GJESTEBLOGG: SYKKEL I HVERDAGEN?

Anonym

Masterstudent i MØA350*

 

Rushtrafikk, dårlig planlagte veier, vær, ulykker og alt for mange medtrafikanter. Hva har alle disse til felles? De bidrar til å skape kø, kaos og irritasjon. En dårlig start på dagen. Det siste året har det vært utallige medieoppslag om trafikkaos i Stavanger og omegn og de fleste som bor i området har nok stått og stampet i saktegående og stillestående kø på Forus, ved Tjensvollkrysset eller på motorveien mer enn en gang. Med en økning i antall privatbiler i Stavanger og Sandnes på 30 % fra 2004 til i dag er det kanskje ikke så rart at det blir det trangt på veiene – fra 71 000 til over 90 000 i år.

De aller fleste av oss kan hverken velge arbeidsplass eller når vi må på jobb, studere eller utføre andre gjøremål som krever at vi flytter oss over større avstander - det eneste vi kan gjøre noe med, er valg av transportmiddel. Gode alternativer til privatbilen er få – det satses på kollektivtrafikken og diskusjonen om bybane i Stavanger har foregått høylytt. Dersom man reiser med kollektivtransport, og lar bilen stå – mister man friheten til å velge når man vil reise. Man mister også komforten av å kunne gå tørrskodd fra ytterdøra hjemme, sette seg inn i bilen og kjøre helt frem til døra hvor man skal. Til gjengjeld slipper man å måtte parkere bilen, reduserer slitasje og drivstoff- og verkstedutgifter på bilen samt at mindre biler totalt sett på veiene gir bedre trafikkflyt for alle.

I hovedstaden har det vært både utfordrende og en tålmodighetsprøve å være privatbilist i flere år. Generalsekretær Rune Gjøs i Syklistenes Landsforening har i sin blogpost «Pendlerkamp» presentert en sammenligning mellom bil, sykkel og kollektivtransport på strekningen mellom Lysaker og inn til St. Olav plass i Oslo sentrum, en distanse på 7,4 km. Hans konklusjon er at sykkel er både raskere enn bil og kollektivtransport – til tross for at han gjennomførte sin test på en dag med god trafikkflyt. (Gjøs, 2013)

Så hvorfor ser vi ikke på sykkel til jobb som en varig løsning på våre trafikale utfordringer i vår region? Det er jo allerede et etablert faktum at vi har stor interesse og betalingsvillighet når det kommer til å sykle i regionen vår gjennom deltakelse i sykkelritt som Nordsjørittet, Landsbyrittet og StaRaSoSa.

I siste utgave av Fjell og Vidde kan vi lese at 80 % av den norske befolkning er inaktive – det vil si at vi ikke går 30 minutter sammenhengende hver dag (Smått & Gått, 2013). Helsedirektoratet anbefaler at alle bør være moderat fysisk aktive i til sammen minimum 30 minutter hver dag – 3,5 timer i uken. Aktiviteten kan deles opp i kortere økter, men hver økt bør ikke være på mindre enn 10 minutter sammenhengende aktivitet om det skal ha noe effekt på helsa (Helsedirektoratet, 2011).

Ved å være flinkere til å la bilen stå når vi skal forflytte oss rundt i regionen, og ta i bruk sykkel i langt større grad enn vi gjør i dag får vi tilbake fleksibiliteten som vi mister ved å benytte oss av kollektivtransport. Klart det er surt og kaldt å sykle når det er storm i kastene og regnet kommer sidelengs, men for en følelse det er å komme inn igjen og få seg en varm dusj! Ikke bare vil vi bare kunne redusere våre private kostnader knyttet til bilhold. Vi vil også redusere lokale utslipp av klimagasser, slik at vi kollektivt får forbedret luftkvalitet i regionen og forbedrer folkehelsa og kan redusere sykefravær som følge av økt fysisk aktivitet.

I Stavanger har det vært overskridelser på årsgjennomsnitt av grenseverdi på NO2 i 09-11, ifølge en rapport fra 2011. Eksosen fra trafikk er grunnen bak NO2 forurensing; Lang eksponering for NO2 kan gi økt hoste, øke sjansene for bronkitt og andre infeksjoner. Det kan også få forsterkede allergiske reaksjoner. Alt i alt – dødeligheten økes.

For meg fremstår sykkel som ett gullkantet alternativ til å sitte å irritere seg i morgenrushet, tar du utfordringen?

Kilder:

Smått & Gått. (2013, Juni). Fjell og Vidde, 15. http://www.turistforeningen.no/fjellogvidde/
Gjøs, R. (2013, Mai 23). Pendlerkamp. Hentet Juni 11, 2013 fra Syklistenes Landsforening: http://www.syklistene.no/blogg/pendlerkamp/

Helsedirektoratet. (2011, November 27). Anbefalinger. Hentet Juni 11, 2013 fra Helsedirektoratet: http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger/Sider/default.aspx

Larsen, E., & Frafjord, S. (2013, Januar 23). - Det blir rushtrafikk hele dagen. Hentet Juni 11, 2013 fra Nrk Rogaland: http://www.nrk.no/rogaland/spar-rushtrafikk-hele-dagen-1.10883062

Luftkvalitet.info. (2013, April 10). Rapporter. Hentet Juni 11, 2013 fra Kuftkvalitet.info: http://www.luftkvalitet.info/Libraries/Rapporter/2011.sflb.ashx

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: HVORFOR KASTE MINDRE MAT?

Anonym

Masterstudent i MØA350*

FN har hvert år siden 1972 markert 5. juni som miljøverndag, og i år ble det satt fokus på mat og begrensing av matavfall under mottoet ”Think Eat Save. Reduce Your Footprint”. Norske forbrukere kaster hele 255 000 tonn mat per år, noe som er over 70% av det totale matsvinnet i Norge og mer enn 50kg mat per person per år. Som et tiltak for å redusere dette annonserte norske myndigheter med landbruksministeren, miljøvernministeren og forbrukerministeren i spissen at Norge skal kutte mengden matavfall med 25% innen utgangen av 2015. NHO Mat og Drikke har i samarbeid med andre organisjoner innen matbransjen satt sammen et utvalg som skal jobbe med og forske på hvordan man kan forebygge matsvinn i Norge.

Matens verdikjede har den internasjonale nonprofit organisasjonen NRDC identifisert til følgende 7 steg: (1) Jordbruk; (2) Etter høsting og pakking; (3) Prosessering; (4) Distribusjon; (5) Detaljhandel; (6) Serveringsbransjen (restauranter, kafeer, osv); og (7) Husholdninger. Gjennom denne verdikjeden påløper både prisgitte og ikke-prisgitte kostnader, der de ikke-prisgitte kostnadene, eller eksternalitetene som de også kalles, blant annet kommer i form av klimagasser som et resultat av transport. Disse eksterne kostnadene fører til en markedssvikt som er vist i figuren under:

Her ser vi en situasjon med negative eksternaliteter, der likevekten i et frikonkurranse marked, QCE forårsaker en større mengde marginale og totale samfunnskostnader enn det som er optimalt. Denne markedssvikten fører til et effektivitetstap som representeres av den skraverte trekanten.  Dersom markedet heller hadde oppnådd en likevekt der marginale samfunnskostnader (MSC) krysser etterspørselskurven og sammenfaller med de samfunnsøkonomiske nytteverdiene (MSB), får vi en mer samfunnsøkonomisk effektiv situasjon med mindre miljøskader, men en likevekt med en høyere pris og et lavere kvantum (Q*) sammenlignet med likevekten i frikonkurranse markedet.

Ved å redusere matavfall, kan man redusere mengden negative eksternaliteter ved at etterspørselskurven skifter til venstre. Grunnen til at hele etterspørselskurven skiftes til venstre er fordi at når forbrukere kaster mindre mat, vil de få behov for å kjøpe inn mindre mat, og når mange nok gjør dette over lengre til vil den totale etterspørselen etter mat synke. Som et resultat av dette vil den enkelte forbruker merke at husholdningens matbudsjett reduseres.

Her har norske forbrukere et stort forbedringspotensiale. Noe de aller fleste burde ta på alvor da de kan spare penger på å kaste, altså også kjøpe, mindre mat i løpet av ett år. Knappe ressurser kan bli brukt på andre områder som trenger mer penger og miljøet blir spart for klimagasser. En undersøkelse i Storbritannia fra 2011, kalkulerte at mengde CO2 som ble ”kastet” i form av mat tilsvarte utslippene til 20% av bilene i landet.

