onsdag 27. mars 2013

PÅSKEFRI PÅ BLOGGEN!

Miljøøkonomene har tatt påskeferie, men her er det hundrevis av tidligere innlegg til utforskning! Og påskenøtten/leserutfordringen nedenfor er fortsatt ikke besvart. 

fredag 22. mars 2013

ÅRETS PÅSKENØTT

"Pengene våre skal utløse prosjekter som ellers ikke ville ha kommet. Det vi bidrar til å finansiere skal være bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi er derfor opptatt av at det skapes overskudd, og mener det naturligvis må være grunnlag for eierne til å ta ut utbytte, når inntjeningen og økonomisk stilling gir grunnlag for det".

Hvem sier dette og kan utdeling av penger være så galt at det ikke er godt for noe?

God påske!

onsdag 20. mars 2013

SEMINAR MILJØØKONOMENE SKAL PÅ I DAG

SEMINAR ØKONOMI OG FINANS

Velkommen til åpent seminar onsdag 20. mars med Marc Gronwald: The Relationship between the Carbon Market and Financial Markets – a Frequency Domain Analysis

Marc Gronwald er ansatt ved Ifo-instituttet ved Universitetet i Munchen. Han jobber med klima, miljø og naturressurser, og vil besøke faggruppen i industriell økonomi, 19-24 mars.

Seminaret finner sted på Universitetet i Stavanger Ellen & Axel Lunds hus H-125 kl 11:30-12:30. Enkel servering.

Her er sammendrag:
The urgent problem of climate change heads the political agenda now already for a number of years. The economic idea of internalizing external effects is of particular importance in this context. The preferred policy instrument to achieve this is establishing emission trading schemes. According to conventional wisdom, this approach is the cost-efficient way to reduce greenhouse gas emissions. The European Emission Trading Scheme (EU-ETS) is currently by far the largest existing trading scheme; certificates used in this scheme are called European Union Allowances (EUA). In addition to this multi-national trading scheme, e.g. Australia decided to start a national trading scheme. Moreover, different regional systems in the US are also currently established. It should be noted that the idea of emission trading schemes is based on economic reasoning and implies establishing entirely new markets. In that sense, this market is "artificial". This, naturally, involves various regulatory decisions, ranging from allowance allocation to banking and borrowing between different compliance periods, as in the EU-ETS.

As establishing emission trading schemes is the preferred policy instrument to tackle the problem of climate change, it is of particular importance to have a sufficient understanding of the determinants as well as the behaviour of the prices observed in this market. With the end of the first trading period of the European Emission Trading Scheme (EU-ETS), empirically analysing emission allowance prices receives growing attention in the literature. A number of recent papers investigate the relationship between European carbon prices on the one hand and commodity prices as well as financial market variables on the other. A key result that emerged from this research effort is that the relationship between these markets was stronger during the period of the financial crisis [Gronwald et al., 2011]. Other studies which focus on the relationship between carbon markets and other markets are the so-called "rockets and feathers" literature [Lo Prete and Norman, 2012] as well as those that study macroeconomic risk factors [Chevallier, 2009] and the fundamental value of carbon prices [Hintermann, 2009].

As establishing emission trading schemes is the preferred policy instrument to tackle the problem of climate change, it is of particular importance to have a sufficient understanding of the determinants as well as the behaviour of the prices observed in this market. With the end of the first trading period of the European Emission Trading Scheme (EU-ETS), empirically analysing emission allowance prices receives growing attention in the literature. A number of recent papers investigate the relationship between European carbon prices on the one hand and commodity prices as well as financial market variables on the other. A key result that emerged from this research effort is that the relationship between these markets was stronger during the period of the financial crisis [Gronwald et al., 2011]. Other studies which focus on the relationship between carbon markets and other markets are the so-called "rockets and feathers" literature [Lo Prete and Norman, 2012] as well as those that study macroeconomic risk factors [Chevallier, 2009] and the fundamental value of carbon prices [Hintermann, 2009].

tirsdag 19. mars 2013

TIRSDAGSTVITRING X 2

1. Innovasjon Norge deler ut milliarder: Har ingen oversikt over hvor mange som mislykkes. Sentralstyrt innovasjon: Er det mulig? Er det ønskelig? [Les dette tidligere innlegget på bloggen vår.]

2. Oljegigantene mister grep. "Peak oil" eller brudd på null-arbitrasje betingelsen i finans? [Les dette relaterte tidligere innlegget.]

Tweet, tweet!

mandag 18. mars 2013

GODE KLIMANYHETER! ELLER...?

Skipstrafikk i Arktis kan redusere klimagassutslippene, skriver Aftenposten i en artikkel i sin nettutgave 12.mars.


Bakgrunnen for artikkelen er at klimaendringer fører til at Nordøst-passasjen blir liggende fri for is i stadig lengre perioder av året. Dette åpner for at handelsskip som går mellom Europa og Asia kan seile her, noe som betyr at seilingsdistansen mellom de to kontinentene kortes ned med så mye som en tredel sammenliknet med dagen rute. Kortere seilingsdistanse betyr mindre energibruk og dermed lavere utslipp av klimagasser fra den internasjonale handelsflåten. Gode nyheter altså!

Frykten er imidlertid at et permanent skifte i seilingsmønster, hvor en større del av skipstrafikken som i dag går vi Suez-kanalen heller seiler via Nordøst-passasjen, vil kunne forårsake skipsulykker med påfølgende oljesøl i sårbare miljøområder. Med betydelig høyere trafikk i dette avsidesliggende området er det klart at dette kan representere en reell miljøtrussel. Dårlige nyheter altså!

Men også klimahistorien i artikkelen har en fortsettelse som Aftenposten så vidt er inne på. For hva vil skje når reisedistansen og dermed kostnadene med å transportere varer mellom øst og vest går ned? Jo, det vil bli mer lønnsomt å drive handel og transporten mellom øst og vest vil ventelig øke. Det betyr at klimagassutslippene igjen vil øke. Denne rekyl-effekten, eller rebound effekten, kan i prinsippet spise opp hele klimagevinsten som følger av at reisedistansen kortes ned.

Så hva kan vi konkludere med? Er en isfri Nordøst passasje gode eller dårlige nyheter for klimaet?

Svaret er kanskje ikke helt åpenbart, men jeg vil likevel driste meg til å påstå at dette er dårlige nyheter. Av følgende grunn: Årsaken til at Nordøst-passasjen er isfri er klimaendringer som FNs klimapanel sier er en følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser. Når isen smelter og det blir billigere å seile mellom kontinentene, ligger det til rette for at skipstrafikken vil øke. Uten bindende internasjonale klimaavtaler vil utslippene derfor bare fortsette å øke og klimaendringene forsterkes.

La oss derfor gå inn for å islegge Nordøst-passasjen igjen. Oppskriften på hvordan dette kan gjøres finner du ved å lese Arthur Cecil Pigou.

fredag 15. mars 2013

FREDAGSPOSTEN: HVA SKAL DU GJØRE I HELGEN?




Se flere bilder i denne bildeserien her. God helg - hilsen MILJØØKONOMENE!

*Ideen til dette innlegget er tatt ublygt fra Environmental Economics bloggen.

SOLHJELL VS. GISKE: MILJØ VS. NÆRING

FAVØR SOLHJELL: Fra Natur og Ungdom (nu.no):

JUBLER FOR GRUVE-NEI
Planene om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden ble i dag lagt foreløpig på hylla av Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. - I dag spiser vi kake for Miljøverndepartementet og for framtida til Førdefjorden, samtidig lover vi å jobbe knallhardt for at planene skrinlegges for godt, sier NU-leder Silje Lundberg
Det er selskapet Nordic Mining som ønsker å etablere å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. De store avgangsmassene vil de dumpe i Førdefjorden. Natur og Ungdom har vært svært kritiske til prosjektet, som kan føre til fatale konsekvenser for livet i fjorden. Førdefjorden er en nasjonal laksefjord og et gyteområde for kysttorsk. Det finnes også flere rødlistearter som ål, uer og elvemusling i fjorden.

Onsdag 13. mars ble mineralstrategien lagt fram av Nærings- og handelsminister Trond Giske. Kun få timer etter at strategien ble lagt fram gikk miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ut og sa at kunnskapshullene om konsekvensene for livet i Førdefjorden var for omfattende til at Miljøverndepartementet kunne tillate det, og har satt i gang nye miljøkartlegginger. Natur og Ungdom er svært fornøyd med avgjørelsen miljøvernministeren har tatt.
...
Les resten her.


FAVØR GISKE: Fra VGs økonomi-avspinning (e24.no):
NYE ANKLAGER MOTSOHJELL I GRUVESAKEN
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) møtes av kraftige anklager om trenering.
Den omstridte behandlingen av selskapet Nordic Mining ASA er blitt en plage for regjeringen. Næringsminister Trond Giske trodde det var et krav som gjenstod før Sogn- og Fjordane-selskapet skulle kunne få starte deponering av steinslam i fjorden.

Fem krav
Solhjell fremmet i går fem omfattende krav, som det vil ta lang tid å utrede.

Naustdal-ordfører Håkon Myrvang (Ap) er for å si det forsiktig oppgitt over det han opplever som trenering av en sak som kan gi 170 nye arbeidsplasser.

- Ja, vi opplever det som en skandale. Årsaken til det er ikke emosjonelle, men rent faglige: Vi tilbød oss å utrede det Fiskeridirektoratet måtte mene var nødvendig for saken høsten 2010.

- Solhjell viser til vurderingene til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Nettopp dette direktoratet fremmet sine innsigelser høsten 2010. Vi tilbød oss å utrede det de måtte mene var nødvendig for saken, men da trakk direktoratet kravet om utredninger.
...
Les resten her.

Så hvem har rett? Kjør samfunnsøkonomisk nytte-kostnad analyse, stupid! Hvor er KLIF-økonomene? 

onsdag 13. mars 2013

FEM MILJØNYHETER FRA FORSKNING.NO

  1. Grunnvannet i Midtøsten forsvinner. Tyrkia, Syria, Iran og Irak må samarbeide om vannforvaltningen, men de politiske forholdene gjør det vanskelig
  2. Strømprisen varierer mer med vindkraft. Vindkraften gir mer usikre strømpriser i det tyske og det norske markedet. Prisene blir enda mer ustabile med ny strømkabel mellom Norge og Tyskland.
  3. Hvor miljøvennlig er norsk matproduksjon? For første gang måles den totale miljøbelastningen for norske matvarer – fra jord til bord.
  4. Vindmøller på havet kan knekke som fyrstikker. Mellomstore bølger kan ødelegge vindturbinene på havet.
  5. Tidligere vår gunstig for reindrift. Forventet klimaendring gir godt nytt for reindriftsnæringa: Tidligere vår gir mer kalv og muligheter for rein med høyere slaktevekt.
Se flere saker her.

tirsdag 12. mars 2013

KARBONFANGST 2

Kan gjøre CO2-fangst billigere:

Høyt energiforbruk gjør dagens metoder for å fange CO2 altfor dyre. Norske forskere er på sporet av materialer som ikke trenger så mye energi.

Den mest modne teknologien for å fange CO2 er å bruke en vannløsning av aminer, kjemiske forbindelser som kan avledes av ammoniakk.

Nå seiler materialer laget av metaller og organiske stoffer opp som et gunstig alternativ. Når eksosgassen fra kull- eller gasskraftverk strømmer gjennom materialene, blir CO2-en liggende igjen.

– Vi har klart å finne et materiale som fanger opp CO2 mer effektivt enn andre, sier Jasmina Hafizovic Cavka fra Sintef.

Spleiser metall med organiske materialer
Forskerne utvikler såkalte MOF-materialer (Metal-Organic Frameworks). Dette er faste og porøse metallorganiske materialer som har evnen til å binde CO2 fra eksosgassen og slippe det løs igjen for transport til et lagringssted.

Mange varianter av en materialgruppe som kalles CPO-27 ble langtidstestet for å se hvilket som egnet seg best. Materialene som ble testet, hadde samme struktur, men forskjellige metallioner.

Det er diss metallionene som får CO2 til å feste seg ved hjelp av det som på fagspråket heter adsorpsjon., en prosess der en gass bindes til overflaten av et fast stoff eller væske.

Og vinneren ble…

Etter tre års forskning og testing kunne forskerne slå fast at CPO-27-Ni er det mest stabile materialet, og dermed har størst potensial til å bli brukt til CO2-fangst.
...

KARBONFANGST 1

Fra EIAs januar rapport:
CCS is a necessity for a world hooked on fossil fuels

IEA lists 2013 priorities to re-energise deployment of carbon capture and storage

1 January 2013:
Despite all the attention given to renewable energy, fossil fuels still produce about four-fifths of the energy consumed worldwide. And there is only one way to burn fossil fuels without adding more CO2 to the atmosphere: carbon capture and storage (CCS). But high cost and simultaneous lack of incentive policies are delaying deployment of CCS, leading the International Energy Agency to renew its calls for action in 2013 and beyond on this critical element to limiting climate change.

Fossil fuels met 81% of total energy demand as of 2009, as well as 85% of the increase in global energy demand in the past ten years. Such use of oil, coal and gas is irreconcilable with limiting CO2 emissions enough to keep average global temperature rise to only 2 degrees. In the ambitious IEA 2-degree scenario, or 2DS, fossil fuel use is reduced by 20% in 2050 from current levels but would still provide 45% of the world’s primary energy demand. But much of the emissions from that remaining use of fossil fuels must be captured and stored. The recently launched World Energy Outlook 2012 also shows that without significant deployment of CCS, more than two-thirds of current proven fossil-fuel reserves cannot be commercialised in a 2-degree world before 2050.

“For the IEA, carbon capture and storage is not a substitute, but a necessary addition to other low-carbon energy technologies and energy efficiency improvements,” Juho Lipponen, head of the IEA Carbon Capture and Storage Technology Unit, recently told the 11th International Conference on Greenhouse Gas Control Technologies in Kyoto, Japan. He added, “Fossil-fuel CCS is particularly important in a world that currently shows absolutely no sign of scaling down its fossil fuel consumption.”
...

mandag 11. mars 2013

UKENS LESERUTFORDRING: DVERGÅLEGRESS

Hva er det? Og hva er relevansen til miljøøkonomi og transportøkonomisk politikk? [Svar kan legges inn som kommentaren til denne posten!]

fredag 8. mars 2013

FREDAGSPOSTEN: OLJESØLHUMOR!

La oss håpe dette IKKE illustrerer et fremtidig Statoil møte etter en oljeutslippskatastrofe i Lofoten/Vesterålen:


God helg - hilsen MILJØØKONOMENE!

torsdag 7. mars 2013

MARS 2012 FLASHBACK!!!

Her er de 50+ innleggene fra mars 2012:

1.      OM AKADEMISK BLOGGING
3.      GRUVEDRIFT MED AVFALL
4.      MILJØETS MESSIAS?
9.      MANDAGS LYNBLOGG M.M.
22.  LYSBAKKEN
23.  TRANSNOVA

onsdag 6. mars 2013

GODE TANKER - MEN HVOR ER KLIF SINE MILJØ- OG RESSURSØKONOMER?

I et nylig innlegg på bloggen sin skriver KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) Direktør Ellen Hambro følgende:
Vi må sette pris på miljøet

Et naturlig tema for Klif-direktøren? Ja, faktisk! Klif har brukt samfunnsøkonomiske analyser som verktøy i mer enn 30 år.

Det er vår jobb å gi Miljøverndepartementet råd om utvikling av miljøvernpolitikken og lage forslag til virkemidler og analyser av mulige tiltak for å nå miljømålene. Da må vi vite konsekvensene av det vi foreslår. Vi må ha kunnskap om nytten for samfunnet og samtidig vite prislappen på forslaget.

Pris på miljøet
Miljøbelastningen har ofte ingen pris i noe marked, men er likevel en kostnad for samfunnet. Utslipp av miljøgifter og klimagasser, dårlig avfallsbehandling eller farlige stoffer i produkter – hva innebærer det egentlig av kostnader for samfunnet? Dette må vi forsøke å sette en pris på gjennom ulike verdsettingsmetoder, eller hvis det ikke er mulig, ved en god framstilling av hvordan folks helse eller naturen lider av miljøbelastningen.

Nytte og kostnader 
Om hva koster de tiltakene vi foreslår? Når vi krever nye, reduserte utslipp fra en fabrikk: Hva finnes av ny renseteknologi, og hvilke investeringer vil være nødvendig? Eller, hvis vi vil forby bruk av farlige stoffer: Hvilke erstatningsstoffer finnes og hva koster det? Eller, hvis vi vil gjenvinne mer avfall: Hva vil innsamling, transport og gjenvinning koste?

Vår jobb er å få fram denne helheten. Vi må få fram totalbildet så vi vet at det gir en samlet samfunnsnytte. Vi bør jo helst vite at det ikke koster mer enn det smaker.

Noen syns at vi ikke skal bry oss om kostnadene, at vi bare skal være opptatt av å løse miljøproblemet. Og ja, selvsagt er vi mest opptatt av å løse miljøproblemet. Men hvis vi ikke samtidig kan dokumentere at miljøgevinsten står i forhold til prislappen, når vi ikke igjennom. Jeg tror at noe av grunnen til at vi har kommet langt med å redusere mange forurensingsproblemer, er nettopp at vi har hatt god kunnskap om nytte og kostander.

...
Les resten av innlegget her.

Dette er i utgangspunktet flotte tanker fra en direktør som ikke har bakgrunn i samfunnsøkonomi. Men hvor er egentlig miljø- og ressursøkonomene i KLIF? Og hvor er kostnad-nytte analysene de eventuelt har utført i viktige saker som bygging av monstermaster i Hardanger, oljeutvinning i Lofoten, forurensning fra diesel- versus bensinbiler, og regjeringens nåværende satsing på naturbelastende vindkraft og småskala vannkraft?

Hvor mange PhD samfunnsøkonomer med ekspertise i miljø- og ressursøkonomi finner man egentlig blant KLIFs 360 ansatte?

tirsdag 5. mars 2013

TIRSDAGSREPRISE: HE'S BACK!

For litt under ett år siden skrev vi om Erik Solheim som akkuratt hadde blitt kastet ut av regjeringen mot sin vilje:

Som de fleste kanskje har fått med seg, fikk Erik Solheim sist fredag sparken som miljø- og utviklingsminister av den nyvalgte SV partilederen Audun Lysbakken, som uken før selv måtte gå av som minister (for likestillingsdepartementet) grunnet høyst tvilsomme håndteringer av midler fra statens pengesekk.

Mye kunne sikkert sies om politikernes spill og tilhørende bitre personkonflikter. Men vi lar det ligge. Dette er tross alt en fagblogg om miljø- og ressursøkonomi!

La oss likevel si litt om Erik Solheim som miljøminister. Han gikk kicking & screaming, med sleivspark både til eget parti og til såkalte ortodokse sosialøkonomer i regjeringen.

Men han har tross alt vært en nokså stille og hardtjobbene politiker. Han har også utvist stort engasjement og genuin interesse for det han driver med. Samtidig har han hatt evne og vilje til å lytte til andre politiske filosofier og, ikke minst, samfunnsøkonomiske og miljøøkonomiske tanker.

For eksempel, i forbindelse med artikkelen ”Vil På Telletur i Norsk Natur” (DN 20.10.2010) sa Solheim til DN at han ønsket en norsk rapport som setter søkelys på verdien av det norsk natur bidrar med i kroner og øre. Han uttalte følgende: Det viktigste er at vi begynner a se på verdien av natur i økonomiske termer....Målet er at kostnadene ved å ødelegge økosystemer blir tatt med i beregningene og beslutningene om for eksempel veiutbygginger.

Dette er vakre ord i ørene til en miljøøkonom. Spesielt klinger det flott i disse dager hvor klassisk miljøvern er tilsidesatt til fordel for symbolsk klimapolitikk. Solheim har likevel ikke fullt ut etterlevd prinsippene om at alle miljøulempene (også de som følger av klimapolitikken) må tas i betraktning i politikkutformingen. Dette er noe vi håper at den nye miljøministeren Bård Vegar Solhjell vil rette et enda sterkere fokus på.

Denne fredagsølbloggen går til Erik Solheim: Skål og farvel! Sett deg ned i godstolen og nyt en six-pack med kald pils eller en god flaske med vin etter din lange miljøpolitiske innsats. Det synes MILJØØKONOMENE at du fortjener!

Nå er han tilbake med full kraft og et hav av kritiske "refleksjoner" i boken "Politikk er å ville". Avisoverskriftene har ikke latt vente på seg: Erik Solheim skjeller ut Jagland, Erik Solheim stiller spørsmål ved Lysbakkens karakter, Solheim etterlyser visjonær Stoltenberg, «Kloakkrøret Stein Kåre Kristiansen».

mandag 4. mars 2013

OLJEUTVINNING I LOFOTEN: NÅ? ALDRI? KANSKJE I FREMTIDEN?

Her er et meget interessant innlegg i debatten om Lofoten oljeutvinning:
La Lofoten-oljen ligge
Dropp oljeboring i Lofoten av hensyn til norsk økonomi. Og av hensyn til fugl, fisk og vakker natur.
Diskusjonen om olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja har vært intens og politisk fastlåst lenge. Området er blant Norges vakreste, det er gyteområde for store fiskebestander og hjem for mange sjøfugl. Risikoen for at det skal gå galt med oljevirksomhet i området, er liten. Men hvis det virkelig går galt, kan konsekvensene bli større enn de fleste andre steder i Norge. Det er derfor ikke overraskende at mange ønsker å verne området.

Det er heller ikke rart at norsk oljeindustri lobbet hardt for å få tilgang til disse områdene. Mellom 1997 og 2007 ble det ikke gjort noen funn av betydning på norsk sokkel, og industrien så fremtiden mørkt i møte.

Men sånn er det ikke lenger.

Så sent som onsdag meldte en gledestrålende direktør Bente Nyland i Oljedirektoratet om en oppjustering av den norske oljeformuen med 15 prosent. Da hadde direktoratet gjort en kartlegging av Barentshavet sørøst og rundt Jan Mayen. De siste par årene er det gjort to store funn på norsk sokkel, Johan Sverdrup som er veldig stort og Skrugard/Havis som er stort. I tillegg er det store åpnede områder i Barentshavet hvor det gjenstår mye leting.

Oljeinvesteringene øker i en rasende fart. Det ventes å gå fra 146 milliarder kroner i 2011 til 207 milliarder kroner i 2013, en økning på 60 milliarder kroner på to år. Til sammenligning er investeringene i offentlig forvaltning og forsvar, helse og undervisning tilsammen på rundt 90 milliarder inneværende år.

Veksten i aktiviteten i oljesektoren er så sterk at den skaper problemer for både oljeindustrien og leverandørene. De sømfarer markedet etter kvalifisert personell. De byr opp lønningene og bidrar til at det norske lønnsnivået vokser mye raskere enn i land vi konkurrerer med. Det skaper store problemer for andre konkurranseutsatte næringer som sliter med fallende markeder og tøffere konkurranse internasjonal.

Tempoet er så høyt at det også skaper problemer for industrien selv. Norsk leverandørindustri tapte for et par uker siden hovedkontrakten om utbyggingen av Dagnyfeltet. Det er den femte av fem storkontrakter som har gått til utlandet de siste månedene.

Hverken norsk økonomi eller oljeindustrien trenger høyere aktivitetsnivå. Hvorfor skal vi da krangle om Lofoten nå?
...
Les resten av "På Insiden" kommentaren til DNs Sofie Mathiassen. Opplagte, men veldig bra tanker fra en meget smart dame!

fredag 1. mars 2013

FREDAGSPOSTEN: ROCKING ECONOMIST! (OG NY LESERUTFORDRING)


Ukens leserutfordring: Identifiser økonomen og kort forklar hans tilknytning til fagområdet miljø/ressursøkonomi. Ha en fin helg - MILJØØKONOMENE!