LYNTOG OG POLITIKK

I en Kronikk i Adresseavisen fredag 17.02 argumenterer Erlend Lenvik for at strekningen Oslo-Trondheim bør bygges ut for Lyntog. Lenvik, som er "politisk leder i Trondheimsregionen", skriver følgende helt innledningsvis i kronikken:

Oslo-Trondheim er ryggraden i det norske transportnettet. En framtidsrettet jernbane mellom Østlandet og Midt-Norge vil styrke Norge som nasjon. Mer enn noen annen strekning kan Oslo-Trondheim stimulere fornyelsen i norsk næringsliv og vise at vi tar landets klimamål på alvor.

Kronikken er et kroneksempel på fremføring av argumentasjon som setter politiske og regionale interesser foran de samlede samfunnsinteressene. Dessverre er denne kronikken langt ifra å være et unikt eksempel på dette. Flere aviser har på kommentar- eller lederplass argumentert for at nettopp den regionen de er representert i bør "få" Lyntogforbindelse.

De store regionalavisene er en viktig informasjonskanal for et stort antall av landets innbyggere. Derfor er det sørgelig å se at disse kanalene er blottet for kritiske vurderinger og at redaksjonene mangler evne til å se på omfanget av Lyntog-saken i et helhetlig perspektiv.

La meg til slutt minne om vår kommentar til Lyntogutredningen som i går var på trykk i Stavanger Aftenblad.

God Helg!

HÅRSPRAY, OPIUM, & ULØNNSOMME LYNTOG

MILJØØKONOMENE fikk i går debattinnlegget "Hårspray, Opium, & Lyntog" på trykk i Stavanger Aftenblad.

Bakgrunnen for innlegget er uttalelser fra politikere og kommentarer i mediene som har kommet i etterkant av fremleggelsen av Lyntograpporten. Tilsynelatende råder det en oppfatning om at Lyntog i Norge er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Dette tyder på at det er mangel på basal økonomisk kunnskap blant deler av den norske makteliten. Ved å redegjøre nærmere for sammenhengene (og forskjellene) mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjør vi det klart at investeringer i Lyntog ikke oppfyller noen av disse lønnsomhetskriteriene.

I innlegget vårt konkluderer vi som følger: Dersom utredningen og konklusjonene er solide, bør politikerne derfor skrinlegge planene om lyntogutbygging. Skulle forutsetningene endre seg for fremtiden har vi fortsatt opsjonen til pånytt å vurdere hensiktsmessigheten av lyntog, for eksempel om noen tiår. Motsatt vil investeringer i ulønnsomme jernbaneprosjekter i dag fortrenge opsjonen det innebærer å kunne bruke ressursene i mer produktive anvendelser i fremtiden. Uansett politisk tilhørighet er det politikernes ansvar å forvalte offentlige budsjetter til samfunnets beste. Samfunnsøkonomi må gå foran politikk og personlige transportpreferanser.

Les hele kommentaren i Stavanger Aftenblad her.

LYNTOG TALL I PERSPEKTIV

Estimert kostnad for landsdekkende lyntoginvestering: ca 900 milliarder

Kr 900 milliarder er Kr 900 000 millioner eller Kr 900 000 000 000. Dette utgjør ca Kr 180 000 per norsk innbygger eller ca Kr 425 000 per norsk husholdning.

Her er noen andre tall til sammenlikning:

Verdien av Norges Samlede Produksjon BNP (2010): ca 2500 milliarder

Statsbudsjettet (2011): ca 930 milliarder
Årlig Skatt På Formue og Inntekt: 230 milliarder
Årlig Tilskudd til Kommunene: 130 milliarder

Oljefondets Verdi (per 2011): ca 3000 milliarder
Årlig Tilførsel til Oljefondet (2010): ca 185 milliarder

Ferjefri Vestkyst Kristiansand til Trondheim: ca 100 milliarder
Full Barnehagedekning i 10 år: ca 270 milliarder
Utviklingshjelp i 10 år: ca 260 milliarder
Norges Nye Jagerfly: ca 235 milliarder

Har MILJØØKONOMENES lesere andre gode tall eksempler som kan hjelpe oss alle med sette de estimerte investeringskostnadene rapportert i lyntogutredningen i fornuftig samfunnsøkonomisk perspektiv?

Kommenter i vei!

FREDAGS HUMOR: LYNTOG OG POLITIKERNE

Flertallet av politikerne er fortsatt positive til lyntogsatsing til tross for utredningen som viser at dette ikke er lønnsomt.

I relatert nyhet: Forskning viser at mennesker blir dummere av å arbeide i grupper.