Kilder:

http://www.unep.org/newscentre/Default.aspx?DocumentID=2722&ArticleID=9528&l=en

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Smabarnsforeldrene-er-verstingene-7222634.html#.UbczhtjW6Qp

http://www.nhomatogdrikke.no/article.php/category/Fakta%20om%20matsvinn/article/S%E5%20mye%20mat%20kaster%20vi/?articleID=551&categoryID=234

http://www.nrdc.org/

http://www.wrap.org.uk/

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

HVA ER DIN FAKTURERINGSGRAD FOR FRISK LUFT!?

Stavanger Aftenblads forside 2.mai 2013: Helsesjefen er bekymret. Ifølge målinger er Stavanger verst i landet på overskridelser av grenseverdiene for svevestøv.

I min jobb snakkes det mye om en arbeiders faktureringgrad! Fakturer, fakturer, fakturer! Vel man må fakturere for at bedriften min skal kunne gå rundt, og for at jobben min skal være der. Til syvende og sist så gir jo denne faktureringen meg min månedlige lønn som jeg så sårt trenger for å overleve i vår kapitalistiske verden. Jeg skulle ønske vi hadde et like effektivt system for å folk til å jobbe for å bedre luftkvaliteten generelt men mest i våre norske byer hvor så mange mennesker bor. Frisk luft koster innsats fra alle oss som bor på kloden. Spesielt i byer koster det ekstra innsats siden man bor så tett på hverandre. Hvis alle hadde høy faktureringgrad i luftkvalitet ville det si at de arbeidet hardt for å ikke forurense, og hjulene i atmosfæren ville gå rundt på naturlig vis, og vi ville ha normal frisk luft. Verdien av dette, eller "lønnen" er at man fikk bedre helse, barna dine vokste opp med naturlige lungefunksjon, og at ingen med luftveis- og hjerteproblemer ble syke eller faktisk døde av å gå utendørs. Effekten av dårlig luftkvalitet koster samfunnet penger. Hvor mye tror du helseeffekter grunnet dårlig luftkvalitet koster Stavanger årlig Gorm?

I vinteren 2012/2013 hadde de fleste byene igjen, som så mange år før, mange dager med overskridelser av grenseverdier for svevestøv og NO2. Dette vil si at myndighetene og du der ute dessverre ikke kan sitte litt tafatt å synse om dette problemet lenger. Spesielt betyr dette at du som borger av byene er nødt til å begynne å tenke på ditt bidrag til den dårlige luftkvaliteten. Jeg har allerede skrevet om at i EU og i WHO tror at dagens grenseverdiene er altfor høye til å beskytte oss nok. Helseeffektene vi observerer på grunn av luftforurensning er ikke noe å tulle med. Myndighetene vet om problemet og prøver ganske febrilt å finne løsninger. Mediene skriver mye rart om luftkvaliteten og kildene. Det går i bølger om de fokusere på vedfyring, biltype eller veistøv fra piggdekkbruk. Sannheten er jo alle kildene teller med i ulik grad hele tiden. 

Jeg tror at når det gjelder innbyggere av byene i Norge så vet mange ikke helt hva de selv kan gjøre for å bedre bylufta. Jeg tror også at foruten om de med astma eller hjerte/lunge problemer som kjenner det på kroppen, så vet ikke mange helt hvor farlig lufta kan være. Vi ser og kan lukte at det er noe med den lufta i byer, men vi føler oss jo ikke direkte påvirket av det. Som det er blitt sagt i rapporten "Renere luft i våre lunger" (2007) laget av Nordisk Ministerråd, partiklene i lufta er en snikende og usynlig forurensning.

For å sette det på spissen har jeg under skrevet ned noen spørsmål til deg som forhåpentligvis kan gi deg noe å tenke på. Hvis du vil vite hvorfor det jeg spør om har noe å si, vennligst spør i kommentarfeltet. 

Alle spørsmål i gruppe A vil si noe om din påvirkningskraft (eller faktureringgrad!) på luftkvaliteten i norske byer. Hvis du svarer ja har du direkte innvirkning til forverring av luftkvaliteten i norske byer. Svarer du nei, hjelper du til med å forbedre luftkvaliteten i norske byer. 

A: 

Bor du i by eller nærme en by? 

Bor du i by og har bil?

Bor du i by, og har du bil som drives på diesel?

Bor du i by, og har du bil som drives på bensin?

Har du en gammel bil?

Bor du i by, og bruker bil til å kjøre barn til barnehage eller skole? 

Kjører du bil til en by ofte? 

Står du i bilkø i en by ofte?

Kjører du på tomgang i byer?

Bruker du piggdekk når du kjører i eller gjennom norske byer? 

Bor du i by og bruker vedfyring til oppvarming? 

Bor du i by, og brenner andre ting enn ved i peisen?

Bor du i by og bruker vedfyring til kos? 

Bor du i by og fyrer med olje? 

Bor du ute og griller ute på sommeren? 

Bor du i by, og brenner avfall på tomten din?

Røyker du i norske byer ofte? 

Bor du i by og måker snø og gjør hagearbeid med motorisert maskin? 

Bor du i en by som har søppel forbrenningsanlegg? 

Sorterer du søppelet ditt?

Bruker du ferge inn til en by?

Har du båt nære en by?

Handler utenlandske produkter ofte?

Handler du unødvendige ting?

Alle spørsmål i gruppe B gjelder saker hvor på hen svaret ditt kan kan tilsi om du har innvirkning på luftkvaliteten der du bor eller regionalt. Disse er ment som tankevekkere og er relatert til luftkvalitet gjennom å ha potensiale for å være en kilde til luftforurensning.

B: 

Om du har bil, hvor ofte bruker du den? 

Om du har bil, kjører du innenfor fartsgrensene?

Om du har bil, kjører du på rett gir?

Om du har bil, velger du hovedveier eller landeveier?

Har du motorvarmer?

Hvor mange biler har du? 

Hva slags kollektivmiddel bruker du? 

Bruker du sykkel som fremkostmiddel? 

Hvor ofte flyr du? 

Sparer du på strøm? 

Har du vannbåren varme? 

Er huset ditt godt isolert?

Hva slags lyspærer har du?

Har du energieffektive elektriske maskiner i huset ditt? 

Hva slags varmeovner har du? 

Om du har vedovn, hva slags vedovn har du? 

Om du har vedovn, hva fyrer du med?

Om du har vedovn, når fyrer du?

Om du har vedovn, hvordan fyrer du?

Bor du i en dal? 

Er det mye vind der du bor? 

Har du dyr? 

Handler du norsk og lokal mat eller fra utlandet?

Handler du norske og lokale klær eller produkter eller er de fra utlandet?

Hvor mange barn har du? 

Har du hytte på fjellet? 

Har du sommerhus eller hytte nær en by? 

Hvordan drar du på ferie, bil , tog, ferge eller fly? 

Kjører du heis eller går du i trapper? 

Har du plen? 

Bor du på gård? 

Hva brenner du på din tomt?

Jeg lover at jeg skal utdype hvorfor og hvordan alle disse spørsmålene sier noe om ditt bidrag til å forverre lufta. Men først vil jeg høre dine tanker og eventuelle spørsmål!

FREDAGSPOSTEN: HVA SKAL DU GJØRE I HELGEN?

Se flere bilder i denne bildeserien her. God helg - hilsen MILJØØKONOMENE!

*Ideen til dette innlegget er tatt ublygt fra Environmental Economics bloggen.

GJESTEBLOGG: HAPPINESS - MAPPINESS!

Mappiness: Hvor lykkelig er du akkurat nå?

Erika Christie Berle

Masterstudent i MØA350 

Ta deg litt tid til å tenke ut hva som gjør deg lykkelig. For eksempel, alle er enige om at parker er fint, men spørsmålet er hvor lykkelig gjør parken deg? Vi vil ha nytt utstyr, nye klær og bedre kollektiv transport. Med begrensede ressurser må vi tilslutt gjøre en prioritering. Hvis vi ikke vet hva som gjør oss mest lykkelig kan vi da fatte de beste beslutningene? En miljøøkonom ved navn George MacKerron ved London School of Economics ønsket å finne ut hvordan våre daglige omgivelser påvirker lykke.

