fredag 31. august 2012

FRIDAY BEERPOST: THE EDIWM CHALLENGE

Every fall semester I teach bachelor-level and master-level microeconomics at the University of Stavanger, Business School. I am teaching the former course for the fifth time and the latter course for the third time.

Each semester, I put forth what I call a "tattoo challenge" to the students in each course, respectively. In the passed, the promise has been that I will get a market (demand - supply) equilibrium  graph tattooed on my upper arm if (and only if) all students pass the course.

This year, I have refined the challenge (with permission from my brilliant, beautiful, and lovely economics wife): If all students, in either course, pass the exam, I will get a tattoo of the EDIWM logo.*

I figure this is the closest I will ever  get to feeling like a sailor. From back in the days when men were men, travelled out to sea,  and came back permanently inked with various images (including those of nude ladies)!

Cheers & Happy Friday! Greetings from MILJØØKONOMENE!  

*This promise is conditional on approval from the image-owner and that a tattoo artist guarantees it will come out visually cool on my biceps!

FEM UTVALGTE ONS 2012 NYHETER (3)*

  1. Jubel og skepsis for ONS Norway (Stavanger Aftenblad)
  2. From whether to when: How increased Arctic exploration became inevitable (Stavanger Aftenblad)
  3. ”We need oil sands,” declares IEA head (Stavanger Aftenblad)
  4. Full strid i Statoil (Aftenposten)
  5. Han vil bygge havbunnsfabrikken (Teknisk Ukeblad)

*Jeg har de siste dagene uten hell forsøkt å finne ONS 2012 nyheter i internasjonale medier, som for eksempel hos BBC og CNN. Det nærmeste jeg har har kommet er engelskspråklige artikler hos Stavanger Aftenblad (som for eksempel 2 og 3 ovenfor).

Det er en god nødvendig påminnelse om at Norge ikke er "verdens senter" og at andre land faktisk IKKE ser til oss i særlig grad med hensyn til hva vi driver med innefor energiteknologi utvikling, enten det er ikke-fornybar eller fornybar.

DN LEDER: GRØNN FALITT

Her er utdrag fra mandags leder i Dagens Næringsliv:
Det er ikke ofte politikere forteller at de angrer. Men det gjør SV-representant Heidi Sørensen på en uvanlig åpen og ærlig måte i fredagens DN. Hun forteller hvor inderlig hun angrer på at hun gikk med på å innføre grønne sertifikater da hun satt som statssekretær i Miljøverndepartementet.

Les resten av DN lederen her.

Denne bedømmelsen av nåværende klima- og energipolitikk har blitt ropt høyt av mange smarte mennesker lenge, ikke minst av medblogger Petter i det flotte innlegget ANGRENDE MILJØPOLITIKER fra tidligere denne uken. Når skal politikerne legge den religiøse troen på særnorsk moralsk ansvar, teknologisk fortreffelighet, og  politisk verdensinnflytelse til side og ta til fornuften?

torsdag 30. august 2012

FEM UTVALGTE ONS 2012 NYHETER (2)

  1. Dette er årets innovasjon (Teknisk Ukeblad)
  2. Mini-kjernekraftverk vil erstatte olje (Teknisk Ukeblad)
  3. Total systemsvikt i etterforskning av miljøkriminalitet (Bellona)
  4. Borten Moe vil leite etter olje opp mot Nordpolen (Nationen)
  5. Oljå skal hjelpe med Mars-boring (Stavanger Aftenblad)
Oppdatering til 4: Statsråder i klinsj om oljeboring ved Nordpolen (Aftenposten)

STILLING LEDIG

Via zero.no:
Vil du bli ny daglig leder i Zero?

Vår daglige leder skal gå videre til nye utfordringer, og vi søker hans etterfølger. Stillingen annonseres i Aftenposten, samt på nett. Søknadsfrist er 07. september 2012.

Daglig leder i ZERO er stiftelsens øverste leder og rapporterer til styret. Stillingen innebærer en sentral rolle i å utvikle og fronte ZEROs politikk utad. Å møte aktører fra næringsliv, politikk og myndigheter for å presentere og fremme løsninger på klimaproblemet, er en sentral oppgave. Daglig leder i ZERO påvirker samfunnsutviklingen i riktig retning. Høres dette ut som noe for deg?

Du er levende engasjert i klimapolitikk, og har kjennskap til og kunnskap om et bredt spekter av ulike klimasaker i Norge og Europa. Din tidligere erfaring har gitt deg god politisk kunnskap og forståelse, og du tar ofte initiativ og deltar i samfunnsdebatten. Dette gjør at du mestrer og trives med påvirkningsarbeid overfor politikere og offentlige myndigheter nasjonalt med bruk av media og gjennom direkte møter.
...
Resten av utlysningen kan leses her.

Vi har skrevet mye om den klimaspesialiserte miljøstiftelen ZERO her på MILJØØKONOMENE. La oss håpe at den neste lederen tar organisasjonen i en rettning som har et bredere og mer balansert miljøfokus, generelt utviser større kunnskap om miljøøkonomi og begreper som alternativkostnader og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og reduserer det som kan synes som egeninteressedrevet påvirkningsvirksomhet.

onsdag 29. august 2012

FEM UTVALGTE ONS 2012 NYHETER (1)

  1. Ocean Forest Project – et hav av muligheter (Bellona)
  2. ONS Underway (Stavanger Aftenblad)
  3. Statoil vil lære å bore under isen i Arktis (Aftenposten)
  4. Olje danker ut fisk (Aftenposten)
  5. Verden trenger fire Saudi-Arabia de neste ti årene (Dagens Næringsliv)

VERDSETTING AV ØKOSYSTEMTJENESTER

I 2011 oppnevnte regjeringen, ved miljøverndepartementet, et utvalg som skal utrede om verdien av norsk natur. I pressemeldingen ble det blant annet sagt følgende:
For første gang i Norge skal den økonomiske verdien av naturen og dens tjenester utredes. Et ekspertutvalg om verdien av økosystemtjenester oppnevnes i dag.
Et offentlig utvalg skal beregne verdien av naturmangfoldet i Norge slik at vi blir bedre i stand til å se verdien av en velfungerende natur og de tjenestene naturen gir oss.  Utvalget skal ledes av adm.dir i Norsk Industri Stein Lier-Hansen.
Økosystemtjenester er det naturen gir oss av for eksempel mat, fiber og brensel, men også fellesgoder som blant annet vannrensing, pollinering og rekreasjonsverdier. Fellesgodene har oftest ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet.
- Ødeleggelse av natur er like dramatisk for Norge og verden som klimaendringene. For det enkelte menneske eller bedrift kan det på kort sikt lønne seg å ødelegge urørt natur, men for samfunnet som helhet kan det lønne seg å ta vare på naturen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Les resten av pressemeldingen her. Nå er utvalget godt i gang med sitt arbeid og det forventes levering av en såkalt NOU rapport innen 31. august 2013. Som del av prosessen ble det avholdt et åpent innspillsmøte i mai i år. Flere gode presentasjoner og skriftlige bidrag fra diverse interessegrupper kan lastes ned her.

MILJØØKONOMENE venter spent på analysene fra utvalget! Det vil nemlig være umulig å adressere ideen om verdsetting av norsk natur og dets økosystemtjenester uten at man også retter søkelyset på de miljøkostnadene som den nåværende norske klima- og energipolitikken medfører (se Petters innlegg fra tidligere i uken.)

tirsdag 28. august 2012

MILJØØKONOMENE FØLGER ONS 2012

I dag begynner årets oljemesse, som nå ønsker å omtales som "energimesse", i Stavanger.

Fra artikkel i e24.no: "Spesielt de siste fem-seks årene har vi implementert fornybarsiden i større grad, noe vi er veldig glad for å få til. Vi tror at å samle alle disse energimiljøene på en komplett energimøteplass åpner for produkter og løsninger som ikke ellers ville kommet fram, sier markeds- og informasjonssjef Jon Are Rørtveit til NTB".
  
I henhold til samme artikkel blir det mer og mer vanlig at den norske miljøbevegelsen deltar, i tillegg til folk i privat sektor og diverse politikere. Bellonas Fredrik Hauge uttalte følgende: "Vi ser det som viktig å være et korrektiv og bidra med motekspertise til norsk oljenæring. ONS har forsøkt, men ikke maktet å spille en viktig rolle for en miljøriktig energiproduksjon. Vi mener at ONS bidrar mest til å dra verden baklengs inn i framtiden. Dette er først og fremst blitt et møtested for petroholikere, sier leder Frederic Hauge. Bellona åpner allerede mandag med eget fagseminar i Vågen, ettersom de i år ikke fikk invitasjon til selve ONS. Tidligere har vi blitt invitert gratis, men ikke i år, og prisene for å ha stand der er skrudd opp så høyt at vi ikke har råd til å være med. Det gjør ikke akkurat at vi føler oss ønsket på innsiden. Blant Bellonas tolv utsendte er det ingeniører, biologer, statsvitere, økonomer og en fiskeskipper som jobber aktivt med oljenæringen, havbruksnæringen og lobbyisme for fornybar energi."

Dessverre fikk MILJØØKONOMENE heller ikke egen "gratis" stands og har derfor ikke anledning til å delta på denne internasjonale samlingen. Men vi kommer til å følge med på hva som skjer gjennom uken og rapportere interessante "funn" her på MILJØØKONOMENE.

Våre lesere er herved oppfordret til det samme. Legg gjerne igjen kommentarer her hos oss! Den offisielle hjemmeside til energimessen er ONS 2012.

NY FORSKNING: VERDSETTING AV KILDESORTERING

Forskningsartikkelen "Heterogeneous Preferences for Community Recycling Program" (med doktorgradsveilederen min Douglas Larson fra UC Davis) som kommer i miljø- og ressursøkonomi tidsskriftet Environmental and Resource Economics er nå publisert på nettet. Her er sammendrag og refereanse med lenke:
Abstact: This paper examines household preferences for community recycling programs, which have both public and private good dimensions. The data come from a survey conducted in Seattle (WA) which elicited stated preference-contingent ratings for different recycling programs relative to status quo, with experimental variation in the overall community recycling rate achieved and expected household cost. The recycling rate is interpreted as capturing the public benefits of recycling programs and constitutes the most common measure used by policy agencies for setting waste management objectives and evaluating policy initiatives. The analysis begins with fixed parameter models that explore different ways of handling rating data and mixed logit estimations that capture household preference heterogeneity both within and across different recycling programs. This analysis yields unique estimates of willingness to pay for an increase in the community recycling rate. Predicted individual-specific utility parameters are then regressed on household background information to explicitly examine the nature of preference heterogeneity. Overall, this paper generates interpretable policy-relevant insights into the public and private good dimensions of community recycling programs.
Referanse & Lenke:
Kipperberg, G, Larson DM. Heterogeneous Preferences for Community Recycling Programs. Forthcoming in Environmental and Resource Economics. Online Access.


mandag 27. august 2012

ANGRENDE MILJØPOLITIKER

Heidi Sørensen, tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet (MD) og nå stortingsrepresentant for SV, skriver på sin blogg at hun angrer på at hun i sin tid stemte for å innføre ordningen med såkalt grønne sertifikater. I innlegget med tittelen "Det store bekkerøveriet" skriver Sørensen at hovedårsaken til at hun angrer på dette er at grønne sertifikater har vist seg å være subsidier til nedbygging av norsk natur, en nedbygging som finner sted uten at det kan vises til at den nye fornybare energiproduksjonen vil bidra til at klimagassutslippene går ned.

Det er befriende å høre at en sentral miljøpolitiker endelig ser ut til å ha forstått at grønne sertifikater bare vil bidra til å øke miljøbelastningen. Like tilfredsttillende er det at saken får relativt mye oppmerksomhet i mediene. For problemene med grønne sertifikater er noe samfunnsøkonomer har påpekt over lang tid. Også her på bloggen har vi skrevet flere innlegg om grønne sertifikater og andre meningsløse former for energipolitikk.

Etter å ha stått fram som angrende "miljøsynder", er Sørensen nå blitt skyteskive for blant annet Bellona og Småkraftforeningen. Disse hevder at det finnes nok fosser og uberørt natur i Norge og at Sørensens innlegg tyder på at det har eksistert en kultur i MD som har bidratt til å trenere utbygging av fornybar energi. Dette er en meningsløs kritikk. Men vi kan ikke vente annet enn at en aktør som Småkraftforeningen som har økonomiske egeninteresser i at den dårlige klimapolitikken vedvarer, forarger seg over Sørensens bekjennelser. Det overasker heller ikke at Bellona er av samme oppfatning. De var jo sterke pådrivere for at ordningen med grønne sertifikater skulle blir opprettet. Men når det nå går opp for folk flest at miljøretorikken som sertifikatmarkedet er basert på er en bløff, kan det bli utfordrende for Bellona å holde på sitt omdømme som en seriøs miljøorganisasjon.

MDs oppgave må være å finne de mest hensiktsmessige løsningene for miljøet. Og alle seriøse analyser peker på at grønne sertifikater ikke er en hensiktsmessig miljøløsning. Tvert i mot bidrar ordningen til, som Sørensen nå erkjenner, at mye uberørt natur blir ofret til ingen klimanytte. Dette er en meningsløs og pervers ressursbruk. Skal MD ha kritikk må det derfor være fordi de ikke har vært tydelige på hvordan sertifikatene vil bidra til å forsterke ødeleggelsene av naturen.

Det er håp om at den store oppmerksomheten rundt Sørensens bekjennelser nå avstedkommer en debatt som bidrar til å opplyse flere politikere om hvordan grønne sertifikater er som gift i klima- og miljøpolitikken. Når et tilstrekkelig antall mennesker forstår dette kan vi kanskje få stanset den grønne galskapen.

søndag 26. august 2012

WEEKEND BLOGG: NOBELPRISVINNERKOLLEGA PÅ BESØK!

Via uis.no:
Nobelprisvinner Finn Kydland til UiS
Nobelprisvinner i økonomi, Finn Kydland, som også er professor II på UiS, vil mandag 27. august gi et foredrag om makroøkonomi. Foredraget har tittelen "On the Origin and Perils of Policy Uncertainity" og er åpent for alle interesserte.

Forelesningen finner sted i Ellen & Axel Lunds hus, rødt auditorium H-127, fra klokken 14.15 til 16 og bør være interessant for alle med interesse for makroøkonomi i disse økonomiske turbulente tider hvor stor usikkerhet omkring politiske beslutninger preger verdensøkonomien.

Nobelprisvinner Finn E. Kydland er tilsatt som professor II i makroøkonomi ved UiS og tilknyttet Handelshøgskolen ved UiS. Han holder jevnlig forelesninger og seminarer for masterstudenter i økonomisk-administrative fag, samt forskningsseminarer med fagstaben.

Kydland er utdannet siviløkonom fra NHH i 1968. I 1973 tok han ph.d.-graden ved Carnegie Mellon University i USA. Han er ansatt som "The Jeff Henley Professor of Economics" ved University of California, Santa Barbara. Fra 1993 har han også vært professor II ved NHH.

I 2004 fikk Kydland Nobelprisen i økonomi sammen med Edward Prescott. Under en årsfest høsten 2005 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger.
Jeg har nettopp postet beskjed til masterstudentene i mikroøkonomi (MØA120) som jeg underviser dette semesteret  at de får fri fra andre forelesningstime i morgen slik at de kan gå på dette seminaret. Det blir et interessant eksperiment i avslørte preferanser!  

fredag 24. august 2012

FREDAGS ØLBLOGG: FINANSDRØMMEN

Fra artikkel i denne ukens "Jobb og Utdanning" i Stavanger Aftenblad:
Drømmer om jobb på Wall Street

Tarjei Lode gjorde det skarpt som sommerstudent i USA. Han fikk toppkarakterer under oppholdet på anerkjente Columbia University i New York.

Sin unge alder til tross, har Lode store planer for karrieren.

- Jeg regner med å ha en bachelorgrad i økonomi og administrasjon om ett år. Deretter søker jeg meg til London School of Economics for to år. Etterpå har jeg tenkt å jobbe to-tre år i London. Så er planen å ta en master i økonomi i USA, fortrinnsvis ved Columbia University. Tanken er at jeg skal bli ferdig utdannet før jeg er 30 år, og målet på sikt er å få en stilling i investeringsbanken Goldman Sachs. Drømmen min er å få jobbe på Wall Street.

Førsteamanuensis Gorm Kipperberg er hans foreleser i mikroøkonomi, og han gir Nærbø-karen de beste skussmål.

- Ingen kommer inn på Columbia «automatisk». Dette er veldig stort, både for ham og Handelshøgskolen ved UiS. Columbia er et av de beste universitetene i verden på alle fagområder og helt i toppsjiktet i «business». Bare det å være så fremsynt, ambisiøs, og være i besittelse av bevisstheten om og den egenskapen det er å tørre å drømme store tanker, er bemerkelsesverdig. Lode er 100 prosent bestemt på å oppnå Wall Street-drømmen sin, og det er jeg temmelig sikker på vil skje.

De offisielle karakterene er nå blitt publisert. Lodes snitt (GPA) ble 4,33 (som tilsvarer A+ i bokstav form – det høyeste en student kan oppnå).

- Karakteren som reflekterer hans akademiske prestasjon er fenomenal. Dette kan nok tolkes som at han har prestert helt i toppen blant de beste innenfor sitt fagområde. Kanskje som å vinne en medalje i et internasjonalt idrettsarrangement?

Denne ølbloggen er herved dedisert til Tarjei og andre mennesker med store jantelovstrassende individualistiske drømmer: "The ladder of success is best climbed by stepping on the rungs of opportunity.SKÅL! GOD HELG - HILSEN MILJØØKONOMENE.

REBLOGG: OM HØYTHENGENDE FRUKTER

I et tidligere publisert innlegg (Klimapolitikk og Handlingsregelen, 29.03.2012) skrev medblogger Petter Gudding følgende:
Hvorfor er det større politisk interesse for elektrifisering enn for økt satsing på kollektivtrafikk?
Dette spørsmålet åpner innlegget "De dyreste tiltakene" som professor Petter Osmundsen skriver i Aftenposten onsdag 27.april.

Mens elektrifisering av norsk sokkel bare innebærer flytting av utslipp til andre land via kvotehandel og dessuten medfører store oppofrelser av finans- og naturkapital, er økt satsing på kollektivtrafikk et høyst lønnsomt og effektivt tiltak allerede før eventuelle klimagevinster er tatt høyde for (i følge Klimakur). I tillegg følger det av økt satsing på kollektivtrafikk at lokale miljøproblemer og køkostnader vil bli mindre. Likevel foretrekker altså politikerne å satse på elektrifisering. 
.....
En kan alltids håpe at entusiasmen for denne type galskap ("strøm til brønn") har dempet seg etter vårens klimaforliksrunddans. Men jeg ville ikke satset mye penger på at dette ikke kommer på banen igjen, kanskje allerede i anledningen den kommende energikonferansen i Stavanger (ONS 2012).

Hele innlegget til Petter Gudding kan leses her.

torsdag 23. august 2012

TORSDAG LYNBLOGG: FEM FRA ENVIRONMENTAL ECONOMICS

Her er fem interessante (hvorav noen morsomme) innlegg verdt å lese fra den amerikanske miljøøkonomibloggen Environmental Economics:
1. Quote of the Day: Yes, you read that right Om den ”skitne hemmeligheten” at verdens oljeproduksjonskapasitet er i sterk fremgang og hvorfor.

2. Daily Demand and Supply: When is a shortage not a shortage? Om en av samtidens mest seriøse globale produksjonskriser.

3. Daily demand and supply: Unexpected substitutes Om overaskende substiusjonseffekt og den kapitalistiske kreativitetens fortreffelighet.

4. Similarly, I've entered into a private deal with a fair trade coffee farmer* Eksempel på at det ikke finnes “gratis lunsj”.

5. Water Quality Trading in Practice Eksempel på markedsbasert løsning på miljøproblem.

GJESTEBLOGG: MILJØBETRAKTNINGER DEL 3

Miljøtanker fra en ikke-økonom
Ut og redde verden

Leidulf Grude
Masterstudent i historie, UiO

Regjeringens regnskogfond gjør det mulig for statsministerens kommunikasjonsrådgivere å framstille ham som miljøets frelser, andektig vandrende rundt i Amazonas’ tette grønnsfær.

Samtidig teller Interpols avdeling for bekjempelse av miljøkriminalitet ikke mer enn rundt femten ansatte. Hvis midlene som nå går til regjeringens regnskogsfond heller hadde blitt gitt til Interpol kunne en i framtiden ha gjort mye mer for å ta markedene fra dem som driver den ulovlige handelen med tømmer, fisk og truede dyrearter enn i dag.

Jeg tror imidlertid ikke at de bevilgende og utøvende myndighetene kommer til å se skogen for bare trær med det første, fordi den politiske lønnsomheten i å framstille Stoltenberg som et ikon for vår tilsynelatende uegennyttige miljøbevissthet er mye større enn å snakke om alt det ubehagelige som skjer ute i den store verden.

Den ubehagelige sannheten om rikdommen i Norge er imidlertid at den ikke er et produkt av vår egen fortreffelighet, men verdiskapingen i verdensmarkedet. Sett i forhold til de mørke skyene som hviler over økonomien i resten av verden kunne det etter min mening nå ha vært like greit å flytte en del av pengene i Statens pensjonsfond, utland fra finans-til realkapital.

For å vise at Norge er verdens beste land burde en nærmere bestemt investere i utbygging av solkraftverk på sydligere breddegrader enn våre, heller enn å subsidiere vindmøller her i nord. Fordi regjeringen har latt olje- og gassindustrien løpe løpsk er trykket i den norske økonomien allerede for høyt, og en investering i solkraft ute i stedet for subsidiering av vindmøller her hjemme kunne ha gitt oss noe å leve av i framtiden.

Et norsk krafttak i Middelhavsområdet kunne for eksempel ha gitt både elektrisitet, hydrogen og avsaltet havvann til både Europa, Afrika og Midt-Østen. Fordi Jens & Co i løpet av sin regjeringstid har vært mer opptatt av å bygge byråkratiske elfenbeinstårn enn noe annet er det nok ikke realistisk å håpe på at dette kommer til å skje, i alle fall ikke i den inneværende stortingsperioden.

Hvis noen plutselig finner opp et samtidig både miljøvennlig og kostnadseffektivt alternativ til fossile energikilder kan Norge plutselig befinne seg i et like dypt økonomisk uføre som Hellas, Spania og Italia er i nå, fordi bølgene fra Nordsjøen slår lenger inn over fastlandet for hvert år som går.

I neste innlegg vil jeg fortelle hvorfor det er bedre å være føre vàr enn etter snar i forhold til dette scenariet.

onsdag 22. august 2012

CHA-CHING! GRATULERER FRED OLSEN!

En fundamental antagelse i mikroøkonomisk teori er at forretningsforetak er profittmaksimerende organisasjoner. I motsetning til hva folk flest nok ser for seg er målsetningen til ideelle stiftelser som Zero (omtalt med en dose sarkasme her) og Bellona (omtalt likedan her), forventes det at private firmaer og børsnoterte aksjeselskaper maksimerer sine verdier og korresponderende avkastning på vegne av eierne. Mer enn det, grunnleggende samfunnsøkonomi forteller oss at dette også er generelt optimalt for samfunnet som helhet.

Det er derfor ikke overaskende at den norske klimadrevne satsingen på fornybar energi, spesielt på områdene vindkraft og småskala vannkraft, har ledet til at en rekke profittmotiverte aktører har kommet på banen og søkt om virksomhetskonsesjoner fra norske myndigheter. Disse søknadene blir behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som formelt ligger under olje- og energidepartementet.

Som beskrevet i tidligere innlegg av Petter, legger NVE ut omfattende informasjon om tilsøkte prosjekter og behandlede søknader. For øyeblikket ligger det hele 715 søknader om småskala vannkraftvirksomhet til behandling, mens 200 prosjekter har fått aksept siden 2010 (detaljer her). Når det gjelder vindkraft er det 116 søknader under behandling med 65 konsesjoner gitt nylig (detaljer her).

En av de fem innvilgede vindkraftkonsesjonene i Rogaland (som jeg skrev om i denne feriebloggen) gikk til selskapet Fred Olsen Renewables AS. Det såkalte Gravdal vindkraftprosjektet til Fred Olsen Renewables AS er beskrevet i detaljer i sakspapirene til NVE for de som eventuelt skulle være interessert i å lese i slike ting.

Fred Olsen Renewables AS, som i 2011 hadde en omsetning over ½ milliard kroner, er halvt eid av et annet selskap som heter Ganger Rolf ASA og halvt eid av Bonheur ASA. Disse to er holdingselskapene til Fred Olsen familiens forretningsimperium.

I tillegg til Gravdal prosjektet har Fred Olsen Renewables AS hele tolv andre søknader om vindkraftvirksomheter (i Rogaland, Sogn & Fjordane, Nordland, Finnmark, og på norsk kontinentalsokkel) inne til behandling hos NVE for øyeblikket. Interesserte kan finne ut mer om disse i NVE databasen her (la fylke forbli uspesifisert, velg ”under behandling”, og sorter etter ”tiltakshaver”).

I utgangspunktet kan dette se ut som kapitalistisk dynamikk på sitt beste, med økonomisk verdiskapning og arbeidsplasser fremdrevet og fordelt rundt i om i det ganske land!

Dessverre, som vi har skrevet om ad nauseam her på MILJØØKONOMENE (senest også i Petters innlegg i Addresseavisa), er ikke dette tilfellet. Den nåværende klimamotiverte satsingen på fornybar energi er intet mindre enn en samfunnsøkonomisk katastrofe.*

Men uansett kan ikke aktører som Fred Olsen Renewables AS klandres for dette. De agerer innenfor de rammebetingelsene de har blitt gitt - akkurat slik mikroøkonomisk teori tilsier at de skal - og på en måte som oftest også er sammenfallende med samfunnets beste interesser, nemlig med å forsøke å tjene mest mulig penger til sine eiere.

Så med det er det bare å gratulere Fred Olsen & co med Gravdal konsesjonen (og andre fremtidige vindkraftprosjekter som ganske sikkert blir gitt grønt lys av myndighetene). Her blir det nok masse klimaprofitt i pengeskrinet!


*For det første er mange av disse fornybar energi virksomhetene konsentrert på få eiere uten reell intra- og eller inter-industri konkurranse. I samfunnsøkonomi kalles dette problemet imperfekte markeder (Engelsk: imperfekt competition) og pleier som regel å gå ut over konsumentene (altså norske husholdninger). For det andre er vindkraft og småskala vannkraft bedriftsøkonomisk ulønnsomt uten omfattende (direkte og indirekte) offentlige økonomiske støtteordninger. Midlene som går til disse subsidiene har enormt høy alternativkostnad gitt de mange opplagte manglene i den norske velferdsproduksjonen (grunnleggende infrastruktur, skole og utdanning, helse og eldreomsorg, kriminalitetsbekjempelse og samfunnssikkerhet). I samfunnsøkonomi kalles dette problemet statlig sektor svikt (Engelsk: government failure). For det tredje er denne fornybar energi industrialiseringen med på den mest omfattende rasering av norsk natur i vårt lands historie. I samfunnsøkonomi kalles dette eksternalitetsproblemet en miljømarkedssvikt (environmental market failure). I sum er det som skjer i norsk energipolitikk verken samfunnsøkonomisk optimalt eller miljømessig effektiv med hensyn til bekjempelse av globale klimaendringer.

tirsdag 21. august 2012

NY FORSKNING 2: ISSMELTING SOM KANSKJE ELLER KANSKJE IKKE ER RELATERT TIL KLIMAENDRINGER

Via forskning.no:

Klimamodellene for Grønland må lages på nytt 
Issmeltingen på Grønland skjer ikke i stadige større tempo, men periodevis, ifølge ny studie basert på flyfoto. Ny kunnskap om breene må inn i dagens klimamodeller, mener danske forskere.

Det har lenge vært en etablert sannhet at isen på Grønland smelter med stigende hastighet og det vil øke havnivået om 100 år. Nå viser det seg at dette ikke stemmer.

Danske forskere kan, i siste utgave av tidsskriftet Science, fortelle at isen på Grønland ikke oppfører seg helt som de forventet. For tempoet i issmeltingen stiger og faller betydelig over tid.

De mener derfor at klimamodellene må lages på nytt, med nye data for issmeltingens innflytelse på vannstanden i verdenshavene.

Kontroversielt spørsmål

Det er et kontroversielt område de danske forskerne beveger seg inn på.

- Dette er kontroversielt, ja. Det er også sikkert derfor Science ville publisere studien, fordi den bringer oss videre i å forstå innlandsisens dynamikk, sier forskningssjef Kurt Kjær ved Statens Naturhistoriske Museum.

Han står bak de oppsiktsvekkende resultatene, sammen med ledende danske forskere fra Københavns Universitet, Danmarks Tekniske Universitet og Aarhus Universitet.

Opp og ned i perioder

Grønland mister ismasse på grunn av to faktorer.

1. Smeltingen av is og mengden av nedbør. Om de to faktorene gir et negativt nettoresultat, betyr det at Grønland mister ismasse.

2. Is som kalver fra breene og strømmer ut i havet. Denne formen for tap av is kalles ”det dynamiske ismassetapet”, og kan være mange ganger høyere enn tapet som kommer fra smelting.

Et eksempelt på dynamisk ismassetap er det stykket av Peterman-breen i Nordvestgrønland som kalvet i juni måned. Flaket var dobbelt så stort som Manhattan.

Hittil har forskere trodd at det dynamiske ismassetapet er konstant økende, noe også de fleste klimamodellene baserer seg på.
Les resten av av forskning.no saken her eller last ned hele Science artikkelen direkte her.


NY FORSKNING 1: USIKKERHET OM DE ØKONOMISKE EFFEKTENE AV KLIMAENDRINGER


Abstract
This paper uses a vote-counting procedure to estimate the probability density function of the total economic impact as a parabolic function of global warming. There is a wide range of uncertainty about the impact of climate change up to 3◦C, and the information becomes progressively more diffuse beyond that. Warming greater than 3◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.This paper uses a vote-counting procedure to estimate the probability density function of the total economic impact as a parabolic function of global warming. There is a wide range of uncertainty about the impact of climate change up to 3◦C, and the information becomes progressively more diffuse beyond that. Warming greater than 3◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.◦C, and the information becomes progressively more diffuse beyond that. Warming greater than 3◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.◦
Referanse & Lenke:
Toll, RSJ (2012):  On the Uncertainty About the Total Economic Impact of Climate Change. Environmental and Resource Economics 53: 97-116.

mandag 20. august 2012

NATURVERDIENE TAS IKKE PÅ ALVOR*

Statssekretær Eli Blakstad i Olje- og energidepartementet skriver i ett innlegg i Adresseavisen 1.august at mer fornybar energi er en viktig del av klimapolitikken. Videre gjør hun oppmerksom på at utbygginger av fornybar energi medfører store naturinngrep som fører til at det oppstår "viktige og vanskelige avveininger". Endelig betrygger statssekretæren oss med at myndighetene vet å foreta disse avveiningene på en tilfredstillende måte. Kritiske analyser av norsk energi- og klimapolitikk peker imidlertid på at så ikke er tilfellet.

Gjennom pålegg om kjøp av såkalt grønne sertifikater subsidierer forbrukerne i Norge utbygging av ulønnsomme vind- og vannkraftverk. Hovedargumentet for denne støtteordningen er at utbygging av ny fornybar energi skal erstatte fossil energi og dermed bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Men på grunn av at de norske utslippene er omfattet av EUs kvotemarked, noe som innebærer at det er antallet kvoter som er tilgjengelig i dette handelssystemet som bestemmer hvor høye utslippene vil bli, tyder alt på at det ikke vil oppstå noen reduksjoner i de globale klimagassutslippene som følge av energisatsingen i Norge. Heller enn å erstatte forbruk av fossil energi kommer forbruket av den subsidierte fornybare energiproduksjonen bare i tillegg til eksisterende konsum. Effekten av politikken er derfor at det samlede forbruket av energi øker.

Som Blakstad skriver forårsaker fornybarutbyggingene og linjetraseene som følger med, til dels store naturinngrep. I en samfunnsøkonomisk analyse må disse miljøkostnadene, sammen med de øvrige prosjektkostnadene, veies opp mot den samlede nytten som energiutbyggingene fører med seg. Jamfør analysen ovenfor er dette en enkel øvelse. Uten støtte er utbygging av fornybar energi ulønnsomt. Uten noen påvisbar klimagevinst, men med opplagte miljøulemper, blir samfunnsregnskapet forbundet med slike utbygginger entydig negativt. Subsidiene til fornybar energi bidrar altså bare til å forsterke miljøproblemene. Dette kan ikke kalles å ta naturverdiene på alvor.

*Innlegget stod på trykk i Adresseavisen mandag 6.August.

fredag 10. august 2012

FERIEBLOGG: FREDAGS ØLBLOGG!

10 000! MILJØØKONOMENE HAR PASSERT 10 000 BESØK SIDEN OPPSTARTEN I JANUAR! TAKK ALLE LESERE - SKÅL! - SOMMERHILSEN FRA MILJØØKONOMENE*

*VI ER TILBAKE FOR FULLT CIRCA 20. AUGUST.

FERIEBLOGG: INGENIØRENES KLIMATILKARRING

Fra relativt nylig artikkel i Teknisk Ukeblad (Sivilingeniørene krever klimahandling, 13.06.2012):
Et flertall av teknologer, realister og naturvitere mener at Norge må gå foran og kutte mer klikmautslipp på hjemmebane, viser en undersøkelse Tekna har gjort blant sine medlemmer.

Hele 65,5 prosent av respondentene er ”svært enig” eller ”enig” i at Norges troverdighet i internasjonal klimapolitikk avhenger at av Norge går foran med omstilling til et lavutslippssamfunn på hjemmebane.

Videre støtter over halvparten, 56,7 prosent, målet om at Norge skal ta to tredeler av sine klimagassutslipp på hjemmebane. Bare 28,2 prosent er uenige i dette.

Teknas president Marianne Harg er ikke overrasket.
Dessverre har ikke sivilingeniørene kompetanse til å vurdere om dette er god politikk eller ikke. Ingeniører kan fortelle oss om hva som er ”teknisk mulig”, altså hva som ligger i samfunnets valgsett. Men det behøves samfunnsøkonomiske analyser for å vurdere hva som er optimalt (”best”) fra et helhetlig samfunnsperspektiv.

Litt senere i artikkelen kan vi øyne hva som ligger bak teknologenes holdninger:
Liker utfordringer – Det er enklere å kjøpe utslippskutt ute, men våre medlemmer vil heller ha utfordringen med å løse problemet her på hjemmebane. Det gir arbeidsplasser, interessante forskningsoppgaver og tilfredsstillelsen ved å bruke deres kunnskap, sier Harg.
Ah-ha! Sivilingeniørene er ute og fremmer sine egeninteresser! Med andre ord, de driver med det som samfunnsøkonomer kaller klassisk  rent-seeking, eller tilkarringsvirksomhet som vi liker å kalle det her hos MILJØØKONOMENE.

Med underskudd av sivilingeniører og fantastiske arbeidsmarkedskår, har ikke teknologene det godt nok som det er i Norge? Hvorfor trenger de å tilkarre seg mer? Vennligst la noe av petrolieumskaken bli igjen til oss andre!*

*TEKNA: Vær så snill og hold kjeft! Slutt å fremme det som er samfunnsøkonomisk ulønnsome, kostnadsinneffektive, naturødeleggende, særegne norske klimatiltak.

FERIEBLOGG: TRAGEDY OF THE...(FILL IN THE BLANK)?

I følge nylig VG artikkel (Statskog: Det er for mye fisk i Norge, 08.08.12):
Statskog håper Ola Nordmann tar seg ut av huset for å prøve fiskelykken i tiden fremover. De fleste innsjøene er nemlig overfylte av fisk.
- Det har aldri vært lettere å få fisk enn nå. Vi har altfor mange fisk og for få som fisker. Mange steder må vi selv gå inn i med store ruser og fange opp så mange abbor og røye som mulig, sier fiskeansvarlig Frode Knutzen Midtlund i Statskog i en artikkel på an.no.

For få fiskere og for mange fisk er stikkordene for over 60.000 innsjøer i Norge denne sommeren.

Det er for få som fisker for å få mat på bordet, mener Statskog.

- Dette gjelder for hele landet, sier seniorkonsulent i Statskog, Torkel Skoglund til VG Nett. 
Dette problemet med "underfiske" er det motsatte av det klassiske allmenningens tragedie (Tragedy of the Commons). Let's go fishing!!

torsdag 9. august 2012

FERIEBLOGG: SISTE HARDANGERAKSJON 2

Pressemelding fra Hardangeraksjonen angående SISTE demonstrasjon mot monstermastene  i Hardanger:
Granvin, 3.8.2012 
Hardangeraksjonen avsluttar demonstrasjonane med markering på Jonstøl 23 aksjonistar hindra i dag arbeidet med den nye kraftlinja i Hardanger. Dagens sivil ulydnadsaksjon i Granvin vert den siste av dei mange aksjonane sidan anleggsstart i fjor. Neste helg avsluttar Hardangeraksjonen demonstrasjonane med ei fredeleg markering på Jonstøl i Ulvik. Deretter vil kampen halda fram på andre arenaer.

«No når anleggsarbeidet har kome så langt og mastene reiser seg rundt oss, kjem me ingen veg med sivil ulydnad lenger», seier Anita Aalvik, nestleiar i Hardangeraksjonen. «Markeringa på Jonstøl vil bli avslutninga av denne delen av kampen. Det vil bli eit familievenleg arrangement med fiskekonkurranse, kulturinnslag, filmframsyning og overnatting for dei som vil. Ei siste markering for å visa at me aldri kjem til å godta det statlege overgrepet, og for å visa at mostanden framleis er sterk sjølv om me no avsluttar aksjonane.»

Etter den avsluttande markeringa på Jonstøl vil Hardangeraksjonen jobba vidare på andre måtar, mellom anna juridisk og politisk. «Me gjev ikkje opp», understrekar leiar Lars-Helge Ljone. «Sjølv om me no ser at me ikkje greier å stogga mastene i Hardanger, vil me arbeida for at sanninga bak denne utbygginga kjem fram.» Regjeringspolitikarane skal heller ikkje få gløyma Hardangersaka i valkampen fram mot neste års Stortingsval. Hardangeraksjonen skal sørgja for at veljarane ikkje gløymer korleis demokratiet og lokalsamfunnet vart overkøyrt i Hardanger, og ynskjer samstundes å gjera folk bevisste på den utbyggingsoffensive energipolitikken regjeringa fører.

«Målsetjinga om Noreg som Europa sitt grøne batteri er bestemt over houvdet på veljarane», seier talsperson for Hardangeraksjonen, Synnøve Kvamme. «Få er klare over at dei omfattande kraftutbyggingane som er under planlegging over heile landet hovudsakleg skal senda straum ut av Noreg. Borten Moe har sagt at det blir uaktuelt å ta «estetiske omsyn», dermed er naturen dømt til å bli den store taparen.» Hardangeraksjonen etterlyser ein offentleg debatt om korleis dei norske naturressursane skal forvaltast, og vil i den vidare kampen setja søkelyset på dette.

Kontaktpersonar: Synnøve Kvamme, 95115031 | Gudrun Folkedal, 97527812 | Anita Aalvik, 94843432

MILJØØKONOMENE takker Hardangeraksjonen for fantastisk klassisk miljøverninnsats i kamp mot den norske klimapolitikkens galskap! 

FERIEBLOGG: SISTE HARDANGERAKSJON 1