GJESTEBLOGG: ELBILENS FREMTID

Anonym

Masterstudent i MØA350*

Mange er av den oppfatning at elbiler utelukkende er et bra tiltak for miljøet. Flere vil gjerne gå så langt som å kalle elbilen en revolusjon for et bedre miljø på jordkloden. Samtidig har det de senere årene blitt publisert materiale som viser at elbiler ikke nødvendigvis er så miljøvennlige som man tror sammenliknet med konvensjonelle kjøretøyer. Hva er grunnen til at disse tilsynelatende ”ufarlige og lydløse” kjøretøyene som ikke engang slipper ut vanndamp kan være med å skade miljøet vårt? En forskningsrapport med tittelen ”Comparative Environmental Life Cycle Assessment of Conventional and Electric Vehicles” (publisert i Journal of Industrial Ecology oktober 2012) har gjort en livssyklusanalyse av elbilen. Resultatene fra denne analysen er oppsiktsvekkende.

I motsetning til flere andre studier tar denne analysen for seg hele livssyklusen til elbilen. Det vil si produksjonsfasen og bilens levetid som er estimert til å vare batteriets levetid (150000km). Resultatene viser at nesten halvparten av klimagassutslippene forbundet med elbilen kommer fra produksjonsfasen (87-95 g CO2-eq/km). Dette er dobbelt så mye sammenlignet med konvensjonelle biler (43 g CO2-eq/km). Grunnen til dette ligger hovedsakelig i råmaterialet og energien som kreves for å lage batteriene. I tillegg vil utslipp fra produksjonskjeden som genererer batterier og elektriske komponenter medføre forurensing av ferskvannskilder og det vil bli rovdrift på sjeldne metaller. Rovdrift av mineraler vil bare forverres hvis levetiden til batteriene blir kortere. Forholdet utjevner seg derimot ettersom bilene kommer på veien. Da vil elbiler som går på strøm som er generert i Europa redusere klimagassutslippet med 10-24 prosent sammenlignet med konvensjonelle biler. Kommer derimot elektrisiteten fra kullkraft som er mer vanlig i USA og Kina, er resultatet ganske så annerledes. Da viser dataen at elbilene øker klimagassutslippet med 17-27 prosent sammenlignet med konvensjonelle biler.

I Norge hvor mesteparten av elektrisiteten er generert fra hydroelektrisitet (fornybar energi) vil elbilen kunne konkurrere mot konvensjonelle biler når det gjelder klimagassutslipp. Den miljøvennlige faktoren som forbindes med elbilen avhenger i stor grad av hvilke energikilde som blir benyttet i både produksjonsfasen og til å drifte bilen.

Det er liten tvil om at elbilen har et enormt potensial, men med dagens produksjonsmetoder gjør den lite for å redusere de globale klimagassutslippene og i tillegg må vi ikke glemme utbytting av sjeldne metaller og forurensing av drikkevannskilder. Potensialet ligger i at det bygges ut mer fornybar energi i Europa, og det vil tas i bruk ny teknologi som gir ”renere” produksjonsmetoder. I USA satses det mer på naturgass, noe som vil demme opp for mye av utslippet fra kullkraft. Et nylig kanadisk teknologisk gjennombrudd (gjengitt i Teknisk Ukeblad i juni 2013) viser at det nå er mulig å rense utslipp fra fossilt brennstoff som er mye billigere og mer effektiv enn tilsvarende Mongstad-patent. I tillegg har kanadierne en konkret plan for bruk av ekstrahert CO2 som vil kunne bli brukt til å forbedre utvinningen til nærliggende oljefelt. Lykkes dette kan elbil-konseptet bli en solskinns-historie.

Vi har nå en god basis for elbil-teknologi som selvsagt kan forbedres, kombinert med en billig og effektiv rensemetode for fossilt brennstoff demonstrert av kanadisk teknologi. Videre utvikling avhenger av verdens evne til å satse mer på begge ovenstående teknologier for så å redusere sannhetsgraden i det pessimististe utsagnet til forfatterne av livssyklusanalysen: "Everything has emissions, but sometimes they are just further away from the user".

Kilder:
Comparative Environmental Life Cycle Assessment of Conventional and Electric Vehicles (Hawkins, Singh, Majeau-Bettez, Hammer Strømman 2012)
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1530-9290.2012.00532.x/pdf

How environmentally friendly are electric cars? By Andrew Bomford, 2013
http://www.bbc.co.uk/news/magazine-22001356

Er elbiler egentlig miljøvennlige? By Ole Henrik Hannisdahl, 2012

http://elbil.no/elbilfakta/miljo/837-er-elbiler-egentlig-miljovennlige

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: HVOR BRA ER DET EGENTLIG MED ELBIL?

Anonym

Masterstudent i MØA350*

Fredag 03.05.13 kom jeg over en artikkel i «Dagens Næringsliv» som tok for seg hvor mye bilsalget har økt siden i fjor og hvilke modeller som var de mest solgte. På andreplass i april ligger Nissan Leaf, en elbil. I tillegg ser jeg at det ble registrert hele 90 % flere elbilmotorer i april 2013 sammenlignet med året før, noe som tyder på at etterspørselen etter elbiler har økt betraktelig. Sett fra ett personlig ståsted virker elbil som en god investering, for i tillegg til å være bra for miljøet så kan jeg blant annet parkere på de beste plassene, få gratis passering i de fleste bomstasjonene og også kjøretillatelse i kollektivfeltet. Men er virkelig elbil så bra for samfunnet som det har blitt fremstilt? Dette med elbiler er noe som har blitt diskutert litt frem og tilbake blant noen av oss som tar MØA 350 på UiS i år, hva er elbilens fordeler og ulemper sett fra ett samfunnsøkonomisk perspektiv?

I artikkelen ”Elbilpolitikken – virker den etter hensikten?” skrevet av forskeren Bjart Holtsmark og publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomene i 2012, blir det vist at miljøgevinsten ved dagens elbilpolitikk er usikker, og at den kan virke mot sin hensikt ved å bidra til økt biltrafikk og større miljøproblemer. Det er allment kjent at elbil er ”bra” for miljøet, men er det virkelig slik? I dagens samfunn står fossil energi for ca 67 % av verdens elektrisitetsproduksjon, mens fornybare kilder bare står for ca 19 %. Dette fører til at det er ikke slik at det nødvendigvis vil bli lavere CO2-utslipp med elbiler enn med standard bensin- eller dieselbiler, faktisk er det slik at i områder hvor kullkraft dominerer kommer elbiler til å bidra til mer utslipp enn de mest drivstoffgjerrige bensin- og dieselbiler.

I tillegg til energidilemmaet, vil elbiler også medføre andre negative eksternaliteter. I artikkelen viser Holtsmark til en undersøkelse, av Asplan Viak, som tyder på at elbilpolitikken kan se ut til å gi mer individuell bruk på bekostning av kollektivtransport. Av undersøkelsen kommer det blant annet frem at 93 % av husholdningene som skaffet seg elbil allerede hadde en vanlig bil i fra før. Det kan med dette se ut som om elbilpolitikken stimulerer til at flere husholdninger får to biler, noe som igjen kan utgjøre store miljømessige utfordringer. I likhet med andre biler, vil også elbiler innebære store samfunnsmessige kostnader som forurensing, ulykker, kø og beslagleggelse av verdifulle arealer. Dersom det er slik at det er forurenser som skal betale for forurensingen, løses ikke dette ved å gjøre det billig å kjøpe og å bruke elbiler. Holtsmark konkluderer i sin artikkel med at også elbileiere bør betale for bruk av veier, parkeringsplasser og den energien de bruker.

Som dere ser er muligens ikke elbiler så gunstig for miljøet som man kanskje tidligere har trodd, forhåpentligvis blir det gjort mer forskning på området slik at politikken kan endres for å løse dette dilemmaet på best mulig samfunnsøkonomisk optimal måte.

kilder:

http://www.dn.no/dnBil/article2607412.ece
http://www.ssb.no/a/forskning/artikler/2012/8/1346413482.69.html
http://www.ssb.no/a/filearchive/HoltsmarkElbil2012.pdf

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: SKIFERGASS - EN GOD IDE?

Anonym

Masterstudent i MØA350*

For et par år siden hadde man knapt hørt om skifergass, nå er den derimot i ferd med å forandre energimarkedet drastisk. På grunn av dens lave CO2 utslipp er den blitt vurdert som et potensielt alternativ til kull. I midlertidig er det en heftig debatt hvorvidt skifergass egentlig er mer miljøvennlig enn kull og andre fossile energiressurser. En amerikansk studie viser nemlig at skifergass kan gi høyere klimautslipp.

I USA og flere andre land, er det store forekomster av gass og olje i skiferlag under bakken. Det har i midlertidig vært barrierer ved utvinningen av gassen, i form av høye kostnader på teknologien. Men de siste årene har utvinningsteknologien utviklet seg, og kostnadene har sunket betydelig. Store oljeselskaper har dermed satset på skifergassen, og Statoil er et av de store utenlandske selskapene som har involvert seg i skifergassutvinning i USA. I og med at utvinningsteknologien har utviklet seg såpass er det faktisk spådd at USA snart vil bli selvforsynt med gass, og i tillegg bli en stor gasseksportør.

Skifergassen er blitt ansett som et potensielt alternativ til kull. Kull, som er en av de mest karbonintensive av de fossile energiressursene, står for største delen av menneskeskapt klimagassutslipp. Skifergassen er derimot en naturgass, og estimeres å gi bare halvparten så store utslipp som kull. Mange mener derfor at skifergass kan være en slags ”bro”-energikilde i overgangen fra fossile brensel til fornybar energi.

