GJESTEBLOGG: BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

Anonym

Masterstudent i MØA350*

For en tid tilbake var det en leserutfordring her på bloggen som omhandlet Bullitt Center, en såkalt bærekraftig bygning i Seattle, Washington. Dette vekket min nysgjerrighet for bærekraftig/grønn arkitektur, og resulterte i et innlegg om nettopp dette!

Hva er så en grønn bygning? Det er en ressurseffektiv bygning som er designet, konstruert og drevet på en måte som utnytter energi, vannressurser og materialer optimalt. Begrepet innebærer også at en slik konstruksjon skal ha minimalt med utslipp og bruk av stoffer som kan medføre skade på miljø og helse. Med andre ord søker man å minimere de negative eksternalitetene.

Med et klima i endring og stadig større fokus på bærekraftighet, er antallet grønne bygninger økende. Et godt eksempel er tidligere nevnte Bullitt Center. Et annet er Hearst Tower, en 46 etasjer høy skyskraper, lokalisert i New York City. Hearst Tower ble i 2006 en av byens første grønne bygninger da den ble sertifisert til gullnivå for Leadership in Energy and Environmental Design (LEED), og har siden også mottatt LEED-Platinum sertifisering som er høyeste rangering.

Hva er det som gjør at Hearst Tower skiller seg fra sine mer tradisjonelle nabobygninger? Bare for å nevne noe: Hele 90 % av stålet i konstruksjonen kommer fra resirkulert materiale. Treverk er hentet fra bærekraftig skog. Bygningen har minimalt med innvendige vegger for å slippe inn mest mulig naturlig lys, og dette lyset måles av sensorer som igjen regulerer bruken av elektrisk lys. Regnvann som samles i et system på taket blir brukt til vanning av planter, nedkjøling, og til å regulere luftfuktigheten i bygningen. Og listen fortsetter!

Oppføringskostnaden av Hearst Tower er blitt estimert til 500 millioner dollar. Til tross for høye kostnader knyttet til installasjon av miljøvennlige fasiliteter, hevdes det at ressurseffektiviteten vil redusere energikostnader og miljøskade på sikt.

En nyere undersøkelse utført av World Green Building Council (WorldGBC) har vist at å bygge grønt ikke nødvendigvis trenger å koste mer, så lenge kostnads- og miljøstrategier er med i prosessen fra starten. I studien kom det også frem at grønne bygninger har vist seg å være besparende gjennom redusert energi- og vannbruk, og lavere kostnader knyttet til langsiktig drift og vedlikehold. Undersøkelsen viser videre til at et «grønt» innemiljø kan bidra til økt produktivitet og bedre helse hos dem som arbeider i bygningen. En bærekraftig bygning vil også ha høy markedsføringsverdi, ettersom investorer og leietakere i økende grad blir bevisst på klimaproblematikken.

Bærekraftig arkitektur har med andre ord mange fordeler, både med tanke på miljø og økonomi. Har i løpet av min research ikke kommet over noen negative aspekter, bortsett fra at det eventuelt kan koste mer å bygge grønt. Det hevdes imidlertid at dette til en viss grad kan rettferdiggjøres gjennom blant annet langsiktige besparelser, gode og produktive arbeidsforhold, og høy markedsføringsverdi.


Kilder:

http://www.greenbiz.com/blog/2012/03/07/hearst-tower-nyc-perkinswill-atlanta-earn-top-leed-ratings
http://www.emporis.com/building/hearst-tower-new-york-city-ny-usa
http://newyork.construction.com/projects/TopProjects04/Hearst.asp
http://ocw.mit.edu/courses/civil-and-environmental-engineering/1-964-design-for-sustainability-fall-2006/projects/nina_mahjoub.pdf
http://officeinsight.org/economic-benefits-of-green-buildings-highlighted/

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: ER FORURENSING FOR "BILLIG" I KINA?

Anonym

Masterstudent i MØA350*

Resultatene fra en nasjonal undersøkelse i Kina som tar for seg Kinas vannressurser ble nylig sluppet. Undersøkelsen avdekker en alvorlig forverring av Kinas vannressurser både når det gjelder kvalitet og kvantitet fra 2010 til 2012.

Foto: AFP PHOTO/ NTB Scanpix

Antall elver som dekker et område på over 100 ble på 1990-tallet talt til å være 50000, en ny opptelling i 2012 viser at 28 000 av disse elvene er forsvunnet. Kinas visepresident for vannresurser Liao Yong forsøker å avdramatisere situasjon ved å skylde på nye typer kart og målinger, samt klimaendringer.

En rapport utgitt i 2011 viser at opp mot 40 % av Kinas elver er alvorlig forurenset, noe som i stor grad skyldes utslipp av kloakk og avløpsvann. Videre blir 20 % av elvene omtalt som farlige å komme i kontakt med. Omkring to tredjedeler av Kinas byer lider i dag av vannmangel og 300 millioner innbygger på landsbygda har opplever mangel på rent drikkevann. I tillegg til forurensing er utnyttelsen av vann er også en viktig faktor om en skal se på årsaken til vannknappheten. Landbruket som står for omkring 60 % av det totale vannforbruk, bruker kun 50 % av vannet effektivt, noe som er rundt 20 % lavere enn andre velutviklede land.

Disse observasjonene viser at den enorme utviklingen Kina har hatt de siste 10-årene også kommer med en bakside. I tillegg til mangel på rent drikkevann, opplever landet også store problemer med luftforurensing, og en regner med at over 1 million mennesker hvert år dør som en følge av dette.

Det kan her være passende å stille spørsmålet om Kina opplever en markedssvikt? Er det å forurense rett og slett for billig? En enkel modell som kan forklare dette er figuren over. Det kan se ut til at en i for liten grad har tatt hensyn til samfunnets negative eksternaliteter av den økonomiske veksten. Slike negative eksternaliteter kan for eksempel være forurensing og vannmangel.

Resultatet av en manglende implementering av negative eksternaliteter er at en havner i likevekten (Q1,P1) i nedenfor figur, som er optimalt for bedriftene isolert sett men ikke for samfunnet som helhet. En måte å løse dette på vil være å gi bedriftene en marginal skatt på forurensing lik (MEC), slik at marginal produksjonskostnad (MPC) + marginal skatt på forurensing (MEC). Dette gjør at bedriftenes marginalkostnader blir lik samfunnets marginalkostnader (MSC).

 

En vil da havne i likevekten (Q2, P2), som er optimalt for samfunnet. Samfunnets totale overskudd øker da med felt e (opprinnelig dødvekts tap). En kunne også oppnådd samme resultat ved at myndighetene satte et forurensingsmål for landet som helhet og solgte kvoter for forurensing tilsvarende dette målet. En satsing på rensing og renseteknologi vil også være viktig fremover om Kina skal få ryddet opp i forurensingsproblemene.

Kilder:

http://english.peopledaily.com.cn/90882/7732438.html
http://thediplomat.com/2013/01/22/forget-air-pollution-chinas-has-a-water-problem/
http://www.theaustralian.com.au/news/world/rivers-wiped-off-the-map-of-china/story-e6frg6so-1226609139591
http://www.npr.org/blogs/health/2013/04/02/176017887/chinas-air-pollution-linked-to-millions-of-early-deaths
http://www.env-econ.net/negative-externality.html

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

EN INTERESSANT DEBATT

I Morgenbladet pågår for tiden en interessant debatt om økonomisk vekst og miljøproblemer. Under er lenker til alle innlegg i debatten så langt:

1. Grønn vekst er mulig - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
2. Farlig feil - Professor Dag O. Hessen, UiO
3. Empirisk forklaringsproblem - Stipendiat Eirik Frøhaug Swensen, NTNU
4. Hessens farlige feil - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
5. Astrup bommer om vekst - Arild Hermstad, leder Fremtiden i Våre Hender
6. Astrups vekst og vern - Professor Dag O. Hessen, UiO

Takk til Morgenbladet for å gi plass til denne debatten.

Ha en god uke!

OPPDRAG ENERGI - OPPDRAG EFFEKTIVITETSPOLITI

NHO holdt i går sin årlige konferanse som denne gangen var gitt tittelen ”Oppdrag Energi”.

Vi har løftet frem en næring som er særdeles viktig for Norge, men som også er viktig for verden oppsummerte administrerende direktør for NHO Kristin Skogen Lund da konferansen ble avsluttet, i følge konferansens nettside.

Her er det mye interessant for de som er opptatt av samfunnsøkonomiske aspekter av norsk energi-, miljø-, og klimapolitikk. Noen av det som en kan lese mer om har de følgende overskriftene: Lær av tidligere generasjoner, Smarte nett, Fra kjernekraft til fornybar energi, Gjør ting når vi kan, ikke når vi må, Stolt av norsk energihistorie, og Verdifulle hoder.

Utvilsomt er det at diskusjonene mellom medlemmer av den norske makteliten vil fortsette i media de neste dagene. LO - ved Roar Flåthen - var preemptivt ute allerede på konferansedagen i DNs papirutgave med kritikk av NHOs visjon om å gjøre Norge til Europas (grønne) batteri.

For oss økonomer er det bare å spenne på seg analyseredskapene og forsøke så godt som mulig å frembringe en objektiv forståelse av de samfunnsøkonomiske implikasjonene av utspillene som følger dette posisjoneringspillet mellom diverse interessegrupper i den norske økonomien.

Vær oppmerksom på skjulte motiver og utilsiktede konsekvenser!  Oppdrag effektivitetspolitiet! 

MOT NY BEFOLKNINGSPOLITIKK I KINA?

Fra Aftenposten.no:

"Slutt på Kinas ettbarnspolitikk. Innen 2015 bør alle kinesere få lov til å få to barn, og innen 2020 bør kineserne få lov til å få så mange barn de vil. Ettbarnspolitikken ble innført i 1979 og har forhindret at 400 millioner kinesere er blitt født, ifølge den kinesiske familieplanleggingskommisjonen. Foreldre som er blitt gravide med barn nummer to har risikert høye bøter eller å bli fratatt jobben og er i noen tilfeller blitt tvunget til å ta abort."

Les hele saken her.

Figuren under er sakset fra Google og viser befolkningsutviklingen i Kina fra 1960 til 2011.

Hvorfor er det hensiktsmessig for Kina å oppheve ettbarnspolitikken? Hvordan vil Kineserne respondere på en mindre restriktiv befolkningspolitikk? Hva vil det bety for miljøet dersom Kina går vekk fra ettbarnspolitikken? Har de som utarbeider offisielle fremskrivinger av verdens befolkning tatt høyde for et scenario hvor Kina går bort fra streng kontroll av befolkningsutviklingen?

TIRSDAGSREPRISE: NORGE UTEN OLJE = SVERIGE?

Hvordan kan man forestille seg at Sverige hadde vært med store petroleumsressurser? Eller alternativt, hvordan ville den norske økonomien utviklet seg uten olje? Les mer om dette tankeeksperimentet i følgende innlegg: THE SWEDISH COUNTER-FACTUAL

CASSE

Er økonomisk vekst slik vi måler den i dag til det gode for samfunnet? Og, kan økonomien vokse inn i det uendelige?  Dette er to spørsmål som er av stor interesse for svært mange som er opptatt av miljø- og utviklingspolitikk. 

De langt fleste økonomer vil svare ja på begge spørsmålene ovenfor. Bakgrunnen for denne optimismen er enkelt fortalt at signaler fra markedene og menneskets unike evne til å finne løsninger og utvikle ny teknologi, sammen vil  lede til at samfunnet overvinner enhver utfordring som veksten måtte føre med seg. En verdensøkonomi fundert på politikk som fremmer vekst har dessuten tilsynelatende fungert svært bra så langt. Hvorfor skulle ikke dette være fornuftig politikk også for fremtiden?

Det finnes imidlertid pessimister, også blant økonomer, som mener at veksten ikke kan vedvare. I korthet kan pessmistenes syn oppsummeres som at tiltakende ressursknapphet, forurensing og utarming av miljøet vil lede til at veksten etterhvert vil strupes. På marginen er kostnadene forbundet med å la økonomien vokse, større enn nytten man oppnår av denne veksten. Etter deres mening er derfor videre vekst i økonomien uøkonomisk. Pessimistenes svar på de to spørsmålene reist innledningsvis er derfor nei.

På nettesiden til Center for the Advancement of the Steady State Economy (CASSE) kan du lese mer om hvorfor pessimistene mener at fortsatt vekst ikke er hensiktsmessig og hvorfor en økonomisk organisering basert på nullvekst er det eneste alternativet som er bærkraftig. Synspunktene som presenteres her er basert på en nokså omfattende kritikk av nyklassisk økonomisk teori.

CASSEs kritikk av det rådende økonomiske paradigmet utfordrer etablerte sannheter og stimulerer til tenkning. Dette burde ha appell, både hos optimister og hos pessimister.

THE SWEDISH COUNTER-FACTUAL (PART 1)*

Prior to 1970, Norway's GDP per capita had been lagging that of Sweden for many decades. In fact, the ratio of GDP per capita for Norway to GDP per capita for Sweden was about the same in 1970 as it had been in 1905 (the year that Norway gained its independence from Sweden), roughly 75% (see, for example, this report from Statistics Norway).

Since then, the macro economy of Norway has grown at a significantly higher rate than the economies of the other Nordic countries, including that of Sweden, both in nominal and real terms and regardless of whether differences in purchasing power are adjusted for or not.

The graph below plots the ratio of Norwegian to Swedish GDP per capita between 1970 and 2011. The graph is based on data extracted from the OECD database. As can be seen, GDP per capita for Norway is today about 150% that of Sweden. 

It is intriguing to consider the above graph a Swedish counter-factual scenario, as suggested by the this Statistics Norway analysis. How might the Swedish economy have evolved if the neighbor land to the west with its"black gold" had stayed under Swedish rule?

Or from Norwegian perspective, what would the economy of Norway look like today without the discovery of massive petrolium reserves in the North Sea in the late 1960's?

Many people in Norway - ordinary folks, politicians, and even some researchers - seem to be in denial about how important the oil industry has been for the rise to prominence of the Norwegian economy.

I will write more about this denial, the alternative hypotheses proposed, and implications for current Norwegian economic and environmental policies at a later point here at MILJØØKONOMENE.

*MILJØØKONOMENE is a Norwegian counterpart to the Environmental Economics blog. We mostly write in Norwegian and address environmental and resource issues particularly relevant to Norway. However, from time to time, we will post English language discussions that might be of broad relevance to people with general interests in environmental and resource economics. These can be found under the tag ("etiketter" on the lefthand side): English Blog.

MANDAGS REPRISE: VEKST OG MILJØ

For et par uker siden introduserte medblogger Petter PAT-likningen i et innlegg:

I boken "Ecological Economics and the Ecology of Economics; Essays in Critisism" skriver økonomen Herman E. Daly mye interessant (og kontroversielt) om økonomisk vekst og miljø. I et essay med tittel "Review of Martin W. Lewis`s Green Delusions:an environmentalist critique of radical environmentalism" (publisert i Ecological Economics, 9 (2), Februar 1994), gjengitt i denne boken kommer Daly inn på følgende interessante identitet:  I=P*A*T.

Dette innlegget har blitt lest av mange - men ikke enda skapt den ønskede debatten. Jeg oppfordrer herved leserne til å lese og kommentere innlegget her.

VEKST OG MILJØ

Hvordan påvirker den økonomiske veksten miljøet? Og, kan veksten vedvare på lang sikt uten at vi tærer for hardt på miljøressursene? Dette er to store spørsmål som til stadighet dukker opp i samfunnsdebatten. Jeg skal ikke begi meg inn på noe forsøk på å komme med et svar på disse spørsmålene, men heller forsøke å sette spørsmålene inn i et slags rammeverk som kan være et hensiktsmessig utgangspunkt for diskusjoner om hvilken betydning vekst har for miljøbelastningen kloden utsettes for.

I boken "Ecological Economics and the Ecology of Economics; Essays in Critisism" skriver økonomen Herman E. Daly mye interessant (og kontroversielt) om økonomisk vekst og miljø. I et essay med tittel "Review of Martin W. Lewis`s Green Delusions:an environmentalist critique of radical environmentalism" (publisert i Ecological Economics, 9 (2), Februar 1994), gjengitt i denne boken kommer Daly inn på følgende interessante identitet;

1) I=P*A*T

Identiteten 1) er i følge Daly en populær fremstilling som ofte benyttes for å beskrive hvordan de tre størrelsene befolkning (P=population), velstand (A=affluence) og teknologi(T=technology) påvirker miljøet (I=environmental impact).

Hva sier så denne identiteten oss om sammenhengen mellom vekst og miljøpåvirkning? For å studere dette nærmere vil en liten omskriving av 1) være hensiktsmessig. Hvis vi først definerer Y som brutto nasjonalprodukt (BNP) og måler velstandsnivået som BNP per innbygger, kan vi skrive A=(Y/P). Videre definerer vi teknologinivået som T=(I/Y), som uttrykker miljøpåvirkning per BNP-enhet. Lavere miljøpåvrikning per BNP-enhet gir en lavere miljøkoeffisient, som igjen er et uttrykk for bedre teknologi (f.eks rensing av utslipp). Etter disse omskrivingene kan identiteten ovenfor uttrykkes som

2) I=P*(Y/P)*(I/Y)

Av 2) følger det at en økning (vekst) i befolkningen (P), alt annet holdt konstant, vil øke miljøpåvirkningen. Videre følger det at økt velstand (BNP) per innbygger (Y/P), alt annet holdt konstant, vil øke miljøpåvirkningen. Til slutt ser vi at bedre teknologi, målt som lavere miljøpåvirkning per enhet BNP (I/Y), alt annet holdt konstant, vil redusere miljøpåvirkningen.

Mens vekst i befolkningen og økt velstand, som vi kan benevne skalaeffekter, isolert sett altså bidrar til å øke miljøpåvirkningen, vil teknologisk fremgang, eller det vi kan kalle substitusjonseffekten, trekke i retning av at miljøpåvirkningen blir mindre. Om vekst er en god eller dårlig nyhet for miljøet vil i følge 2) derfor avhenge av hvilken av disse effektene det er som dominerer. Dominerer skalaeffektene over substitusjonseffekten fører veksten til at vi får et dårligere miljø. Motsatt, dersom substitusjonseffekten dominerer over skalaeffekten, vil ikke miljøet ta skade av vekst.

Det store spørsmålet blir dermed: hvor er vi på vei?

Hva tror du? Jeg inviterer herved en optimist og en pessimist til å komme med sine synspunkter på hvordan veksten virker inn på miljøet. Kjenn din besøkelsestid og skriv i kommentarfeltet!

2052

I anledning feiringen av 40-års  jubileet gjennomfører Miljøverndepartementet en rekke arrangementer. Et av disse arrangementene var viet lanseringen av Jørgen Randers nye bok, "2052".

"2052" er en bok som handler om hvordan verdensøkonomien vil se ut 40 år inn i fremtiden.  I 1972 var Randers en av forfatterne av boken "Limits to Growth". Denne boken, som også kom ut i en revidert versjon i 2004, ble en sentral bok for mange i miljøbevegelsen. De dystre fremtidsutsiktene som ble tegnet opp  i denne boken, hvor naturressursene raskt ble brukt opp og den økonomiske veksten stagnerte helt,  var i overkant pessimistiske. En årsak til denne sterke pessimismen var at modellene som lå til grunn for analysen ikke tok tilstrekkelig i betraktning økonomiske mekanismer, som for eksempel prismekanismer, teknologisk fremgang og muligheter for substitusjon.

Jeg hadde like fullt glede av å lese boken om grenser for vekst i studietiden. Ikke bare var den hensiktsmessig å lese for å forstå mer av hva som rører seg i diskusjonen om miljø og økonomisk vekst, den var også en viktig inspirasjon for å lære mer om miljø- og ressursøkonomi.

I følge Aftenposten tegner Randers også i sin nye bok et dystert bilde av utviklingen i verdensøkonomien for de kommende 40 årene.

Man kan si mye om de som til envher tid kommer med dystre spådommer om fremtiden.  Men skal man argumentere i mot deres syn så må man i allfall sette seg inn i hva de mener og forstå hvordan de har kommet fram til dommedagsprofetiene.  Jeg kommer derfor til å sette "2052" opp på leselisten.