Measures of intelligence, when broadcast, serve as salient signals of social status, which may be used to unjustly reinforce low-status stereotypes about out-groups' cultural norms. Herein, we investigate neurobehavioural signals manifest in small (n = 5) groups using functional magnetic resonance imaging and a ‘ranked group IQ task’ where implicit signals of social status are broadcast and differentiate individuals based on their expression of cognitive capacity. We report an initial overall decrease in the expression of cognitive capacity in the small group setting. However, the environment of the ‘ranked group IQ task’ eventually stratifies the population into two groups (‘high performers’, HP and ‘low performers’, LP) identifiable based on changes in estimated intelligence quotient and brain responses in the amygdala and dorsolateral prefrontal cortex. In addition, we demonstrate signals in the nucleus accumbens consistent with prediction errors in expected changes in status regardless of group membership. Our results suggest that individuals express diminished cognitive capacity in small groups, an effect that is exacerbated by perceived lower status within the group and correlated with specific neurobehavioural responses. The impact these reactions have on intergroup divisions and conflict resolution requires further investigation, but suggests that low-status groups may develop diminished capacity to mitigate conflict using non-violent means.

Les hele det vitenskapelige studiet her.

LYNBLOG OM LYNTOG

Som oppfølger til Petters glimrende lyntog innlegg i går:


Hele lyntogutredningen kan lastes ned her. Arbeidet er foretatt av disse.  Dagens DN leder er knusende i sin dom av lyntog. Mens politikerne har en annen tolkning av analysen.


Den samfunnsøkonomiske analysen er sammenfattet i denne grafen (fra Del 1 - side 82 av utredningen):

MILJØØKONOMENEs førsteinntrykk er at det virker som om det har blitt gjort en relativ grundig jobb i denne utredningen. Men vi lover å komme tilbake med flere vurderinger rundt denne saken i nærmeste fremtid.

I mellomtiden: Hva mener leserne? Vennligst kommenter og del DITT perspektiv!

LYNTOGUTREDNINGEN

I dag ble utredningen fra Jernbaneverket om lyntog lagt fram. I følge Aftenposten fremkommer det at utbygging av lyntog i Norge ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. I lys av kostnadene ved en utbygging, som er anslått til 900 milliarder kroner, eller ca 180 000 kr per nordmann, virker ikke dette å være en urimelig konklusjon.

Politikerne er likevel delte i sitt syn på hvorvidt lyntog bør bygges ut og det politiske spillet er allerede kommet godt i gang.

Aftenposten skriver at alle de utredede lyntogtraseene vil være bedriftsøkonomisk lønnsomme dersom staten tar regningen for utbyggingen. Dette har visstnok ført til at både tilhengere og motstandere nå trykker utredningen til sitt bryst.

For eksempel mener Høyres Øyvind Halleraker at det finnes argumenter for en lyntogutbygging fordi det angivelig skal være bedriftsøkonomisk nytte i prosjektene.

SVs Hallgeir Langeland blåser også i at utredningen viser at lyntog ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. "Det som er viktig nå er at utvalget bekrefter at det er mulig å bygge og at det er bedriftsøkonomisk lønnsomt" uttaler Langeland til Aftenposten.

KrF-lederen er også av de som fortsatt er positiv til lyntog. Han uttaler til Aftenposten at rapporten ikke har fremkommet med nye opplysninger som tilsier at man ikke skal gå videre med arbeidet.

Her er det mye som ikke stemmer. Hadde lyntogutbygginger vært bedriftsøkonomisk lønnsomt ville strekningene mellom de største byene i Norge allerede vært befolket av "rallare" i full gang med å bygge ut de nye linjene. Slik er det ikke. Ikke en eneste privat bedrift er interessert i å investere i slike prosjekter. Hvorfor? Jo, fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Hele bakgrunnen for utredningen var å se på hvorvidt utbyggingen kunne være samfunnsøkonomisk lønnsom. Når lyntog ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom må det bety at utvalget skulle se om det fantes samfunnsøkonomiske nytteeffekter som private aktører ikke har incentiver til å ta i betraktning. Noen slike nytteeffekter av betydning fant utvalget altså heller ikke.

Er utredningen og konklusjonene solide, bør derfor planene om lyntog legges på is.

LYNTOG

Lekkasjer fra en utredning om utbygging av høyhastighetstog i Norge, tyder på at rapporten konkluderer med at slike utbygginger vil gi et negativt bidrag i klimaregnskapet. Klimaargumentet, som altså er flittig brukt av de som jobber for slike utbygginger, ser dermed ut til å ha mistet valør.
Den endelige rapporten ventes å foreligge 25.januar.

Les mer om saken her: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7952012