Derimot, er det oppdaget andre klimautslipp ved skifergassen. Skifergass utvinnes fra bergarten direkte, i motsetning til slik vi kjenner det fra offshorevirksomheten. Metoden kalles hydraulisk oppsprekking eller ”fracking”. Det er i denne prosessen det slippes ut betydelige mengder metan, som er en mye kraftigere klimagass enn CO2. Andre farer ved utvinningen er kontaminering av grunnvannet, forårsaket av kjemikalier tilsatt vannet som brukes for å utvinne gassen. I 2010 ble faktisk Statoil koplet til forurensning av drikkevann i USA. I tillegg kan ”fracking” utløse mindre jordskjelv. Det er altså den såkalte utvinningsmetoden ”fracking”, som fører til de negative eksternalitetene ved skifergassen. Det er i lys av de overnevnte eksternalitetene at utvinning av skifergass er debattert. Robert Howarth fra Cornell-universitet sier, etter en omfattende analyse av klimafotavtrykket for skifergass, at gassen faktisk kan gi skadelig global oppvarming. Til sammenligning med kull er skifergassens fotavtrykk minst 20 % større.

Den omdiskuterte skifergassen har i stor grad forandret den globale energiforsyningen, men det er i midlertidig blitt bevist at den kanskje ikke er mer miljøvennlig enn andre fossile energiressurser. Dens utvinning fører til markedssvikt, og kan til og med være mer skadelig for miljø og klima enn kull. Derfor har man mange steder vært tilbakeholden med å utvinne gassen. De fleste aktørene i markedet forventer ikke en kommersiell utbygging av slik ukonvensjonell gass i Europa før 2020. Men bør man egentlig satse på skifergassen? Burde man ikke heller satse på utvikling av fornybar energi som sol og vind?

Mer informasjon:

http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3456279.ece#.UWF_saJmiSo
http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/352241
http://foreninger.uio.no/observator/arkiv/observator_2013-1.pdf
http://www.statoil.com/no/OurOperations/ExplorationProd/ShaleGas/Pages/ShaleGasDebateKicksOff.aspx
http://www.tu.no/olje-gass/2010/07/05/statoil-kobles-til-forurensing-av-drikkevann-i-usa
http://www.tu.no/miljo/2011/04/13/skifergass-verre-enn-kull

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

MILJØFIENTLIGE VINDMØLLER*

Via Agder Flekkefjord Tidene:

Kan bety kroken på døra for vindpark på Siragrunnen

Den nye forvaltningsplanen for Nordsjøen nevner Listastrendene og Siragrunnen som to av 12 særlige verdifulle områder.

I går ble forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak lagt frem for Stortinget. Planen skal gi helhetlige forvaltningsplaner for alle de norske havområdene.

I det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen er 12 områder identifisert som særlig verdifulle områder. Av disse ligger åtte områder langs kysten og fire områder i åpent hav i Nordsjøen. Alle de identifiserte områdene er generelt sårbare, men sårbarheten varierer etter hvilke påvirkninger de utsettes for og tidspunktet dette skjer. I tillegg er kystsonen identifisert som generelt verdifullt område. At Siragrunnen er et av de 12 områdene betyr trolig at debatten om vindpark-planene blusser opp for fullt igjen. Også Listastrendene er nevnt som særlig verdifullt område.

...

Les resten av artikkelen her. Les hele forvaltningsplanen her.

*Takk for sakstips til anonym olje- og energi professor.

ULØNSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

HAVVINDKRAFT

Havvindsubsidier lønner seg ikke

Samfunnsøkonomisk feilgrep, mener SSB.

Utbygging av vindkraft til havs vil være dyrere for Norge enn for mange andre europeiske land, på grunn av dybdeforhold og havbunnens struktur. Det viser Norges vassdrags- og energidirektorats rapport om havvindkraft, som Olje- og energidepartementet (OED) nylig hadde ute på høring.

90-120 øre

Energikostnadene per produsert kilowattime over levetiden (2020–2045) for et havkraftverk er ifølge rapporten anslått å ligge mellom 90 og 120 øre/kWh for de ulike områdene som er utredet, når byggingen skjer fra 2020. Kraftprisen ligger imidlertid ikke an til å bli høy nok til å dekke kostnadene. SSB viser til at prisen for kraft i forwardmarkedet på Nasdaq nå ligger i underkant av 30 øre/kWh for 2018, mens prisanslagene i Energiutredningen for 2030 ligger mellom 43 og 74 øre/kWh.

Les resten her.

TVILSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

Tester ut vindkraft på Posthuset

Men vindturbinene kollapset allerede etter et par måneder i drift.
Det er ingen fart i de små vindturbinene som Entra Eiendom har plassert på taket av 24. etasje på Posthuset i Oslo. Seks moduler som alle har tre enheter, ble plassert ut i fjor sommer.

– De snurret frem til september, da kom det noen kraftige stormer. Leverandøren har lagt inn en form for selvdestruksjon i turbinene. De skal bryte sammen ved vind godt over 35 sekundmeter, men det viste seg at de kollapset allerede ved 20 sekundmeter, forteller Carl Henrik Borchsenius, prosjektsjef i Entra Eiendom.

Nå venter Entra Eiendom på at den amerikanske produsenten WindStream Technologies skal levere en bremseenhet til turbinene.

– Med den plasseringen her er sikkerhet det aller viktigste. Vi vil ikke risikere løse deler, og derfor er det heller ingen aktivitet.

Les resten her.

LØNSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

PRIS FOR VINDKRAFT

Her er vindkraft nå billigere enn kull

Vindkraft er nå billigere enn kull i noen land.I Australia er det billigere å bygge vindparker enn nye kull- og gasskraftverk. Det viser tall fra Bloomberg New Energy Finance, skriver New Scientist.

Karbonskatt
Kostnadene ved å installere vind og kull varierer mellom ulike land. Mens det fortsatt er relativt billig i bygge kullkraftverk i Kina har vind blitt en reell konkurrent både i Australia og Brasil.

Bloomberg New Energy Finance anslår at nye australske vindparker produserer en megawatt-time (MWh) for mellom 454 og 641 norske kroner. Mens nye kullkraftverk har en produksjonskostnad på om lag 1000 norske kroner/MWh.

I Australia er kullkostnadene høye blant annet på grunn av landets karbonskatt, men selv uten denne avgiften er vindenergi mer lønnsomt. Ifølge Bloomberg utgjør karbonavgiften så mye som 36 prosent av prisen for elektrisitet fra kullkraftverk og 16 prosent for gasskraft.

Imidlertid finner studien at selv uten denne avgiften ville ny vindkraft vært 14 prosent billigere enn kull, og 18 prosent billigere enn ny gasskraft. Dette skyldes både økte kostnader for fossile energikilder, og billigere vindenergi.

Les hele artikkelen her.

OPPDRAG ENERGI - OPPDRAG EFFEKTIVITETSPOLITI

NHO holdt i går sin årlige konferanse som denne gangen var gitt tittelen ”Oppdrag Energi”.

Vi har løftet frem en næring som er særdeles viktig for Norge, men som også er viktig for verden oppsummerte administrerende direktør for NHO Kristin Skogen Lund da konferansen ble avsluttet, i følge konferansens nettside.

Her er det mye interessant for de som er opptatt av samfunnsøkonomiske aspekter av norsk energi-, miljø-, og klimapolitikk. Noen av det som en kan lese mer om har de følgende overskriftene: Lær av tidligere generasjoner, Smarte nett, Fra kjernekraft til fornybar energi, Gjør ting når vi kan, ikke når vi må, Stolt av norsk energihistorie, og Verdifulle hoder.

Utvilsomt er det at diskusjonene mellom medlemmer av den norske makteliten vil fortsette i media de neste dagene. LO - ved Roar Flåthen - var preemptivt ute allerede på konferansedagen i DNs papirutgave med kritikk av NHOs visjon om å gjøre Norge til Europas (grønne) batteri.

For oss økonomer er det bare å spenne på seg analyseredskapene og forsøke så godt som mulig å frembringe en objektiv forståelse av de samfunnsøkonomiske implikasjonene av utspillene som følger dette posisjoneringspillet mellom diverse interessegrupper i den norske økonomien.

Vær oppmerksom på skjulte motiver og utilsiktede konsekvenser!  Oppdrag effektivitetspolitiet! 

ER ZERO ENDELIG INNE PÅ NOE FORNUFTIG?

Det synes i hvert fall Teknisk Ukeblad som skriver "Ja til Fornybarfondet" i en nylig leder ved Tormod Haugstad: 

Ja til Fornybarfondet

Zeros nye leder, Marius Holm, har sin bakgrunn fra miljøkonkurrenten Bellona. Der jobbet han i mange år i skyggen av Frederic Hauge som nestleder.

Forrige uke debuterte Holm som vert for over tusen deltakere på Zero-konferansen som er i ferd med å få status som en av de viktigste i Europa.

I fjor var fordums Hollywood-stjerne og California-guvernør Arnold Schwarzenegger det store trekkplasteret. I år var det FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan som ledet an sammen med kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg.

Holm anses av kilder i miljøbevegelsen som en av de mest skolerte når det gjelder klimapolitikk og teknologiske klimaløsninger. Hans forslag om å flytte 200 milliarder fra Oljefondets investeringer i fossil energi til fornybar energi må karakteriseres som både spenstig og spennende.

Zeros finansinitiativ ville bety at Norge kunne bli en av verdens viktigste aktører innen fornybarinvesteringer. Holms logiske begrunnelse for forslaget er at et slikt skifte i investeringsfokus er forenlig med en vellykket klimapolitikk.

Men vi minner om at Holm selv i 2007 – sammen med Hauge – foreslo at regjeringen skulle opprette StatSol, et statlig solenergiselskap etter modell av Statoil. Forslaget ble ikke tatt seriøst og Recs fall viser at vi i dag kan si heldigvis.

Den store forskjellen er imidlertid at Zeros finansinitiativ ikke er knyttet opp mot investeringer i Norge, men i land som trenger fornybar energi.

.... 

Dette forslaget kan forene to motpoler i samfunnsdebatten. Du trenger ikke være imot oljeutvinning for å være for utbygging av fornybar energi. En slik investering i utslippsfri energiforsyning vil være en god arv å overlate til nye generasjoner.

...

Les resten av lederen her.

Jeg er enig i at dette forslaget er mer fornuftig enn den nåværende satsingen på kostbare innenlandske klimatiltak - som raserer norsk natur - til ingen nytte for det globale klimaet, som Zero har lobbet for.

Utslippsreduksjoner skal foretas der de kan oppnås til lavest mulig kostnad og investeringer i fornybar energi der de er bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Dersom plassering av oljefondsmidler i selskaper eller prosjekter som driver med profittmaksimerende fornybar energi virksomhet ute i verden gir høyest risikojustert avkastning kan et fornybarfond være en god ide. Om så ikke skulle være tilfelle er slike finansielle plasseringer en dårlig ide.

Det norske oljefondet er etablert for å spare på vegne av den nåværende og fremtidige norske befolkningen. Ikke for at de som til enhver tid sitter med den politiske makten skal kunne få anledning forfølge personlige favoritt politiske mål (enten de dreier seg om unilaterale klimatiltak eller annen virksomhet som ikke er i nasjonens økonomiske interesse).

INTRADE PREDIKSJONER: OBAMA M.M.

I følge Intrade (”The world leading prediction market”) kommer Obama til å vinne det amerikanske presidentvalget med 66 % sannsynlig per 30.10.2012 (se prediksjon og kjøp/selg prediksjonsaksjer her).

I følge samme prediksjonsmarkedet er det 22 % sannsynlighet for at Focus Fusion (en form for kald fusjon om jeg har forstått det riktig) vil generere strøm innen utgangen av 2014 (se prediksjon her).

I tillegg er det 10 % sjanse for at NASA annonserer oppdagelse av romvesener innen 2014 og 17 % sjanse for at denne oppdagelsen har blitt annonsert innen slutten av 2015!

Les mer om Intrade her. Se denne reportasjen om Intrade fra ABC 20/20.

BUSINESS AS USUAL

Teknisk Ukeblad melder at Marius Holm nå har tatt over som daglig leder i Zero etter Einar Håndlykken.

I NRK-dokumentaren "Et slag i luften?", som ble sendt på tv tidligere i høst tok Zero "æren" (en mer passende betegnelse vil være "ansvaret") for at ordningen med såkalt "grønne" sertifikater ble innført. Som mange etterhvert begynner å bli klar over fører sertifikatene til en storstilt nedbygging av norsk natur. Og som det ble gjort grundig rede for i NRK-dokumentaren, skjer denne miljøraseringen uten at det kan dokumenteres at den nye kraftproduksjonen vil bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser.

Den fatale miljøbløffen med "grønne" sertifikater er likevel ikke årsaken til at Håndlykken nå skifter beite. At Holm skulle ta over som ny leder har vel vært planlagt helt siden han ble hentet inn til nestledervervet i organisasjonen tidligere i år. Bortsett fra at det trolig bidrar til en ny giv blant medarbeiderne i organisasjonen er det ikke grunn til å forvente seg at lederskiftet vil føre til noen dramatisk forandring i Zeros virksomhet. Til tross for ny sjef blir det business as usual i Zero.

TORSDAGS REPRISE: DET TYSKE FORNYBAR-EKSPERIMENTET

Sist uke la jeg ut en serie poster om de siste års storsatsing på fornybar energi i Tyskland. Denne satsingen, og da spesielt investering i solenergi, var også tema i en tidligere post basert på en Bjorn Lomborg kronikk publisert i VG. Her er lenker til alle disse innleggene:

1. TIL GRØNN ETTERTANKE: SLUTTREPLIKK
2. TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 3
3. TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 2
4. TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 1
5. VIKTIG DEBATTINNLEGG #1: Å LÆRE AV ANDRES FEIL

Det kunne vært interessant å høre de klimaspesialiserte miljøørganisasjonene spinne dette til en solskinnshistorie!

KRAFTSUBSIDIER

Norske politikere gjentar til stadighet at de har ambisjoner om å få til reduksjoner i klimagassutslippene og mer utbygging av fornybar energi i Norge. Det viktigste virkemiddelet som er innført i klimapolitikken og som vil bidra til å oppnå begge disse målsetningene er CO2-prising gjennom deltakelse i EUs kvotesystem. Men når effektene av den vedtatte klimapolitikken gjør seg gjeldende i realøkonomien er det tydelig at  andre politiske målsetninger enn klima- og miljø blir viktigere. Et bevis på dette er den nylig vedtatte støtteordningen til industrien, hvor industribedrifter skal kompenseres for de høyere kraftprisene som følger av CO2 prisingen. Subsidiebeløpet er fastsatt til 0,5 milliarder kroner per år. Vedtaket er opplagt en gavepakke for de som har tilhold i industrisamfunn på Vestlandet. Men for felleskapet og miljøet er subsidieordningen ikke gode nyheter.

Gjennom det Europeiske kvotesystemet, som Norge er en del av, er det satt en begrensing på klimagassutslippene i Europa. Gjennom handel med utslippskvoter innenfor dette kvotesystemet oppstår en markedspris på utslipp av CO2. Siden mye av energiproduksjonen i Europa er basert på fossile kilder som kull og gass, veltes denne CO2-prisen over i kraftprisen. Også prisen på norsk vannkraft blir høyere som følge av CO2-prisingen. Dette skyldes at det norske kraftmarkedet er integrert med det europeiske markedet. Prisen på kraft i Europa og Norge vil derfor konvergere. Prising av CO2 og tilhørende høyere pris på kraft i Norge bidrar både til å redusere utslippene av klimagasser og til å gjøre energi fra fornybare energikilder mer konkurransedyktige. Altså er CO2-prising gjennom EUs kvotemarked et effektivt virkemiddel for å oppnå politikernes målsetning om klimagassreduksjoner og utbygging av mer fornybar energi.

For politikerne er det imidlertid en kattepine at høyere kraftpriser i Norge svekker lønnsomheten for den kraftkrevende industrien i landet. Politikerne hevder at de høyere kraftprisene i Norge er «utilsiktede effekter» av kvotesystemet og at industrien derfor må få subsidier som bidrar til å skjerme denne sektoren fra nedleggelser. Nedleggelser av industri i Norge vil bare føre til at industrien flytter til land med mindre strenge krav til klima- og miljø, hevder politikerne. I en artikkel i DN 12.september viser imidlertid Annegrete Bruvoll i Vista Analyse til analyser som peker på at frykten for såkalt karbonlekkasje er sterkt overdrevet.

Subsidiert kraft til industrien er derfor både dårlig samfunnsøkonomi og dårlig miljøpolitikk. Når industrien får subsidiert kraft vil det bidra til å øke kraftbruken i denne sektoren. Høyere etterspørsel etter kraft bidrar til å øke presset i kraftmarkedet. Resultatet er at prisene på kraft presses ytterligere opp. Regningen for moroa skal betales av den vanlige forbrukeren. Dette skjer gjennom to kanaler: for det første gjennom at forbrukeren må betale høyere strømpris; for det andre gjennom at skattene må økes for å finansiere subsidiene til industrien.

Miljøregnskapet forbundet med subsidiene er heller ikke hyggelig lesning. For det første er det altså mye som tyder på at karbonlekkasje er et mindre problem enn industriinteressene hevder. Subsidier til kraftbruk og dertil økt kraftetterspørsel betyr derimot at det blir økt press for utbygging av mer energiproduksjon. Ny kraftprosuksjon forder at naturområder må bygges ned med vindmøller, at flere bekkeløp og fosser legges i rør og at vi får flere konflikter knyttet til utbygging av nye overføringslinjer i naturlandskapet. Er det hensiktsmessig å betale denne kostnaden for å forhindre at industribedrifter som ikke kan produsere lønnsomt skal slippe å legge ned?

Klimapolitikk har konsekvenser. En konsekvens av prising av CO2-utslipp er at kraftprisene vil øke. Denne effekten er ikke utilsiktet, slik politikerne hevder. Høyere kraftpriser er en nødvendighet, dersom klimagassutslippene skal ned og sammensetningen av energibærerne skal endres i en mer "grønn" retning. I en fremtid med strengere klimapolitikk vil kraftprisene trolig stige ytterligere. Det betyr at det på sikt må enda høyere subsidier til for å opprettholde industrisamfunnene.  Kanskje er det på tide å innse at noen industribedrifter ikke har livets rett. I så fall vil samfunnet unngå betydelige kostnader og en rekke unødvendige miljøinngrep. I tillegg kan omstillingsprosesser i økonomien, og som uansett vil tvinge seg på i fremtiden, kunne settes i gang allerede nå.

.

TIL GRØNN ETTERTANKE: SLUTTREPLIKK

Ikke var bekymret kjære nordmenn! Ingen grunn til å tro at vi i Norge skulle møte liknende utfordringer eller begå liknende feil. Den norsk fornybar energi satsingen er mye nøyere gjennomtenkt og planlagt enn den tyske!