Gjennom iphone app’en Mappiness fikk han 21 000 individer i Storbritannia til å svare på spørsmålet ”Hvor lykkelig er du nå?”. Første gang man bruker Mappiness blir man spurt om litt bakgrunnsinformasjon blant annet: alder, inntekt, kroniske lidelser og generelt lykkenivå på en skal fra 1-10. App’en piper to tilfeldige ganger om dagen, og du svarer hvor lykkelig du er. Den plukker opp lydnivået rundt deg, GPS koordinatene dine og været der du er. Er du ute får du spørsmål om å ta bilde av hva du ser. Får å få et bredt bilde av situasjonen er det også en rekke kontrollspørsmål om hva du holder på med, hvem du er med og om du er inne eller ute. Det hele tar cirka 20 sekunder. Det hele er revolusjonerende innen innsamling av informasjon. Summen utgjør et gigantisk datasett.

 MacKerron oppdaget at mesteparten av våre dagligdagse antagelser om lykke stemmer. Vi har god grunn til å glede oss til helg, for i helgen er vi generelt lykkeligere enn på tilsvarende tidspunkt i ukedagene. Regn gjør oss mindre lykkelige, hele 1.5% hvis du befinner deg utendørs og 1% innendørs. Kontrollerer vi får en rekke andre faktorer ser vi at vi er lykkeligst utendørs. Byer senker følelsen av lykke med mellom 1% og 5%. Studien fanger opp at vi er lykkeligere i parkområder enn ellers i byene. Grønne og blå områder nært hjemmet er koblet til bedre livskvalitet, følelse av velbehag og mindre stress. Mappiness har potensialet for blant annet utforming av nye byer og bygginger som øker vår følelse av lykke heller enn senker den. Den legger også føringer for å bevare grønne lunger i nærheten av der folk bor.

Denne studien tar tidsserie i individuelle endringer i lykke når vi er i ulike situasjoner. Det viser se at det er samme faktorer som påvirker endringer i lykke for deg og din naboen. Studien har dessverre en rekke svakheter. Det er vanskelig å fastslå om man er lykkelig fordi man er ute eller ute fordi man er lykkelig, eller kanskje begge deler? Misliker jeg på generell basis å kle på meg, eller er det fordi jeg akkurat har stått opp? Det er altså rom for forbedringer. Det er et stort potensial for videre forskning innen hva som gjør folk lykkelige, og dermed hvordan en kan føre politikk som hjelper mennesker til lykkemaksimering.

Kilder:
Dolan, P. Peasgood, T. and White, M. (2006) Review of Research on the Influences on Personal Wellbeing and Application to Policy Making, Report for the Department of Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA). On line at:

http://www.defra.gov.uk/sustainable/government/publications/pdf/WellbeingProject2.pdf

MacKerron (2011) Mappiness.co.uk http://eprints.lse.ac.uk/36319/

MacKerron, G. and Mourato, S. (2011) “Mappiness: Quantifying wellbeing in relation to environment across space and time”, EAERE conference, Rome 2011. On-line:

 http://www.webmeets.com/files/papers/EAERE/2011/767/eaere2011paper01.pdf

Mappiness.co.uk http://www.mappiness.org.uk/news/ åpnet 21.02.2013

PROVOSERENDE (MEN SANN) FORSKNING OM DEN GRØNNE EUROPEISKE REISENS MENINGSLØSHET

Siden 2012 har europeisk luftfart vart underlagt EUs kvotesystem for klimautslipp.

Det har  kjipe implikasjoner for de som frivilig gir avkall på en reise med fly innen Europa (muligens erstattet med en buss eller togreise), med den velmente intensjonen å redusere ens eget klimafotspor. Slik oppoffrelse har nemlig null (kanskje til og med negativ) klimaeffekt.

Ny forskning av Dr. Grischa Perino, University of East Anglia, har formalisert dette resultatet i artikkelen ”Private Provision of Public Goods in a Second-Best World: Cap-and-Trade Schemes Limit Green Consumerism.” Her er et utdrag (side 3-4):

The decision to fly or not no longer has any substantial impact on total GHG [greenhouse gas] emissions because emissions from aviation within the EU are included in the EU ETS. Any additional emissions caused have to be reduced elsewhere and vice versa.

