Her er
et innlegg fra februar 2012 som fortsatt er aktuelt:
For noen år tilbake var det mye rabalder både i USA og Europa om GMO matprodukter. Så føler jeg debatten og kontroversene stillhet en stund.
Nå viser det seg at en GMO mais kalt NK603 kanskje er i ferd med å bli godkjent for salg i Norge.
Ett fransk studie påstår å ha vist at denne maisen, og andre varianter utviklet av det amerikanske konsernet Monsantos, gir uønskete virkninger og skader på hjerte, nyrer, lever, milt og binyrer hos pattedyr.
Dette var det flere som protesterte mot på mandag denne uken i følge avisen
Nationen:
Demonstrerte mot GMO-mais
Om lag 70 demonstrantar trossa minusgradene og sa nei til GMO-mais utanfor Utanriksdepartementet i Oslo måndag.
Nettverk for GMO-fri mat og fôr demonstrerte måndag mot godkjenning av genmodifisert mais og raps frå dei multinasjonale selskapa Monsanto og Bayer CropScience.
Søknaden deira har vore utsett i 3,5 år på grunn av usemje i regjeringa, men ei endeleg avgjerd er ifølgje nettverket ikkje langt unna.
Les resten av artikkelen
her.
Selv om det finnes mange konspirasjonsteorier bak GMO motstanden (som baser på Wikileaks
her), har jeg også min personlige skepsis til ideen om GMO teknologi.
Grunnen til dette er at proponentene ofte påstår at GMO jordbruk gir større og mer stabile avlinger, krever mindre kjemikaliebruk og dermed skaper mindre negative miljøeffekter, samtidig som kostnadene vil være lavere enn med konvensjonelt eller økologisk jordbruk.
For meg høres dette ut som den samfunnsøkonomiske hellige gral: Gratis lunsjen! Når noe høres for godt ut til å være sant, da er det som regel heller ikke sant.
Som pragmatisk samfunnsøkonom bør en derfor stille følgende spørsmål: Hva er den ”skjulte kostnaden” - den reelle alternativkostnaden - forbundet med utvikling og bruk av GMO teknologi i matproduksjon?
Jeg vil ikke si at jeg har så altfor mye kunnskap om dette emnet, men en ting jeg har lært opp gjennom årene er at man skal være føre var. Jeg mener at man ikke bør «fikle» med naturen. Det er vanskelig å vite hva konsekvensene av å tillate genmodifisert mat er på lang sikt. Begynner man å tillate all slags genmodifisert mat og senere finner ut at det er skadelig, kan det være vanskelig å rette det opp igjen. Skaden som oppstår kan være større enn nytten som blir skapt. Selv om det høres flott ut med større og flottere avlinger og lavere kostnader, er man virkelig villig til å risikere å skade mennesker og naturen?
SvarSlettNettverket for GMO-fri mat og for virker til å være et viktig og nokså stort nettverk som deler samme verdier. Kleveland som er både leder i Bygdekvinnelaget og koordinator for dette nettverket sier at hun er urolig og skeptisk over virkninger GMO har på helse og miljø. Selv om GMO fører til industrialisering av matproduksjonen, er nytten av å ikke bruke GMO større hos dette nettverket. Tilbudet av matproduksjonen vil øke, kostnadene blir lavere, men være både skadelig for mennesker og andre levninger. Så hva veier mest?!
SvarSlettHvis Norge skal godkjenne GMO-mat er jeg enig med genteknologilova om at maten ikke skal være helse- og miljøfarlig. At maten blir helse- og miljøfarlig tror jeg vil føre til at etterspørselen og forbruket av slike produkter vil falla. Det er viktig å ta vare på helse og miljøet. De multinasjonale selskapene Monsanto og Bayer CropScience vil nok få nytte av å få godkjent genmodifisert mais og raps. Dette vil gi dem mulighet for handel med Norge og økte inntekter. Det vil nok også være fordeler for Norge å godkjenne avtalen, men helse- og miljøsikkerhet synes jeg er viktigere. Så NEI til genmodifisert mais og raps fra min side!