[Lesere kan gjerne legge inn sin egen personlige sarkasme i kommentarfeltet nedenfor!]

TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 3

Fra Der Spiegel (International Edition) sin serie om den "tyske energi revolusjonen"  (German Energy Revolution):

Biogas Boom in Germany Leads to Modern-Day Land Grab

Creating energy from corn once seemed like a revolutionary idea in Germany. But subsidies for the biogas industry have led to entire regions of the country being covered by the crop, and investors are eagerly waiting for local farmers' land to go for sale. Some of those farmers who lease their land say they have been "ruined."

Les resten av artikkelen her.

North Sea Wind Offensive Plagued by Problems

Germany wants to pepper its northern seas with offshore wind turbines as part of its ambitious energy revolution. But strict laws, technology problems and multiple delays are turning the massive enterprise into an expensive fiasco. Investors and the public are losing patience.

Les resten av artikkelen her. Les hele serien her.

TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 2

Fra Der Spiegel (International Edition) sin serie om den "tyske energi revolusjonen"  (German Energy Revolution):

Doubts Rising over German Switch to Renewables

Germany's revolutionary switch to renewable energies is stalling and the country's new environment minister has now admitted as much by casting doubt on the ambitious goals set last year. Media commentators say that he and the rest of Chancellor Merkel's government must do more.

Chancellor Angela Merkel outlined a grand vision for an energy revolution a year ago, shortly after her government had decided to shut down all nuclear reactors by 2022 in a spectacular about-face following the Fukushima accident.

Germany was to put itself at the forefront of the fight against global warming by radically expanding the use of renewable energy to 35 percent of total power consumption by 2020, rising to 80 percent by 2050. Currently, it represents 20 percent of the country's energy mix.

But now two ministers, Environment Minister Peter Altmaier and Economy Minister Philipp Rösler, have cast doubt whether the targets are reachable and said their priority is to make sure that electricity prices don't rise too much.

Altmaier, a close ally of Merkel who took over the ministry after his predecessor Norbert Röttgen was sacked in May, on Sunday cast doubt on whether Germany will be able to cut its energy consumption by 10 percent by 2020 as planned -- a precondition for reaching the 35 percent renewables target that year.

"If we still want to manage that somehow it will take huge efforts," he told Bild am Sonntag newspaper. Altmaier said his ministry had made mistakes, that there had been a lack of coordination and that forecasts for electricity prices had had to be revised. He even warned that the energy revolution could lead to social problems if prices rose too high. "For me it's a priority that electricity remains affordable," he told the paper.

He also questioned the country's ability to reach its goal to introduce one million electric cars by 2020. As of the beginning of 2012, only 4,541 electric cars were in use, according to the German Federal Motor Transport Authority. "We may have far fewer electric cars than assumed so far," said Altmaier.

Economy Minister Philipp Rösler echoed Atmaier on Tuesday, telling Bild newspaper: "The timeframe and the goals of the energy revolution are intact. But we will have to make adjustments if jobs and our competitiveness should become endangered." He said it was a "top priority" that electricity should remain affordable for consumers and customers.

The similarity between the two ministers' comments is noteworthy, as is the fact that two of Merkel's top  ministers are calling one of her government's central projects into question a mere year after it was launched.

Les resten av artikkelen her.

TIL GRØNN ETTERTANKE DEL 1

Fra Der Spiegel (International Edition) sin serie om den "tyske energi revolusjonen"  (German Energy Revolution):

Germans Cough Up for Solar Subsidies

Solar subsidies cost German consumers billions of dollars a year and are widely regarded as inefficient. Even environmentalists are concerned that Berlin's focus on solar comes at the detriment of other renewables. But the solar industry has a powerful lobby, and politicians have proven powerless to resist.

Germany's new environment minister Peter Altmaier had only been in office a week before he traveled to Bonn for an urgent appointment. Important representatives from the German renewable energy industry were expecting him, including Frank Asbeck, CEO of the Bonn based Solarworld AG. And they were not to be put off. They wanted to know from Altmaier, who assumed his office in May, what was going to happen with solar industry subsidies.

The results of those closed-door negotiations will soon be passed on to the general public via their electricity bills, which are once again about to go up -- even though Germans already pay the second highest energy prices in Europe. Next year, a three-person family will likely have to pay up to an additional €175 ($220) to finance the construction of renewable energy infrastructure.

The biggest culprit behind this increase is the German government's misguided subsidy policy. To the delight of the solar industry, Altmaier has decided to divert the largest share of renewable energy subsidies to photovoltaics, the most expensive renewable energy technology. As a result the solar industry is expecting continued record growth, despite the fact that photovoltaics are also the renewable energy least suited to the German climate.

