ÅPENBARE MEN KLOKE ORD FRA ENERGIPROFESSOR

Fra artikkel Stavanger Aftenblad (3. oktober, 2013):

 

Økonomiprofessor: Karbonutslipp må bli dyrere
Oljeselskapene er ikke barmhjertige klimasamaritaner, men dyrere karbonpriser er det som kan tvinge oljeselskapene til å redusere produksjonen i takt med klimaambisjonene, tror økonomiprofessor Klaus Mohn ved UiS.

 - Klimautfordringen er en global problemstilling som ideelt sett bør møtes med globale tiltak og løsninger. I denne sammenheng spiller Norge en forsvinnende liten rolle.

- Norge står for rundt to prosent av oljeproduksjonen og om lag 1,5 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Utover eksemplets makt, vil derfor særnorske tiltak ha lite og ingenting å si for den retning verden vil ta. Vi må heller støtte opp om en politisk omlegging på globalt nivå som norske bedrifter og husholdninger deretter må tilpasse seg, sier Klaus Mohn, økonomiprofessor ved Universitetet i Stavanger.

Den tidligere sjeføkonomen i Statoil utelukker at oljeselskapene selv vil gå i spissen for en nedtrapping av virksomheten av rene klimahensyn. Men ett tiltak mener han selskapene ikke kan la være å forholde seg til, og det er høyere utslippskostnader som følge av en verdensomspennende klimaavtale.

- Dette er noe oljeselskapene er helt nødt til å ta med i regnestykkene når de skal vurdere lønnsomhet i prosjekter og nye utbygginger. Ved et globalt utslippstak og omsettelige utslippskvoter må de som forurenser betale ekstrakostnader som reflekterer klimabelastningen ved CO2-utslipp.
...

Les resten av intervjuet her. Vil politikerne (i Norge) lytte?

SEMINAR MILJØØKONOMENE SKAL PÅ I DAG

SEMINAR ØKONOMI OG FINANS

Velkommen til åpent seminar onsdag 20. mars med Marc Gronwald: The Relationship between the Carbon Market and Financial Markets – a Frequency Domain Analysis

Marc Gronwald er ansatt ved Ifo-instituttet ved Universitetet i Munchen. Han jobber med klima, miljø og naturressurser, og vil besøke faggruppen i industriell økonomi, 19-24 mars.

Seminaret finner sted på Universitetet i Stavanger Ellen & Axel Lunds hus H-125 kl 11:30-12:30. Enkel servering.

Her er sammendrag:

The urgent problem of climate change heads the political agenda now already for a number of years. The economic idea of internalizing external effects is of particular importance in this context. The preferred policy instrument to achieve this is establishing emission trading schemes. According to conventional wisdom, this approach is the cost-efficient way to reduce greenhouse gas emissions. The European Emission Trading Scheme (EU-ETS) is currently by far the largest existing trading scheme; certificates used in this scheme are called European Union Allowances (EUA). In addition to this multi-national trading scheme, e.g. Australia decided to start a national trading scheme. Moreover, different regional systems in the US are also currently established. It should be noted that the idea of emission trading schemes is based on economic reasoning and implies establishing entirely new markets. In that sense, this market is "artificial". This, naturally, involves various regulatory decisions, ranging from allowance allocation to banking and borrowing between different compliance periods, as in the EU-ETS.

As establishing emission trading schemes is the preferred policy instrument to tackle the problem of climate change, it is of particular importance to have a sufficient understanding of the determinants as well as the behaviour of the prices observed in this market. With the end of the first trading period of the European Emission Trading Scheme (EU-ETS), empirically analysing emission allowance prices receives growing attention in the literature. A number of recent papers investigate the relationship between European carbon prices on the one hand and commodity prices as well as financial market variables on the other. A key result that emerged from this research effort is that the relationship between these markets was stronger during the period of the financial crisis [Gronwald et al., 2011]. Other studies which focus on the relationship between carbon markets and other markets are the so-called "rockets and feathers" literature [Lo Prete and Norman, 2012] as well as those that study macroeconomic risk factors [Chevallier, 2009] and the fundamental value of carbon prices [Hintermann, 2009].

As establishing emission trading schemes is the preferred policy instrument to tackle the problem of climate change, it is of particular importance to have a sufficient understanding of the determinants as well as the behaviour of the prices observed in this market. With the end of the first trading period of the European Emission Trading Scheme (EU-ETS), empirically analysing emission allowance prices receives growing attention in the literature. A number of recent papers investigate the relationship between European carbon prices on the one hand and commodity prices as well as financial market variables on the other. A key result that emerged from this research effort is that the relationship between these markets was stronger during the period of the financial crisis [Gronwald et al., 2011]. Other studies which focus on the relationship between carbon markets and other markets are the so-called "rockets and feathers" literature [Lo Prete and Norman, 2012] as well as those that study macroeconomic risk factors [Chevallier, 2009] and the fundamental value of carbon prices [Hintermann, 2009].

PROVOSERENDE (MEN SANN) FORSKNING OM DEN GRØNNE EUROPEISKE REISENS MENINGSLØSHET

Siden 2012 har europeisk luftfart vart underlagt EUs kvotesystem for klimautslipp.

Det har  kjipe implikasjoner for de som frivilig gir avkall på en reise med fly innen Europa (muligens erstattet med en buss eller togreise), med den velmente intensjonen å redusere ens eget klimafotspor. Slik oppoffrelse har nemlig null (kanskje til og med negativ) klimaeffekt.

Ny forskning av Dr. Grischa Perino, University of East Anglia, har formalisert dette resultatet i artikkelen ”Private Provision of Public Goods in a Second-Best World: Cap-and-Trade Schemes Limit Green Consumerism.” Her er et utdrag (side 3-4):

The decision to fly or not no longer has any substantial impact on total GHG [greenhouse gas] emissions because emissions from aviation within the EU are included in the EU ETS. Any additional emissions caused have to be reduced elsewhere and vice versa.

A cap-and-trade scheme with full coverage would make private contributions to the public good via consumption or life-style choices (green consumerism) impossible. However, none of the real world incarnations of cap-and-trade are anywhere near full coverage. The EU ETS for example focuses on aviation and big stationary sources such as electricity production and energy intensive industries. All other sectors including road transport, agriculture and all with a low energy intensity are not covered. The latter make up more than half of GHG emissions in participating countries.

Incomplete coverage requires that intrinsically motivated citizens are aware of the offsetting effect and which emissions are covered by the cap-and-trade scheme and which are not. Otherwise they will misallocate their efforts to contribute to the public good. Consider the example of aviation.

A green consumer might opt to travel by bus instead of by plane in order to reduce the GHG emissions of her trip. This has the desired effect if that trip takes place in the US. However, in the EU, taking the bus is likely to increase total GHG emissions compared to the flight. The simple reason being that any additional emissions caused by the flight are fully offset (potentially even twice if the individual chooses to buy additional offsets offered by most airlines when buying tickets) while those of a bus journey are not.

Many recommendations by government agencies and NGOs on how to reduce one's carbon footprint are inappropriate in the EU. Reducing the number of flights, installing energy efficient light bulbs and many other recommended actions have no or a much lower impact on total GHG emissions and depending on the alternatives chosen might actually have the exact opposite effect.

Les hele artikkelen her. Det er jammen ikke lett å være miljøvennlig nåtildags. Hadde det ikke vært enklere å implementere ”first-best” miljøøkonomisk politikk som internaliserte alle negative miljø- og klimaeffekter, slik at prissignalene som konsumentene forholdt seg til inkluderte alle relevante kostnader?

FREDAGSPOSTEN: DOBBEL LESERUTFORDRING!

Leserutfordring 1:

Den siste uken har diskusjonen om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen blitt re-aktualisert: Ap-flertall for Lofoten-olje. Basert på nåværende kunnskap (fra eksisterende utredninger), hvor stort er det makroøkonomiske potensialet i forhold til profitt fra petroleumsutvinning ("ressursrente") i dette området?

I tillegg: Hva er de store miljø- og ressursøkonomiske risikofaktorene? Hva er din mening om denne saken?

KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]

Leserutfordring 2:

Prisutviklingen i det europeiske CO2 kvotemarkedet har vært fallende over lang tid: Bunnrekord for klimakvoter. Hva er egentlig den totale utslippskvoten i EU - ETS systemet? Hva er den nåværende prisen på en kvote?

I tillegg: Hva er det daglige/årlige handelsvolumet i dette markedet? Hva er mulige forklaringer for den fallende kvoteprisen?

KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]