Derfor har vi et helt institutt i Norge som huser eksperter på nettopp dette med å måle alt som er i lufta. Men forresten, visste du at du går rundt med et eget innebygget måleinstrument for luftforurensning i din egen kropp? Jeg bruker mitt eget instrument hele tiden, men mitt måleinstrument er ganske bra kalibrert iforhold til andres da... Mere om dette lenger ned! :-)
NILU, Norsk Institutt for Luftforskning er ledende innenfor måling av alt vi trenger å måle i luften. I 2001 ble NILU ett nasjonalt referanselaboratorium for luft i Norge. Det betyr at de faktisk er, nettopp, ekspertene i landet vårt. Foruten om dette driver NILU med å analysere måledata så de kan finne ut hvor for eksempel forurensning kommer fra eller så kjører de modeller som kan gi oss et større bilde av for eksempel potensiale for luftkvaliteten i et område. Så når du leser tall i avisen om hvor mye NO2 gass og svevestøv som var målt, eller om en analyse av hva som burde gjøres for å bedre luftkvalitet i Bergen, så ligger det masse arbeid bak for å kunne presentere slike måledata og analyser.
Som jeg skrev om i forrige innlegg, i lufta finnes det gasser og partikler (svevestøv). Så generelt sett er det to hovedtyper av målinger som blir gjort i luften i forhold til forurensning, og det er hvor mye det er av en type gass, og hvor mye det er av en type partikler. Disse tallene rapporteres som en viss menge stoff per volum av luft, altså en luftkonsentrasjon av stoffet. Det finnes instrumenter som kan plasseres ute og måle konsentrasjonen direkte: konsentrasjonen i lufta i nåtid. Den andre metoden er å samle inn prøver av gass og partikler og analysere de i laboratorier ved hjelp av instrumenter som står fast der (akkurat som i CSI laboratoriet på TV!) og rapportere det i litt forsinket tid. Alt det vi måler er komponenter vi er interessert i fordi enten er vi pålagt å måle noe for det finnes et tall for den tillatte konsentrasjonen i lufta (en grenseverdi eller standard). Hvis det finnes en grenseverdi for ett stoff i lufta, så betyr det ganske sikkert at dette stoffet er farlig for økosystemet eller menneskene i en viss mengde. Foruten om for evaluere hvordan lufta er i forhold til grenseverdier, så måler vi gasser og partikler fordi det skal hjelpe oss til å finne ut mere om kildene, eller så skal vi samkjøre med helsedata for å finne sammenhenger med helseeffekter. Derfor er det som måles og det som er interessant i stadig forandring. Noen ganger er vi faktisk også interessert i bar en liten del av partiklene for det er denne delen som kan være helsefarlig. Et eksempel er PAH'er, som er kreftfremkallende organiske stoffer, og finnes i partiklene. Da tar man en partikkelprøve og fokuserer på å måle bare ett stoff i hele partikkelprøven.
Rundt om i det fleste norske byer og på noen steder, for eksempel ved Kirkeveien målestasjon i Oslo (bilde) måles NOx type gasser (NO2, NO3), CO gass og partikler i nåtid ca hver time. Bensen gass blir også målt men dette blir gjort i laboratoriet fra prøver, og rapporteres senere. Det er alltid viktig å måle vær og vind sammen med luftforurensning. Vi bruker vær data som temperatur, vindstyrke og luftfuktighet til å forstå hvordan forurensning oppfører seg i atmosfæren.
Kirkeveien målestasjon i Oslo (by og veistasjon). Instrumentene står inni bua, lufta blir dratt inn. |
NO2 blir målt fordi gassen samsvarer godt med en viktig kilde i byer, nemlig forurensing fra bilkjøring, og det at et visst nivå av NO2 i lufta er direkte helsefarlig. Partikler blir målt som PM10 og PM2.5. PM10 betyr "Particulate Matter" som er mindre i størrelse enn 10 micrometer (microns) i (aerodynamisk) diameter. Partikler som er større en 10 micrometer faller ut av atmosfæren så fort at vi trenger ikke bry oss så mye om dem. PM2.5 type partikler er de som er mindre enn 2.5 micrometer, og vi har dette navnet fordi partikler under 2.5 kan vi puste inn dypt i lungene våre. Det som er mellom 2.5 og 10 blir stoppet av den øvre delen luftveiene våre. Til sammenligning, et hårstrå er ca 50-70 micrometer tykt. (see bilde under) Vi har standard på PM10 i Norge, og snart får vi standard på PM2.5 konsentrasjon i luften. Her er link som gir oversikt over alle luftkomponenter vi har grenseverdier for i Norge, og hva de er.
Ifølge forurensningsloven så er alle kommuner i Norge ansvarlig for å overvåke (dokumentere, måle eller modellere), den lokale luftforurensningen. Vegvesenet eier også en del målestasjoner relatert til veier. Det er kommunene som drifter alle målestasjonene i byer eller på steder i Norge. Det er i hovedsak NILU som kvalitetsikrer instrumentene og dataene, og som driver www.luftkvalitet.info websiden. Derfor, hvis du har spørsmål angående luftmålinger eller trenger data der du bor, er det en person i kommunen din som sitter med ansvaret. Finn den personen så finner du forhåpentligvis alt du trenger. Dessuten finnes mange andre organisasjoner og institutter som bryr seg om luftkvalitet, blant annet Folkehelseinstituttet. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er de som passer på oss. De jobber med alt som har med luftforurensning og klima, og all annen forurensning å gjøre og sørger for at vi kan anskaffe oss viten om alt dette. De forvalter og kommuniserer forurensingsloven og miljøstatusen til Norge. Klif kommer frem til luftstandarder sammen med staten, og de gir tillatelser til industrier om hvor mye de for lov å slippe ut. Hos Klif kan du også finne en del god informasjon og data om luft. Forresten, hvis du lurer på hva en bedrift slipper ut kan du gå hit for å finne data på ALLE utslipp i Norge.
Det er jo også viktig å vite hva som finnes i lufta som kommer til Norge fra for eksempel Europa, eller hva de på landet driver med! Derfor holder vi styr på dette, og vi har bakgrunnstasjoner som Birkenes på bilde til venstre. Disse stasjonene er ikke i byer eller nær industri, de er på landet langt borte fra de fleste mennesker, dvs de fleste forurensningskilder.
Så om dette innebygde måleinstrumentet du går rundt og bærer på, vel det er jo faktisk to av de: nesen og øynene dine. Partikler i lufta er med på å spre lyset fra sola, slik at for våre øyne blir lufta tåkete eller disig. NO2 gass er faktisk brunfarget, så i store byer som Los Angeles hvor bilkjøring er en svært viktig kilde, kan man se en brunfarget dis (smog). Nesen kan du bruke til å sjekke luftforurensning rundt deg hele hele tiden. Det er mange stoffer som ikke lukter, men også en god del som gjør det. Lukter det annerledes rundt en industri, på en bensinstasjon, ved en vei, på en gård, mot et nabolag hvor folk bor? Lukter det annerledes i en by sammenlignet med på landet eller på fjellet?
Bildet under er fra nabolaget mitt en søndagsmorgen da jeg så ut av kjøkkenvinduet mitt. Jeg fastslo med mine egne øyne at her var det mye partikkel forurensing fra vedfyring. Jeg visste jo at det var bikkjekaldt og her var det ganske sikkert ett sånt luftlokk som skjer fordi kald luft nær bakken blir fanget under varm luft. Dette luftlokket (bakkenær inversjon) fanger alle røykpartiklene og det blir høy konsentrasjon. Når jeg gikk ut hjalp nesen min meg med å bli mere sikker på at dette var vedfyring. Katten min luktet som et bål da den kom inn! Jeg skal bare nevne at har man ett finjustert måleinstrument som jeg dessverre går rundt med så var dette ett ganske skremmende syn for meg den søndagsmorgenen.... for jeg vet også hva slags konsentrasjonen av PM2.5 dette bildet betyr, og jeg tenkte på de som var ute og pustet denne høye konsentrasjonen inn i lungene sine.
Følg med og prøv ut ditt eget måleinstrument der du bor. Gå gjerne opp i høyden så du kan se bedre! Prøv deg på forskjellige dager også, og se om du kan se forskjell, og kanskje du kan danne deg en mening om hvorfor lufta ser annerledes ut på forskjellige dager. Følg også med inni tunneler i forhold til ute. I tunneler blir utslipp fra bil og veistøv fanget og konsentrasjonen av disse kan bli mye høyere enn ute. For å si det sånn, jeg stenger av for ute-luft når jeg kjører gjennom tunneler! Hvis du synes du ser noe merkelig, sjekk om det samsvarer med målinger som ble tatt den dagen på www.luftkvalitet.info.
Bildet under er fra nabolaget mitt en søndagsmorgen da jeg så ut av kjøkkenvinduet mitt. Jeg fastslo med mine egne øyne at her var det mye partikkel forurensing fra vedfyring. Jeg visste jo at det var bikkjekaldt og her var det ganske sikkert ett sånt luftlokk som skjer fordi kald luft nær bakken blir fanget under varm luft. Dette luftlokket (bakkenær inversjon) fanger alle røykpartiklene og det blir høy konsentrasjon. Når jeg gikk ut hjalp nesen min meg med å bli mere sikker på at dette var vedfyring. Katten min luktet som et bål da den kom inn! Jeg skal bare nevne at har man ett finjustert måleinstrument som jeg dessverre går rundt med så var dette ett ganske skremmende syn for meg den søndagsmorgenen.... for jeg vet også hva slags konsentrasjonen av PM2.5 dette bildet betyr, og jeg tenkte på de som var ute og pustet denne høye konsentrasjonen inn i lungene sine.
Følg med og prøv ut ditt eget måleinstrument der du bor. Gå gjerne opp i høyden så du kan se bedre! Prøv deg på forskjellige dager også, og se om du kan se forskjell, og kanskje du kan danne deg en mening om hvorfor lufta ser annerledes ut på forskjellige dager. Følg også med inni tunneler i forhold til ute. I tunneler blir utslipp fra bil og veistøv fanget og konsentrasjonen av disse kan bli mye høyere enn ute. For å si det sånn, jeg stenger av for ute-luft når jeg kjører gjennom tunneler! Hvis du synes du ser noe merkelig, sjekk om det samsvarer med målinger som ble tatt den dagen på www.luftkvalitet.info.
Neste gang skal jeg skrive om hva bilder som dette over betyr for helsen din. So long!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar