HELGENS ØLBLOGG: GOD JUL!

Vi kommer tilbake med nytt bloggmateriale etter jul/nyttår. I mellomtiden, nyt de forestående fridagene, resten av året, og denne fantastisk flotte julemusikken fra Katzenjammer med venner:

GOD JUL - HILSEN MILJØØKONOMENE!

BOKKAPITTEL OM MILJØ & TURISME

Medblogger Petter Gudding og jeg har bidratt med kapittelet Valuing the Environment in Tourism Management i den nylig utgitte boken Current Research in Hospitality and Tourism. Det i seg selv gjør boken verdt sin moderate pris på Kr 499.  Foruten vårt viktige bidrag (kapittel 18) har boken 20 interessante kapitler fra andre forskere i dette tverrfaglige forskningslandskapet (gjestfrihet & reiseliv). I tillegg har den en fantastisk flott fremside på upretensiøst softcover!

Anbefaling: Spring og kjøp boken på nærmeste universitetsbokhandel (eller skaff den på nettet fra forlaget) før den blir utsolg! I/en siste liten julepresang til akademisk/intellektuell familiemedlem eller venn? :-)

KARBONPRISING I CALIFORNIA

Det har vært mye negativt om kvotesystemer i norsk media i det siste. Utspringet til dette var en nylig NRK dokumentar (Oppgjørets Time) som satte søkelyset på en bestemt type kvoter som Norge har kjøpt mange av for å (over)oppfylle forpliktelser fra Kyoto 1 avtalen.

Forbigått med stillhet her i Norge er det faktum at staten California i USA - med 8 ganger vår befolkning og 5 ganger vårt lands BNP - har egenrådig innført kvotesystem med kvotesalg og karbonprising (cap-and-trade) for sitt territorium. Kvotehandel ble offisielt startet 14. november. Her er en oppdatering fra Bloomberg News om hvordan systemet har fungert så langt:

California Carbon Rises to Six-Week High on New Market Players

California carbon rose to the highest level in almost two months as more companies were seen trading allowances and on speculation that Edison International (EIX)’s San Onofre nuclear power plant will remain shut next year.

Futures based on California carbon allowances for 2013, the first year of compliance under the state’s cap-and-trade program, jumped 8.6 percent yesterday to $13.20 a metric ton, the most since Oct. 19, data compiled by CME Group Inc. (CME)’s Green Exchange show. Prices had slipped to $12.65 a ton at 1:30 p.m. New York time today, Lenny Hochschild, head of global carbon trading for broker Evolution Markets, said.

“We’re all continuing to see additional participants in the marketplace,” Hochschild, based in San Francisco, said by telephone. “It’s a combination of San Onofre shut and these new entrants in the marketplace that’s helping support prices.”

Carbon futures slid last week to a record low of $11.55 a ton after allowances, each permitting the release of one ton of carbon, sold in a Nov. 14 auction just above the minimum price of $10. The carbon-trading system will eventually cover 85 percent of emissions released in California, whose economy was valued at $1.74 trillion last year.

...

Les rest av artikkelen her. I utgangspunktet er jeg skeptisk til unilaterale klimatiltak i et forsøk på å løse et globalt problem. Dette har norske politikere og klimaaktivister blitt kritisert for flere ganger her på MILJØØKONOMENE.

Men er det noe "land" i verden som kunne vært en first-mover og frembrakt/fremtvunget handlingsvilje fra andre så er det nettopp staten California. Dersom California kan overbevise andre stater i USA til å følge etter kan et slikt system bli aktuelt på nasjonalt plan som igjen vil kunne lede til at andre nasjoner med store klimautslipp vil (måtte) følge etter.

 Det blir derfor svært interessant å se hva som skjer videre. Les mer om Californias kvotesystem her.

PLATTFORMSKRAP

Fra Teknisk Ukeblad på nett:

"Det knases og knuses i gamle plattformkonstruksjoner på AF Decom Offshores anlegg i Vats. Aktivitetsnivået er høyt og på rad og rekke står stålkonstruksjoner klare til å deles i små biter. Men Norges nye milliardindustri kommer med en bismak. Ingen vet med sikkerhet hvor mye tungmetaller i form av støv som til slutt havner som nedfall i havet og spres i fisk, krabber og annen sjømat. Ingen myndigheter ser ut til å ha et ønske om å vite det, heller. AF Decom Offshore har alle tillatelser i orden til å hogge opp oljeinstallasjoner – vegg i vegg med Raunes Fiskefarm.Bare noen meter skiller de to partene. Fiskefarmen skulle forbli nærmeste nabo, som et miljøalibi når plattformopphoggingen kom i gang."

Les hele artikkelen om opphugging av utrangerte oljeinstallasjoner her.

Opphugging av gamle oljeinstallasjoner er en virksomhet det vil bli mye mer av i Norge i tiårene som kommer. Myndighetene har mye fokus på sikkerhet og miljø når oljeinstallasjonene er i produksjon. For at fjordene våre ikke skal bli en avfallsplass med forringet miljø bør myndighetene også sørge for at opphuggingsaktiviteten vil foregå på en måte som tar tilstrekkelige hensyn til miljøet.

VINTERLUFTEN I NORSKE TETTSTEDER

Her er luftkvaliteten i Stavanger for tiden:



Sjekk luftkvaliteten der du bor, inkludert eventuelle overskridelser på luftkvalitet.info, nettsted utviklet og driftet av NILU. Mer om lokale luftforurensningsproblemer vinterstid i norske byer kan leses om i denne nyhetssaken fra KLIF:

Helseskadelig luft på kalde dager
07.12.12 Grenseverdiene myndighetene har satt for lokal luftforurensning overskrides hver vinter i flere av de store byene. Kommunene har ansvaret for at den lokale lufta ikke er helseskadelig.

Veitrafikk bidrar mest til høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid (NO2). For høye konsentrasjoner av svevestøv og NO2 kan være svært helseskadelig. Barn og folk med luftveisproblemer er spesielt utsatt. [Resten av artikkelen.]

MER OM KYOTO 2

Via nytimes.com:

Climate Talks Yield Commitment to Ambitious, but Unclear, Actions

DOHA, Qatar — The annual United Nations climate change negotiations concluded here late Saturday after the customary all-night negotiating session and recriminations over who must bear the costs and burdens of a warming planet.

Delegates from more than 190 nations agreed to extend the increasingly ineffective Kyoto Protocol a few years and to commit to more ambitious — but unspecified — actions to reduce emissions of climate-altering gases.

Wealthy nations put off for a year resolution of the dispute over providing billions of dollars in aid to countries most heavily affected by climate change. Industrial nations have pledged to secure $100 billion a year by 2020 in public and private financing to help poor countries cope with climate change, but have been vague about what they plan to do before then.

Only a handful of countries, not including the United States, have made concrete financial pledges for adaptation aid over the next few years. Todd D. Stern, the senior American negotiator, said that the United States would continue to provide substantial climate-related aid to vulnerable countries. But he said he was not in a position, given the budget talks in Washington and the Congressional process, to promise new American financing.

The participants noted with “grave concern” the widening gap between what countries have promised to do to reduce emissions and the growing concentration of greenhouse gases in the atmosphere. They declared it unlikely that on the current path the world would be able to keep global temperatures from rising more than two degrees Celsius (3.6 degrees Fahrenheit) from pre-industrial times, a central goal of the United Nations process.

But the group left for future years any plan for addressing the mismatch between goals and reality, merely stating an intention to “identify and explore in 2013 options for a range of actions to close the pre-2020 ambition gap.”

The accomplishments of this year’s meeting of the United Nations Framework Convention on Climate Change were modest, but so were its aims.

The meeting, formally known as the 18th Conference of the Parties, or COP 18, was always seen as a transition from the longstanding division of nations into industrialized perpetrators and developing-world victims of dangerous climate change. That division was enshrined in the Kyoto Protocol, which the United States never joined and which assigned pollution reduction targets to advanced nations but none to developing countries, including the world’s current largest greenhouse gas emitter, China.

The parties agreed last year in Durban, South Africa, to work toward a new protocol or other legally binding instrument that would require actions of all parties, not just rich nations as under the Kyoto agreement of 1997. The new agreement is to be concluded by 2015 and enter into force in 2020.

The Doha meeting did not produce even the barest outline of what that new agreement would look like, leaving those questions for future meetings.

...

Les resten av NYT artikkelen her.

KYOTO 2

Via aftenposten.no:

KYOTO 2 ER VEDTATT

Landene på FNs klimakonferanse er enige om å forlenge Kyoto-avtalen om kamp mot global oppvarming. 

- Det var tøffe forhandlinger og vi er fornøyde med resultatet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på telefon fra Qatars hovedstad Doha.

Sammen med sin brasilianske kollega Louis Figueiredo la Solhjell lørdag morgen frem et forslag til hvordan Kyoto-protokollen kunne forlenges. Den eneste internasjonale klimaavtalen som forplikter til å redusere klimagasser som CO2, løper ut ved nyttår. Derfor har det vært intense forhandlinger om å få på plass en ny.

Bare noen få land som ble med

Et av de store stridsspørsmålene gjalt såkalte overskuddskvoter, det vil si rett til utslipp som land har til rådighet etter den første Kyoto-perioden fra 2008 til 2012. I tillegg er er det diskutert hvorvidt rike land skal gi erstatning til fattige land som lider tap på grunn av klimaendringene.

Nærmere 200 land deltok på møtet. Kyoto 2, som den nye avtalen kalles, omfatter imidlertid bare et lite antall industriland, deriblant Norge, Australia og de 27 EU-landene. Til sammen står de for rundt 15 prosent av verdens samlede klimagassutslipp.

Kyoto 2 er et kompromiss som innebærer at Kyoto-protokollen forlenges til 2020. Da skal en ny, juridisk bindende klimaavtale tre i kraft. Den nye avtalen skal etter planen være ferdig utarbeidet innen 2015.

Den eneste avtalen
Kyoto-protokollen inngått i 1997, og er den eneste avtalen der det er enighet om å begrense utslipp av klimagasser som CO2. Men den pålegger bare noen få land klimatiltak.

Kina, landet i verden som slipper ut mest klimagasser, er ikke blant dem. Det er heller ikke nummer to, USA. Kongressen ratifiserte aldri Kyoto-protokollen.

I Kyoto 2 har også Canada, Japan, New Zealand og Russland valgt å stå utenfor.

I møtet i Doha forklarte den russiske delegaten Oleg Shamanov at Russland, sammen med Hviterussland og Ukraina, er imot å forlenge Kyoto-protokollen utover 2012. Derimot vil Russland ha mindre strenge grenser for hvor mye ubrukt CO2 man kan slippe ut.

Norge i fokus

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell medgir at landene har stått langt ifra hverandre. Men til tross for at Kyoto 2 ikke ble så omfattende som mange hadde håpet, var det likevel viktig å få den på plass, mener han.

- All handling som raskt kan kutte utslipp, er ekstremt viktig, og Kyoto 2 betyr utslippskutt for en rekke land frem mot 2020, sier Solhjell.

Han understreker samtidig at det er langt igjen til den globale klimaavtalen som skal erstatte Kyoto 2 i 2020.

- Kyoto 2 er viktig, men ikke den avtalen verden virkelig trenger - en avtale der alle land, inkludert Kina og USA, forplikter seg til kraftige utslippskutt, sier han.

Les resten av artikkelen om Kyoto 2 her.

HELGENS ØLBLOGG: GOD JULESHOPPING!*

Mange har sikkert begynt å tenke på julegaveeideer, noe som ofte medfører massivt stress for giver og gigantisk skuffelse for mottaker. Dette er noe samfunnsøkonomer har forsket seriøst på:

Referanse: Waldfogel, Joel (1993): The deadweight loss of Christmas. The American Economic Review 83(5): 1328-1336.

