FREDAGSPOSTEN: ZOOM ZOOM ZOOM!

Ferske 600 000 kroner til ZERO fra Transnova for å delfinansiere årets rally. Nå kan invitasjoner til diverse kjendiser  sendes ut! Gratulerer med den statlige bevilgningen ZERO - igjen! 

Les tidligere innlegg om ZERO her, og tidligere innlegg om TRANSNOVA her.

God helg lesere! Hilsen MILJØØKONOMENE.

TIRSDAGSREPRISE: ZERO & TRANSNOVA

Som oppfølger til Petters innlegg om ZERO fra i går (Business as Usual, 29.10.2012), her er reproduksjon av et av mine tidligere ZERO innlegg, Zero & Transnova (18.05.2012):

Ideen om å spesialisere seg på bekymring for klimaendringer og i særdeleshet norske klimautslipp - har virkelig vist seg å være god forretning for ZERO siden oppstarten av stiftelsen i 2002. 

I følge nylig publiserte regnskapstall for 2011 har stiftelsen hatt enda et fenomenalt år med vekst i inntektene. Som grafen nedenfor viser steg driftsinntektene med over fire millioner fra 20,7 millioner til 24,9 millioner kroner mellom 2010 og 2011. Siden 2003 har den gjennomsnittelige årlige vekstraten i inntekter vært på ufattelige 45 prosent. [Se hele ZERO regnskapet her.]

Hvor kommer så disse inntektene fra? Jo, de er hovedsaklig generert gjennom diverse samarbeidsforhold mellom ZERO og såkalte støttespillere, både fra privat og offentlig sektor. På hjemmesiden sin lister stiftelsen selv opp sine støttespillere samt forklarer hvilke prinsipper som ligger til grunn for aksept av økonomiske bidrag.

Som forklart MILJØØKONOMENE i personlig brev fra Daglig Leder i ZERO, Einar Håndlykken, - i respons til en rekke kritiske innlegg skrevet om stiftelsen her på bloggen - kommer ca 5 prosent av inntektene (i overkant av 1 million kroner) i form av direkte statsstøtte, mens ca 17 prosent av inntektene (i overkant av 4 millioner kroner) er prosjektstøtte fra forskjellige offentlige instanser.

Blant annet har ZERO de siste årene mottatt en rekke fem- og sekssifrede beløper fra TRANSNOVA. Jeg har tidligere rettet søkelyset mot det statlige organet TRANSNOVA som har som diffust formål å fremme ”bærekraftig mobilitet” herunder ”klimaeffektiv transport”.

I gårsdagens papirutgave av VG (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) kom det frem at ZEROs avdelingsleder innefor transport, Gøril Andreassen, har sittet på i TRANSNOVAs såkalte fagråd i perioden hvor disse tildelingene har kommet. Historien som VG forteller føyer seg inn i rekken av nylige saker om tvilsom og korrupsjonsaktig forvaltning av offentlige midler.

Det som er spesielt interessant, og potensielt graverende, i denne saken - men som ikke kom frem i VG artikkelen - er at ZERO en årrekke jobbet målrettet for at dette statlige organet skulle opprettes. Etter at TRANSNOVA ble en realitet viser det seg at ZERO har mottatt flere millioner kroner (totalt 8.6 i følge VG artikkelen) i prosjektstøtte fra disse. Og det stopper ikke med det. ZERO har videre gått offensivt ut på banen og fremmet forslag om at TRANSNOVAs årlige budsjettramme skal økes fra dagens ca 75 millioner kroner til hele 2 milliarder kroner per år. Dette kan leses i ZEROs såkalte ”innspill til statsbudsjettet 2012”.

I lys av den informasjonen som nå har kommet frem i media om forholdet mellom ZERO og TRANSNOVA skulle det vært veldig interessant å fått vite mer om de spesifikke pengesøknadene som ZERO har sendt inn til TRANSNOVA de siste 3-4 årene.

Hvor mange av ZERO sine søknader har blitt avslått? Hvilke av TRANSNOVAs programområder ble tilsøkt? Hvilke konkurrerende prosjekter ble avslått de gangene ZERO fikk innvilgninger? Hvordan argumenterte ZERO på forhånd at prosjektene deres skulle bidra til utslippsreduksjoner og hvordan er prosjektene blitt dokumentert (av ZERO) og evaluert (av TRANSNOVA) i ettertid, med hensyn til dette?

Disse spørsmålene er det den norske pressen (og Stortinget) som må ta ansvar for å grave videre i. Det som er sikkert er at de som sitter med makten i dag, og deler ut penger både til ZERO og TRANSNOVA, har liten motivasjon for å grave dypere i dette. [Som ytterligere eksempler på tette bånd mellom pengene og makten: Unni Berge gikk nettopp direkte fra stilling som nestleder og politisk ansvarlig i ZERO til å bli politisk rådgiver for den nye utviklingsministeren Heikki Holmås. Mens TRANSNOVA ansatte kjører elbiler i ZERO rallyet som de har bevilget penger til.]

Uansett utfallet av eventuelle videre etterforskninger, er det min klare mening at ingen flere offentlige kroner bør bevilges til ZERO, hverken direkte eller indirekte. ZERO er en egeninteressemaksimerende organisasjon som får betydelige inntekter fra å fremme innenlandske klimatiltak og en energipolitikk som vil påføre det norske samfunnet store merkostnader. Disse merkostnadene representerer midler som sårt er tiltrengt til andre og langt bedre offentlige formål. I tillegg er mange av klimatiltakene som ZERO forfekter dokumentert impotente i forhold til å redusere de globale utslippene.

Grovest av alt er allikevel at den politikken ZERO lobbyerer for vil medføre store ubøtelige skader på vår unike og verdifulle norske natur arv.

Etter et raskt besøk på Tranovas prosjektliste kan det se ut som om ZERO har fått flere bevilgninger siden VG reportasjen (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) om den kritiske evalueringsrapporten fra Nivi Analyse/Urbannet Analyse.

Blant annet har organisasjonen fått 60 000 kroner for å utføre et miljøstudie kalt ”virkemidler for å bygge hydrogenstasjoner” og 1 950 000 kroner i ”tilleggsfinansiering av prosjektet Next Move” for kjøp av fire hydrogenbiler som skal brukes av Skedsmo kommune, Akershus Energi og Rådet for Drammensregionen.

BUSINESS AS USUAL?

BUSINESS AS USUAL

Teknisk Ukeblad melder at Marius Holm nå har tatt over som daglig leder i Zero etter Einar Håndlykken.

I NRK-dokumentaren "Et slag i luften?", som ble sendt på tv tidligere i høst tok Zero "æren" (en mer passende betegnelse vil være "ansvaret") for at ordningen med såkalt "grønne" sertifikater ble innført. Som mange etterhvert begynner å bli klar over fører sertifikatene til en storstilt nedbygging av norsk natur. Og som det ble gjort grundig rede for i NRK-dokumentaren, skjer denne miljøraseringen uten at det kan dokumenteres at den nye kraftproduksjonen vil bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser.

Den fatale miljøbløffen med "grønne" sertifikater er likevel ikke årsaken til at Håndlykken nå skifter beite. At Holm skulle ta over som ny leder har vel vært planlagt helt siden han ble hentet inn til nestledervervet i organisasjonen tidligere i år. Bortsett fra at det trolig bidrar til en ny giv blant medarbeiderne i organisasjonen er det ikke grunn til å forvente seg at lederskiftet vil føre til noen dramatisk forandring i Zeros virksomhet. Til tross for ny sjef blir det business as usual i Zero.

STILLING LEDIG

Via zero.no:

Vil du bli ny daglig leder i Zero?

Vår daglige leder skal gå videre til nye utfordringer, og vi søker hans etterfølger. Stillingen annonseres i Aftenposten, samt på nett. Søknadsfrist er 07. september 2012.

Daglig leder i ZERO er stiftelsens øverste leder og rapporterer til styret. Stillingen innebærer en sentral rolle i å utvikle og fronte ZEROs politikk utad. Å møte aktører fra næringsliv, politikk og myndigheter for å presentere og fremme løsninger på klimaproblemet, er en sentral oppgave. Daglig leder i ZERO påvirker samfunnsutviklingen i riktig retning. Høres dette ut som noe for deg?

Du er levende engasjert i klimapolitikk, og har kjennskap til og kunnskap om et bredt spekter av ulike klimasaker i Norge og Europa. Din tidligere erfaring har gitt deg god politisk kunnskap og forståelse, og du tar ofte initiativ og deltar i samfunnsdebatten. Dette gjør at du mestrer og trives med påvirkningsarbeid overfor politikere og offentlige myndigheter nasjonalt med bruk av media og gjennom direkte møter.

...

Resten av utlysningen kan leses her.

Vi har skrevet mye om den klimaspesialiserte miljøstiftelen ZERO her på MILJØØKONOMENE. La oss håpe at den neste lederen tar organisasjonen i en rettning som har et bredere og mer balansert miljøfokus, generelt utviser større kunnskap om miljøøkonomi og begreper som alternativkostnader og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og reduserer det som kan synes som egeninteressedrevet påvirkningsvirksomhet.

MED VENNLIG HILSEN ZERO

Som respons til et av innleggene mine i går fikk MILJØØKONOMENE en fin kommentar fra ZERO hvor de innbyr til dialog om hva som kan gjøres for å bekjempe klimaproblemet. Under følger kommentaren i sin helhet:

Hei Miljøøkonomer!

Først og fremst vil jeg berømme dere for et sterkt og oppriktig naturvernengasjement! Dere har mange gode innlegg om miljø og økonomi, og dette er viktige bidrag i en svært viktig debatt, så keep up the good work!

Jeg jobber altså i ZERO. Dere er uenige med oss om endel ting, men vi ønsker alltid gode og konstruktive innspill velkommen - det er viktig med en miljø- og klimadebatt med et bredt spekter av meninger og synspunkter for å få frem de gode ideene.

ZEROs utgangspunkt er egentlig ganske enkelt. Vi mener at menneskeskapte klimaendringer er den viktigste trusselen mot biomangfold, natur og livet ellers både i Norge og i resten av verden. Klimaendringer er også en stor trussel mot et sunt og levende havmiljø, som for meg personlig kanskje er den viktigste drivkraften til hvorfor jeg i det hele tatt jobber i ZERO (Her kommer forøvrig dagens bokanbefaling: "The Ocean of life: The fate of man and the sea" av Callum Roberts: En flott bok et hav som trues av både ekstrem overfiske, forurensning, og ikke minst klimaendringer, spesielt oppvarming og høyere CO2-opptak. Kort bokanmeldelse med hovedpunkter her: http://www.economist.com/node/21554490).

Men i ZERO mener vi også at disse klimaendringene kan bremses, om ikke reverseres, ved å kutte utslipp av klimagasser fra kraftproduksjon, fra industri, fra transport, fra landbruk, og så videre. Det er hovedpremisset for alt vårt arbeid.

Så når vi for eksempel mener at det er viktig å bygge ut mer fornybar energi i Norge - hvor potensialet er større enn i veldig mange andre land i verden - så er ikke det fordi vi er så opptatt av at norsk kraftindustri skal tjene mer penger. Den klarer seg utmerket uten oss. Vi mener det fordi vi ønsker at den norske, utslippsfrie energien skal brukes til å kutte bruken av fossil energi i resten av verden, for eksempel kullkraft i Tyskland. Slik at vi kutter klimagassutslipp, som igjen fører til at irreversible klimaendringer forandrer både naturen rundt oss, havmiljøet og livet slik vi kjenner det på en omfattende måte.

Dere er økonomer, og dere er i deres fulle rett til å være uenige i vårt resonnement. Men vi ønsker konstruktive innspill. Hvis vi for diskusjonens skyld forutsetter at 1. Klimaendringer er reelle, 2. Klimaendringer er skapt av menneskelige klimagassutslipp, men at 3. Klimaendringene kan bremses eller til og med reverseres ved å kutte disse utslippene, hva er så den beste måten å kutte utslipp på, hvis vi også forutsetter at vi skal ha en økonomi som kan leve videre mens og etter at man kutter utslippene? Hvordan, fra deres økonomiske synspunkt, kan vi få det til?

Jeg håper å høre fra dere, og ser frem til gode og gjennomtenkte innspill. Hvis dere ikke vil debattere i kommentarfeltet her, send meg gjerne en mail eller ring meg direkte - dette er en ekstremt viktig debatt, og vi vil gjerne høre deres tanker.

Lykke til videre med deres gode naturvernengasjement!

Med vennlig hilsen,

Thor-Arne Englund
Kommunikasjonsrådgiver, ZERO - Zero Emission Resource Organisation

MILJØØKONOMENE takker for kommentaren og kan garantere at vi vil fortsette å komme med konstruktive innspill i klimadebatten.  Dette innebærer at vi vil fortsette å argumentere mot klimatiltak som ikke virker og tiltak som koster mer enn de gir i nytte. Men vi vil også komme tilbake med forslag til klimapolitikk som vil være hensiktsmessig for Norge. Mye er allerede blitt sagt, av både oss og andre samfunnsøkonomer, i flere forum, angående bekjempelse av og tilpasning til klimaendringer, og optimal klimapolitikk. Først og fremst er det viktig å ha en grunnleggende forståelse av at klimaproblemet er et globalt "Tragedy of the Commons" problem (akkurat som havmiljøproblemet nevnt i kommentaren), at unilaterale handlinger er impotente, at ekstratiltak i allerede kvoteunderlagt virksomhet er meningsløst, og at enhver foreslått utslippsreduksjon innebærer alternativkostnader som må regnskapsføres og vurderes i helhetlige samfunnsøkonomiske (kostnad versus nytte) analyser.  Vi viderefører gjerne faglige diskusjoner, både her på bloggen og i dagspressen.*

*Og selvsagt forbeholder vi oss retten, og plikten, til å stille kritiske spørsmålstegn ved ZERO sine grunnmotiver, finansieringsmodell og maktallianser.

ZERO & STATNETT

INNLEGGET KOMMER PÅ MILJØØKONOMENE SNART!

ZERO & TRANSNOVA

Ideen om å spesialisere seg på bekymring for klimaendringer og i særdeleshet norske klimautslipp - har virkelig vist seg å være god forretning for ZERO siden oppstarten av stiftelsen i 2002.

I følge nylig publiserte regnskapstall for 2011 har stiftelsen hatt enda et fenomenalt år med vekst i inntektene. Som grafen nedenfor viser steg driftsinntektene med over fire millioner fra 20,7 millioner til 24,9 millioner kroner mellom 2010 og 2011. Siden 2003 har den gjennomsnittelige årlige vekstraten i inntekter vært på ufattelige 45 prosent. [Se hele ZERO regnskapet her.] 

Hvor kommer så disse inntektene fra? Jo, de er hovedsaklig generert gjennom diverse samarbeidsforhold mellom ZERO og såkalte støttespillere, både fra privat og offentlig sektor. På hjemmesiden sin lister stiftelsen selv opp sine støttespillere samt forklarer hvilke prinsipper som ligger til grunn for aksept av økonomiske bidrag.

Som forklart MILJØØKONOMENE i personlig brev fra Daglig Leder i ZERO, Einar Håndlykken, - i respons til en rekke kritiske innlegg skrevet om stiftelsen her på bloggen -  kommer ca 5 prosent av inntektene (i overkant av 1 million kroner) i form av direkte statsstøtte, mens ca 17 prosent av inntektene (i overkant av 4 millioner kroner) er prosjektstøtte fra  forskjellige offentlige instanser.

Blant annet har ZERO de siste årene mottatt en rekke fem- og sekssifrede beløper fra TRANSNOVA. Jeg har tidligere rettet søkelyset mot det statlige organet TRANSNOVA som har som diffust formål å fremme ”bærekraftig mobilitet” herunder ”klimaeffektiv transport”.

I gårsdagens papirutgave av VG (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) kom det frem at ZEROs avdelingsleder innefor transport, Gøril Andreassen, har sittet på i TRANSNOVAs såkalte fagråd i perioden hvor disse tildelingene har kommet. Historien som VG forteller føyer seg inn i rekken av nylige saker om tvilsom og korrupsjonsaktig forvaltning av offentlige midler.

Det som er spesielt interessant, og potensielt graverende, i denne saken - men som ikke kom frem i VG artikkelen - er at ZERO en årrekke jobbet målrettet for at dette statlige organet skulle opprettes. Etter at TRANSNOVA ble en realitet viser det seg at ZERO har mottatt flere millioner kroner (totalt 8.6 i følge VG artikkelen) i prosjektstøtte fra disse. Og det stopper ikke med det. ZERO har videre gått offensivt ut på banen og fremmet forslag om at TRANSNOVAs årlige budsjettramme skal økes fra dagens ca 75 millioner kroner til hele 2 milliarder kroner per år. Dette kan leses i ZEROs såkalte ”innspill til statsbudsjettet 2012”.

I lys av den informasjonen som nå har kommet frem i media om forholdet mellom ZERO og TRANSNOVA skulle det vært veldig interessant å fått vite mer om de spesifikke pengesøknadene som ZERO har sendt inn til TRANSNOVA de siste 3-4 årene.

Hvor mange av ZERO sine søknader har blitt avslått? Hvilke av TRANSNOVAs programområder ble tilsøkt? Hvilke konkurrerende prosjekter ble avslått de gangene ZERO fikk innvilgninger? Hvordan argumenterte ZERO på forhånd at prosjektene deres skulle bidra til utslippsreduksjoner og hvordan er prosjektene blitt dokumentert (av ZERO) og evaluert (av TRANSNOVA) i ettertid, med hensyn til dette?

Disse spørsmålene er det den norske pressen (og Stortinget) som må ta ansvar for å grave videre i. Det som er sikkert er at de som sitter med makten i dag, og deler ut penger både til ZERO og TRANSNOVA, har liten motivasjon for å grave dypere i dette. [Som ytterligere eksempler på tette bånd mellom pengene og makten: Unni Berge gikk nettopp direkte fra stilling som nestleder og politisk ansvarlig i ZERO til å bli politisk rådgiver for den nye utviklingsministeren Heikki Holmås. Mens TRANSNOVA ansatte kjører elbiler i ZERO rallyet som de har bevilget penger til.]

Uansett utfallet av eventuelle videre etterforskninger, er det min klare mening at ingen flere offentlige kroner bør bevilges til ZERO, hverken direkte eller indirekte. ZERO er en egeninteressemaksimerende organisasjon som får betydelige inntekter fra å fremme innenlandske klimatiltak og en energipolitikk som vil påføre det norske samfunnet store merkostnader. Disse merkostnadene representerer midler som sårt er tiltrengt til andre og langt bedre offentlige formål. I tillegg er mange av klimatiltakene som ZERO forfekter dokumentert impotente i forhold til å redusere de globale utslippene.

Grovest av alt er allikevel at den politikken ZERO lobbyerer for vil medføre store ubøtelige skader på vår unike og verdifulle norske natur arv.

IGNORANT ELLER KLIMAPROFITØR? DEL 2: EINAR HÅNDLYKKEN

I stedet for å svare på medblogger Petters sviende tiltale av Zero og de andre klimaspesialiserte miljøstiftelsene i Klassekampen (Klimatiltak mot sin hensikt, 23.04.12) omtalt her, går daglig leder i Zero, Einar Håndlykken, ut i samme avis og angriper bruk av natur gass til å forsyne oljeplattformer med strøm under påstand om at dette er mer forurensende enn bruk av kullkraft (Soria Moria til havs, Klassekampen papir utgave 04.05.12).

I innlegget kommer Håndlykken med Zeros sedvanlig entusiasme for å bringe elektrisitet fra land ut til oljeplattformene: ”Hva er så alternativet? Svaret er enkelt: Innlagt strøm. Alternativet til forurensende gasskraftverk på hver enkelt plattform er enkelt og greit å dra lange og avanserte skjøteledninger fra norskekysten og ut til installasjonene offshore. Slik kan vi forsyne plattformene med strøm fra land, den samme strømmen som du og jeg har innlagt i stikk-kontaktene våre. Den 1. oktober 1885 ble det første norske elektrisitetsverket satt i drift i min hjemby, Skien. 126 år seinere er det på tide at også oljesektoren får nyte godt av innlagt strøm fra de fantastiske, norske fornybare og utslippsfrie energiressursene.”