Altmaier's concessions to the solar industry are all the more baffling given that the German government had announced intentions to cut subsidies significantly, making plans to reduce the construction of photovoltaic systems to a reasonable level. And Altmaier himself, in his previous role as whip for the Christian Democrats in German parliament, warned that subsidies for the solar industry were bringing about "billions in additional costs, every week, every month."

Altmaier's switch to the Environment Ministry would appear to have changed his view of the situation. When Altmaier met with representatives from Germany's federal states last week for final negotiations on an amendment to the country's Renewable Energy Sources Act (EEG), there was little talk subsidy cuts.

Ultimately, the lawmakers agreed on a plan that makes considerable concessions to the solar industry, saddling energy consumers with billions in additional costs. The plan calls for funding to install up to 25 additional gigawatts of solar power in the coming years, nearly doubling the current supply. "It's a compromise made at the expense of third parties," says energy expert Holger Krawinkel at the Federation of German Consumer Organizations, "and a disastrous debut for new Environment Minister Peter Altmaier."

Costly Mistake

A new study by Georg Erdmann, professor of energy systems at Berlin's Technical University, reveals just how far Germany's current center-right governing coalition -- made up of Chancellor Angela Merkel's CDU and the business-friendly Free Democrats (FDP) -- has strayed from its own self-imposed goals. Erdmann has calculated the effects that the latest changes to the EEG will have between now and 2030. He believes that subsidies for renewable energy, including an expansion of the power grid, will saddle energy consumers with costs well over €300 billion ($377 billion).

 Les resten av artikkelen her.

FEM UTVALGTE ONS 2012 NYHETER (3)*

1. Jubel og skepsis for ONS Norway (Stavanger Aftenblad)
2. From whether to when: How increased Arctic exploration became inevitable (Stavanger Aftenblad)
3. ”We need oil sands,” declares IEA head (Stavanger Aftenblad)
4. Full strid i Statoil (Aftenposten)
5. Han vil bygge havbunnsfabrikken (Teknisk Ukeblad)

*Jeg har de siste dagene uten hell forsøkt å finne ONS 2012 nyheter i internasjonale medier, som for eksempel hos BBC og CNN. Det nærmeste jeg har har kommet er engelskspråklige artikler hos Stavanger Aftenblad (som for eksempel 2 og 3 ovenfor).

Det er en god nødvendig påminnelse om at Norge ikke er "verdens senter" og at andre land faktisk IKKE ser til oss i særlig grad med hensyn til hva vi driver med innefor energiteknologi utvikling, enten det er ikke-fornybar eller fornybar.

DN LEDER: GRØNN FALITT

Her er utdrag fra mandags leder i Dagens Næringsliv:

Det er ikke ofte politikere forteller at de angrer. Men det gjør SV-representant Heidi Sørensen på en uvanlig åpen og ærlig måte i fredagens DN. Hun forteller hvor inderlig hun angrer på at hun gikk med på å innføre grønne sertifikater da hun satt som statssekretær i Miljøverndepartementet.

Grønne sertifikater pålegger kraftselgerne at en viss andel av kraften de selger, skal være ny fornybar kraft. Siden alle må gjøre det, veltes regningen over på forbrukerne som tvinges til å subsidiere utbyggingen av den nye kraften.

Dette er fullstendig meningsløse subsidier som det er lett å forstå at Sørensen angrer på. Så å si all norsk kraft er fornybar, og den blir ikke renere av at det bygges ut mer. Den nye fornybare kraften vil derfor ikke presse ut forurensende kraft slik som i de fleste andre land. Den vil føre til at det blir så mye kraft at prisen faller.

Fagdirektør Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå og professor Eirik S. Amundsen ved Universitetet i Bergen har beregnet at sertifikatene vil bidra til at den norske kraftprisen blir 10–15 øre lavere i 2020 enn den ville vært uten sertifikatordningen, ifølge Aftenposten. Det fører til at norske husholdninger og bedrifter bruker mer kraft, og det er det motsatte av målet for klimapolitikken.

Les resten av DN lederen her.

Denne bedømmelsen av nåværende klima- og energipolitikk har blitt ropt høyt av mange smarte mennesker lenge, ikke minst av medblogger Petter i det flotte innlegget ANGRENDE MILJØPOLITIKER fra tidligere denne uken. Når skal politikerne legge den religiøse troen på særnorsk moralsk ansvar, teknologisk fortreffelighet, og  politisk verdensinnflytelse til side og ta til fornuften?

FEM UTVALGTE ONS 2012 NYHETER (2)

1. Dette er årets innovasjon (Teknisk Ukeblad)
2. Mini-kjernekraftverk vil erstatte olje (Teknisk Ukeblad)
3. Total systemsvikt i etterforskning av miljøkriminalitet (Bellona)
4. Borten Moe vil leite etter olje opp mot Nordpolen (Nationen)
5. Oljå skal hjelpe med Mars-boring (Stavanger Aftenblad)

Oppdatering til 4: Statsråder i klinsj om oljeboring ved Nordpolen (Aftenposten)