Skipstrafikk i Arktis kan redusere klimagassutslippene, skriver Aftenposten i en artikkel i sin nettutgave 12.mars.
Bakgrunnen for artikkelen er at klimaendringer fører til at Nordøst-passasjen blir liggende fri for is i stadig lengre perioder av året. Dette åpner for at handelsskip som går mellom Europa og Asia kan seile her, noe som betyr at seilingsdistansen mellom de to kontinentene kortes ned med så mye som en tredel sammenliknet med dagen rute. Kortere seilingsdistanse betyr mindre energibruk og dermed lavere utslipp av klimagasser fra den internasjonale handelsflåten. Gode nyheter altså!
Frykten er imidlertid at et permanent skifte i seilingsmønster, hvor en større del av skipstrafikken som i dag går vi Suez-kanalen heller seiler via Nordøst-passasjen, vil kunne forårsake skipsulykker med påfølgende oljesøl i sårbare miljøområder. Med betydelig høyere trafikk i dette avsidesliggende området er det klart at dette kan representere en reell miljøtrussel. Dårlige nyheter altså!
Men også klimahistorien i artikkelen har en fortsettelse som Aftenposten så vidt er inne på. For hva vil skje når reisedistansen og dermed kostnadene med å transportere varer mellom øst og vest går ned? Jo, det vil bli mer lønnsomt å drive handel og transporten mellom øst og vest vil ventelig øke. Det betyr at klimagassutslippene igjen vil øke. Denne rekyl-effekten, eller rebound effekten, kan i prinsippet spise opp hele klimagevinsten som følger av at reisedistansen kortes ned.
Så hva kan vi konkludere med? Er en isfri Nordøst passasje gode eller dårlige nyheter for klimaet?
Svaret er kanskje ikke helt åpenbart, men jeg vil likevel driste meg til å påstå at dette er dårlige nyheter. Av følgende grunn: Årsaken til at Nordøst-passasjen er isfri er klimaendringer som FNs klimapanel sier er en følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser. Når isen smelter og det blir billigere å seile mellom kontinentene, ligger det til rette for at skipstrafikken vil øke. Uten bindende internasjonale klimaavtaler vil utslippene derfor bare fortsette å øke og klimaendringene forsterkes.
La oss derfor gå inn for å islegge Nordøst-passasjen igjen. Oppskriften på hvordan dette kan gjøres finner du ved å lese Arthur Cecil Pigou.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar