Er økonomisk vekst slik vi måler den i dag til det gode for samfunnet? Og, kan økonomien vokse inn i det uendelige? Dette er to spørsmål som er av stor interesse for svært mange som er opptatt av miljø- og utviklingspolitikk.
De langt fleste økonomer vil svare ja på begge spørsmålene ovenfor. Bakgrunnen for denne optimismen er enkelt fortalt at signaler fra markedene og menneskets unike evne til å finne løsninger og utvikle ny teknologi, sammen vil lede til at samfunnet overvinner enhver utfordring som veksten måtte føre med seg. En verdensøkonomi fundert på politikk som fremmer vekst har dessuten tilsynelatende fungert svært bra så langt. Hvorfor skulle ikke dette være fornuftig politikk også for fremtiden?
Det finnes imidlertid pessimister, også blant økonomer, som mener at veksten ikke kan vedvare. I korthet kan pessmistenes syn oppsummeres som at tiltakende ressursknapphet, forurensing og utarming av miljøet vil lede til at veksten etterhvert vil strupes. På marginen er kostnadene forbundet med å la økonomien vokse, større enn nytten man oppnår av denne veksten. Etter deres mening er derfor videre vekst i økonomien uøkonomisk. Pessimistenes svar på de to spørsmålene reist innledningsvis er derfor nei.
På nettesiden til Center for the Advancement of the Steady State Economy (CASSE) kan du lese mer om hvorfor pessimistene mener at fortsatt vekst ikke er hensiktsmessig og hvorfor en økonomisk organisering basert på nullvekst er det eneste alternativet som er bærkraftig. Synspunktene som presenteres her er basert på en nokså omfattende kritikk av nyklassisk økonomisk teori.
CASSEs kritikk av det rådende økonomiske paradigmet utfordrer etablerte sannheter og stimulerer til tenkning. Dette burde ha appell, både hos optimister og hos pessimister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar