TIRSDAGS REBLOGG: FEM OM UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

1. "LOVEN OM UTILSIKTEDE KONSEKVENSER”, ”DET FINNES INGEN GRATIS LUNSJ”, ELLER ”DEN HERSKENS SUBSTITUSJONSEFFEKTEN!”
2. "RETUREFFEKTER" I MILJØPOLITIKK
3. THE COPENHAGEN DREAM
4. DAGENS NY FORSKNING: UTILSIKTEDE KONSEKVENSER
5. ELBILENS UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

"RETUREFFEKTER" I MILJØPOLITIKK

For en tid tilbake skrev Petter et par innlegg om den såkalte rebound effekten. Jeg hadde nylig et innlegg om liknende fenomen med tittel ”Loven om utilsiktede konsekvenser...”. Her er et nytt internasjonalt eksempel via Science Daily:

CFC Substitutes: Good for the Ozone Layer, Bad for Climate?

ScienceDaily (Feb. 24, 2012) — The Montreal Protocol led to a global phase-out of most substances that deplete the ozone layer, such as chlorofluorocarbons (CFCs). A happy side-effect of the gradual ban of these products is that Earth's climate has also benefited because CFCs are also potent greenhouse gases. However, now a "rebound effect" threatens to accelerate the rate of global warming.

Hele artikkelen kan leses her.

Dette er en fin påminnelse og godt tankekors til alle og enhver - inkludert bastante forskere, ignorante byråkrater og myopiske politikere, såvel som velmenende miljøvernere.

WEEKENDBLOGG: MILJØBEVEGELSEN FRYKTER REBOUND EFFEKT

Flyselskapet Norwegian går til innkjøp av hele 222 flunkende nye fly. Disse flyene skal være 30-40 % mer drivstoffeffektive enn dagens fly, noe som betyr betydelig lavere utslipp av klimagasser per flytime. Miljøbevegelsen frykter imidlertid at flere fly og mer flyving vil føre til at miljøgevinsten spises opp. Arild Hermanstad i Framtiden i Våre hender uttaler følgende til Aftenposten:

"Volumveksten i flykjøpene spiser veldig fort opp utslippsreduksjonene i de moderne flyene. De er kanskje de meste miljøvennlige, men innenfor den mest miljøskadelige transportformen som finnes, sier Arild Hermstad leder i Framtiden i våre hender".

Det miljøbegelsen frykter er en rebound effekt.

REBOUND EFFEKTEN

Å predikere effekten av miljøpolitikk eller miljøtiltak er ofte en vanskelig oppgave. En årsak til dette er den såkalte rebound effekten, som peker på det forhold at implementering av mer effektiv teknologi ikke nødvendigvis er ensbetydende med at de samlede miljøulempene vil gå ned. Årsaken til dette er at at kostnadsbesparelsen man kan oppnå ved å ta i bruk mer effektiv teknologi åpner for at forbruket igjen kan øke. Det er miljøeffekten forbundet med dette økte forbruket som utgjør rebound effekten.

Et typisk eksempel på område hvor rebound effekter er av betydning er innenfor effektivitetsforbedinger i transportsektoren. Dersom bilene blir mer drifstoffgjerrige vil primæreffekten typisk være at utslippene fra transportsektoren går ned. Men mer drivstoffgjerrige transportmidler bidrar igjen til at kostnadene ved å kjøre et gitt antall kilometer blir mindre. Dette mefører igjen at konsumenten har mer penger å bruke på forbruk. Siden bedre teknologi har medført at det er blitt billigere å kjøre bil er det ikke urimelig å forvente noe av de økte inntektene vil blir brukt til å kjøre mer bil, slik at antallet kilometer kjørt vil øke. Siden inntekter som ikke brukes til mer bilkjøring vil brukes til andre konsumgoder vil det være rebound effekter å spore også i andre markeder. Størrelsen på sekundær-effektene, eller rebound effektene, vil dermed være avgjørende for den samlede miljøeffekten av å ta i bruk mer effektiv transportteknologi. Dersom rebound effekten er større enn primæreffekten vil mer effektiv teknologi faktisk kunne medføre at fotavtrykket i miljøet øker.

I artikkelen "Vehicle use and fuel economy. How big is the rebound-effect" publisert i Energy Journal, volume 13 (1) i 1992 viser David Green hvordan drivstofforbruket per kilometer over tid går ned og gir høyere inntekter som igjen brukes på mer kjøring. Interessant nok fant Green at drivstofforbruket forbundet med mer kjøring (rebound effekten) mer enn oppveide for det lavere drivstoffforbruket som følge av mer effektiv transportteknologi. Altså var den samlede miljøeffekten negativ.

Rebound effekter kan også være aktuelle å diskutere i forbindelse med rushtidsavgifter, som forventes å komme som forslag i Klimameldingen. Som tidligere omtalt av medblogger Gorm vil primæreffekten av en rushtidsavgift være at trafikken reduseres. Men når det blir mindre biler på vegen, vil det bidra til reduserte kostnader for andre trafikkanter, f.eks. i form av mindre trengsel og mindre tid brukt på å stå i kø. Det medfører igjen at flere finner det hensiktsmessig å igjen velge bilen foran andre transportmidler. Denne rebound effekt medfører at det er vanskelig å vurdere på forhånd hvor effektivt rushtidsavgifter faktisk vil virke.

Et annet eksempel på område hvor rebound effekter er sentrale er innenfor analyser av teknologiutvikling i energisektoren og utviklingen i forbruk av energi.

Rebound effekten er intressant. Grundige analyser av slike effekter er nødvendig og vil kunne bidra til utforming av mer hensiktsmessig miljøpolitikk.