lørdag 28. januar 2012

WEEKENDBLOGG: BØNDER I BYEN

På fredag ble jeg intervjuet av en reporter fra en av lokalavisene angående et nylig lokalpolitisk forslag om å omregulere/konvertere alle gårder i Stavanger kommune til nærings- og bolig arealer. Hovedspørsmålet som ble stilt av journalisten er om vi trenger/bør ha ”bønder i byen” (dette er min omformulering).

Bakgrunnen og motivasjonen for spørsmålet, og den underliggende lokalpolitiske debatten som det ovenfor nevnte forslaget har skapt, er selvfølgelig de astronomiske boligprisene og den potensielt ukontrollerte prisveksten som oppleves i Norge for tiden.

Hovedessensen i svaret mitt (som i alle samfunnsmessige spørsmål angående økonomisk politikk) er at det er avhenging av om dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Faktumet er at norsk landbruk, eller matproduksjon, generelt ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Som jeg har lært av min medblogger, som kan mye mer om dette enn meg, er typisk nåverdiavkastning på en kvadratmeter med matjord langt under Kr 100 mens tomtepriser i tettbebygde, urbane områder kan nå opp i flere tusen kroner per kvadratmeter.

Landbruk og matproduksjon opprettholdes i Norge gjennom to politiske virkemidler: 1) eierskap av matjord blir regulert slik at bønder ikke uten videre kan selge landarealer til ”høystbydende” for alternativ virksomhet (som næringsutvikling/boligbygging) & 2) massive årlige budsjettsoverføringer fra staten kombinert med produksjonsreguleringer som er ment å sikre bøndene anstendig inntektsgrunnlag.

For at landbruksvirksomhet og det såkalte matjordvernet skal være samfunnsøkonomisk rasjonelt må det da være andre ikke-markedsreflekterte nytteverdier forbundet med jordbruket som kompenserer samfunnet for differansen i den bedriftsøkonomiske avkastningen i matproduksjon og verdien av jordarealet i beste alternativ aktivitet (som for eksempel boligbygging). Hva kan så disse nytteverdiene være?

En undersøkelse foretatt ved Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) viser "at dyrevelferd, kvaliteten på maten, matvareberedskap, levende bygder, miljøvennlig landbruk, vakkert kulturlandskap, rimelig inntekt i landbruket og tradisjoner og kulturarv er viktigere enn matprisene for et flertall av norske borgere." Les mer her.

Flere av disse verdiene er, som jeg forklarte til reporteren, såkalte allmenngode verdier som ikke er reflektert i markedspriser og den bedriftsøkonomiske matjordavkastningen. Dersom husholdningene i Stavanger og omegn samlet sett verdsetter disse nytteverdiene til flere tusen kroner per kvadratmeter regulert jordbruksareal er mitt pragmatiske samfunnsøkonomiske svar at ”ja - vi trenger bønder i byen”. [Men dersom dette ikke er tilfellet, bør vi la bøndene få lov til å selge seg ut til høystbydende dersom de skulle ønske det.]

POSTSCRIPT: Dessverre kom ikke intervjuet jeg gav til lokalavisen i dens nettutgave. Intervjuet og reportasje om denne saken må derfor leses i dagen papirutgave (Rogalandsavis, lørdag 28. januar).


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar