fredag 28. september 2012

HELGENS ØLBLOGG: GRATULERER MED DE GRØNNE SERTIFIKATENE!

I Brennpunkt-dokumentaren "Et slag i luften?" som ble sendt på NRK tirsdag denne uken fikk vi høre at Zero ser på vedtaket om innføring av såkalt grønne sertifikater som sin største seier i kampen for et bedre klima. I følge Brennpunkt er det ting som tyder på at den endelige enigheten om sertifikatsystemet kom i orden på en konferanse som Zero avholdt i 2011.

I samme tv-dokumentar slo en rekke anerkjente fagfolk nok en gang fast at grønne sertifikater vil være alt annet enn godt nytt for klima og miljø. Det kom klart fram at ressurser brukt på grønne sertifikater ikke vil ha noen klimaeffekt og derfor er bortkastede penger. Slik pengesløsing går på miljøet og velferden løs.

I år feirer lobbyistene i Zero at organisasjonen har eksistert i 10 år. Jubileet ble markert med brask og bram på Kunstnernes Hus i Oslo onsdag kveld. Zero har opplevd en fenomenal vekst i løpet av de 10 årene de har vært i manesjen. Enten utviklingen måles i antall ansatte, i inntekter eller i politisk innflytelse, så peker pilen tilsynelatende bare oppover for Zero.

Mens Zero har all grunn til å feire jubileet og sertifikatene sammen med fiffen, benytter vi helgen til å drikke gravøl på vegne av forvaltningen av norsk natur og vår felles velferd.

SKÅL! HILSEN MILJØØKONOMENE


torsdag 27. september 2012

ET SLAG I LUFTEN

Som supplement til gårsdagens reportasje i programmet Brennpunkt har nrk.no postet følgende analyse av den norske fornybar energi satsingen:
Ødeleggende pengesløseri

Utbyggingen av vindmøller og småkraft til flere titalls milliarder kroner er et miljøødeleggende pengesløseri uten nytteverdi for klimaet, ifølge flere professorer i klimaøkonomi.

Norske politikere har lenge ønsket å bygge ut mer vindkraft, men de har hatt et problem; vindkraft er langt dyrere å bygge ut enn vannkraften vi allerede har mye av.

Problemet ble imidlertid løst den 29. juni i fjor. Da underskrev olje- og energiminister Ola Borten Moe og hans svenske kollega Maud Olofsson en avtale som sikrer at Norge og Sverige får hundrevis av vindkraftanlegg.

Strømkundene skal betale den nye ordningen, som fikk navnet grønne sertifikater.

– Norge har forpliktet seg til den høyeste fornybare andelen i Europa, sier Borten Moe til NRK Brennpunkt.

– Et av de viktigste virkemidlene vi har for å nå målet er produksjonen av mer fornybar energi, og for å få til det er de grønne sertifikatene det viktigste virkemiddelet.

– Dyr og formålsløs moro

Regjeringen og Stortinget får ikke støtte fra fagfolkene som kan mest om klimaøkonomi.

Avdelingsleder i Statistisk Sentralbyrå, Torstein Bye, er professor i klimaøkonomi.
Bye har sammen med Professor Michael Hoel ved Universitetet i Oslo forsket på ordningen med grønne sertifikater.

Etter en gjennomgang av ordningen publiserte de en rapport med det kritiske navnet «Grønne sertifikater, dyr og formålsløs moro».

– Det er dyr moro fordi vi fører til produksjon av noe med høyere produksjonskostnader enn verdien, og det er formålsløst, i hvert fall i forhold til klimaspørsmålet, fordi det ikke bidrar til reduserte klimagassutslipp, sier Hoel.

– Egentlig er det ikke nødvendig å stille spørsmålet om hvor unyttig ordninga med grønne sertifikater er. Det er unyttig, sier Bye. 
Les hele fordypningsanalysen her.

onsdag 26. september 2012

TAKK NRK BRENNPUNKT!

Se sannheten om den norske fornybar energi satsingen her: 


Svaret som blir gitt uten fnugg av av vitenskapelig tvil er et utvetydig "JA!" 

Etter denne dokumentaren kan ikke innføringen av grønne sertifikater og resulterende rasering av norsk natur kalles annet enn en gigantisk utøvelse av samfunnsøkonomisk kriminalitet.

Spørsmålene nå blir følgende: Vil de skyldige bli stilt til ansvar? Vil det nå oppstå politiske reversingsprosesser? Vil galskapen endelig opphøre?

tirsdag 25. september 2012

THE SWEDISH COUNTER-FACTUAL (PART 1)*

Prior to 1970, Norway's GDP per capita had been lagging that of Sweden for many decades. In fact, the ratio of GDP per capita for Norway to GDP per capita for Sweden was about the same in 1970 as it had been in 1905 (the year that Norway gained its independence from Sweden), roughly 75% (see, for example, this report from Statistics Norway).

Since then, the macro economy of Norway has grown at a significantly higher rate than the economies of the other Nordic countries, including that of Sweden, both in nominal and real terms and regardless of whether differences in purchasing power are adjusted for or not.

The graph below plots the ratio of Norwegian to Swedish GDP per capita between 1970 and 2011. The graph is based on data extracted from the OECD database. As can be seen, GDP per capita for Norway is today about 150% that of Sweden. 


It is intriguing to consider the above graph a Swedish counter-factual scenario, as suggested by the this Statistics Norway analysis. How might the Swedish economy have evolved if the neighbor land to the west with its"black gold" had stayed under Swedish rule?

Or from Norwegian perspective, what would the economy of Norway look like today without the discovery of massive petrolium reserves in the North Sea in the late 1960's?

Many people in Norway - ordinary folks, politicians, and even some researchers - seem to be in denial about how important the oil industry has been for the rise to prominence of the Norwegian economy.

I will write more about this denial, the alternative hypotheses proposed, and implications for current Norwegian economic and environmental policies at a later point here at MILJØØKONOMENE.

*MILJØØKONOMENE is a Norwegian counterpart to the Environmental Economics blog. We mostly write in Norwegian and address environmental and resource issues particularly relevant to Norway. However, from time to time, we will post English language discussions that might be of broad relevance to people with general interests in environmental and resource economics. These can be found under the tag ("etiketter" on the lefthand side): English Blog.

SE NRK BRENNPUNKT I DAG!


NrK Brennpunkt sender i kveld dokumentar om vindmøller og grønne sertifikater: ET SLAG I LUFTEN?

La oss håpe at dette blir god folkeopplysning...Hilsen MILJØØKONOMENE


mandag 24. september 2012

EN GOD MILJØHISTORIE

Den 16. september i år var det 25 år siden 197 land ble enige om å undertegne Montrealprotokollen.

Formålet med denne miljøavtalen var å redusere bruken av gasser som bidro til å lage hull i ozonlaget. Ifølge Klif-direktør Ellen Hambro viser overvåkningsdata at nedbrytingen av ozonlaget nå har stoppet opp. Montrealprotokollen er derfor et eksempel på at det er mulig å komme til internasjonal enighet om å sette inn effektive tiltak for å bekjempe globale miljøproblemer.

Gir denne suksesshistorien grunn optimisme med hensyn til at det også må være mulig å komme fram til en internasjonal løsning på klimaproblemet? Det er ikke utenkelig. Men i alle fall to forskjeller mellom de to miljøproblemene peker på at det fortsatt er grunn til å være pessimist mht en internasjonal løsning på klimaproblemet:

1) forbrenning av fossil energi og klimagassutslipp henger nøye sammen med produksjon og økonomisk vekst. Alternativer til fossil energi er dessuten kostbare.  Klimaproblemet  er dermed langt mer gjennomgripende og vil bli langt dyrere å bekjempe, sammenliknet med ozonproblemet.

2)  mens nedbrytingen av ozonlaget var en prosess som skjedde raskt og hvor både de negative virkningene og effekten av å sette inn tiltak ville få betydning i relativt nær fremtid, er klimaproblemet et snikende problem hvor både  konsekvenser og tiltak først vil få betydning for fremtidige generasjoner. Tilbøyeligheten til å utsette klimatiltak er derfor stor.

I så måte vil det å komme fram til internasjonal enighet om en effektiv løsning på klimaproblemet være en større bragd enn det at vi klarte å komme til enighet om å redde ozonlaget.

Det er noe å strekke seg etter.

torsdag 20. september 2012

TORSDAGS REPRISE: DET TYSKE FORNYBAR-EKSPERIMENTET

Sist uke la jeg ut en serie poster om de siste års storsatsing på fornybar energi i Tyskland. Denne satsingen, og da spesielt investering i solenergi, var også tema i en tidligere post basert på en Bjorn Lomborg kronikk publisert i VG. Her er lenker til alle disse innleggene:
  1. TIL GRØNN ETTERTANKE: SLUTTREPLIKK
  2. TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 3
  3. TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 2
  4. TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 1
  5. VIKTIG DEBATTINNLEGG #1: Å LÆRE AV ANDRES FEIL
Det kunne vært interessant å høre de klimaspesialiserte miljøørganisasjonene spinne dette til en solskinnshistorie!

onsdag 19. september 2012

JODI BEGGS vs PAJ HOLDEN (vs DR. K)

Sist uke postet jeg lenke til et YouTube klipp av samfunnsøkonomisk foreleser Jodi Beggs ("ECONGIRL") sin presentasjon av Lagrange metoden i forbindelse med at nyttemaksimering med betinget optimering (”constrained optimization”) var temaet i mastermikrofaget jeg underviser dette semesteret.

Etter dette fikk jeg et tips fra en av studentene mine om en annen foreleser som legger ut gode presentasjoner av samfunnsøkonomiske temaer på YouTube. Hans navn er Paj Holden ("God of Economics").

Denne uken foreleser jeg om elastisitetsbegreper i både bachelor og master mikro fagene mine. Den mest sentrale og kanskje viktigste elastisitetskoeffisienten er etterspørselens priselastistitet.

Denne koeffisienten kvantifiserer hvordan konsumentene reagerer på markedsprisendringer, og utregnes formelt som prosentvis endring i kvantum etterspurt delt på prosentvis endring i pris.

For morroskyld (og til pedagogisk sammelikning) her er lenker til Jodis og Pajs introduksjonspresentasjoner av dette begrepet:

Jodis Presentasjon               vs         Pajs presentasjon

Dere kan selv bedømme hvem dere synes er best! Kanskje legger jeg ut min egen presentasjon til neste år...

tirsdag 18. september 2012

TIRSDAGS REBLOGG: NORSK UTVIKLINGS- & MILJØPOLITIKK

I forbindelse med den nedslående rapporten om effekten av 10 år med norsk bistand til Afghanistan (bestilt av NORAD fra konsulentselskapet Ecorys) kan det være interessant for leserne å gå tilbake til denne tidligere posten:


Hva kommer politikerne til å foreta seg nå? Holde seg for ørene og lukke øynene i forhold til det ekspertene forteller dem - som de har for vane å gjøre...?

mandag 17. september 2012

KRAFTSUBSIDIER

Norske politikere gjentar til stadighet at de har ambisjoner om å få til reduksjoner i klimagassutslippene og mer utbygging av fornybar energi i Norge. Det viktigste virkemiddelet som er innført i klimapolitikken og som vil bidra til å oppnå begge disse målsetningene er CO2-prising gjennom deltakelse i EUs kvotesystem. Men når effektene av den vedtatte klimapolitikken gjør seg gjeldende i realøkonomien er det tydelig at  andre politiske målsetninger enn klima- og miljø blir viktigere. Et bevis på dette er den nylig vedtatte støtteordningen til industrien, hvor industribedrifter skal kompenseres for de høyere kraftprisene som følger av CO2 prisingen. Subsidiebeløpet er fastsatt til 0,5 milliarder kroner per år. Vedtaket er opplagt en gavepakke for de som har tilhold i industrisamfunn på Vestlandet. Men for felleskapet og miljøet er subsidieordningen ikke gode nyheter.

Gjennom det Europeiske kvotesystemet, som Norge er en del av, er det satt en begrensing på klimagassutslippene i Europa. Gjennom handel med utslippskvoter innenfor dette kvotesystemet oppstår en markedspris på utslipp av CO2. Siden mye av energiproduksjonen i Europa er basert på fossile kilder som kull og gass, veltes denne CO2-prisen over i kraftprisen. Også prisen på norsk vannkraft blir høyere som følge av CO2-prisingen. Dette skyldes at det norske kraftmarkedet er integrert med det europeiske markedet. Prisen på kraft i Europa og Norge vil derfor konvergere. Prising av CO2 og tilhørende høyere pris på kraft i Norge bidrar både til å redusere utslippene av klimagasser og til å gjøre energi fra fornybare energikilder mer konkurransedyktige. Altså er CO2-prising gjennom EUs kvotemarked et effektivt virkemiddel for å oppnå politikernes målsetning om klimagassreduksjoner og utbygging av mer fornybar energi.

For politikerne er det imidlertid en kattepine at høyere kraftpriser i Norge svekker lønnsomheten for den kraftkrevende industrien i landet. Politikerne hevder at de høyere kraftprisene i Norge er «utilsiktede effekter» av kvotesystemet og at industrien derfor må få subsidier som bidrar til å skjerme denne sektoren fra nedleggelser. Nedleggelser av industri i Norge vil bare føre til at industrien flytter til land med mindre strenge krav til klima- og miljø, hevder politikerne. I en artikkel i DN 12.september viser imidlertid Annegrete Bruvoll i Vista Analyse til analyser som peker på at frykten for såkalt karbonlekkasje er sterkt overdrevet.

Subsidiert kraft til industrien er derfor både dårlig samfunnsøkonomi og dårlig miljøpolitikk. Når industrien får subsidiert kraft vil det bidra til å øke kraftbruken i denne sektoren. Høyere etterspørsel etter kraft bidrar til å øke presset i kraftmarkedet. Resultatet er at prisene på kraft presses ytterligere opp. Regningen for moroa skal betales av den vanlige forbrukeren. Dette skjer gjennom to kanaler: for det første gjennom at forbrukeren må betale høyere strømpris; for det andre gjennom at skattene må økes for å finansiere subsidiene til industrien.

Miljøregnskapet forbundet med subsidiene er heller ikke hyggelig lesning. For det første er det altså mye som tyder på at karbonlekkasje er et mindre problem enn industriinteressene hevder. Subsidier til kraftbruk og dertil økt kraftetterspørsel betyr derimot at det blir økt press for utbygging av mer energiproduksjon. Ny kraftprosuksjon forder at naturområder må bygges ned med vindmøller, at flere bekkeløp og fosser legges i rør og at vi får flere konflikter knyttet til utbygging av nye overføringslinjer i naturlandskapet. Er det hensiktsmessig å betale denne kostnaden for å forhindre at industribedrifter som ikke kan produsere lønnsomt skal slippe å legge ned?

Klimapolitikk har konsekvenser. En konsekvens av prising av CO2-utslipp er at kraftprisene vil øke. Denne effekten er ikke utilsiktet, slik politikerne hevder. Høyere kraftpriser er en nødvendighet, dersom klimagassutslippene skal ned og sammensetningen av energibærerne skal endres i en mer "grønn" retning. I en fremtid med strengere klimapolitikk vil kraftprisene trolig stige ytterligere. Det betyr at det på sikt må enda høyere subsidier til for å opprettholde industrisamfunnene.  Kanskje er det på tide å innse at noen industribedrifter ikke har livets rett. I så fall vil samfunnet unngå betydelige kostnader og en rekke unødvendige miljøinngrep. I tillegg kan omstillingsprosesser i økonomien, og som uansett vil tvinge seg på i fremtiden, kunne settes i gang allerede nå.
.

fredag 14. september 2012

FREDAGS ØLBLOGG: DE INKOMPETENTES DIKTATUR

Relatert til mitt hjertesukk fra tidligere denne uken:


Skål - Takk og pris det er fredag...God helg - hilsen MILJØØKONOMENE!

OUCH! OUCH! OUCH!...OUCH!

Via artikkel i gårsdagens aftenposten.no:
Norske universiteter faller på rankinglistene
Universitetet i Bergen faller 24 plasser, NTNU 23 plasser, og Universitetet i Oslo går tre plasser ned på den ferske kåringen over verdens beste universiteter.

Massachusetts Institute of Technology er verdens beste universitet, ifølge den ferske rangeringen til Topuniversities.com.

På plassene bak ligger University of Cambridge og Harvard University.

For Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU i Trondheim er resultatene mindre optimistiske: alle tre har falt på årets rangering.

Falt 24 plasser
UiO ender på 111. plass - tre plasser dårligere enn fjorårets 108. plass. For UiB er årets rankfall enda større, universitetet må nøye seg med en 145. plass - mot fjorårets 121. plass.

NTNU i Trondheim er rangert som verdens 289. beste universitet, mens de i fjor lå på 266. plass.
Ja, ja...Vi er fortsatt det (nesten) rikeste, (nesten) mest produktive, og lykkeligste landet i hele verden. Vi har jo olje - vi trenger ikke human kapital - gjør vi?

UMAX & LAGRANGE MULTIPLIER METHOD

Den siste uken har jeg forelest nyttemaksimering med bruk av Lagrange metoden i master mikroøkonomikurset jeg underviser dette semestet. Jeg mener selv jeg har gjort en fenomenal pedagogisk jobb. I tilfellet det ikke skulle medføre riktighet, eller som en komplementær fremstilling, her er ECONGIRL's presentasjon av samme tema:


TILBUD - ETTERSPØRSEL I DEN VIRKELIGE VERDEN

Akkuratt nå er tilbud-etterspørsel modellen (”markedskrysset”) fokuset i bachelor mikroøkonomikurset jeg underviser dette semesteret. Her er et interessant, men kanskje litt komplisert, eksempel fra den virkelige verden (via Environmental Economics):
You're going to need a bigger boat
A machine that converts waste plastic into crude oil is operating at a recycling depot in Whitehorse.

The machine is the first of its kind in North America.

Project manager Andy Lera first read about what he calls the "amazing" machine more than a year ago. He read that a Japanese man who was tired of seeing so much waste plastic being burned had found a relatively inexpensive way of converting plastic to crude oil.

Lera pitched the idea to Cold Climate Innovation at Yukon College’s research centre. The centre convinced the federal government to share in the cost, which is around $200,000.

The machine is now running at P & M Recycling.

“We're going to try it out in our own furnaces and run it in our furnace and waste oil furnaces. Any furnace that has a tank inside can use this stuff, but of course we're going to test run it here first to make sure,” said P&M Recycling owner Pat McInroy.

McInroy said people in Whitehorse throw away more than 900,000 kilograms of waste plastics every year. The machine can turn 10 kilograms of plastic into 10 litres of synthetic diesel.

“I do believe it can pay for itself, but I also believe it takes care of a larger problem, which is the waste plastics that are quite frankly getting thrown in the garbage. Now if we can close the loop on that, I think that's every recycler’s goal,” said McInroy.

Lera said the machine will stay at P & M for the next two years for testing and McInroy will use the oil to heat his plant. He said it should work in any furnace which has an inside tank.

After the test period, they will review the project to see if they need a bigger machine.
via ca.news.yahoo.com

The new technology increases the demand for plastic which increases the demand for crude oil which increases the demand for plastic. Right?
Jeg lurer på om noen av studentene mine hadde klart å komme frem til en grafisk fremstilling av dette eksempelet? 

OFF-ROAD RECREATIONAL VEHICLE

torsdag 13. september 2012

RONALD REAGAN OG MILJØFORVALTNING

Her er et trolig interessant tilbakeblikk til politikk inført av president Ronald Reagan på 1980 tallet i USA (via  Environmental Economics):
EO 12291: those were the days

While teaching benefit-cost analysis (ECO 4660/5660) the other day I googled Reagan's EO 12291 and found a New York Times article from November 1981. It sounds like many of the hopes and fears never materialized:
When President Reagan signed Executive Order 12291 on Feb. 17, he transformed with a stroke of his pen what had been a useful economic tool into an imperative of Federal decision making.

The order is designed to reduce the burden that Federal regulation places on the economy. Among other things, it provides that, to the extent the law permits, ''regulatory action shall not be undertaken unless the potential benefits to society from the regulation outweigh the potential costs to society.''

Cost-benefit analysis has been used for some years by economists, including Government analysts, as an aid to efficient decision making. But by making the quantification of the pluses and minuses of Administration action a central element of policy making, the President has touched off an intense economic, political and philosophical debate.

Administration and business officials and others who applaud the President's decision say that the uniform application of cost benefit analysis, which simply looks at the returns that come from any action in relationship to the cost, will stem the tide of unnecessary and excessive regulations that they say have been a severe and growing burden to the nation's economy.

They insist that without it the nation has been forced to spend many billions of dollars on actions that do not return anywhere near commensurate benefits to society.

But opponents of the measure, including those concerned with the Administration's efforts to reduce environmental, health and safety programs, view the cost-benefit requirement as little more than a justification for deregulating business and industry.

They also complain that the rule requires assigning dollar values to things that are essentially not quantifiable: human life and health, the beauty of a forest, the clarity of the air at the rim of the Grand Canyon.

The intensity of opposition to the use of cost-benefit analysis in the regulatory process ranges from those who oppose any application on the ground that, once adopted, it would reduce all decisions to simple-minded weighing of dollars, to those who think it is a useful tool for administrators but worry about its rigid application.

There is broad agreement that the process can be manipulated by choosing numbers that will produce the desired results. But some opponents of universal application of cost-benefit analysis concede that it can unmask exceptionally rigid rules.
via www.nytimes.com

As it turns out, many environmental regulations generate benefits that exceed costs, no doubt partly because some clever economists figured out ways to assign dollar values to things "that are essentially not quantifiable."
Hvem skulle trodd at systematisk bruk av nytte-kostnadsanalyser i offentlige beslutningsprosesser ville beskytte naturen og lede til forbedret miljø- og ressursforvaltning? Kanskje en god ide for deg å inføre en liknende "sjefsordre" i norsk politikk kjære Statsminister?

onsdag 12. september 2012

TAKETH GIVETH AWAY NOW...WTF????

Hva i all verden er dette? Hvordan kan samfunnsøkonomen Stoltenberg gå god for dette? Fersk policy-nyhet fra regjeringen.no:
Pressemelding, 11.09.2012

Nr.: 113/12

CO2-kompensasjonsordning for industrien

Regjeringen vil etablere en CO2 kompensasjonsordning for industrien. Formålet er å hindre at norsk industri flytter sin virksomhet til land med en mindre aktiv klimapolitikk. – Vi vil legge til rette for en god utvikling for norsk industri. Derfor vil vi benytte handlingsrommet for slike ordninger, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Karbonlekkasje betyr at utslipp av klimagasser flyttes til andre land i stedet for å kuttes. Det er både dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk. CO2-kompensasjonsordningen skal motvirke en slik utvikling. Den nye ordningen skal forvaltes av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).

– Norsk industri ligger langt fremme på lave utslipp og energieffektivitet. Vi må sikre at industrien kan utvikle seg i en miljøvennlig retning uten at strenge miljøkrav medfører flytting av utslipp og karbonlekkasje. En god CO2-kompensasjonordning i en overgangsfase vil bidra til dette, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Etableringen av kvotesystemet i EU i 2005 har gitt økte kraftpriser i Norge. Det har skjedd som følge av at kraftprodusentene velter deler av sine kvotekostnader over i kraftprisen. Dermed har også norsk vannkraft et CO2-påslag til tross for at kraften er utslippsfri. Dette har bidratt til å svekke industriens konkurranseevne sammenlignet med virksomheter i land uten slik klimaregulering.

– Ordningen vil lette byrdene for den kraftintensive industrien og sørge for at god klimapolitikk kombineres med god industripolitikk. Den vil også bidra til å styrke bredden i industrien, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

EU har vedtatt retningslinjer for statsstøtte som åpner for CO2-kompensasjon. Formålet er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Norge er tidlig ute når det gjelder å utforme en nasjonal CO2-kompensasjonsordning. [Les resten her.]
F##$%*#S%!!!! Jeg orker ikke en gang foreta en enkel samfunnsøkonomisk vurdering av/refleksjon over denne politikk nyheten. Det er bare til å bli  totalt deprimert av. Tilkarringsvirksomhetene har overtalt  makteliten at dette er politisk  lønnsomt. Hva kan man egentlig gjøre da?

mandag 10. september 2012

TEMA FOR MASTEROPPGAVE: VERDSETTING AV TUROMRÅDE

Verdsetting av et lokalt rekreasjonsområde, enten med såkalt avslørte preferanse metoder (som for eksempel reisekostnadsmetoden) eller uttrykte preferanse metoder (som for eksempel betinget verdesettingsmetoden) er en flott masteroppgave tilnærming for studenter med interesse i samfunnsøkonomi og natur.

Nylig har det oppstått fornyet diskusjon om potensiell boligbygging i nærheten av et lokalt turområde i Sandnes, Rogaland. Fra artikkel i Stavanger Aftenblad (Han tråkker på grønne tær, 02.09.2012):
Boliger tett opptil Dalsnuten og i landbruksområdene på Stokka? Det må til for å løse boligmangelen på lang sikt, mener Olav Birkeland (H).

Høyre-veteranen vet at han tråkker mange på tærne med forslaget som han lanserer på vegne av Sandnes Høyre. Han håper på en god debatt om hvor framtidens boliger skal bygges i Sandnes.

Sandnes har som mål å bygge 700 boliger i året. Store utbyggingsområder er avsatt i Sandnes Øst og andre steder i bykommunen. Men hvor skal Sandnes vokse etter 2025?

Olav Birkeland mener byvekst er umulig uten å ofre noen hellige kuer. Han trekker fram to slike:

Gramstaddalen/Vatnefjell

Selv en fredags formiddag er det godt med biler på parkeringsplassen ved turveien mot Dalsnuten. I 1983 ble det såkalte Vatnefjell-prosjektet skrinlagt etter mange års planlegging.

Olav Birkeland vil hente det fram igjen, og mener det 30 år gamle planarbeidet fortsatt er fullt brukbart. Han vil ta bort eneboligene som ble planlagt på 80-tallet, og fortette slik at det blir plass til 4000 nye boliger.

Heller boliger enn turløyper

Mange av dem vil ligge i dagens populære turområde på østsiden av Dalsnuten, ved Gramstadtjørn, og Birkeland vet at det er kontroversielt.

- Ja, det er en friluftsperle, men det finnes store tilgjengelige friluftsområder østover mot Hommersåk, sier Birkeland.

Utbygging på Vatnefjell og Gramstaddalen vil legge enda sterkere press på myndighetene for å bygge Gandsfjord bru, mener Birkeland.
Å foreta en verdsetting eller fullstendig kostnad-nytteanalyse av et rekreasjonsområde som Dalsnuten i Sandes er fullt mulig å gjennomføre som masteroppgave. Et slikt prosjekt ville antagelig involvere utforming av et en verdesettingsundersøkelse til innhenting av data på lokalbefolkningens preferanser. Dette ville videre danne grunnlag for interessante, lærerike, og policy-relevante statistiske analyser.

Friluftsområder som er under diverse former for komersielt utviklingspress (bolig/næringsutbygging, fornybar energisatsing, reiselivsutvikling osv.), finnes overalt i Norge, ikke bare i Rogaland.

For at disse områdene skal kunne forvaltes på en samfunnsmessig optimal måte trenger beslutningstakere informasjon om deres ikke-markedsreflekterte samfunnsøkonomiske verdier.

For å frembringe slik verdsettingsinformasjon behøver Norge å utdanne en hel hær av miljøøkonomer rund omkring i landet universiteter, høyskoler og offentlig forvaltning! Har du lyst å bli med?

fredag 7. september 2012

FREDAGS ØLBLOGG: GRATIS LUNSJEN!

En nylig artikkel i Addresseavisen med tittel ”Derfor bør vi gjøre som svenskene” begynner med følgende: ”Hvorfor er det så vanskelig å få til gratis skolelunsj i Norge? Det lurer både kostholdseksperter og elever på.” Les hele artikkelen her.

Enten har svenskene oppdaget den samfunnsøkonomiske hellige gralen (gratis lunsjen) eller så finnes det noen skjulte kostnader et eller annet sted. Hmmm...?

TANSTAAFL! Skål, det er fredag! God helg – hilsen MILJØØKONOMENE.

EN KLIMASKEPTIKERS KONVERTERING

Fra op-ed i New York Times (28. juli 2012):
The Conversion of a Climate-Change Skeptic:
CALL me a converted skeptic. Three years ago I identified problems in previous climate studies that, in my mind, threw doubt on the very existence of global warming. Last year, following an intensive research effort involving a dozen scientists, I concluded that global warming was real and that the prior estimates of the rate of warming were correct. I’m now going a step further: Humans are almost entirely the cause.

My total turnaround, in such a short time, is the result of careful and objective analysis by the Berkeley Earth Surface Temperature project, which I founded with my daughter Elizabeth. Our results show that the average temperature of the earth’s land has risen by two and a half degrees Fahrenheit over the past 250 years, including an increase of one and a half degrees over the most recent 50 years. Moreover, it appears likely that essentially all of this increase results from the human emission of greenhouse gases.

These findings are stronger than those of the Intergovernmental Panel on Climate Change, the United Nations group that defines the scientific and diplomatic consensus on global warming. In its 2007 report, the I.P.C.C. concluded only that most of the warming of the prior 50 years could be attributed to humans. It was possible, according to the I.P.C.C. consensus statement, that the warming before 1956 could be because of changes in solar activity, and that even a substantial part of the more recent warming could be natural.

Our Berkeley Earth approach used sophisticated statistical methods developed largely by our lead scientist, Robert Rohde, which allowed us to determine earth land temperature much further back in time. We carefully studied issues raised by skeptics: biases from urban heating (we duplicated our results using rural data alone), from data selection (prior groups selected fewer than 20 percent of the available temperature stations; we used virtually 100 percent), from poor station quality (we separately analyzed good stations and poor ones) and from human intervention and data adjustment (our work is completely automated and hands-off). In our papers we demonstrate that none of these potentially troublesome effects unduly biased our conclusions.

torsdag 6. september 2012

FORSKNINGSRÅD PÅ VILLE VEIER?

Fra nylig artikkel i Stavanger Aftenblad (Mener bransjen stritter imot, 28. august 2012):
Klimautslippene på sokkelen kan reduseres betydelig, hevder Forskningsrådet. – Oljeselskapene kunne nok med fordel vært litt spenstigere med å implementere ny teknologi, sier avdelingsdirektør Siri Helle Friedemann.
Olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel står for nærmere 1/4 av det totale CO2-utslippet i Norge – et årlig utslipp på cirka 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Drøye 80 pågående forskningsprosjekter med finansiering fra Forskningsrådets PETROMAKS og DEMO 2000-programmer, utvikler teknologi og løsninger som vil kunne gi et betydelig bidrag til å oppfylle klimamålene for 2020, hevder Forskningsrådet i en fersk brosjyre.

- Det er velvilje i bransjen i forhold til å bidra med finansiering til forskning for å forsterke den statlige innsatsen, men oljeselskapene kunne nok med fordel vært litt spenstigere med å implementere ny teknologi, sier Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør i Forskningsrådet.»

Hun får støtte fra Kari Elisabeth Kaski i miljøorganisasjonen Zero.

- Dette viser det vi allerede visste, det er et stort potensial for utslippskutt i oljeindustrien, og ikke slik du ofte kan få inntrykk av fra industrien selv, at de fleste klimatiltak allerede er gjennomført, sier hun.
675 millioner

Forskningsrådet har bevilget totalt 675 millioner kroner til de drøyt 80 prosjektene som tar for seg energieffektivisering og utslipp til luft offshore. Forskningsprosjektene omhandler alt fra energieffektivisering i form av mer optimalisert kraftgenerering, til ny teknologi ala West Product Drillings løsning med uavbrutt boring.
 Les resten av artikkelen her.

Det er mulig at det kan forsvares samfunnsøkonomisk (gjennom offentlig gode-/positive eksterne ringvirkningsargumenter) at staten er aktivt inne med finansiell støtte til produktivitetsfremmende eller kostnadseffektiviserende teknologiforskning. Men det er forkastelig at landets forskningsråd fremmer kostbar teknologi-implementering i privatsektor som vil ha null effekt på globale klimautslipp.

Utslipp fra oljesektoren er allerede underlagt det europeiske kvotesystemet, slik at enhver utslippsreduksjon på norsk sokkel innebærer en tilsvarende økning i utslipp i annen sektor/land. Igjen, klimaproblemet er et globalt problem som Norge hverken har moralsk ansvar eller tekniske/økonomiske forutsetninger for å løse unilateralt gjennom særnasjonale klimatiltak.

At forskningsrådet tilsynelatende ikke evner å forstå dette (eller av en eller annen grunn velger å ignorere disse realitetene) er et tegn på at knappe forskningsmidler antagelig er på ville veier. Kanskje burde forskningsrådet vurdere å opprette et miljøøkonomisk programområde med særskilt ansvar for å fremme fullstendige kostnad-nytteanalyser i offentlig miljøforvaltning og politikk?

onsdag 5. september 2012

TIL GRØNN ETTERTANKE: SLUTTREPLIKK

Ikke var bekymret kjære nordmenn! Ingen grunn til å tro at vi i Norge skulle møte liknende utfordringer eller begå liknende feil. Den norsk fornybar energi satsingen er mye nøyere gjennomtenkt og planlagt enn den tyske!

[Lesere kan gjerne legge inn sin egen personlige sarkasme i kommentarfeltet nedenfor!]

TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 3

Fra Der Spiegel (International Edition) sin serie om den "tyske energi revolusjonen"  (German Energy Revolution):

Biogas Boom in Germany Leads to Modern-Day Land Grab

Creating energy from corn once seemed like a revolutionary idea in Germany. But subsidies for the biogas industry have led to entire regions of the country being covered by the crop, and investors are eagerly waiting for local farmers' land to go for sale. Some of those farmers who lease their land say they have been "ruined."


North Sea Wind Offensive Plagued by Problems
Germany wants to pepper its northern seas with offshore wind turbines as part of its ambitious energy revolution. But strict laws, technology problems and multiple delays are turning the massive enterprise into an expensive fiasco. Investors and the public are losing patience.

TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 2

Fra Der Spiegel (International Edition) sin serie om den "tyske energi revolusjonen"  (German Energy Revolution):
Doubts Rising over German Switch to Renewables

Germany's revolutionary switch to renewable energies is stalling and the country's new environment minister has now admitted as much by casting doubt on the ambitious goals set last year. Media commentators say that he and the rest of Chancellor Merkel's government must do more.
Chancellor Angela Merkel outlined a grand vision for an energy revolution a year ago, shortly after her government had decided to shut down all nuclear reactors by 2022 in a spectacular about-face following the Fukushima accident.

Germany was to put itself at the forefront of the fight against global warming by radically expanding the use of renewable energy to 35 percent of total power consumption by 2020, rising to 80 percent by 2050. Currently, it represents 20 percent of the country's energy mix.

But now two ministers, Environment Minister Peter Altmaier and Economy Minister Philipp Rösler, have cast doubt whether the targets are reachable and said their priority is to make sure that electricity prices don't rise too much.

Altmaier, a close ally of Merkel who took over the ministry after his predecessor Norbert Röttgen was sacked in May, on Sunday cast doubt on whether Germany will be able to cut its energy consumption by 10 percent by 2020 as planned -- a precondition for reaching the 35 percent renewables target that year.

"If we still want to manage that somehow it will take huge efforts," he told Bild am Sonntag newspaper. Altmaier said his ministry had made mistakes, that there had been a lack of coordination and that forecasts for electricity prices had had to be revised. He even warned that the energy revolution could lead to social problems if prices rose too high. "For me it's a priority that electricity remains affordable," he told the paper.

He also questioned the country's ability to reach its goal to introduce one million electric cars by 2020. As of the beginning of 2012, only 4,541 electric cars were in use, according to the German Federal Motor Transport Authority. "We may have far fewer electric cars than assumed so far," said Altmaier.

Economy Minister Philipp Rösler echoed Atmaier on Tuesday, telling Bild newspaper: "The timeframe and the goals of the energy revolution are intact. But we will have to make adjustments if jobs and our competitiveness should become endangered." He said it was a "top priority" that electricity should remain affordable for consumers and customers.
The similarity between the two ministers' comments is noteworthy, as is the fact that two of Merkel's top  ministers are calling one of her government's central projects into question a mere year after it was launched.

TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 1

Fra Der Spiegel (International Edition) sin serie om den "tyske energi revolusjonen"  (German Energy Revolution):
Germans Cough Up for Solar Subsidies

Solar subsidies cost German consumers billions of dollars a year and are widely regarded as inefficient. Even environmentalists are concerned that Berlin's focus on solar comes at the detriment of other renewables. But the solar industry has a powerful lobby, and politicians have proven powerless to resist.
Germany's new environment minister Peter Altmaier had only been in office a week before he traveled to Bonn for an urgent appointment. Important representatives from the German renewable energy industry were expecting him, including Frank Asbeck, CEO of the Bonn based Solarworld AG. And they were not to be put off. They wanted to know from Altmaier, who assumed his office in May, what was going to happen with solar industry subsidies.

The results of those closed-door negotiations will soon be passed on to the general public via their electricity bills, which are once again about to go up -- even though Germans already pay the second highest energy prices in Europe. Next year, a three-person family will likely have to pay up to an additional €175 ($220) to finance the construction of renewable energy infrastructure.

The biggest culprit behind this increase is the German government's misguided subsidy policy. To the delight of the solar industry, Altmaier has decided to divert the largest share of renewable energy subsidies to photovoltaics, the most expensive renewable energy technology. As a result the solar industry is expecting continued record growth, despite the fact that photovoltaics are also the renewable energy least suited to the German climate.

Altmaier's concessions to the solar industry are all the more baffling given that the German government had announced intentions to cut subsidies significantly, making plans to reduce the construction of photovoltaic systems to a reasonable level. And Altmaier himself, in his previous role as whip for the Christian Democrats in German parliament, warned that subsidies for the solar industry were bringing about "billions in additional costs, every week, every month."

Altmaier's switch to the Environment Ministry would appear to have changed his view of the situation. When Altmaier met with representatives from Germany's federal states last week for final negotiations on an amendment to the country's Renewable Energy Sources Act (EEG), there was little talk subsidy cuts.

Ultimately, the lawmakers agreed on a plan that makes considerable concessions to the solar industry, saddling energy consumers with billions in additional costs. The plan calls for funding to install up to 25 additional gigawatts of solar power in the coming years, nearly doubling the current supply. "It's a compromise made at the expense of third parties," says energy expert Holger Krawinkel at the Federation of German Consumer Organizations, "and a disastrous debut for new Environment Minister Peter Altmaier."

Costly Mistake

A new study by Georg Erdmann, professor of energy systems at Berlin's Technical University, reveals just how far Germany's current center-right governing coalition -- made up of Chancellor Angela Merkel's CDU and the business-friendly Free Democrats (FDP) -- has strayed from its own self-imposed goals. Erdmann has calculated the effects that the latest changes to the EEG will have between now and 2030. He believes that subsidies for renewable energy, including an expansion of the power grid, will saddle energy consumers with costs well over €300 billion ($377 billion).

mandag 3. september 2012

KONFLIKTER OM LAKS

Debatten om innvirkningen av oppdrettslaks på bestanden av vill laks og hvordan oppdrettet og vill fisk best skal forvaltes, er et stadig tilbakevendende tema i norsk miljødebatt. Nå, etter at elvefisket etter villaks er avsluttet for i år og statistikk over fangster av både vill fisk og oppdrettet fisk fra landets elver foreligger, ser det igjen ut til å bli en het diskusjon om hvordan laksebestandene best skal forvaltes.

Under følger lenker til tre nylige innlegg i lakse-debatten, og hvor forfatterne har vidt forskjellig syn på hvordan ståa i lakseforvaltningen er:

"Oppdrettslaks med bismak" (Kronikk i Aftenposten 14.08, av professor Anders Skonhoft, NTNU) Et hovedpoeng i denne artikkelen er at oppdrettsnæringen bør betale for de ulemper de medfører for villaks og villaksefisket.

"Vitenskapelig falitterklæring" (Svar til Skonhoft i Aftenposten 30.08, av Jim Roger Nordby i Europharma).

"Villaksens største fiende" (Kronikk i Adresseavisen 31.08 av Frode Reppe, leder i Frøya AP). I denne artikkelen krever forfatteren at Janne Solli som er direktør i Direktioratet for Naturforvaltning må gå av med øyeblikelig virkning.

Det mangler altså ikke på sterke meninger i debatten om forvaltning av villaksen. Vi følger debatten videre utover høsten.