I innlegget spekulerer Håndlykken i politikernes motiver for å tillate offshore gasskraft: ”Hva var logikken i at sentrumsregjeringen gikk til det skritt å gå av for å hindre gasskraftverk på land, mens den samtidig ga tillatelse til gasskraftverk til havs?...Det som er sikkert, er at en genuin vurdering av de miljømessige sidene ved saken ikke kan være forklaringen på hvorfor gasskraftverk til lands og til havs behandles helt forskjellig. Et urenset gasskraftverk blir ikke mer miljøvennlig av at det står langt til havs. Snarere tvert om.”

La oss igjen (som i DEL 1: FREDRIC HAUGE) se bort fra det faktum at reduksjoner i CO2 fra allerede kvotepliktig sektor vil ha null effekter på globale klimautslipp som demonstrert i flere analyser og påpekt av en rekke eksperter. La oss videre se bort fra at CO2 utslipp i petroleumssektoren i tillegg er underlagt nasjonalt ensidige (særnorske) CO2 avgifter som bringer signifikante inntekter til staten (til glede for Zero).

Håndlykken vier ikke ett eneste avsnitt - ikke en eneste setning - faktisk ikke et eneste ord (!), til samfunnsøkonomiske kostnadsbetraktninger. Ei heller nevner Håndlykken uunngåelig nedbygging av uberørt norsk natur og miljøskadene fra den massive fornybare energisatsingen på land - som skal forsyne elektrifiseringen (og gjøre Norge til Europas fornybare batteri).

Tvert om, Håndlykken virker stolt over de forestående naturinngrepene (se illustrerende NVE kart over tilsøkte småskala vannkraftverk nedenfor): At strømmen i disse ledningene vil være fornybar energi, kan vi fastslå med stor sikkerhet. Norge er i ferd med å gå inn i et betydelig kraftoverskudd som følge av mer regn og etableringen av det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet. Kraftmengder tilsvarende mer enn 50 Alta-kraftverk er det nå lovfestet at skal bygges ut i Norge og Sverige før 2020.

Hvordan kan slike ulogiske politiske utspill og posisjoner – leksikografiske preferanseuttrykk i favør ekstremt kostbare, impotente særnorske tiltak for adressere ett globalt miljøproblem – komme fra individer og ideelle organisasjoner som påstår at de er genuint opptatt av miljøet?

MILJØØKONOMENE spør: Er Einar Håndlykken bare en idealistisk ignorant eller er han en slu klimaprofitør på vegne av den stadig voksende "miljøstiftelsen" Zero?

MANDAGS LYNBLOGG: DEN VÅTE DRØMMEN OM KLIMAFOND

1. ZERO fortsetter sin lobbyvirksomhet for opprettelse av et såkalt Klimafond som skal finansiere kostnadsineffektive, naturødeleggende innenlandske klimatiltak med særnorske CO2 skatter. Her.      

2. Dette skjer nå med ”støtte” fra selveste NHOs Bernander (m.fl.) som ser ut til å ha gitt opp kampen (på vegne av norsk næringsliv) mot ensidige nasjonale utslippskrav og andre særnorske klimapolitiske tiltak. Her.

3. Noen politikere sier i fra, men virker lettere forvirret med hensyn til hva de egentlig foretrekker: Særnorsk CO2 avgifter øremerket til klimatiltak, eller ingen av delene? Her.

4. Finansministeren sier "nei", dette er ikke mulig uten lovendring for den såkalte handlingsregelen. I tillegg medfører det en budsjettsinfleksibilitet som ikke er ønskelig. Her.

5. Hva med å vurdere opprettelse av et Monstermasterfond i stedet for Klimafond? La oss øremerke inntektene fra CO2 avgiftene til å gi  det norske folket mulgheten til å velge de beste alternative løsningene, med mindre naturinngrep, i den forestående massive utbyggingen av det norske kraftnettet. 

