tirsdag 31. januar 2012

ULØNNSOM VINDKRAFT & UMORALSKE INVESTERINGER

Artikkel via gårsdagens nettugave av Stavanger Aftenblad med tittel: "AUF: Pøs oljepenger inn i fornybar energi"
AUF i Rogaland mener Norge er moralsk forpliktet til å satse massivt på forskning i fornybar energi, og vil bruke halvparten av alle oljeinntektene på dette.

Det er manifestet som ble vedtatt på fylkesårsmøtet i Rogaland AUF på Sola i helgen som slår fast at oljepengene skal pøses inn i forskning på fornybar energi.

De samlede inntektene fra sokkelen ligger på over 300 milliarder, og hvis AUFs forslag følges opp vil det bety et gigantløft på området. Til sammenligning har regjeringen satt av 25 milliarder i grunnfondet hvor avkastningen skal gå til dette forskningsområdet.

Radikalt forslag. Men den avgåtte lederen i Rogaland AUF, Andreas Bjelland Eriksen, mener Norge har en moralsk forpliktelse til å satse stort på dette området.
Les hele saken her.

MILJØØKONOMENE observerer: Rundt om i det ganske land bygges og planlegges massive vindkraft prosjekter av forskjellige slag av profittsøkende næringslivsaktører med brede subsidiesugerør ned i statskassen. Se for eksempel her. Eller her. Eller her. Eller her. Eller her. Ad nauseam.

Hvorfor skal enda mer penger (hele 150 milliarder årlig!) da settes av til risikofylt utvikling av fornybar energi teknologi som er bedriftsøkonomisk ulønnsomt uten statlige subsidier, miljøøkonomisk kostbart, og samfunnsøkonomisk høyst tvilsomt?

Har disse oljemidlene ingen alternativ bruk? Er alle samfunnsutfordringer og sosiale problemer løst i det rike landet Norge? Har vi kommet til et punkt hvor alternativkostnaden av den siste milliarden brukt på statsbudsjettet er null?

MILJØØKONOMENE spør: Er dette forslaget moralsk forsvarlig?

DOLPHIN WATCHING (HVA JEG GJORDE I HELGEN)

På anbefaling fra min medblogger tok jeg familien med på tur til Gandsfjorden ved Sandnes for se delfinen som visstnok har oppholdt seg der siden august i fjor. Været var kalt og guffent, de to jentene mine (3 og 6 år) var sure og trøtte, og dette er hva vi fikk oppleve:













TAKK PETTER! Neste gang drar jeg heller hit:





















PS! For de som ikke har hørt om eller sett Gandsfjord delfinen - her er den via NrK Rogaland.

mandag 30. januar 2012

MILJØMERKING AV PRODUKTER

I en anonym kommentar til min tidligere post om palmeolje (Hvordan (Hvorfor) Spise Trær) nevnes et mulig virkemiddel for å redusere etterspørsel etter goder med negative miljøkonsekvenser - nemlig sertifisering og merking av produkter som ikke har disse negative effektene, som har bestemte karakteristikker som er mer miljøvennlige, eller har andre egenskaper som forbrukerne potensielt verdsetter og er villige til å betale for.

En interessant nylig publisert artikkel om dette temaet er denne:

Onozaka, Y. and D. Thilmany McFadden (2011): Does Local Labeling Complement or Compete with Other Sustainable Labels? A Conjoint Analysis of Direct and Joint Values for Fresh Produce Claims. American Journal of Agricultural Economics 93(3): 693-706.
Abstract
As a way to explore the increasing use of sustainability labels in the marketplace, this study analyzes the differential values and interactive effects of sustainable production claims (organic, fair trade, and carbon footprint) and location claims through a conjoint choice experiment included in a 2008 U.S. survey. Locally grown is the highest valued claim, and its value is further enhanced with fair trade certification, but carbon-intensive local products are discounted more severely than those sourced from other locations. Some negatively valued claims (imports and carbon footprint) can be mitigated by combining them with other claims (organic and fair trade).
Hele artikkelen kan lastes ned her.

MANDAGS LYNBLOGG

Got Mail? Klimameldingen - Hvor er den? Er dette enden på flertallseventyret?

All the President's Men: Regjeringens rådgivere mangler erfaring fra "den virkelige verden". Hva betyr dette for politikernes forståelse av miljøøkonomiske analyser? Hvilke konsekvenser kan dette få for fremtidens miljøpolitikk?

Firkarkantede Rundkjøringer: I estetikkens navn, er dette samfunnsøkonomisk rasjonelt?

Hvem vet hva Miljøfyrtårn er? Vissnok Norges største bilforhandler!

Bybane Suksess? Her Blytt synes så!

Got Milk? Hva har kyr med fisk å gjøre? Interessant eksternalitetseksempel her.

søndag 29. januar 2012

WEEKENDBLOGG: MILJØBEVEGELSEN FRYKTER REBOUND EFFEKT

Flyselskapet Norwegian går til innkjøp av hele 222 flunkende nye fly. Disse flyene skal være 30-40 % mer drivstoffeffektive enn dagens fly, noe som betyr betydelig lavere utslipp av klimagasser per flytime. Miljøbevegelsen frykter imidlertid at flere fly og mer flyving vil føre til at miljøgevinsten spises opp. Arild Hermanstad i Framtiden i Våre hender uttaler følgende til Aftenposten:

"Volumveksten i flykjøpene spiser veldig fort opp utslippsreduksjonene i de moderne flyene. De er kanskje de meste miljøvennlige, men innenfor den mest miljøskadelige transportformen som finnes, sier Arild Hermstad leder i Framtiden i våre hender".

Det miljøbegelsen frykter er en rebound effekt.

lørdag 28. januar 2012

WEEKENDBLOGG: BØNDER I BYEN

På fredag ble jeg intervjuet av en reporter fra en av lokalavisene angående et nylig lokalpolitisk forslag om å omregulere/konvertere alle gårder i Stavanger kommune til nærings- og bolig arealer. Hovedspørsmålet som ble stilt av journalisten er om vi trenger/bør ha ”bønder i byen” (dette er min omformulering).

Bakgrunnen og motivasjonen for spørsmålet, og den underliggende lokalpolitiske debatten som det ovenfor nevnte forslaget har skapt, er selvfølgelig de astronomiske boligprisene og den potensielt ukontrollerte prisveksten som oppleves i Norge for tiden.

Hovedessensen i svaret mitt (som i alle samfunnsmessige spørsmål angående økonomisk politikk) er at det er avhenging av om dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Faktumet er at norsk landbruk, eller matproduksjon, generelt ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Som jeg har lært av min medblogger, som kan mye mer om dette enn meg, er typisk nåverdiavkastning på en kvadratmeter med matjord langt under Kr 100 mens tomtepriser i tettbebygde, urbane områder kan nå opp i flere tusen kroner per kvadratmeter.

Landbruk og matproduksjon opprettholdes i Norge gjennom to politiske virkemidler: 1) eierskap av matjord blir regulert slik at bønder ikke uten videre kan selge landarealer til ”høystbydende” for alternativ virksomhet (som næringsutvikling/boligbygging) & 2) massive årlige budsjettsoverføringer fra staten kombinert med produksjonsreguleringer som er ment å sikre bøndene anstendig inntektsgrunnlag.

For at landbruksvirksomhet og det såkalte matjordvernet skal være samfunnsøkonomisk rasjonelt må det da være andre ikke-markedsreflekterte nytteverdier forbundet med jordbruket som kompenserer samfunnet for differansen i den bedriftsøkonomiske avkastningen i matproduksjon og verdien av jordarealet i beste alternativ aktivitet (som for eksempel boligbygging). Hva kan så disse nytteverdiene være?

En undersøkelse foretatt ved Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) viser "at dyrevelferd, kvaliteten på maten, matvareberedskap, levende bygder, miljøvennlig landbruk, vakkert kulturlandskap, rimelig inntekt i landbruket og tradisjoner og kulturarv er viktigere enn matprisene for et flertall av norske borgere." Les mer her.

Flere av disse verdiene er, som jeg forklarte til reporteren, såkalte allmenngode verdier som ikke er reflektert i markedspriser og den bedriftsøkonomiske matjordavkastningen. Dersom husholdningene i Stavanger og omegn samlet sett verdsetter disse nytteverdiene til flere tusen kroner per kvadratmeter regulert jordbruksareal er mitt pragmatiske samfunnsøkonomiske svar at ”ja - vi trenger bønder i byen”. [Men dersom dette ikke er tilfellet, bør vi la bøndene få lov til å selge seg ut til høystbydende dersom de skulle ønske det.]

POSTSCRIPT: Dessverre kom ikke intervjuet jeg gav til lokalavisen i dens nettutgave. Intervjuet og reportasje om denne saken må derfor leses i dagen papirutgave (Rogalandsavis, lørdag 28. januar).


fredag 27. januar 2012

REBLOGG: VELKOMMEN TIL MILJØØKONOMENE

Velkommen til MILJØØKONOMENE nye lesere! Hovedmålet med denne bloggen er å skape ett økonomifaglig fundert forum for diskusjon, analyse og meningsutveksling rundt et bredt spekter av miljø- og ressursøkonomiske problemstillinger med særskilt fokus på aktuelle saker i norsk forvaltningskontekst.  Vi ønsker å bevisstgjøre og opplyse befolkningen og beslutningstakere om samfunnsøkonomiske analyseverktøy og datamateriale som kan bidra til å belyse og forbedre miljøpolitiske vedtak og offentlig budsjettsprioriteringer. Dette vil vi søke å gjøre gjennom kontinuerlige posteringer over et variert spekter av temaer og tekstsjangre; alt fra lengre enkeltstående kommentarer, dybdeanalyser og tematiske serieblogger, til korte innspill og kjappe observasjoner og kommentarer av aktuelt media stoff og vitenskapelige artikler.  Fra tid til annen kan lesere av denne bloggen også forvente noen ikke-miljørelaterte samfunnsøkonomiske sidesprang og innslag av humor!

Les mer om bloggen og oss her.

LYNTOG TALL I PERSPEKTIV

Estimert kostnad for landsdekkende lyntoginvestering: ca 900 milliarder

Kr 900 milliarder er Kr 900 000 millioner eller Kr 900 000 000 000. Dette utgjør ca Kr 180 000 per norsk innbygger eller ca Kr 425 000 per norsk husholdning.

Her er noen andre tall til sammenlikning:

Verdien av Norges Samlede Produksjon BNP (2010): ca 2500 milliarder

Statsbudsjettet (2011): ca 930 milliarder
Årlig Skatt På Formue og Inntekt: 230 milliarder
Årlig Tilskudd til Kommunene: 130 milliarder

Oljefondets Verdi (per 2011): ca 3000 milliarder
Årlig Tilførsel til Oljefondet (2010): ca 185 milliarder

Ferjefri Vestkyst Kristiansand til Trondheim: ca 100 milliarder
Full Barnehagedekning i 10 år: ca 270 milliarder
Utviklingshjelp i 10 år: ca 260 milliarder
Norges Nye Jagerfly: ca 235 milliarder

Har MILJØØKONOMENES lesere andre gode tall eksempler som kan hjelpe oss alle med sette de estimerte investeringskostnadene rapportert i lyntogutredningen i fornuftig samfunnsøkonomisk perspektiv?

Kommenter i vei!

FREDAGS HUMOR: VINDKRAFT & NIMBY

NIMBY er kanskje ikke det beste argumentet mot vindkraft (via Treehugger opprinnelig fra her)...














FREDAGS HUMOR: LYNTOG OG POLITIKERNE

Flertallet av politikerne er fortsatt positive til lyntogsatsing til tross for utredningen som viser at dette ikke er lønnsomt.

I relatert nyhet: Forskning viser at mennesker blir dummere av å arbeide i grupper.

Measures of intelligence, when broadcast, serve as salient signals of social status, which may be used to unjustly reinforce low-status stereotypes about out-groups' cultural norms. Herein, we investigate neurobehavioural signals manifest in small (n = 5) groups using functional magnetic resonance imaging and a ‘ranked group IQ task’ where implicit signals of social status are broadcast and differentiate individuals based on their expression of cognitive capacity. We report an initial overall decrease in the expression of cognitive capacity in the small group setting. However, the environment of the ‘ranked group IQ task’ eventually stratifies the population into two groups (‘high performers’, HP and ‘low performers’, LP) identifiable based on changes in estimated intelligence quotient and brain responses in the amygdala and dorsolateral prefrontal cortex. In addition, we demonstrate signals in the nucleus accumbens consistent with prediction errors in expected changes in status regardless of group membership. Our results suggest that individuals express diminished cognitive capacity in small groups, an effect that is exacerbated by perceived lower status within the group and correlated with specific neurobehavioural responses. The impact these reactions have on intergroup divisions and conflict resolution requires further investigation, but suggests that low-status groups may develop diminished capacity to mitigate conflict using non-violent means.
Les hele det vitenskapelige studiet her.

torsdag 26. januar 2012

LYNBLOG OM LYNTOG

Som oppfølger til Petters glimrende lyntog innlegg i går:


Hele lyntogutredningen kan lastes ned her. Arbeidet er foretatt av disse.  Dagens DN leder er knusende i sin dom av lyntog. Mens politikerne har en annen tolkning av analysen.


Den samfunnsøkonomiske analysen er sammenfattet i denne grafen (fra Del 1 - side 82 av utredningen):



MILJØØKONOMENEs førsteinntrykk er at det virker som om det har blitt gjort en relativ grundig jobb i denne utredningen. Men vi lover å komme tilbake med flere vurderinger rundt denne saken i nærmeste fremtid.
I mellomtiden: Hva mener leserne? Vennligst kommenter og del DITT perspektiv!

onsdag 25. januar 2012

LYNTOGUTREDNINGEN

I dag ble utredningen fra Jernbaneverket om lyntog lagt fram. I følge Aftenposten fremkommer det at utbygging av lyntog i Norge ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. I lys av kostnadene ved en utbygging, som er anslått til 900 milliarder kroner, eller ca 180 000 kr per nordmann, virker ikke dette å være en urimelig konklusjon.

Politikerne er likevel delte i sitt syn på hvorvidt lyntog bør bygges ut og det politiske spillet er allerede kommet godt i gang.

Aftenposten skriver at alle de utredede lyntogtraseene vil være bedriftsøkonomisk lønnsomme dersom staten tar regningen for utbyggingen. Dette har visstnok ført til at både tilhengere og motstandere nå trykker utredningen til sitt bryst.

For eksempel mener Høyres Øyvind Halleraker at det finnes argumenter for en lyntogutbygging fordi det angivelig skal være bedriftsøkonomisk nytte i prosjektene.

SVs Hallgeir Langeland blåser også i at utredningen viser at lyntog ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. "Det som er viktig nå er at utvalget bekrefter at det er mulig å bygge og at det er bedriftsøkonomisk lønnsomt" uttaler Langeland til Aftenposten.

KrF-lederen er også av de som fortsatt er positiv til lyntog. Han uttaler til Aftenposten at rapporten ikke har fremkommet med nye opplysninger som tilsier at man ikke skal gå videre med arbeidet.

Her er det mye som ikke stemmer. Hadde lyntogutbygginger vært bedriftsøkonomisk lønnsomt ville strekningene mellom de største byene i Norge allerede vært befolket av "rallare" i full gang med å bygge ut de nye linjene. Slik er det ikke. Ikke en eneste privat bedrift er interessert i å investere i slike prosjekter. Hvorfor? Jo, fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Hele bakgrunnen for utredningen var å se på hvorvidt utbyggingen kunne være samfunnsøkonomisk lønnsom. Når lyntog ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom må det bety at utvalget skulle se om det fantes samfunnsøkonomiske nytteeffekter som private aktører ikke har incentiver til å ta i betraktning. Noen slike nytteeffekter av betydning fant utvalget altså heller ikke.

Er utredningen og konklusjonene solide, bør derfor planene om lyntog legges på is.

HVORDAN (HVORFOR) SPISE TRÆR


Her er et klassisk eksempel på det samfunnsøkonomer kaller for eksternalitetsproblem:
Nordmenn spiser opp regnskogen
Norske matbutikker bugner av mat som inneholder regnskogsødeleggende palmeolje. Hittil har det vært umulig å styre unna slike varer. Regnskogfondet og Grønn Hverdag lanserer nå en guide som hjelper forbrukere som vil spise palmeoljefritt.

Regnskogfondet og Grønn Hverdag har kartlagt over 550 matvarer fra 19 norske matvareprodusenter, og tallene er dystre. Hele 340 matvarer i undersøkelsen inneholder den miljøskadelige og usunne palmeoljen.

- Hvert år blir enorme regnskogsområder brent eller hugget for å etablere palmeoljeplantasjer. Denne oljen ender til slutt opp på matbordet til norske forbrukere, som spiser opp regnskogen bit for bit. Hittil har det vært umulig for folk å vite om det er palmeolje i maten de spiser, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.
Les hele saken her.

De eksterne miljøkostnadene er ikke priset inn i produktene som forårsaker miljøskader og dermed bryr ikke konsumentene seg. Her trengs økonomiske insentiver. Med andre ord, det må bli dyrere for produsenter å lage produkter som inneholder palmeolje og det må bli dyrere for forbrukerne å kjøpe disse produktene.

MILJØØKONOMENES prediksjon: Forbrukerguider og underskriftskampanjer vil ha liten eller ingen effekt på adferden til norske forbrukere.

PRESIDENT OBAMAS MÅNELANDING

Etter å ha "analysert" årets State of the Union Tale leste jeg gjennom Obamas 2011 tale. Her er interessant utdrag:

Our free enterprise system is what drives innovation. But because it's not always profitable for companies to invest in basic research, throughout our history, our government has provided cutting edge scientists and inventors with the support that they need. That's what planted the seeds for the Internet. That's what helped make possible things like computer chips and GPS. Just think of all the good jobs — from manufacturing to retail — that have come from these breakthroughs.

Half a century ago, when the Soviets beat us into space with the launch of a satellite called Sputnik, we had no idea how we would beat them to the moon. The science wasn't even there yet. NASA didn't exist. But after investing in better research and education, we didn't just surpass the Soviets; we unleashed a wave of innovation that created new industries and millions of new jobs.

This is our generation's Sputnik moment. Two years ago, I said that we needed to reach a level of research and development we haven't seen since the height of the Space Race. And in a few weeks, I will be sending a budget to Congress that helps us meet that goal. We'll invest in biomedical research, information technology, and especially clean energy technology — (applause) — an investment that will strengthen our security, protect our planet, and create countless new jobs for our people.

Already, we're seeing the promise of renewable energy. Robert and Gary Allen are brothers who run a small Michigan roofing company. After September 11th, they volunteered their best roofers to help repair the Pentagon. But half of their factory went unused, and the recession hit them hard. Today, with the help of a government loan, that empty space is being used to manufacture solar shingles that are being sold all across the country. In Robert's words, "We reinvented ourselves."

That's what Americans have done for over 200 years: reinvented ourselves. And to spur on more success stories like the Allen Brothers, we've begun to reinvent our energy policy. We're not just handing out money. We're issuing a challenge. We're telling America's scientists and engineers that if they assemble teams of the best minds in their fields, and focus on the hardest problems in clean energy, we'll fund the Apollo projects of our time.

At the California Institute of Technology, they're developing a way to turn sunlight and water into fuel for our cars. At Oak Ridge National Laboratory, they're using supercomputers to get a lot more power out of our nuclear facilities. With more research and incentives, we can break our dependence on oil with biofuels, and become the first country to have a million electric vehicles on the road by 2015. (Applause.)

We need to get behind this innovation. And to help pay for it, I'm asking Congress to eliminate the billions in taxpayer dollars we currently give to oil companies. (Applause.) I don't know if — I don't know if you've noticed, but they're doing just fine on their own. (Laughter.) So instead of subsidizing yesterday's energy, let's invest in tomorrow's.

Now, clean energy breakthroughs will only translate into clean energy jobs if businesses know there will be a market for what they're selling. So tonight, I challenge you to join me in setting a new goal: By 2035, 80 percent of America's electricity will come from clean energy sources. (Applause.)

Some folks want wind and solar. Others want nuclear, clean coal and natural gas. To meet this goal, we will need them all — and I urge Democrats and Republicans to work together to make it happen.(Applause.)
Let hele 2011 talen til kongressen her. Til sammenlikning, les Statsminister Stoltenbergs 2006 "månelandingstale" her.

2012 STATE OF THE UNION ADDRESS

Rask ordtellingstatistikk fra Obamas tale til den amerikanske kongressen og folket natt til onsdag norsk tid:

JOBS = 35
ECONOMY = 12
FINANCIAL = 10
OIL =10
NATURAL GAS = 10
CLEAN ENERGY 8
EDUCATION = 8
BANK/BANK/BANKERS = 6
IRAN = 4
ENVIRONMENT = 1
POLLUTION = 1

Fracking ble også nevnt indirekte (2 ganger) under begrepet "Shale gas" og "shale rock". Les hele talen her. Hør hele talen her.

tirsdag 24. januar 2012

REBOUND EFFEKTEN

Å predikere effekten av miljøpolitikk eller miljøtiltak er ofte en vanskelig oppgave. En årsak til dette er den såkalte rebound effekten, som peker på det forhold at implementering av mer effektiv teknologi ikke nødvendigvis er ensbetydende med at de samlede miljøulempene vil gå ned. Årsaken til dette er at at kostnadsbesparelsen man kan oppnå ved å ta i bruk mer effektiv teknologi åpner for at forbruket igjen kan øke. Det er miljøeffekten forbundet med dette økte forbruket som utgjør rebound effekten.

Et typisk eksempel på område hvor rebound effekter er av betydning er innenfor effektivitetsforbedinger i transportsektoren. Dersom bilene blir mer drifstoffgjerrige vil primæreffekten typisk være at utslippene fra transportsektoren går ned. Men mer drivstoffgjerrige transportmidler bidrar igjen til at kostnadene ved å kjøre et gitt antall kilometer blir mindre. Dette mefører igjen at konsumenten har mer penger å bruke på forbruk. Siden bedre teknologi har medført at det er blitt billigere å kjøre bil er det ikke urimelig å forvente noe av de økte inntektene vil blir brukt til å kjøre mer bil, slik at antallet kilometer kjørt vil øke. Siden inntekter som ikke brukes til mer bilkjøring vil brukes til andre konsumgoder vil det være rebound effekter å spore også i andre markeder. Størrelsen på sekundær-effektene, eller rebound effektene, vil dermed være avgjørende for den samlede miljøeffekten av å ta i bruk mer effektiv transportteknologi. Dersom rebound effekten er større enn primæreffekten vil mer effektiv teknologi faktisk kunne medføre at fotavtrykket i miljøet øker.

I artikkelen "Vehicle use and fuel economy. How big is the rebound-effect" publisert i Energy Journal, volume 13 (1) i 1992 viser David Green hvordan drivstofforbruket per kilometer over tid går ned og gir høyere inntekter som igjen brukes på mer kjøring. Interessant nok fant Green at drivstofforbruket forbundet med mer kjøring (rebound effekten) mer enn oppveide for det lavere drivstoffforbruket som følge av mer effektiv transportteknologi. Altså var den samlede miljøeffekten negativ.

Rebound effekter kan også være aktuelle å diskutere i forbindelse med rushtidsavgifter, som forventes å komme som forslag i Klimameldingen. Som tidligere omtalt av medblogger Gorm vil primæreffekten av en rushtidsavgift være at trafikken reduseres. Men når det blir mindre biler på vegen, vil det bidra til reduserte kostnader for andre trafikkanter, f.eks. i form av mindre trengsel og mindre tid brukt på å stå i kø. Det medfører igjen at flere finner det hensiktsmessig å igjen velge bilen foran andre transportmidler. Denne rebound effekt medfører at det er vanskelig å vurdere på forhånd hvor effektivt rushtidsavgifter faktisk vil virke.

Et annet eksempel på område hvor rebound effekter er sentrale er innenfor analyser av teknologiutvikling i energisektoren og utviklingen i forbruk av energi.

Rebound effekten er intressant. Grundige analyser av slike effekter er nødvendig og vil kunne bidra til utforming av mer hensiktsmessig miljøpolitikk.

FRACKING

BREAKING NEWS: Obama vil (kanskje) gi sin støtte til miljøuvenlig teknologi i natt.

IF YOU BUILD IT THEY WILL COME

En skatt eller avgift på et gode eller tjeneste vil alltid øke prisen og redusere kvantum. Dette gjelder også skatt på forurensende bilkjøring.
Men hvor mye bilkjøring reduseres vil være avhengig av en rekke faktorer som påvirker konsumentenes prissensitivitet, blant annen tilgjengelighet av substituttgoder i form av offentlige transportalternativer.  
Uten slike alternativer vil rushtidsavgift gi store statlige skatteinntekter men liten miljøgevinst. Dette er det visstnok ikke alle som har forstått (via NRK):
Rushtidsavgift: – Lær av Sverige
Staten må tilrettelegge for miljøvennlig transport før de straffer bilistene med rushtidsavgift, sier Naf. I likhet med trafikkforskere mener de Norge har mye å lære av søta bror.
I dag kunne NRK vise at regjeringa i Klimameldingen vurderer å pålegge kommunene å innføre rushtidsavgift av hensyn til miljøet.
Avgifta skal redusere skadevirkningene av lokal luftforurensning, men vil til gjengjeld gjøre det dobbelt så dyrt å kjøre gjennom bomringen.
– Straffer før det finnes alternativer
– Dette er å stikke hodet i sanda og ikke ta innover seg realitetene, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i Norges Automobilforbund, Naf, til NRK.
Han sier dagens kollektivsystem inn og ut av de store byene i Norge preges av stappfulle busser og tog i rushtida, og rutetider som ikke alltid passer med folks arbeidstider.
Skjøstad mener staten først må tilrettelegge for at folk kan komme seg inn og ut av de store byene ved hjelp av kollektivtransport og innfartsparkeringer, før de straffer dem ved å innføre rushtidsavgift.

Les hele saken her.

VALGETS KVALER


I masterfaget MØA350: Miljø- og Ressursøkonomi som jeg underviser dette semesteret har jeg valgt å bruke mappeevaluering med 10 % vektlegging på deltakelse. For å tilfredsstille denne karakterkomponenten har jeg gitt studentene valget mellom å blogge her på MILJØØKONOMENE (minst et hovedinnlegg og fem kommentarer) eller å presentere en vitenskapelig artikkel fra et samfunnsøkonomisk tidsskrift for resten av klassen. Artiklene de kan velge mellom (”første mann til møllen”) er disse:
  1. Turvey, R. (1963). On the Divergence Between Social Cost and Private Cost. Economica 30: 309-313.
  2. Weitzman, M. L (1974):  Prices vs. Quantities. Review of Economic Studies 41:477-491.
  3. Barnett, A.H. (1980). The Pigouvian Tax Rule Under Monopoly. American Economic Review 70: 1037-1041.
  4. Segerson, K. (1988): Uncertainty and Incentives for Nonpoint Pollution Control. Journal of Environmental Economics and Management 15:87-98.
  5. Joskow, P.L., Schmalensee, R., and E.M. Bailey (1988): The Market for Sulfur Dioxide Emissions. American Economic Review 88: 669-685.
  6. Nyborg, K., and Mari Rege (2003): Does Public Policy Crowd Out Private Contributions to Public Goods? Public Choice 115: 397-418.
  7. Kotchen, M., and M.R. Moore (2007): Private Provision of Environmental Public Goods: Household Participation in Green-Electricity Programs. Journal of Environmental Economics and Management 53: 1-16.
  8. Clark, D.E., and L.A. Nieves (1994): An Interregional Hedonic Analysis of Noxious Facility Impacts on Local Wages and Property Values. Journal of Environmental Economics and Management 27: 235-253.
  9. Font, AR (2000): Mass Tourism the Development for Protected Natural Areas: A Travel Cost Approach. Journal of Environmental Economics and Management 39: 97-116.
  10. Layton, D.F., and G. Brown (2000): Heterogeneous Preferences Regarding Global Climate Change. Review of Economics and Statistics 82(4): 616-624.
  11. Carson, R.T., Mitchell, R.C., Hanemann, M., Kopp, R.J., Presser, S., and P.A. Ruud (2003): Contingent Valuation and Lost Passive Use: Damages from the Exxon Valdez Oil Spill. Environmental and Resource Economics 25: 257-286.
  12. Hesseln H., Loomis J.B., Gonzalez-Caban, A., and S. Alexander (2003): Wildfire Effects on Hiking and Biking Demand in New Mexico: A Travel Cost Study. Journal of Environmental Management 69:359-368.
  13. Eom, Y. S., and D. M. Larson (2006): Improving Environmental Valuation Estimates through Consistent Use of Stated and Revealed Preference Information. Journal of Environmental Economics and Management 52(1): 501-516.
  14. Kahn, M.E. (2006): Do greens drive Hummers or hybrids? Environmental ideology as a determinant of consumer choice. Journal of Environmental Economics and Management 54(2): 129-145.
  15. Farzin, Y.H., and C.A. Bond (2006): Democracy and Environmental Quality. Journal of Development Economics 81: 213-235.
  16. Onozaka, Y. and D. Thilmany McFadden (2011): Does Local Labeling Complement or Compete with Other Sustainable Labels? A Conjoint Analysis of Direct and Joint Values for Fresh Produce Claims. American Journal of Agricultural Economics 93(3): 693-706.
  17. Kipperberg, G., and D.M. Larson (2012): Heterogeneous Preferences for Community Recycling Programs (With Douglas Larson), Under Review in Environmental and Resource Economics.

Det blir interessant å observere studentens avslørte preferanser over disse to alternativene!

mandag 23. januar 2012

VINDMØLLER – NIMBY?

Sjef for Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) spekulerer i nordmenns preferanser for vindkraft og uttaler følgende til Teknisk Ukeblad:
Vindkraftverkene er ikke mer attraktive å ha i sin bakgård enn at hvis svenskene vil ha dem, vil mange nordmenn være tilfreds med lavere strømpriser, tror vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
Les hele saken her.
”Not in my backyard” (NIMBY)? I en ny meningsmåling spør MILJØØKONOMENE leserne våre.

REBLOGG: HVITE ELEFANTER

Min medblogger Petter Gudding skrev i sist uke om miljøpolitiske ”gaver” som innebærer mer bry enn de er verdt. Det engelske uttrykket white elephants er en generell beskrivelse av slike fenomener.


Les Petters glimrende innlegg her.


Det finnes nok mange hvite elefanter i norsk miljøpolitikk. En viktig rolle for MILJØØKONOMENE er å avdekke disse gjennom kritiske samfunnsøkonomiske betraktninger.

MANDAGS LYNBLOGGING

Økonomisk vekst & miljøkvalitet: Er det noen som ser andre bekymringer enn en slakk Kina økonomi i dette bildet?
Optimal investering av oljepengene: Blir Erna og Trond (se tidligere post) ny samarbeidsregjering i Norge i 2013?
Ikke-markedsgoder: Hvor mye er denne opplevelsen verdt? Sett en miljøøkonom på saken så kan du finne det ut!
Eiendomsrett over natturressurser: Hvem eier havet og dets ressurser? Kan dette ende i en ny krigskonflikt?
Ulovlig håndtering av avfall: Kanskje står ikke den norske naturforvaltningsnormen så sterkt som vi vil ha det til alikevel?

søndag 22. januar 2012

ELEKTRIFISERING

I følge Dagens Næringsliv lørdag 21.januar krever stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) at oljefeltet Luno må elektrifiseres med kraft fra land. Oljeselskapet Lundin leverte før helgen inn plan for utbygging og drift av Luno-feltet, og hvor det ikke er lagt opp til å forsyne plattformen med kraft fra land.

I følge Valen vil elektrifisering medføre en merkostnad på 370 millioner kroner, men bidra til å redusere CO2 utslippene med 1 million tonn. Dette er ikke et kostbart klimatiltak, hevder Valen.

Hvis tallene det refereres til i DN stemmer, er Luno trolig blant de minst kostbare feltene å elektrifisere. Men tiltaket er fortsatt langt dyrere enn prisen på utslippsrettigheter i det Europeiske kvotemarkedet.

Det er imidlertid god grunn til å være kritisk til kostnadsestimatet på 370 millioner kroner. Økt kraftbruk på oljeplattformer betyr økt press for å bygge ut mer el-produksjon og overføringslinjer på fastlandet i Norge. Dette medfører igjen flere store inngrep i den norske naturen. Miljøkostnadene ved disse naturinngrepene er neppe tatt med i regnestykket og de samlede kostnadene ved tiltaket er derfor trolig undervurdert.

Blant økonomer er det bred enighet om at elektrifisering er et lite hensiktsmessig klimatiltak. Generelt er elektrifisering blant de dyreste tiltakene vi kan sette inn for å redusere nasjonale utslipp av klimagasser. Velger vi å gjennomføre slike dyre tiltak betyr det at vi får færre utslippsreduksjoner igjen for pengene enn hva vi ville fått ved å velge de billigste tiltakene. Å velge den mest kostbare vegen er det motsatte av gunstig dersom målet er at vi skal "redde" klimaet.

Videre, siden utslippene fra oljesektoren er omfattet av EUs kvotehandelssystem, vil en reduksjon i utslipp på Norsk sokkel bare motsvares av en tilsvarende økning i utslipp et annet sted innenfor kvotemarkedet. Intensjonen med kvotehandelen er å oppnå et fastsatt utslippsmål til minst mulig kostnad. Å gjøre tiltak ut over de som utløses av kvoteprisen er helt i strid med denne intesjonen og betyr bare at vi pådrar oss høyere kostnader enn nødvendig for å oppnå samme utslippsmål.

Når kostbar elekrifisering ikke medfører noen høyere utslippsreduksjon og tiltaket samtidig innebærer at vi må bygge ut mer kraftproduksjon og overføringslinjer i norsk natur blir samfunnsregnskapet negativt. Paradoksalt nok innebærer kostbare elektifiseringer at det samlede fotavtrykket i miljøet (klima + naturinngrep) bare blir større enn hva det ville vært dersom vi lot være å gjennomføre dette tiltaket.

Norsk klimapolitikk gir grunn til bekymring. For blant politikere og deler av miljøbevegelsen blir elektrifisering sett på som et meget viktig tiltak i klimakampen. Når naturen bygges ned og CO2 utslippene forblir de samme fremstår klimapoltikken som fullstendig meningsløs.

fredag 20. januar 2012

GISKE, HOTELLING, & HARTWICK

Optimal forvaltning av petroleum ressursene og investering inntekten fra olje og naturgass er kanskje det viktigste spørsmålet den norske økonomien står overfor i fremtiden.

Nå åpnes det for en potensiell dramatisk endring i den investeringsstrategien som har blitt fulgt til nå i implementering av den såkalte handlingsregelen. Via Dagens Næringsliv:

Giske åpner for å investere oljepengene i Norge.


Nærings- og handelsminister Trond Giske mener vi «må være like strategiske, like smarte, like kloke» som Kina.


Trond Giske kom med uttalelsen under et foredrag på handelshøyskolen BIs konferanse om fremtidens næringsliv.


Forslaget bryter klart med det som tradisjonelt har vært regjeringens holdning til bruk av oljepenger.

Les hele saken her.

MILJØØKONOMENE spør: Nye toner fra regjeringen eller et nytt karriereposisjonerende
soloutspill fra ministeren?

AVKASTNING PÅ BACHELORUTDANNINGER

Economics (samfunnsøkonomi) Rules!

Ikke bare er folk med samfunnsøkonomisk bachelorutdanning helt i toppen når det gjelder livsløpslønninger (sorter tabellene etter "Mid-Career Salary"), nå viser det seg at de er også sterkt overrepresenterte i topp 1% av inntektsskalaen.

Via "The Economix: Les alt her.

BACHELORVEILEDNING VÅREN 2012

I forrige semester (høst 2011) hadde jeg tungt undervisningsfokus med to obligatoriske kurs i mikroøkonomi (bachelor og master) her på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger . I alt medførte dette sensur av i overkant 500 eksamensbesvarelser (450 + 60).
Med ansvar for bare et kurs (miljø og ressursøkonomi med 20 påmeldte masterstudenter) dette semesteret har jeg stor tro på at jeg kan få god anledning til å iverksette min ambisiøse forskningsagenda for året!

Det som kan bli utslagsgivende er kommende veiledning av 10 bacheloroppgaver (fordelt på ca 20 studenter). Som alltid regner jeg med at denne veiledningen blir veldig interessant og givende, men også tidkrevende. De preliminære interessene/ideene til studentene er:
1.      RESSURSØKONOMI - VINDKRAFT
2.      RESSURSØKONOMI - KILDESORTERING
3.      ØKONOMISK KRIMINALITET
4.      SPORTSØKONOMI 1
5.      SPORTSØKONOMI 2
6.      SPORTSØKONOMI 3
7.      SPORTSØKONOMI 4
8.      SPORTSØKONOMI 5
9.      TECHNOLOGY INVESTMENT
10.   TRANSPORTØKONOMI

Det blir spennende å se hva studentene klarer å produsere. Jeg forventer at det blir blogget om resultatene fra 1, 2, og 10 (i det minste) her hos MILJØØKONOMENE på våren!

MIN 2011 FORSKNING

Hver januar får UiS forskere flere påminnelser om å sjekke at deres forskningsaktiviteter fra forrige år er database registrert (i vårt tilfelle, i den såkalte CRISTIN). Dette er med på å bestemme tildelinger fra Kunnskapsdepartement. Disse midlene blir da viderefordelt til de forskjellige fakultetene og instituttene, og i noen heldige unntakstilfeller, (delvis) til den/de som faktisk stod for forskningsproduksjonen. Nylig sjekket jeg meg selv i denne databasen og fant bare en listet publikasjon. Dette er dessverre korrekt. Til gjengjeld hadde artikkelen tospråklig sammendrag, noe som er superkult og burde gi dobbel bonusuttelling!


This paper analyzes Colorado corn producers’ preferences over both private- and environmental public-good production system attributes, and tests the robustness of alternative data reconstruction and estimation techniques. Irrigated corn production practices are characterized by intensive water and chemical use, resulting in nonpoint source pollution to water bodies as well as soil erosion problems. Data from a stated preference survey are employed to analyze key attributes of experimentally configured irrigation systems, proposed as alternatives to current practices. Panel mixed logit estimations (and several alternative fixed parameter specifications) uncover consistently positive preferences for profit, risk reduction, and, importantly, systems with less environmental impact in terms of nitrate leaching and soil erosion. The analysis also finds evidence of preference heterogeneity and a complementary relationship between the two environmental attributes. Analysis of this kind can be used by policy makers to predict behavioral responses associated with introduction of new technologies, or to assess welfare implications of agricultural policy changes and stricter environmental regulations.

Dans le présent article, nous avons analysé les préférences des producteurs de maïs du Colorado concernant les attributs des systèmes de production de biens environnementaux publics et privés et avons vérifié la robustesse des techniques de rechange pour la reconstruction et l’estimation des données. Les pratiques de production de maïs irrigué sont caractérisées par l’utilisation intensive d’eau et de produits chimiques qui entraîne une pollution diffuse des plans d’eau ainsi que des problèmes d’érosion du sol. Nous avons utilisé des données tirées d’un sondage sur les préférences déclarées pour analyser les principaux attributs des systèmes d’irrigation expérimentaux proposés comme solutions de rechange aux pratiques actuelles. Les estimations du modèle mixte logit (et plusieurs spécifications de paramètres fixes) ont permis de découvrir des préférences uniformément positives concernant les profits, la réduction des risques et les systèmes ayant moins d’impact environnemental du point de vue du lessivage des nitrates et de l’érosion du sol. L’analyse a également montré l’hétérogénéité des préférences et l’existence d’un lien complémentaire entre les deux attributs environnementaux. Les décideurs pourraient utiliser ce genre d’analyse pour prévoir les réactions comportementales liées à l’introduction de nouvelles technologies ou pour évaluer les répercussions des changements de politique agricole et des règlements environnementaux plus stricts sur le bien-être.
Full Referanse:
Bond, Craig A., Hoag, Dana L., and Gorm Kipperberg (2011): Agricultural Producers and the Environment: A Stated Preference Analysis of Colorado Corn Producers, Canadian Journal of Agricultural Economics 59(1): 127-144.

Målsetting for 2012: To publikasjoner hvorav en (min første) på norsk!

torsdag 19. januar 2012

JORDVERNETS PRIS

Mandag 16.januar skrev jeg her at fylkesmannen kritiserer Statens Vegvesen for ikke å prise nedbyggging av dyrket mark i forbindelse med utbygging av ny E6 gjennom Gauldalen i Sør-Trøndelag.


I en artikkel i Adresseavisen 17.desember kan vi lese at så mye som 1000 mål dyrket mark kan bli gjenstand for nedbygging dersom man går inn for alternativet som Vegvesnet anbefaler. Norges Bondelag har kommet med forslag til en alternativ vegtrase som bare vil medføre omdisponering av 200 dekar jordbruksareal. Valg av Bondelagets foreslåtte trase vil imidlertid medføre en ekstra kostnad på 1,8 milliarder kroner.


Velges Bondelagets trase betyr dette at samfunnsplanleggeren mener at et dekar matjord i Gauldalen er verdt 2 250 000 kroner, eller alternativt 2250 kroner per kvadratmeter.


I valg av vegtrase tvinges samfunnsplanleggeren altså til å ta stilling til hvor mye matjorden er verdt. Svaret får vi først når det endelige valget av vegtrase foreligger. Vi får bare vente å se.

tirsdag 17. januar 2012

MER OM KLIMAPOLITIKKEN TIL KrF

Tidligere i dag skrev jeg at KrF nå foreslår 7 tiltak for å redusere nasjonale utslipp av klimagasser. I følge KrF og Jørgen Randers vil de foreslåtte tiltakene koste 10,5 milliarder kroner per år. Hvor fornuftig er denne ressursbruken?

Effektiv ressursbruk tilsier at vi bør søke å få mest mulig utslippsreduksjoner igjen for ressursene vi setter inn i klimapolitikken. To mulige strategier peker seg ut.

Den første går ut på at vi bestemmer oss for hvor store utslippsreduksjoner vi ønsker å oppnå og deretter retter virkemidler inn mot å oppnå disse reduksjonene på billigst mulig måte. Dette kan skje ved at alle utslippere, uavhengig av hvilken sektor i økonomien de hører til, må betale samme avgift per tonn CO2 de slipper ut til atmosfæren. Ved å prise utslippene vil forurenser veie kostnaden ved å slippe ut CO2 (avgiften) opp mot kostnaden ved å rense utslippene. De med rensekostnader lavere enn avgiften på utslipp vil da finne det lønnsomt å rense utslippene. Samtidig minimerer vi samfunnskostnaden ved å oppnå den fastsatte utslippsbegrensningen.

En annen strategi er at vi bestemmer oss for hvor mye penger vi ønsker å bruke i klimapolitikken. Neste oppgave blir så å finne de tiltakene som gjør at vi får høyest mulig utslippsreduksjoner igjen for den pengesummen vi har bestemt oss for å bruke. Skal vi få dette til forutsetter det at vi starter med å gjennomføre de billigste tiltakene først.

Lite tyder på at tiltakene og virkemidlene som foreslås av KrF er forenelig med effektiv bruk av ressursene. Foruten at den foreslåtte politikken er kostbar, kan det også reises tvil ved om utslippskuttene vil kunne godskrives det globale klimaregnskapet. Spesielt gjelder dette tiltak som er rettet inn mot utslipp i sektorer som allerede er omfattet av kvoteplikt (petroleumssektoren). Problemet her er at ekstra tiltak bare vil bidra til å flytte utslippene til andre land og dermed ikke medføre reelle utslippsreduksjoner. Hvor mye er vi villig til å betale for å flytte utslippene til andre land?

Manglende forståelse for kostnadseffektivitet og virkningen av kvotesystemet og andre virkemidler er gjennomgående i nærmest alle partiers klimapolitikk. Konsekvensen er at vi får en tilfeldig og lite målrettet klimapolitikk som betyr sløsing med samfunnets knappe ressurser. Slik sløsing kan kanskje gi kortsiktige politiske gevinster, men tjener desverre ikke klimaet. Dette er bekymringsfullt.

MER OM NORSK TURISME

Som oppfølger til min tidligere blogg om reiselivsnæringen & miljøøkvalitet kan jeg informere om at SSB i dag (!) la ut en rykende fersk rapport om norsk turisme:

Publikasjonen Norsk turisme (Statistiske analyser 126) gir et helhetlig bilde av reiselivet i Norge. Her kan du lese om nordmenns reiser til utlandet og i eget land, samt utlendingers opphold på norske overnattingsteder. Nordmenn reiser mer enn vi gjorde i 2004, og det er spesielt utenlandsreisene som øker. Vi reiser mest til Sverige, mens Danmark og Spania kommer på plassene bak.

Hotellene har økt antallet overnattinger. For de som overnatter på hotell i Norge, øker jobbovernattingene mer enn ferieovernattingene. Hotellkapasiteten er bygd betydelig ut, noe som har medført at utnyttelsen av sengekapasiteten har gått ned de siste årene.

Omsetningen innen overnattingsnæringen har økt med 28 prosent siden 2005, og lønnsomheten for denne næringen har bedret seg fra 2000 til 2008.

TURISME OG MILJØØKONOMI


I følge Statistisk Sentralbyrås temaside for reiseliv bidrar den norske reiselivsindustrien til litt i overkant av 3 % av bruttonasjonalprodukt (BNP) og 6 % av samlet norsk sysselsetning. En stor del av denne verdiskapingen er forbundet med besøk fra utenlandske turister. Disse genererer ca 8 millioner overnattingsdøgn og står for en total pengebruk på om lag 30 milliarder kroner per år. Det er god grunn til å tro at miljøkvalitet og rik tilgang på naturressurser er viktige faktorer for produksjon og sysselsetting i reiselivsnæringen.

Eksisterende reiselivsforskning tyder på at utenlandske turister kommer til landet hovedsakelig for å oppleve flott norsk natur og unike rekreasjonsmuligheter. Dette underbygges også av resultater fra forskningsprosjektet Tourism Yield (ved UiS) hvor undertegnede har vært bidragsyter. Som del av prosjektet ble det sommeren 2010 gjennomført en omfattende spørreundersøkelse rettet mot utenlandske besøkende i Fjord-Norge regionen, her definert som fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane, og Møre & Romsdal.

På spørsmål om hvilke faktorer som påvirket valget av Norge som destinasjon foran andre land fikk ”Natural Environment” (naturen) den høyeste gjennomsnittlige scoren (med 4,1 på en skala fra -5 til + 5) mens ”Urbanization” (urbanisering) var den minst viktige faktoren med en gjennomsnittsscore på 1,44 (Tabell 1). Betydningen av natur og miljø for reiselivet gjenspeiles videre i turistenes aktivitetsvalg hvor ”Nature Experiences” (naturopplevelser) ble rangert på topp blant alle rapporterte aktivitetskategorier, med deltakelse fra hele 86 % av respondentene (Figur 1). Viktighet av naturen for de tilreisende er også en positiv forklaringsvariabel for estimert sannsynlighet for gjenbesøk til Norge (Tabell 2).

Selv om turismen genererer betydelige inntekter og sysselsetting er det et miljøpolitisk paradoks at ”etterspørsel” etter norsk natur samtidig vil kunne øke presset på nasjonens naturkapital og dermed forringe fremtidig ”tilbud” av miljø- og naturressursgoder.  I Norge har vi et prinsipp om fri ferdsel i naturen og mesteparten av naturkonsum og friluftsaktiviteter er det derfor ikke gjenstand for noen form for brukerbetaling. Både lengde på reiseopphold i Norge, hvor mange man reiser i følge med, og pengebruk varier med hvor turistene kommer fra (Tabell 3). I noen tilfeller kan det observeres at et høyt naturfokus er assosiert med lavt pengeforbruk (eksempel: reisende fra Tyskland). Motsatt kan vi observere at reiser med relativt lavt naturfokus er assosiert med større pengeforbruk (eksempel: Sverige).

Bunnlinje: Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv (og derfor i forhold til optimal markedsføring av Norge som reisedestinasjon) er det viktig å foreta en riktig avveiing mellom ønsket om å opprettholde og stimulere reiselivsindustrien og målet om å bevare miljøkvalitet og naturressurser. I den sammenheng kan resultater fra reiselivsforskningen være en sentral informasjonskilde for utforming av hensiktsmessig politikk.


 

 

 


MILJØPOLITIKK i KrF

Aftenposten skriver i dag at KrF vil gjennomføre følgende 7 tiltak for å oppnå norske klimamål:

 
  1. Mer biodrivstoff og flere ladbare biler 
  2. Billigere (og forsøk med gratis) kollektivtilbud i storbyene, mer og bedre jernbane (dobbeltspor i indre inter city-område) 
  3. Klimafond i industrien (industrien betaler avgift på utslipp, men kan hente tilbake penger til miljøinvesteringer)
  4. Utfasing av oljefyring gjennom forbud
  5. Elektrifisering av nye utbygginger på sokkelen (og noen gamle)
  6. CO2-rensing i Grenland og på Svalbard
  7. Mer biogass fra matavfall og husdyrgjødsel
_______________________________

 

 
Jeg stiller følgende spørsmål:
Spørsmål 1: Hva koster disse tiltakene?
Spørsmål 2: Vil disse tiltakene ha noen effekt på globale utslipp?

 
Oppfølgingsblogger kommer!