KARBONFANGST 2

Via miljøtemasiden til forskning.no:

Kan gjøre CO2-fangst billigere:

Høyt energiforbruk gjør dagens metoder for å fange CO2 altfor dyre. Norske forskere er på sporet av materialer som ikke trenger så mye energi.

Den mest modne teknologien for å fange CO2 er å bruke en vannløsning av aminer, kjemiske forbindelser som kan avledes av ammoniakk.

Nå seiler materialer laget av metaller og organiske stoffer opp som et gunstig alternativ. Når eksosgassen fra kull- eller gasskraftverk strømmer gjennom materialene, blir CO2-en liggende igjen.

– Vi har klart å finne et materiale som fanger opp CO2 mer effektivt enn andre, sier Jasmina Hafizovic Cavka fra Sintef.

Spleiser metall med organiske materialer

Forskerne utvikler såkalte MOF-materialer (Metal-Organic Frameworks). Dette er faste og porøse metallorganiske materialer som har evnen til å binde CO2 fra eksosgassen og slippe det løs igjen for transport til et lagringssted.

Mange varianter av en materialgruppe som kalles CPO-27 ble langtidstestet for å se hvilket som egnet seg best. Materialene som ble testet, hadde samme struktur, men forskjellige metallioner.

Det er diss metallionene som får CO2 til å feste seg ved hjelp av det som på fagspråket heter adsorpsjon., en prosess der en gass bindes til overflaten av et fast stoff eller væske.

Og vinneren ble…

Etter tre års forskning og testing kunne forskerne slå fast at CPO-27-Ni er det mest stabile materialet, og dermed har størst potensial til å bli brukt til CO2-fangst.

...

 Les resten av artikkelen her.

KARBONFANGST 1

Fra EIAs januar rapport:

CCS is a necessity for a world hooked on fossil fuels

IEA lists 2013 priorities to re-energise deployment of carbon capture and storage

1 January 2013:

Despite all the attention given to renewable energy, fossil fuels still produce about four-fifths of the energy consumed worldwide. And there is only one way to burn fossil fuels without adding more CO₂ to the atmosphere: carbon capture and storage (CCS). But high cost and simultaneous lack of incentive policies are delaying deployment of CCS, leading the International Energy Agency to renew its calls for action in 2013 and beyond on this critical element to limiting climate change.

Fossil fuels met 81% of total energy demand as of 2009, as well as 85% of the increase in global energy demand in the past ten years. Such use of oil, coal and gas is irreconcilable with limiting CO2 emissions enough to keep average global temperature rise to only 2 degrees. In the ambitious IEA 2-degree scenario, or 2DS, fossil fuel use is reduced by 20% in 2050 from current levels but would still provide 45% of the world’s primary energy demand. But much of the emissions from that remaining use of fossil fuels must be captured and stored. The recently launched World Energy Outlook 2012 also shows that without significant deployment of CCS, more than two-thirds of current proven fossil-fuel reserves cannot be commercialised in a 2-degree world before 2050.

“For the IEA, carbon capture and storage is not a substitute, but a necessary addition to other low-carbon energy technologies and energy efficiency improvements,” Juho Lipponen, head of the IEA Carbon Capture and Storage Technology Unit, recently told the 11^th International Conference on Greenhouse Gas Control Technologies in Kyoto, Japan. He added, “Fossil-fuel CCS is particularly important in a world that currently shows absolutely no sign of scaling down its fossil fuel consumption.”

...

 Les resten av artikkelen her.

KLIMAPOLITIKKEN I KRISE?

Gårsdagens leder i Teknisk Ukeblad retter skarp kritikk mot norsk og internasjonal klimapolitikk:

Klimapolitikken er i krise

Professor Jørgen Randers mener ettbarnspolitikk er et viktig tiltak for å løse klimaproblemer.

Randers deltok som mange andre under CO2-konferansen, som ble arrangert i forbindelse med Teknas kursdager i Trondheim nylig.

Der ble det gjort opp status for CO2-problemet, både når det gjelder utslippsmengder, fangst og lagring. Det var lite optimisme å spore.

Kort fortalt slipper verden ut stadig mer CO2. Parallelt er det aldri gjort så lite for å drive effektiv CO2-fangst. Dette gjelder både internasjonalt og i Norge.

Energibehovet er enormt i de raskest voksende økonomiene i Asia og Afrika. Kina og India gjør store investeringer i vind og sol, men de bruker enda mer kull, olje og gass enn før.

En annen viktig grunn til at verdens energibruk utvikler seg i feil retning er mangel på global enighet om reduksjon av klimagasser.

I tillegg har den økonomiske krisen i Europa og nyoppdagede skifergassforekomster snudd opp ned på energipriser. Derfor er kullkraft i ferd med å danke ut gasskraft i mange land.

I september kommer en ny rapport fra FNs klimapanel.

Men de mange delrapportene og IEAs «World Energy Outlook» er ganske entydige i konklusjonen om at det såkalte togradersmålet ikke er realistisk.

