Fra veldig flott kommentar av Dagbladets Anne Marte Blindheim:
LA PENGENE TALE
Moralisme er prøvd. («Vi har lånt jorda av våre barn.») Følelser er forsøkt. («Stakkars isbjørnunge på et isflak.»). Det er blitt mast om fornuft. («Forskning viser. Noen må gjøre noe.»)
Ingenting av dette har fungert. Moralismen er død. Dyreargumentet funker bare i et øyeblikk, og bare hvis dyret er søtt. Det er ingen som bryr seg om mose. Snusfornuft fenger ikke. Hensynet til det åpenbart verdifulle, som hus, strømkabler og veier, trumfer alle disse argumentene og kan få lover og regler til å virke temmelig latterlige. Folk vil ha hus, ikke hubro.
Derfor forsøker man nå, på 2010-tallet, i blåskjortenes tidsalder, å kalkulere verdien av natur i kroner og øre. Økonomiargumenter skal møtes med økonomiargumenter. Det er et kommunikasjonsgrep, men et godt grep. For det er i høy grad økonomi det handler om.
...
Det viktigste redskapet for naturvern er fortsatt politikk, forvaltning og jus. Men tall og matematikk kan forsterke forståelsen for hvorfor naturhensyn må tas. Verdien av en vei kan lett dokumenteres. Det er verre med verdien av hekkeplass for en fugl ingen lytter til. Om miljøinteresser og utbyggere snakker noenlunde samme språk, økes muligheten for å få til gode beslutninger og riktige løsninger.
Sunt miljø og sunn økonomi er ofte to sider av en og samme sak: god ressursforvaltning. Prinsippet kan anvendes i flere saker. Oljeproduksjon er for eksempel ikke bare produksjon, det er vel så mye uttak fra en konto. Er det smart å ta ut så mye man klarer så fort man kan når vitenskapen sier at naturen ikke tåler det? Nei. Er det lurt å ta ut så mye på en gang at vi ikke greier å bruke pengene, og landets fremste økonomer advare rmot rødglødende oljeøkonomi? Antakelig ikke. Det samme gjelder fisk. Er det fornuftig, økologisk og økonomisk, å tømme havene? Selvsagt ikke. Vi kan altså la pengene prate. De prater så folk forstår.
Les hele av Dagbladet kommentaren her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar