HVALKVOTER
Marita Iversen Lea*
De fleste land tar i dag avstand fra hvalfangst industrien, mens Norge, Island, Japan samt ett par land til fortsatt driver med hvalfangst. I Norge er det satt en egen kvote for fangst av vågehval som skal være innenfor forsvarlige bærekraftige rammer. De siste årene har denne kvoten vært på 1286 dyr (som er ca 6 ganger høyere enn den japanske), men etterspørselen er ikke stor nok til at hele denne kvoten blir brukt.
Selv om kvotene for hvalfangst er gått opp gjennom årene har hvalfangerne en marginal fortjeneste. Det er nesten ikke marked for hvalkjøtt selv etter flere forsøk på å øke etterspørselen. Det er for eksempel blitt prøvd med statlig finansiert markedsføring uten hell.
Dyrebeskyttelsen Norge ser på hvalfangst som industrielt dyreplageri. Det er verken penger, økologi eller arbeidsplasser i denne industrien. Selve fangsten foregår ved at en granatharpun skytes mot hvalen som trekker luft ved vannoverflaten. Ettersom man kun kan se hvalen i kort tid og den er i kontant bevegelse er det vanskelig å treffe slik at den dør momentant og hvalen må derfor ofte lide en langsom død.
Det er nå kommet forslag fra de tre amerikanske forskerne Christopher Costello, Steven Gaines og Leah R. Gerber om å sette en pris på alle hvaler som tilsvarer hvalens verdi i det kommersielle markedet. På denne måten kan land som vanligvis fanger og dreper hval, selge en kvote til for eksempel en naturvernsorganisasjon som da får en rett til å drepe den hvalen selv om de ikke vil benytte seg av denne retten. De aktuelle landene tjener dermed fortsatt penger på hvalen, men trenger ikke å drepe hvalen for å få pengene. Samtidig kan naturvernorganisasjoner bruke penger på å beskytte hvalene istedenfor å bruke pengene på demonstrasjoner, protester og lignende.
Ifølge forskernes beregninger vil en vågehval, som er den minst verdifulle hvalen, være verdt ca 13 000 dollar, mens en finnhval, som er en av de mest verdifulle, vil ligge på ca 85 000 dollar. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) burde ifølge forskerne sette disse årlige kvotene samt fordele dem mellom landene. Det vil også være en andel av kvotene som blir tilgjengelig for dem som måtte ha råd til det på et åpent auksjonsmarked.
Kilder:
Selv om kvotene for hvalfangst er gått opp gjennom årene har hvalfangerne en marginal fortjeneste. Det er nesten ikke marked for hvalkjøtt selv etter flere forsøk på å øke etterspørselen. Det er for eksempel blitt prøvd med statlig finansiert markedsføring uten hell.
Dyrebeskyttelsen Norge ser på hvalfangst som industrielt dyreplageri. Det er verken penger, økologi eller arbeidsplasser i denne industrien. Selve fangsten foregår ved at en granatharpun skytes mot hvalen som trekker luft ved vannoverflaten. Ettersom man kun kan se hvalen i kort tid og den er i kontant bevegelse er det vanskelig å treffe slik at den dør momentant og hvalen må derfor ofte lide en langsom død.
Det er nå kommet forslag fra de tre amerikanske forskerne Christopher Costello, Steven Gaines og Leah R. Gerber om å sette en pris på alle hvaler som tilsvarer hvalens verdi i det kommersielle markedet. På denne måten kan land som vanligvis fanger og dreper hval, selge en kvote til for eksempel en naturvernsorganisasjon som da får en rett til å drepe den hvalen selv om de ikke vil benytte seg av denne retten. De aktuelle landene tjener dermed fortsatt penger på hvalen, men trenger ikke å drepe hvalen for å få pengene. Samtidig kan naturvernorganisasjoner bruke penger på å beskytte hvalene istedenfor å bruke pengene på demonstrasjoner, protester og lignende.
Ifølge forskernes beregninger vil en vågehval, som er den minst verdifulle hvalen, være verdt ca 13 000 dollar, mens en finnhval, som er en av de mest verdifulle, vil ligge på ca 85 000 dollar. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) burde ifølge forskerne sette disse årlige kvotene samt fordele dem mellom landene. Det vil også være en andel av kvotene som blir tilgjengelig for dem som måtte ha råd til det på et åpent auksjonsmarked.
Kilder:
http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/310303
http://www.side2.no/m/?articleId=3342249
http://www.nrk.no/nyheter/1.8008028
http://www.dyrebeskyttelsen.no/hvalfangst/hjelp-oss-beskytte-hvalene
http://www.dyrebeskyttelsen.no/hvalfangst/konomi
http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/norge-vil-drepe-1286-hvaler-men-ingen-vil-ha-kjoettet-3176120.html
*Marita er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, og tar for tiden faget MØA350: Miljø- og Ressursøkonomi fra Gorm Kipperberg.
Hvis kvotene allerede ikke blir brukt opp grunnet lav etterspørsel, hvordan har forskerne kommet frem til at kvoteprisen vil være 13 000 dollar (for den minst verdifulle hvaltypen)? Det forstår jeg ikke. Kan du forklare?
SvarSlettHva tror de da vil skje med det eventuelt nye kvote systemet? Vil etterspørselen øke siden naturvernorganisasjoner vil ha insentiver til å kjøpe kvoter? Og vet du hvorfor kvoten er på 1286 hvalen, siden etterspørselen er mye lavere?
SvarSlett