Samarbeidet mellom planter og insekter har utviklet seg gjennom millioner av år, men nå er menneskets ødeleggelse av insektenes leveområder i ferd med å rasere dette i løpet av bare noen tiår! Når viktige pollinerende insektarter forsvinner, påføres våre muligheter til å dyrke mat uopprettelig skade. For det forskerne forteller oss i artikkelen i Science, er at vi i virkeligheten ikke har noe som kan erstatte de viltlevende insektene og deres livsviktige arbeid. Studien viser nemlig at ville insekter fra naturområder like rundt jordbruksområdene er mye mer effektive i pollingeringsarbeidet enn tamme slektninger. Dette er ikke minst slående i et land som vår"........
Det er åpenbart at biologisk mangfold leverer tjenester som har verdi for samfunnet. Men hvor mye vekt legger beslutningstakerne våre på disse verdiene når de vurderer om et inngrep med konsekvenser for biomangfold er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke?
fredag 22. mars 2013
ÅRETS PÅSKENØTT
"Pengene våre skal utløse prosjekter som ellers ikke ville ha kommet. Det vi bidrar til å finansiere skal være bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi er derfor opptatt av at det skapes overskudd, og mener det naturligvis må være grunnlag for eierne til å ta ut utbytte, når inntjeningen og økonomisk stilling gir grunnlag for det".
Hvem sier dette og kan utdeling av penger være så galt at det ikke er godt for noe?
God påske!
torsdag 7. mars 2013
Abonner på:
Innlegg (Atom)