Ha dette i tankene når du foretar juleshoppingen din i år. Cash is King? Skål & god helg - hilsen MILJØØKONOMENE!

*Takk for litteraturreferanse og ide til dette innlegget fra HHUiS masterstudent Erika Berle.

KARBONFANGST VERSUS KVOTEKJØP

Kanskje Norge burde investere mer penger på å utvikle karbonfangst teknologi her hjemme i stedet for å kjøpe CDM kvoter utenlands?

MåNELANDINGEN HAR KOSTET 9,6 MILLIARDER KRONER

...men det er bare så langt

(VG Nett) I sin nyttårstale i 2007 gjorde statsminister Jens Stoltenberg Co2-rensing til sitt store prosjekt.

Hopprennet var over, festkjolen krøllete og bakrusen i ferd med å gi seg. Det norske folk satt henslengt foran TV-en og så en offensiv statsminister holde sin nyttårstale. Han fortalte om noe komplisert kalt CO2-rensing som skulle bidra til å redde kloden.

Så sa han: «Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding».

Til nå har den rødgrønne regjeringen bevilget 9,6 milliarder kroner til «månelandingen» over statsbudsjettet 2007-2013.

Det har gitt ett pilot-testsenter på Mongstad, og en haug med utredninger om målet; et fullskala CO2-renseanlegg som kan fjerne CO2- fra gassen som etter planen skal flomme inn via Mongstad i årtier fremover, samt i rør til lagringssteder for CO--en på bunnen av Nordsjøen.

I 2007 var planen at et fullskala renseanlegg skulle stå ferdig ved utgangen av 2013.

Nå er det utsatt på ubestemt tid og beslutningen om man faktisk skal investere nye milliarder for å bygge et anlegg, er utsatt til 2016.
...

Les resten av VG artikkelen her.

Eller kanskje ikke? Kanskje bør Norge verken svi av milliarder på karbonfangst eller CDM kvoter? Hvem har lurt hvem (eller seg selv) til å tro at Norge har noen som helst "first-mover-advantage" (eller særskilt moralsk ansvar) når det gjelder klimapolitiske tiltak?

MER OM (KLIMA)KVOTESYSTEMER

Her er en ikke-økonom med god rimelig forståelse av hvordan kvotesystemer og kvotehandel fungerer:

KLIMAKVOTEHANDEL

Som oppfølger til Petters innlegg i går, og som foranledning til kveldens NRK program om kvotehandel, her er en visualisering og kritikk av kvotesystemer. 

Som miljøøkonom er jeg uenig med mye av denne  kritikken, men det som går på "clean development mechanism (CDM)" er definitivt problematisk. 

Petter har tidligere foreslått at kanskje klimaskatter er en bedre løsning. Dette er en diskusjon som går for fullt i USA for øyeblikket, hvor slike skatter blir ansett om en mulig måte å redusere budsjettsunderskudd på. 

Følg denne linken for en god faglig oppdatering.

OPPGJØRETS TIME

Denne uken sender NRK1 en dokumentarfilm i to deler som retter et kritisk lys mot Norske kjøp av klimakvoter i utlandet. Første del av filmen sendes tirsdag 4.12 klokken 21:30, del to sendes onsdag 5.12 kl 21:30.

 

Under følger NRKs egen omtale av filmen:

 

OPPGJØRETS TIME

Norsk dokumentarserie i to deler. For å oppfylle forpliktelsene i Kyotoavtalen kjøper Norge klimakvoter fra prosjekter i hele verden. Dokumentarfilmskaper Erling Borgen tar oss med på en reise verden rundt. Han viser hvordan Norge og norsk næringsliv pynter på klimaregnskapet ved å kjøpe kvoter fra et selskap som hugger ned regnskogen, fra damanlegg i Kina som har gjort at mennesker er blitt tvangsflyttet, og fra en fabrikk som forurenser fattige landsbyer i India.

Honnør til NRK for å ta opp en relevant og viktig problemstilling. Les mer her.