GJESTEBLOGG: SLIK VIL NAF STOPPE KØKAOSET

Anonym

Masterstudent i MØA350*

I papirutgaven av Rogalands Avis tirsdag 26. februar ble det skrevet et innlegg om hvordan NAF ønsker å stoppe køkaoset på Nord-Jæren. Forslaget til NAF går ut på å bygge gratis parkering over hele Nord-Jæren og sammenhengende kollektivfelt til byen.

I Nord-Jæren har trafikken blitt til et kaos. Trafikken har blitt et mareritt for folk flest og for politikerne, og derfor har medlemsorganisasjonen NAF kommet med et forslag for å løse dette kaoset. Ideen til medlemsorganisasjonen går ut på å bygge mellom 13 og 18 parkeringsplasser mellom Randaberg i nord og Hove i sør. Parkeringsplassene skal ha plass til mellom 2000 og 5000 biler. Fordelen med disse parkeringsplassene er at det skal gå busser fra parkeringsplassene til sentrum og de skal være gratis.

NAF ønsker ikke bare få til denne ordningen i Stavanger, men også i Oslo, Bergen og Trondheim der trafikkaoset er like gale som her hjemme. Ideen bak planen om løsningen på kaoset er at bussavgangene skal ha fem til syv minutter mellom hver avgang. En annen løsning er flere innfartsparkeringer langs hver hovedvei der hvor det er mye trafikk og liten avstand til tog og ordinære bussholdeplasser. Konmmunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal, sier at skulle denne planen gå i boks, vil nok bilistene foretrekke mer miljøvennlige alternativer.

Hvor mye vil egentlig disse 13 til 18 parkeringsplassene koste? Pris vil alltid være et spørsmål som vil være viktig. Å lage til parkeringsplassene vil koste mye penger. Kommunikasjonsrådgiver i NAF, Nils Sødal, spør i stedet hvor mye det vil koste ikke å utføre denne planen. Uten slike innfartsparkeringssystemer må hovedårene bygges ut hvert 10.- og 15. år. Dette er selv om det er i rushtiden det er begrensninger på kapasitet.

I følge NAF har slike ordninger også blitt gjort i andre store internasjonale byer rundt i andre land som har lykkes bra. I for eksempel Oxford og London har det blitt tatt i bruk slike miljøvennlige ordninger som har hatt stor suksess. I Norge har det ikke blitt bygget lignende innfartsparkeringssystemer før. Her hjemme er det bygget systemer som ikke ligger nærme hoved-innfartsårene til byene. Et godt eksempel er jernbanestasjoner som hovedsakelig ligger langt i fra byene.

Løsningen på trafikkaoset som NAF legger frem mener jeg virker gunstig og nyttig for miljøet. Dette vil føre til at folk flest vil kunne velge miljøvennlige alternativer til og fra arbeid og til andre plasser som de har behov for å dra til. Det vil bli flere som velger å ta kollektiv transport og færre som ønsker å kjøre egen bil. Til folk som har lang avstand til arbeid, kan nå kombinere reisen med egen bil og kollektivt transport. De kan parkere bilen gratis og dermed reise videre med for eksempel tog.

Skulle en slik ordning tas i bruk i Norge vil det antagelig føre til færre biler som blir kjørt og som igjen betyr mindre forurensning. Dette vil føre til økning i velferden til folk og trafikken vil bli mindre. Ordningen vil koste mye penger, men her mener jeg at nytten er større enn kostnadene. Etterspørselen for kollektivtransport vil sannsynligvis øke og dette vil føre til økte inntekter for transportbedriftene. Økte inntekter kan bety at det kan utbygges flere miljøvennlige alternativer for å løse trafikkaoset. Dette betyr at tilbudet av kollektivfeltet har mulighet til å øke. Jeg mener derfor at NAF og andre organisasjoner bør fremme dette forslaget enda mer aktivt til politikerne og samferdselsmyndigheter.

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

DAGENS GRENSEVERDIER FOR LUFTFORURENSNING BESKYTTER DEG IKKE GODT NOK!

“Breathe” by Liyen Chong 

Det skjer ting i 2013! Nylig oppdatert forskning baner vei for nye lover som skal beskytte deg bedre mot farlig luft. De som er så flinke og er pådrivere for dette tiltaket for jobber i EU og i verdens helse organisasjon (WHO). En helt ny studie som oppsummerer bevisene for negative helseeffekter (REVIHAAP) organisert av WHO blir presentert nå i vår på oppdrag av blant annet Janez Potočnik (EU Commissioner for Environment). Sammen er disse to organisatorene ganske sikre på at resultatet blir strengere grenseverdier for luftforurensning. Les mere her.

Men hva er det egentlig du utsetter deg selv og eventuelt barna dine for når du for eksempel velger å bo der det er høyere verdier av luftforurensning, nemlig av farlige gasser og partikler.   

Det viser seg at det er partikler (eller svevestøvet) i lufta som er verstingen i Europa for helsen din, og til en litt mindre grad gassen som heter bakkenær ozon (O3). Andre ting i lufta som vi vet kan ha noe å si for luftkvaliteten og din helse er gassene NO2, SO2, CO, visse tungmetaller og to organiske stoffer benzen og benzo(a)pyren som vi for det meste finner i partiklene. Alle disse komponentene vet vi helt sikkert finnes i byluft i Europa, i Norge også. Partikler kan være farlige i seg selv fordi de er små, og hele partikkelen kan bli tatt opp i blodet og kroppen, eller så er det en del av partikkelen som gir ett utslag i kroppen. 

I rapporten Air quality in Europe (2011) kan vi leser vi at i forhold til grenseverdier for partikler (PM10) i EU er mellom 18 til 40 % av menneskene som bor i europeiske byer utsatt for konsentrasjoner over disse grenseverdiene, som er satt for å beskytte deg. Basert på dette og noe som kanskje er opplagt, er at vi faktisk klarer observerer store negative helseeffekter pga farlige partikler i lufta. Det vi kan bevise idag er at hvis man utsetter seg over en lengre periode for visse konsentrasjoner av PM2.5 (små partikler som kan pustes helt ned i lungene) så kan dette være en trigger for åreforkalkning, uønskede fødselutfall, og luftveissykdommer hos barn. Man ser også tendenser til en link mellom partikler og nevrologisk utvikling, kognitiv funksjon og diabetes. Det er påvist et styrket bevisgrunnlag for det vi har observert før, at det er årsakssammenheng mellom partikkelkonsentrasjon og økt dødelighet fra hjerte- og luftveissykdommer. (WHO, REVIHAAP) I alle disse undersøkelsene er det tatt forbehold for røykere, hvis du satt der og lurte på det. Altså, disse resultatene er ikke påvirket av helseeffekter i røykere, det blir kontrollert nøye av forskerne.

OK, la oss se på hva dette betyr i Norden. I rapporten "Renere luft i våre lunger" (2007) laget av Nordisk Ministerråd, leser vi at ett av de største problemene våre er  "... den usynlige forurensningen av byluften av fine og ultrafine partikler, som unnslipper filtere på skorsteiner og biler, og som kommer fra tunge dieselkjøretøyer og private vedovner. Fra luftmålingene vet man at mellom 20 og 40 prosent av det totale partikkelutslippet i Norden stammer fra små lokale eller private vedovner."  Videre har man funnet at i gjennomsnitt vil partikkelforurensningen gi oss en nedsatt levetiden med noen måneder. Av Nordens 24 millioner innbyggere dør 9000 per år for tidlig på grunn av partikkelforurensning. For noen spesielt utsatte, som allerede har hjerte eller lunge problemer, kan det bety at denne person kan dø opptil 10 år for tidlig.

Bildet over er fra rapporten "Renere luft i våre lunger" og jeg synes det illustrerer ett godt men litt trist poeng. Her er en familie ute å sykler i en by hvor mammaen har valgt et fremkomstmiddel med null utslipp, men fordi hun bor i byen hvor ikke alle velger å gjøre en like bra innsats, utsettes hun og barna fortsatt for farlige partikler. 

Forhåpentligvis med hjelp fra forskere, EU og WHO sitt arbeid kan vi forbedre bylufta i fremtidens Europa. Fra forskning til nye grenseverdier og til tiltak som gjør luft renere, er det ganske lang vei, men veien er iallefall påbegynt. Men vi trenger også deg der ute, og du kan begynne idag! I neste innlegg skal jeg prøve å motivere deg til å forminske ditt bidrag til partikkelforurensningen! Du kan jo tenke litt på hva du tror ditt bidrag er så lenge.... Eller kanskje du allerede har begynt å pakke for å flytte på landet! :-)

Å OVERVÅKE LUFTKVALITET ER IKKE DET ALLER ENKLESTE... ELLER ER DET?

Meteorologimålinger i Oslo for en del år tilbake!

Derfor har vi et helt institutt i Norge som huser eksperter på nettopp dette med å måle alt som er i lufta. Men forresten, visste du at du går rundt med et eget innebygget måleinstrument for luftforurensning i din egen kropp? Jeg bruker mitt eget instrument  hele tiden, men mitt måleinstrument er ganske bra kalibrert iforhold til andres da... Mere om dette lenger ned! :-)

NILU, Norsk Institutt for Luftforskning er ledende innenfor måling av alt vi trenger å måle i luften. I 2001 ble NILU ett nasjonalt referanselaboratorium for luft i Norge. Det betyr at de faktisk er, nettopp, ekspertene i landet vårt. Foruten om dette driver NILU med å analysere måledata så de kan finne ut hvor for eksempel forurensning kommer fra eller så kjører de modeller som kan gi oss et større bilde av for eksempel potensiale for luftkvaliteten i et område. Så når du leser tall i avisen om hvor mye NO2 gass og svevestøv som var målt, eller om en analyse av hva som burde gjøres for å bedre luftkvalitet i Bergen, så ligger det masse arbeid bak for å kunne presentere slike måledata og analyser. 

Som jeg skrev om i forrige innlegg, i lufta finnes det gasser og partikler (svevestøv). Så generelt sett er det to hovedtyper av målinger som blir gjort i luften i forhold til forurensning, og det er hvor mye det er av en type gass, og hvor mye det er av en type partikler. Disse tallene rapporteres som en viss menge stoff per volum av luft, altså en luftkonsentrasjon av stoffet. Det finnes instrumenter som kan plasseres ute og  måle konsentrasjonen direkte: konsentrasjonen i lufta i nåtid. Den andre metoden er å samle inn prøver av gass og partikler og analysere de i laboratorier ved hjelp av instrumenter som står fast der (akkurat som i CSI laboratoriet på TV!) og rapportere det i litt forsinket tid. Alt det vi måler er komponenter vi er interessert i fordi enten er vi pålagt å måle noe for det finnes et tall for den tillatte konsentrasjonen i lufta (en grenseverdi eller standard). Hvis det finnes en grenseverdi for ett stoff i lufta, så betyr det ganske sikkert at dette stoffet er farlig for økosystemet eller menneskene i en viss mengde. Foruten om for evaluere hvordan lufta er i forhold til grenseverdier, så måler vi gasser og partikler fordi det skal hjelpe oss til å finne ut mere om kildene, eller så skal vi samkjøre med helsedata for å finne sammenhenger med helseeffekter. Derfor er det som måles og det som er interessant i stadig forandring. Noen ganger er vi faktisk også interessert i bar en liten del av partiklene for det er denne delen som kan være helsefarlig. Et eksempel er PAH'er, som er kreftfremkallende organiske stoffer, og finnes i partiklene. Da tar man en partikkelprøve og fokuserer på å måle bare ett stoff i hele partikkelprøven.

Rundt om i det fleste norske byer og på noen steder, for eksempel ved Kirkeveien målestasjon i Oslo (bilde) måles NOx type gasser (NO2, NO3), CO gass og partikler i nåtid ca hver time. Bensen gass blir også målt men dette blir gjort i laboratoriet fra prøver, og rapporteres senere. Det er alltid viktig å måle vær og vind sammen med luftforurensning. Vi bruker vær data som temperatur, vindstyrke og luftfuktighet til å forstå hvordan forurensning oppfører seg i atmosfæren. 

 Kirkeveien målestasjon i Oslo (by og veistasjon). 
Instrumentene  står inni bua, lufta blir dratt inn.

NO2 blir målt fordi gassen samsvarer godt med en viktig kilde i byer, nemlig forurensing fra bilkjøring, og det at et visst nivå av NO2 i lufta er direkte helsefarlig. Partikler blir målt som PM10 og PM2.5.  PM10 betyr "Particulate Matter" som er mindre i størrelse enn 10 micrometer (microns) i (aerodynamisk) diameter. Partikler som er større en 10 micrometer faller ut av atmosfæren så fort at vi trenger ikke bry oss så mye om dem. PM2.5 type partikler er de som er mindre enn 2.5 micrometer, og vi har dette navnet fordi partikler under 2.5 kan vi puste inn dypt i lungene våre. Det som er mellom 2.5 og 10 blir stoppet av den øvre delen luftveiene våre. Til sammenligning, et hårstrå er ca 50-70 micrometer tykt. (see bilde under) Vi har standard på PM10 i Norge, og snart får vi standard på PM2.5 konsentrasjon i luften. Her er link som gir oversikt over alle luftkomponenter vi har grenseverdier for i Norge, og hva de er.

Ifølge forurensningsloven så er alle kommuner i Norge ansvarlig for å overvåke (dokumentere, måle eller modellere), den lokale luftforurensningen. Vegvesenet eier også en del målestasjoner relatert til veier. Det er kommunene som drifter alle målestasjonene i byer eller på steder i Norge. Det er i hovedsak NILU som kvalitetsikrer instrumentene og dataene, og som driver www.luftkvalitet.info websiden. Derfor, hvis du har spørsmål angående luftmålinger eller trenger data der du bor, er det en person i kommunen din som sitter med ansvaret. Finn den personen så finner du  forhåpentligvis alt du trenger. Dessuten finnes mange andre organisasjoner og institutter som bryr seg om luftkvalitet, blant annet Folkehelseinstituttet. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er de som passer på oss. De jobber med alt som har med luftforurensning og klima, og all annen forurensning å gjøre og sørger for at vi kan anskaffe oss viten om alt dette. De forvalter og kommuniserer forurensingsloven og miljøstatusen til Norge. Klif kommer frem til luftstandarder sammen med staten, og de gir tillatelser til industrier om hvor mye de for lov å slippe ut. Hos Klif kan du også finne en del god informasjon og data om luft. Forresten, hvis du lurer på hva en bedrift slipper ut kan du gå hit for å finne data på ALLE utslipp i Norge.

Birkenes målestasjon (bakgrunn, dvs "ren" luft, stasjon)

Foto fra www.nilu.no

Det er jo også viktig å vite hva som finnes i lufta som kommer til Norge fra for eksempel Europa, eller hva de på landet driver med! Derfor holder vi styr på dette, og vi har bakgrunnstasjoner som Birkenes på bilde til venstre. Disse stasjonene er ikke i byer eller nær industri, de er på landet langt borte fra de fleste mennesker, dvs de fleste  forurensningskilder.

Så om dette innebygde måleinstrumentet du går rundt og bærer på, vel det er jo faktisk to av de: nesen og øynene dine. Partikler i lufta er med på å spre lyset fra sola, slik at for våre øyne blir lufta tåkete eller disig. NO2 gass er faktisk brunfarget, så i store byer som Los Angeles hvor bilkjøring er en svært viktig kilde, kan man se en brunfarget dis (smog). Nesen kan du bruke til å sjekke luftforurensning rundt deg hele hele tiden. Det er mange stoffer som ikke lukter, men også en god del som gjør det. Lukter det annerledes rundt en industri, på en bensinstasjon, ved en vei, på en gård, mot et nabolag hvor folk bor? Lukter det annerledes i en by sammenlignet med på landet eller på fjellet? 

Bildet under er fra nabolaget mitt en søndagsmorgen da jeg så ut av kjøkkenvinduet mitt. Jeg fastslo med mine egne øyne at her var det mye partikkel forurensing fra vedfyring. Jeg visste jo at det var bikkjekaldt og her var det ganske sikkert ett sånt luftlokk som skjer fordi kald luft nær bakken blir fanget under varm luft. Dette luftlokket (bakkenær inversjon) fanger alle røykpartiklene og det blir høy konsentrasjon. Når jeg gikk ut hjalp nesen min meg med å bli mere sikker på at dette var vedfyring. Katten min luktet som et bål da den kom inn! Jeg skal bare nevne at har man ett finjustert måleinstrument som jeg dessverre går rundt med så var dette ett ganske skremmende syn for meg den søndagsmorgenen.... for jeg vet også hva slags konsentrasjonen av PM2.5 dette bildet betyr, og jeg tenkte på de som var ute og pustet denne høye konsentrasjonen inn i lungene sine. 

Følg med og prøv ut ditt eget måleinstrument der du bor. Gå gjerne opp i høyden så du kan se bedre! Prøv deg på forskjellige dager også, og se om du kan se forskjell, og kanskje du kan danne deg en mening om hvorfor lufta ser annerledes ut på forskjellige dager. Følg også med inni tunneler i forhold til ute. I tunneler blir utslipp fra bil og veistøv fanget og konsentrasjonen av disse kan bli mye høyere enn ute. For å si det sånn, jeg stenger av for ute-luft når jeg kjører gjennom tunneler! Hvis du synes du ser noe merkelig, sjekk om det samsvarer med målinger som ble tatt den dagen på www.luftkvalitet.info.

Neste gang skal jeg skrive om hva bilder som dette over betyr for helsen din. So long!

MILJØKJEMI 101!

Hege Indresand gjesteblogger om luftforurensning og luftkvalitet nedenfor. Dagens innlegg gir en inføring i grunnleggende miljøkjemi. Veldig lærerikt for oss med alt for lite naturfagskunnskap (og kanskje for mye samfunnsfag).

Les også Heges flotte introduksjonsinnlegg fra forrige uke: LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!

LUFTFORURENSNING & LUFTKVALITET

Jeg har dessverre ikke klart å gjøre tittelen for ukas innlegg noe særlig mere spennende enn det som står der! Men som den dikterer skal vi gå litt dypere inn i begrepet luftkvalitet og da starter vi med det som ligger til grunn, nemlig luftforurensning. Disse to begrepene er jo nært knyttet.

Som regel betyr mye luftforurensning det samme som dårlig luftkvalitet. Når vi bruker ordet forurensning er det som oftest et begrep vi forbinder med oss mennesker. Det at vi har gjort noe og forurenset naturen på grunn av det vi har gjort. Men vi kan også ha tilfeller av naturlige utslipp til luft som kan forverre luftkvaliteten. Husker du vulkanen som eksploderte på Island for noen år siden? Dette «naturlige» utslippet pøste masse gasser, støv og glass ut i atmosfæren i store deler av Europa.

Luftforurensning (og mange av de naturlige utslippene som fra vulkaner eller skogbranner) er forbundet med en eller annen form for forbrenning eller prosess. Eksempler på naturlige forbrenninger er skogbranner eller vulkanutslipp, og menneskeskapte forbrenninger er bilmotorer som går på bensin, etanol, gass, diesel eller biodiesel, eller kull-, olje-, gass-, søppel- eller ved-forbrenning for å lage varme og strøm. Eksempler på menneskeskapte prosesser er utvinning av metaller, eller jordbruk, og naturlige prosesser er saltsprøyt fra bølgene på stranda, eller sandstormer.

Jordas atmosfære og vanlig frisk luft består hovedsakelig av gasser: 78% nitrogengass (N2), 21% oksygengass (O2), og 0.93% argongass (Ar). Resten av lufta består av 0.035% karbondioksidgass (CO2) og andre gasser: neon (Ne), helium (He), metan (CH4), hydrogen (H2) i svært små kvantum. I tillegg til gasser, finner vi partikler som flyter rundt i lufta. Partikler er laget av væsker og faste stoffer. Partikler kan være naturlige, som pollen eller salt sprøyt, men når vi snakker om partikler i lufta i dag er det nok forbundet med prosesser og forbrenning.

Partikler er regnet fra veldig bittesmå ting vi ikke kan se, eksempelvis noen molekyler som er bundet sammen, til relativt store partikler vi kan se i lufta, som i røykskyer, som jo er en masse små partikler. De er omtalt som luftpartikler, aerosoler, svevestøv eller PM, som står for Particulate Matter. Basert på størrelsen og vekten av partiklene kan de oppholde seg i atmosfæren i flere uker. Se på en som røyker en sigarett. Røyken fra sigaretten er små partikler som svever avgårde i lufta og de detter ikke ned til bakken som større partikler gjør, som når du koster. Hva med dette som kommer ut av piper og stiger opp i lufta? Det vi ser som kommer ut fra piper er partikler fra varme prosesser eller forbrenning, men utslippene inneholder også masse gasser og som regel vanndråper (vanndamp). Og fra de fleste piper, spesielt på vinteren er det meste vi kan se, nettopp vanndamp. Hvis det er kaldere ute enn hvor utslippet kommer fra inni fabrikken eller huset så møter disse gassene og partiklene atmosfæren og tar til seg vann eller mere vann. Det vil si, vann som gass i atmosfæren hopper på forbrenningpartiklene og gassene og kondenserer til vanndråper, som er stor nok til at vi kan se de med våre øyne. Til slutt vil jeg bare si at partikler i lufta er nært knyttet til vann som det finnes masse av i atmosfæren! Vi kan se for oss tre typer partikler, nemlig rene partikler, små vanndråper som inneholder små mengder stoffer, eller partikler som inneholder noen vannmolekyler.

[PS. Vann (H2O) oppfører seg som gass, væske, eller fast stoff i atmosfæren. Tåke, regn, eller snø er regnet som partikler i lufta og oppfører seg likedan. Hvis vann er gass, bittesmå molekyler, kan du ikke se det med våre øyner, mens vi kan lett se tåke, regn eller snø. Tenk på dette neste gang du sitter i badstua. Hvorfor det er slik at vi kan se partikler eller ikke er basert på størrelsen og på partiklers interaksjon med lys, som du kan lese mere om her.]

Vi er kommet til et viktig poeng nå som vi vet hva som flyter rundt i atmosfæren. Luftforurensning er alt som vi slipper ut i luften som ikke er der naturlig og består hovedsakelig av gasser og partikler med vann blandet inn. Gasser og partikler kan videre deles opp i uorganiske og organiske forbindelser eller stoffer. (Bare husk at organiske stoffer inneholder mye karbon og hydrogen, nemlig hydrokarboner, så klarer du deg gjennom resten!)

Under ser dere en figur (Figure ES.1) tatt fra European Environment Agencys rapport om «Air quality in Europe» (2011, ISBN: 978-92-9213-232-3). Figuren er en oversikt over hovedkomponentene i luftforurensning, og hvordan alle disse komponentene (gasser og partikler) har sammenheng med hverandre og biosfæren inkludert klimaet, økosystemet og menneskers helse. Svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), ammoniakk (NH3), og flyktige organiske forbindelser (VOC) er gasser fra for det meste menneskeskapte prosesser og forbrenninger. Ett eksempel på VOC gasser er de avgassene (bl.a. benzen) som du lukter når du fyller bensin. Primary PM betyr at dette er de minste og på en måte startpartiklene i atmosfæren. Startpartikler kan være små sot partikler fra for eksempel diesel motorer, eller de kan bli til fra SO2 gass når denne går gjennom kjemiske reaksjoner med alt oksygenet i atmosfæren. Metaller (HM), og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), en annen type av organiske forbindelser, finner vi som oftest i partiklene. Partikler kan «gro» i atmosfæren og det skjer ved at de tar til seg gasser, vann og andre partikler. Inni partiklene kan det også skje mye kjemi som kan forandrer det som partiklene inneholder.

[PS. Miksing og kjemi mellom forbrenningpartikler og gasser, og atmosfærisk vann er også en av grunnene til at luftforurensning kan føres med i skyer fra andre steder i verden og komme helt til Norge. Noen ganger kan man for eksempel se svarte, brune, eller grå linjer i snøen som faller ned på vinteren. I Sør Norge kan dette være partikler fra kullforbrenning i Europa som kommer langveis fra med skyene. Hvis du er videre interessert i prosessene som beskriver hvordan luftforurensning blir tatt opp i eller påvirker biosfæren slå opp klimapådriv (climate forcing), sur nedbør (acidifying substances), eutrofiering (Eutrophying substances), bakkenær ozon (ground-level ozone), og svevestøv (particulate matter).]

Luftkvalitet er så direkte avhengig av hvor mye av de farlige gassene og partiklene (konsentrasjonen) det er i lufta vi puster inn. Det som er farlig i lufta vet vi mye om fra forskning, men også fordi vi mennesker er flinke til å si fra hvis vi merker sammenheng mellom dårlig luft og helseproblemer. Noen av disse farlige gassene og partiklene kan vi hverken se eller lukte, og bare forskning kan avdekke sammenhengen. For eksempel dette at partikler i lufta har sammenheng med for tidlig dødsfall i flere byer i verden, er påvist gjennom statistiske analyser. Eller dette at noen ganger er det lang eksponering av lav konsentrasjon som er farlig isteden for høy konsentrasjon av noe. Noen utslipp, for eksempel diesel eksos eller vedfyring, kan vi både lukte og se, og vi kan merke at dette kan jo ikke være bra å puste inn! Noen ganger finner vi ut nye og flere ting som er farlige i lufta, så dette med luftkvalitet er et dynamisk begrep. Det er viktig å være klar over at vær, vind, og landskap kan ha stor innvirkning på konsentrasjon av luftforurensning, samt på kjemien og spredningen av gasser og partikler, og dermed også på luftkvaliteten.

Tilbake til gasser og partikler som vi slipper ut som luftforurensning. Menneskeskapte forbrenninger eller prosesser produserer som regel de farlige og unaturlige gassene og veldig små partikler som vi kan trekke langt ned i lungene. Naturlige prosesser produserer generelt større partikler som vi kan håndtere bedre og det stoppes høyere i luftveiene. De finnes selvfølgelig unntak her, men er det ikke fint hvordan naturen er blitt laget til. Som en generell regel kan vi også si at jo renere eller atomisk lett det du forbrenner er, jo mindre farlige komponenter får du i avgassene og partiklene som følger av forbrenningen. Dette bygger på prinsippet om at hvis du forbrenner hydrokarboner 100% ved hjelp av alt oksygenet i lufta rundt skal du egentlig bare sitte igjen med karbondioksid og vann. Og da hadde vi jo ikke hatt noe problem foruten om dette med klima da! Men det finnes dessverre andre sporstoffer i karbonet (eller i naturen) som vi brenner, vi har ikke effektiv nok forbrenning eller vi lager ting hvor vi får utslipp av ikke-naturlige gasser, slik at det blir faktisk mere komplisert enn CO2 og H2O. Noen eksempler på disse prinsippene er at når vi forbrenner kull eller olje som inneholder svovel får vi SO2 gass ut av pipa, når du forbrenner bensin i en motor lager vi gasser som har nitrogen i seg (NOx), når du fyrer med masse farget papir og malt treverk så lager du partikler med farlige metaller i seg sammenlignet med hva du lager hvis du fyrer med ren ved, når du fyrer varmt og effektivt lager du mindre partikler og mere ren CO2 og vann enn hvis du lar ting ligge og ulme i peisen, og til slutt, det er mange flere farlige partikler fra dieselforbrenning. sammenlignet med bensin eller etanol, som er «lettere» og renere petroleumsprodukter. Prøv å tenk litt på dette når du "forbrenner" noe neste gang, eller når du sender restavfallet til forbrenningsanlegget!

[PS. Litt om CO2. Karbondioksid er en gass som slippes ut ved forbrenning av karbonholdig brennstoff. CO2 er en forurensning til luft som ikke er farlig for oss mennesker og har ingen innvirkning på luftkvaliteten. CO2 er derimot en klimagass som har innvirkning på jordas drivhuseffekt. En fetter av CO2, CO, er derimot en farlig og direkte dødelig gass som vi bryr oss om når vi tenker på luftkvalitet.]

Når vi snakker om luftkvalitet i Norge i dag er vi mest interessert i prosesser som tilsier hvordan gasser og partikler i lufta til slutt påvirker helsen vår. dette med helse skal jeg snakke om etter jeg har forklart hvordan vi måler luftkvalitet og hvem som har ansvaret for alt dette i Norge i neste innlegg. Vi snakkes!

GJESTEBLOGGER I MILJØKJEMI

I de neste ukene gjesteblogger Hege Indresand hos MILJØØKONOMENE. Hege har PhD i kjemi fra University of California, Davis og har nettopp startet i ny stilling hos Teknova. Hun skal fortelle oss og leserne om forurensningsproblemer og luftkvalitet i Norge.

Vi gleder oss! Heges introduksjonsinnlegg følger rett nedenfor.  

LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!

Hvis du ser ut vinduet der du er når du leser dette kan du kanskje danne deg en mening om luftkvaliteten der du bor eller jobber? Hvordan ser lufta ut? Når du beveger deg ute, lukter lufta rett og slett vondt eller rart noen ganger? Hvis du er høyt oppe kan du se forskjellige lag i lufta over bakken? Ser du kanskje en pipe som det kommer masse røyk ut av?

Det viser seg at luften dessverre ikke er hverken fri eller frisk for alle. Luftkvalitet har blitt et begrep som de fleste har fått et forhold til, og du har kanskje lest litt om det her hos Miljøøkonomene? I mediene hører vi stadig om denne farlige lufta, spesielt i de store byene, Oslo, Bergen, .. og Stavanger, hvor lufta i sentrum beskrives som et «giftlokk»! Det snakkes om NO2 og svevestøv fra trafikk og vedfyring, og hvor farlig dette er for oss. Vi hører om folk som har store plager på vinteren i Norge pga den dårlige lufta. Hva er egentlig NO2 og svevestøv og hvorfor plager dette oss mest på vinteren? Hvordan henger det sammen at NO2 og svevestøv påvirker helsen vår? Du spør deg også kanskje om det er noe du kan gjøre for å bedre luftkvaliteten der du bor.

Det treffende bildet (Scanpix) er fra forsiden til rapporten «Renere luft i våre lunger» laget av Nordisk Ministerråd i 2007.

I en liten serie av gjeste-innlegg her hos Miljøøkonomene skal jeg gå gjennom og forklare begrepet luftkvalitet og prøve å vise vei i jungelen av institutter, etater og departement som har noe med luftkvalitet å gjøre i Norge. Vi skal også en snartur innom hvordan luftkvalitet måles, og hvordan vi vet forskjellen på bra og dårlig luftkvalitet. Det neste temaet blir hvilke effekter dårlig luftkvalitet har på menneskers helse og for samfunnet. Nå kan ikke jeg estimere kostnader i kroner - det er jo økonomenes jobb (!) - men jeg skal prøve å forklare de direkte og indirekte fysiske effektene av dårlig luftkvalitet. Til sist, skal jeg prøve å få deg med på få lufta bedre! Jeg skal skrive om hvordan du som samfunnsborger har innvirkning på lokal og regional luftkvalitet og gi deg noen små tips om hva du kan gjøre for å hjelpe til slik at lufta faktisk kan bli fri(sk) for alle.

Jeg har akkurat flyttet hjem fra California, USA, hvor jeg blant annet bodde nære storbyer som Los Angeles, Sacramento og San Francisco. Tre byer med høy forurensning men dog helt forskjellige typer av kilder og problemer. Jeg har tatt all utdanningen min i USA innen miljø og kjemi samt at jeg har jobbet litt for et stort nettverk som målte luftforurensningen over hele USA. Jeg håper aldri lufta i Norge kommer dithen som det jeg har opplevd og sett i California. Derfor er det viktig at vi tar tak i luftproblemene som vi har påvist og som stadig utvikler seg her i Norge. I Kristiansand, hvor jeg bor nå, har vi de samme problemene som resten av byene i Norge. Jeg har akkurat begynt å jobbe for forskningsinstituttet Teknova, som er knyttet til UiA og industrien her på Sørlandet. Akkurat for øyeblikket jobber jeg med forurensning fra industrien her i byen. Gjennom blogging kan jeg bidra til å øke forståelsen av luftforurensningsproblemene vi har i Norge og verden, og til at du kan se sammenhengen mellom det du og andre gjør til daglig og alt det farlige vi puster inn. De fleste mennesker sitter jo ikke på de samme møtene som de i kommunen der de får referat fra rapporter og undersøkelser, eller de fleste har ikke lest alle artiklene som forskerne har tilgang på. Men det er disse menneskene - du(!) - som kan bidra til å senke luftforurensning og bedre luftkvaliteten. I tillegg tror jeg blogging er et viktig forum for dialog mellom ALLE som bryr seg om ett tema (som allerede er påvist her hos Miljøøkonomene!).

Hvis du ikke orker å vente, så kan du begynne å lese på websidene til NILU (Norsk Institutt for luftforskning) og Folkehelseinstituttet hvor det finnes mye bra informasjon om problemstillingene rundt dårlig luftkvalitet. Hvis du lurer på om luftkvaliteten er bra eller dårlig der du bor går du inn på luftkvalitet.info siden og klikker på din by (hvis den er med). Her er forurensningsnivået relatert til helsefaren i en fargeskala fra grønt til rødt. Hvis det er oransje eller rødt der du bor vill jeg ikke latt barn og eldre eller de med astma og kols bevege seg så mye ute! Jeg ville forresten også tatt joggeturen inne eller langt oppi skogen vekk og opp av sentrum. Hvis du sover med vinduet oppe, sjekk luftkvaliteten før du går og legger deg. På luftkvalitet.info oppdateres de fleste steder en gang i timen. Hvis du bor i Oslo kan du også legge deg til for å få sms oppdateringer om luftkvaliteten.

Takk for lesing og følg med de neste ukene! Si gjerne ifra i kommentarfeltet under hvis det er noe spesielt du lurer på så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.