Ifølge seniorrådgiver Pål Prestrud i Cicero er det stor usikkerhet også i klimapanelet om hvor stor temperaturstigningen vil bli. Teoriene varierer fra en til fire grader.

Men man er enige om at en økning på to–tre grader vil kunne medføre farlige klimaendringer i form av redusert matproduksjon, endring i artsmangfold og økologiske systemer, hyppighet av ekstreme værsituasjoner som tørkekatastrofer, mer nedbør og uvær.

Klimaforskningen er også samstemt om at CO2-utslippene globalt må reduseres med 80–90 prosent for å stabilisere klimaendringene.

Og IEA har laget et scenario hvor man mener det er nødvendig med en teknologisk revolusjon for å få til 50 prosent kutt i 2050.

I en slik sammenheng kan vi være stolte av Teknologisenteret på Mongstad. Testresultatene av teknologiene til både Aker Clean Carbon og Alstom viser at 85–90 prosent av CO2-innholdet kan renses.

Og store selskaper som Siemens, Hitachi og Mitsubishi står i kø for å teste ut sine teknologier.

Men debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende. Politikerne tør ikke forplikte seg til klimatiltak.

Derfor er det kanskje forståelig at en desillusjonert professor i klimastrategi ender opp med ettbarnspolitikk som klimatiltak.

Det er riktig at det står dårlig til med internasjonal klimapolitikk. Men det betyr ikke at vi i Norge skal "gå foran" med implementering av kostbar teknologi.  Mongstad eksperimentet er en samfunnsøkonomisk katastrofe og elektrifisering av sokkelen med vind-/vann-/solkraft fra land er samfunnsøkonomisk galskap.

Det at "debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende" er derfor en bra ting.

KARBONFANGST VERSUS KVOTEKJØP

Kanskje Norge burde investere mer penger på å utvikle karbonfangst teknologi her hjemme i stedet for å kjøpe CDM kvoter utenlands?

MåNELANDINGEN HAR KOSTET 9,6 MILLIARDER KRONER

...men det er bare så langt

(VG Nett) I sin nyttårstale i 2007 gjorde statsminister Jens Stoltenberg Co2-rensing til sitt store prosjekt.

Hopprennet var over, festkjolen krøllete og bakrusen i ferd med å gi seg. Det norske folk satt henslengt foran TV-en og så en offensiv statsminister holde sin nyttårstale. Han fortalte om noe komplisert kalt CO2-rensing som skulle bidra til å redde kloden.

Så sa han: «Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding».

Til nå har den rødgrønne regjeringen bevilget 9,6 milliarder kroner til «månelandingen» over statsbudsjettet 2007-2013.

Det har gitt ett pilot-testsenter på Mongstad, og en haug med utredninger om målet; et fullskala CO2-renseanlegg som kan fjerne CO2- fra gassen som etter planen skal flomme inn via Mongstad i årtier fremover, samt i rør til lagringssteder for CO--en på bunnen av Nordsjøen.

I 2007 var planen at et fullskala renseanlegg skulle stå ferdig ved utgangen av 2013.

Nå er det utsatt på ubestemt tid og beslutningen om man faktisk skal investere nye milliarder for å bygge et anlegg, er utsatt til 2016.
...

Les resten av VG artikkelen her.

Eller kanskje ikke? Kanskje bør Norge verken svi av milliarder på karbonfangst eller CDM kvoter? Hvem har lurt hvem (eller seg selv) til å tro at Norge har noen som helst "first-mover-advantage" (eller særskilt moralsk ansvar) når det gjelder klimapolitiske tiltak?

FERIEBLOGG: KARBONFANGST & LAGRING

Som oppfølger til Leidulf Grudes innlegg om politisk lønnsomhet, her er et bilde som illustrerer ideen om karbonfangst og lagring (det de holder på med på Mongstad), fra bbc.co.uk artikkelen Whatever happened to carbon capture?

BRITISK MÅNELANDING

”Glad nyhet” for den norske månelandingen via the Guardian:

Serious doubts have been raised over the prospects for carbon capture and storage in the UK in the first comprehensive investigation into the technology, just two weeks after the government launched a £1bn competition to build the first demonstration CCS plant.

The finding by the government-funded UK Energy Research Council endangers many of the government's assumptions on tackling climate change, because ministers' long-term plans rely heavily on making the untried technique work on a massive scale. CCS is designed to lower the carbon emissions of fossil fuel power stations.

The design of the new competition is flawed, and the UK is already falling far behind other countries such as the US in its attempts to commercialise the expensive technique, according to the lead author of the study, which took two years to compile. The technique has never been demonstrated at scale on a working power station.

Jim Watson, lead author of the report, said: "People assumed that CCS would be straightforward, but it has not been. It is a particularly challenging technology – it's actually very, very difficult."

Les hele artikkelen her. Til tross masse trøbbel pa hjemmebane, kan vi kanskje klare å være først ute alikevel?