TILKARRINGSVIRKSOMHETENE

For andre gang i løpet av de siste par ukene får Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg og Zero-leder Einar Håndlykken så hatten passer i DNs-leder. (se Gorms tidligere blogg om saken her)

Bakgrunnen for kritikken er kronikken "Norge må gå foran i klimapolitikken" som de to klimakameratene fikk på trykk i VG for en tid tilbake. Her etterlyser Brandtzæg og Håndlykken opprettelse av et fond som skal benyttes til å finansiere klimatiltak i den konkurranseutsatte delen av industrien. Forslaget er at fondet skal finansieres av inntektene som genereres av CO2-avgiften som oljeselskapene betaler for sine utslipp.

De to påstår at gulrot er bedre enn pisk dersom utslippene i konkurranseutsatt industri skal reduseres. Bakgrunnen for dette er at pålegg om høyere avgifter i konkurranseutsatt sektor vil medføre utflagging av industrien noe som igjen leder til at utslippene flyttes til andre land.

Men som DNs-leder påpeker er dette akkurat det samme som vil skje dersom konkurranseutsatt sektor får penger over et klimafond for å redusere sine utslipp ut over hva prisene på utslippsrettigheter i EU-markedet skulle tilsi. Gulroten, eller overføringene til industrien fra det foreslåtte klimafondet, er derfor utelukkende til gunst for fastlandsindustrien og vil ikke bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser.

At Zero, med leder Håndlykken i spissen, løper kraftindustriens ærend i jakt på statlige subsidier til utbygging av mer fornybar energi er ikke ukjent. Sett bort fra at Hydro trolig allerede nyter godt av gunstige kraftprisavtaler, er meg bekjent ikke dette selskapet først og fremst kjent for å være en tilkarringsvirksomhet. Gjennom sin allianse med Zero og publisering av den omtalte kronikken har selskapet selv bidratt til å skape inntrykk av at slik tilkarringsvirksomhet er en del av forretningsideen til bedriften.

Tilkarringsvirksomhet (bedre kjent som rent-seeking) innebærer enkelt sagt at økonomiske aktører forsøker å vri offentlige reguleringer til sin fordel. I mer klare ordelag; tilkarringsvirksomehetene forsøker å få et sugerør ned i statskassen. Slik virksomhet har vært og er utbredt i mange land som har realisert ressursrenten fra utvinning av ikke-fornybare naturressurser. Når urimelig høye andeler av verdiene i statskassen havner i hendene på noen få private aktører sitter felleskapet igjen som den store taperen. Så lenge det finnes midler å karre til seg vil vi stå ovenfor problemet med at noen vil forsøke å tilegne seg en urimelig stor del av våre felles verdier. Det eneste som kan forhindre at slik virksomhet blir et stort problem er bevisste myndigheter som ikke lar seg målbinde av lobbyistene.

Mens Hydro sjefen og Zero-lederen legger til grunn at andre sektorer skal reguleres med pisk (dvs avgifter) og dermed tvinges til å betale for sine utslipp, er de altså av den oppfatning at felleskapet skal ta kostnadene med å redusere klimaulempene som Hydro og andre industribedrifter i konkurranseutsatt sektor påfører samfunnet.

Hydro og andre industribedrifter tjener penger på å forurense klimaet. At felleskapet skal betale for å rette opp skaden som Hydro og andre industribedrifter påfører klimaet gir ingen mening. Prinsippet om at forurenser skal betale bør derfor også her være gjeldende. Selv om kronikken til Brandtzæg og Håndlykken peker på reelle problemer forbundet med å oppfylle klimaforlikets ambisjoner om store klimakutt hjemme, er forslaget om klimafond både uhensiktsmessig og frekt.

DET NULLSKATTEYTENDE "LOBBYFIRMAET"

Fra mandags DN-leder med tittel Flaut Fond:

Hvor skamløst kan et angrep på fellesskapets midler egentlig være? Ganske skamløst. Det demonstrerer felles innlegg fra konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Hydro og leder Einar Håndlykken i Miljøstiftelsen Zero i VG før helgen.

Det hele er pakket inn i de aller beste intensjoner. Tittelen er «Norge må gå foran». Temaet er klima. Og budskapet er at «Norge kan ikke vente med vår klimasatsing til klimaproblemet har fått en internasjonal løsning». Det er sant nok. Norge bør sette i verk tiltak både for å få ned utslipp og for å få fortgang i internasjonale forhandlinger. Men den løsningen Brandtzæg og Håndlykken står sammen om, er det all grunn til å være skeptisk til.

De to vil ha et klimatiltaksfond. De vil at fondet skal finansieres av CO2-avgiften på oljesektoren. Det er en inntekt staten allerede har. Det er dermed en tilsløring å si at det er CO2-avgiften som skal fylle opp fondet. De vil slå kloen i penger som oljeselskapene betaler til statskassen. Penger som kan brukes på skoler og helse – eller på klimatiltak som satsing på kollektivtransport og skogvern.

De to vil at oljeselskapene skal finansiere fondet. Støtten fra fondet skal gå både til oljeselskapene og industri på land. Statoil skal betale, Hydro skal få. Blant argumentene for fondet er at det skal bidra til at ikke norske bedrifter «må velge andre land å produsere i enn Norge». Hilsen Hydro, som har åpnet aluminiumsverk med enorme CO2-utslipp i Qatar.

Brandtzæg er altså ganske frekk. Håndlykken er ikke bedre. Han ber om statsstøtte til Hydro, mens Hydro gir økonomisk støtte til Zero. Skamløst er i grunnen en ganske forsiktig beskrivelse.

Les resten av DNs lederkommentar her.

MILJØØKONOMENE SIER DET: Zero er ingen miljøbekymret "ideell" organisasjon. Det er ett glorifisert lobbyfirma for fornybar energi aktører bestående av 30 ansatte med sterke egeninteresser som genererer store driftsinntekter og årlige overskudd som ikke skattelegges.

Det verste av alt er at Zero promoterer politikk som har direkte miljømessige skadeeffekter og leder til katastofale økonomiske ressursallokeringer i det norske samfunnet. Samtidig som de har sugerør ned i statskassen.

DEN "IDEELLE" ORGANISASJONEN ZERO

Kilde: proff.no

ZERO SCORER NULL I KLIMAKAMPEN

I en artikkel i nettutgaven av Stavanger Aftenblad lørdag 11.02.12 blåses det stort opp at privatbilisten angivelig betaler 6 ganger mer i avgift per tonn CO2-utslipp sammenliknet med oljeindustrien. Opphavet for påstanden, organisasjonen Zero, kvalifiserer i høyeste grad til prisen "Største pådriver for innføring av meningsløse klimatiltak".

I artikkelen problematiseres det at oljeindustrien, etter skattefradrag, betaler langt mindre i CO2-avgift sammenliknet med hva privatbilistene betaler for sine utslipp. Zero mener at dette leder til at det gjennomføres for få klimatiltak i oljesektoren og at oljeselskapene derfor bør stilles ovenfor en langt høyere avgift.

Det er riktig at oljeindustrien får 78 % fradrag i skatt for sine kostnader. Men siden oljeindustrien også betaler 78 % i skatt av sine inntekter er skattesystemet nøytralt. Alle klimatiltak som er lønnsomme før skatt er derfor også lønnsomme etter skatt. Dette betyr at CO2-avgiften virker etter hensikten og at de klimatiltakene som måtte være kostnadseffektive å gjennomføre i oljeindustrien, blir implementert.

Problematiseringen til Zero representerer derfor ikke et reelt problem og saken føyer seg bare inn i rekken av lite gjennomtenkte utspill fra samme hold. For eksempel er Zero en sterk pådriver for elektrifisering av oljeplattformer og helt ukritisk til konsekvensene av en storstilt utbygging av vindmøller langs hele norskekysten. Som vi har vært inne på i tidligere innlegg representerer disse tiltakene selve oppskriften på en inneffektiv klima- og miljøpolitikk. I sitt jag etter å kutte nasjonale CO2-utslipp ved å bygge ut store mengder fornybar energi ser Zero helt ut til å glemme at også den fornybare teknologien medfører miljøulemper.

Kan Zero kalles en miljøorganisasjon? Etter min mening er svaret på det nei. Ikke er Zero opptatt av kostnadseffektive utslippsreduksjoner, ikke er de opptatt av at utslippsreduksjonene skal være reelle og ikke er de opptatt av miljøulempene som (de dårlige) klimatiltakene de foreslår medfører.

For miljøet og klimaet representerer Zeros forslag til politikk intet annet enn en katastrofe.