INTRADE PREDIKSJONER: OBAMA M.M.

I følge Intrade (”The world leading prediction market”) kommer Obama til å vinne det amerikanske presidentvalget med 66 % sannsynlig per 30.10.2012 (se prediksjon og kjøp/selg prediksjonsaksjer her).

I følge samme prediksjonsmarkedet er det 22 % sannsynlighet for at Focus Fusion (en form for kald fusjon om jeg har forstått det riktig) vil generere strøm innen utgangen av 2014 (se prediksjon her).

I tillegg er det 10 % sjanse for at NASA annonserer oppdagelse av romvesener innen 2014 og 17 % sjanse for at denne oppdagelsen har blitt annonsert innen slutten av 2015!

Les mer om Intrade her. Se denne reportasjen om Intrade fra ABC 20/20.

OPPDRETT I LANDANLEGG

Luseproblematikk, rømming og forurensing av sjøbunnen er blant miljøproblemene som oppdrettsnæringen i Norge blir kritisert for. Løsninger som har vært foreslått for å få bukt med disse problemene har vært å flytte produksjonen av oppdrettslaks fra anlegg i fjordene og over i anlegg på land eller over i lukkede anlegg i sjøen. Men dette vil koste mer, og næringen er ikke villig til å betale denne regningen. Miljøkostnadene forbundet med produksjon av oppdrettslaks forblir dermed eksternalisert.

I Aftenposten fredag kan vil lese at oppdrettselskaper i Danmark, Canada, USA og Kina nå er i ferd med å starte oppdrett av laks i enorme tanker på land. For bedriftene koster det mer å produsere laks på denne måten, sammenliknet med kostnadene for laks som produseres i norske fjorder. Særlig vil høyere kraftforbruk som kreves for pumping og sirkulasjon av vann i landanleggene medfører en ekstra kostnad på 2-3 kr per kilo laks. Samtidig åpner produksjon i landanlegg for at laksen kan produseres på helt nye steder som ligger nærmere markedene. Det vil bidra til å redusere kostnadene forbundet med å transportere fisken til forbrukerne. Disse kostnadene er ikke ubetydelige. I følge artikkelen i Aftenposten er f.eks.  kostnaden per kilo laks transportert med fly fra Norge til USA rundt 8 kr.

Produsentene av landbasert oppdrettslaks vil markedsføre sitt produkt som mer miljøvennlig enn norsk laks og anslår at konsumentene kan være villig til å betale en pris som er opp mot 25 % høyere enn prisen norske oppdrettere oppnår for sitt produkt. Foreløpig foregår produksjon av laks i landanlegg bare i svært liten skala. Men viser det seg at dette er en effektiv produksjonsteknologi (og at den kan bli mer effektiv ved utprøving og læring) og  konsumentene vil ha den nye "basseng"-laksen, kan det bety større konkurranse for norsk opprettsnæring på lang sikt.

Hva vil økt konkurranse bety for viljen til å internalisere de eksterne kostnadene i produksjon av norsk oppdrettslaks? 

EN GOD MILJØHISTORIE

Den 16. september i år var det 25 år siden 197 land ble enige om å undertegne Montrealprotokollen.

Formålet med denne miljøavtalen var å redusere bruken av gasser som bidro til å lage hull i ozonlaget. Ifølge Klif-direktør Ellen Hambro viser overvåkningsdata at nedbrytingen av ozonlaget nå har stoppet opp. Montrealprotokollen er derfor et eksempel på at det er mulig å komme til internasjonal enighet om å sette inn effektive tiltak for å bekjempe globale miljøproblemer.

Gir denne suksesshistorien grunn optimisme med hensyn til at det også må være mulig å komme fram til en internasjonal løsning på klimaproblemet? Det er ikke utenkelig. Men i alle fall to forskjeller mellom de to miljøproblemene peker på at det fortsatt er grunn til å være pessimist mht en internasjonal løsning på klimaproblemet:

1) forbrenning av fossil energi og klimagassutslipp henger nøye sammen med produksjon og økonomisk vekst. Alternativer til fossil energi er dessuten kostbare.  Klimaproblemet  er dermed langt mer gjennomgripende og vil bli langt dyrere å bekjempe, sammenliknet med ozonproblemet.

2)  mens nedbrytingen av ozonlaget var en prosess som skjedde raskt og hvor både de negative virkningene og effekten av å sette inn tiltak ville få betydning i relativt nær fremtid, er klimaproblemet et snikende problem hvor både  konsekvenser og tiltak først vil få betydning for fremtidige generasjoner. Tilbøyeligheten til å utsette klimatiltak er derfor stor.

I så måte vil det å komme fram til internasjonal enighet om en effektiv løsning på klimaproblemet være en større bragd enn det at vi klarte å komme til enighet om å redde ozonlaget.

Det er noe å strekke seg etter.

NORGE ANNO 2050

Fra interessant artikkel i torsdags DN:

Spår befolkningsboom i Norge
Professor Laurence C. Smith ved Californias største universitet, UCLA, som er på norgesbesøk under Oslo Maritime Week i dag, spår befolkningseksplosjon i Norge de neste 40 årene, skriver Dagens Næringsliv.

I bunn for analysen ligger fortsatt sterk økonomisk vekst i Asia og utviklingsland, som igjen gir en voldsom etterspørsel etter olje, gass og mineraler.

Hovedkonklusjonen fra Smiths bok «The World in 2050», hvor han ser på effektene av en voksende befolkning og global oppvarming, er at statene i nord vil profittere på et varmere klima med økt biologisk produksjon.

I tillegg vil et stabilt styresett, stabil vannforsyning, økt matproduksjon og nye seilingsruter samt tilgjengelig og billig landareal også dra i samme retning.

Les hele artikkelen her.