GODE TANKER - MEN HVOR ER KLIF SINE MILJØ- OG RESSURSØKONOMER?

I et nylig innlegg på bloggen sin skriver KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) Direktør Ellen Hambro følgende:

Vi må sette pris på miljøet

Et naturlig tema for Klif-direktøren? Ja, faktisk! Klif har brukt samfunnsøkonomiske analyser som verktøy i mer enn 30 år.

Det er vår jobb å gi Miljøverndepartementet råd om utvikling av miljøvernpolitikken og lage forslag til virkemidler og analyser av mulige tiltak for å nå miljømålene. Da må vi vite konsekvensene av det vi foreslår. Vi må ha kunnskap om nytten for samfunnet og samtidig vite prislappen på forslaget.

Pris på miljøet

Miljøbelastningen har ofte ingen pris i noe marked, men er likevel en kostnad for samfunnet. Utslipp av miljøgifter og klimagasser, dårlig avfallsbehandling eller farlige stoffer i produkter – hva innebærer det egentlig av kostnader for samfunnet? Dette må vi forsøke å sette en pris på gjennom ulike verdsettingsmetoder, eller hvis det ikke er mulig, ved en god framstilling av hvordan folks helse eller naturen lider av miljøbelastningen.

Nytte og kostnader 

Om hva koster de tiltakene vi foreslår? Når vi krever nye, reduserte utslipp fra en fabrikk: Hva finnes av ny renseteknologi, og hvilke investeringer vil være nødvendig? Eller, hvis vi vil forby bruk av farlige stoffer: Hvilke erstatningsstoffer finnes og hva koster det? Eller, hvis vi vil gjenvinne mer avfall: Hva vil innsamling, transport og gjenvinning koste?

Vår jobb er å få fram denne helheten. Vi må få fram totalbildet så vi vet at det gir en samlet samfunnsnytte. Vi bør jo helst vite at det ikke koster mer enn det smaker.

Noen syns at vi ikke skal bry oss om kostnadene, at vi bare skal være opptatt av å løse miljøproblemet. Og ja, selvsagt er vi mest opptatt av å løse miljøproblemet. Men hvis vi ikke samtidig kan dokumentere at miljøgevinsten står i forhold til prislappen, når vi ikke igjennom. Jeg tror at noe av grunnen til at vi har kommet langt med å redusere mange forurensingsproblemer, er nettopp at vi har hatt god kunnskap om nytte og kostander.

...

Les resten av innlegget her.

Dette er i utgangspunktet flotte tanker fra en direktør som ikke har bakgrunn i samfunnsøkonomi. Men hvor er egentlig miljø- og ressursøkonomene i KLIF? Og hvor er kostnad-nytte analysene de eventuelt har utført i viktige saker som bygging av monstermaster i Hardanger, oljeutvinning i Lofoten, forurensning fra diesel- versus bensinbiler, og regjeringens nåværende satsing på naturbelastende vindkraft og småskala vannkraft?

Hvor mange PhD samfunnsøkonomer med ekspertise i miljø- og ressursøkonomi finner man egentlig blant KLIFs 360 ansatte?