GJESTEBLOGG: BÆREKRAFT & ENTROPI

HVA ER MÅLET?

THOMAS LAUDAL

Førsteamanuensis, Handelshøgskolen ved UiS

Hva er målet med miljø- og ressursøkonomien? Noen bidrag på denne bloggen handler om å redusere utslippet av CO2 gjennom å introdusere ny teknologi som øker bruken av fornybar kraft fra bølge- og vannbaserte kilde. Dette er det nokså enkelt å måle og vurdere med dagens ekvivalenter og overvåkingsteknologi.

Men målet kan også være å sørge for at ressursene vi er avhengige av forbrukes på en måte som er bærekraftig. Dette kan bety at vi ikke forbrukerorganiske ressurser i et større tempo enn gjenveksten. Det kan også bety å sørge for at vårt ressursforbruk – eller vår livsstil – ikke reduserer artsmangfoldet i naturen eller undergraver balansen i det økologiske systemet. Mål knyttet til bærekraftighet har, i motsetning til utslippsmål, med «systemintegritet» å gjøre.

Dette er det ikke like enkelt å måle somen utslippsmengde. Men én strategi for å måle bærekraftighet er å måleendringen i «entropi» knyttet til aktiviteten man studerer. Entropi ble først brukt som begrep innen termodynamikken. Innen ressursøkonomiske analyser er det vanlig å knytte entropi til energiforbruk. Det er lav entropi (som er ønskelig) når mye energi er ubunden(definert ved at vi har tilgang til den) i forhold til den totale mengden energi vi har tilgang til (i form av vind, sol eller vannkraft). Høy entropi (som er uønsket) har vi når en relativt stor del av energien er bundet som i utslipp til luft eller i form av avfall som ikke inngår i et kretsløp i naturen.

Industrier, husholdninger og transportarbeidet i vårt samfunn forbruker energi direkte og ressurser som det kreves mye energi for å frembringe. I tillegg kan de produsere produkter som forbruker mye energi i sin levetid og som krever mye energi ved destruksjon/gjenvinning. En måte å måle bærekraft på er dermed å måle i hvilken grad energien som går med til å frembringe, utnytte og å destruere/gjenvinne et produkt bidrar til økt entropi.

To enkle eksempler: Produksjonen av lammekjøtt og hjortekjøtt fra skogene på Haugalandet via slakteri, distributør og butikk til matbord i Rogaland øker entropien relativt lite. Hjorten lever av energien i skogen og jakten holdes på et nivå som sikrer god tilvekst og kjøttet gir forbrukerne energi i mange former. Lite energi brukes i produksjons- og distribusjonsleddet. Produksjonen av noe så enkelt som plaststolerer et eksempel på en relativt høy økning av entropien.Mange plaststoler designes og markedsføres fra moderselskapets hovedkontor i Europa eller USA, produseres på forurensede fabrikker i Asia, transporteres på skip til Europa og distribueres med trailertil varemagasiner. Butikkene har små lager slik at distribusjonen skjer i begrensede serier til butikker som bare selgersiste modell.Tar man med markedsføringen, kan man vise at entropien øker gjennom å binde relativt mye energi til plast i produksjonsprosessen, gjennom forbruk av mye energi i distribusjonsprosessen, gjennom store utslipp under transporten og gjennom investeringer i markedsføring.

Å forsøke å operasjonalisere et uttrykk for bærekraftighet gjennom å peke på endringer i entropinivået kan være et dummy-mål på vanskelig målbare effekter på artsmangfold og på balansen i det økologiske systemet, eventuelt på muligheten for langsiktig tilgang til naturressursene To gode bøker anbefales i denne sammenheng:

Georgescu-Roegen (1971): "The Entropy Law and the Economic Process", iUniverse.

Deutscher (2008): «The Entropy Crisis», World Scientific Publishing Company.