A cap-and-trade scheme with full coverage would make private contributions to the public good via consumption or life-style choices (green consumerism) impossible. However, none of the real world incarnations of cap-and-trade are anywhere near full coverage. The EU ETS for example focuses on aviation and big stationary sources such as electricity production and energy intensive industries. All other sectors including road transport, agriculture and all with a low energy intensity are not covered. The latter make up more than half of GHG emissions in participating countries.

Incomplete coverage requires that intrinsically motivated citizens are aware of the offsetting effect and which emissions are covered by the cap-and-trade scheme and which are not. Otherwise they will misallocate their efforts to contribute to the public good. Consider the example of aviation.

A green consumer might opt to travel by bus instead of by plane in order to reduce the GHG emissions of her trip. This has the desired effect if that trip takes place in the US. However, in the EU, taking the bus is likely to increase total GHG emissions compared to the flight. The simple reason being that any additional emissions caused by the flight are fully offset (potentially even twice if the individual chooses to buy additional offsets offered by most airlines when buying tickets) while those of a bus journey are not.

Many recommendations by government agencies and NGOs on how to reduce one's carbon footprint are inappropriate in the EU. Reducing the number of flights, installing energy efficient light bulbs and many other recommended actions have no or a much lower impact on total GHG emissions and depending on the alternatives chosen might actually have the exact opposite effect.

Les hele artikkelen her. Det er jammen ikke lett å være miljøvennlig nåtildags. Hadde det ikke vært enklere å implementere ”first-best” miljøøkonomisk politikk som internaliserte alle negative miljø- og klimaeffekter, slik at prissignalene som konsumentene forholdt seg til inkluderte alle relevante kostnader?

LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!

Hvis du ser ut vinduet der du er når du leser dette kan du kanskje danne deg en mening om luftkvaliteten der du bor eller jobber? Hvordan ser lufta ut? Når du beveger deg ute, lukter lufta rett og slett vondt eller rart noen ganger? Hvis du er høyt oppe kan du se forskjellige lag i lufta over bakken? Ser du kanskje en pipe som det kommer masse røyk ut av?

Det viser seg at luften dessverre ikke er hverken fri eller frisk for alle. Luftkvalitet har blitt et begrep som de fleste har fått et forhold til, og du har kanskje lest litt om det her hos Miljøøkonomene? I mediene hører vi stadig om denne farlige lufta, spesielt i de store byene, Oslo, Bergen, .. og Stavanger, hvor lufta i sentrum beskrives som et «giftlokk»! Det snakkes om NO2 og svevestøv fra trafikk og vedfyring, og hvor farlig dette er for oss. Vi hører om folk som har store plager på vinteren i Norge pga den dårlige lufta. Hva er egentlig NO2 og svevestøv og hvorfor plager dette oss mest på vinteren? Hvordan henger det sammen at NO2 og svevestøv påvirker helsen vår? Du spør deg også kanskje om det er noe du kan gjøre for å bedre luftkvaliteten der du bor.

Det treffende bildet (Scanpix) er fra forsiden til rapporten «Renere luft i våre lunger» laget av Nordisk Ministerråd i 2007.

I en liten serie av gjeste-innlegg her hos Miljøøkonomene skal jeg gå gjennom og forklare begrepet luftkvalitet og prøve å vise vei i jungelen av institutter, etater og departement som har noe med luftkvalitet å gjøre i Norge. Vi skal også en snartur innom hvordan luftkvalitet måles, og hvordan vi vet forskjellen på bra og dårlig luftkvalitet. Det neste temaet blir hvilke effekter dårlig luftkvalitet har på menneskers helse og for samfunnet. Nå kan ikke jeg estimere kostnader i kroner - det er jo økonomenes jobb (!) - men jeg skal prøve å forklare de direkte og indirekte fysiske effektene av dårlig luftkvalitet. Til sist, skal jeg prøve å få deg med på få lufta bedre! Jeg skal skrive om hvordan du som samfunnsborger har innvirkning på lokal og regional luftkvalitet og gi deg noen små tips om hva du kan gjøre for å hjelpe til slik at lufta faktisk kan bli fri(sk) for alle.

Jeg har akkurat flyttet hjem fra California, USA, hvor jeg blant annet bodde nære storbyer som Los Angeles, Sacramento og San Francisco. Tre byer med høy forurensning men dog helt forskjellige typer av kilder og problemer. Jeg har tatt all utdanningen min i USA innen miljø og kjemi samt at jeg har jobbet litt for et stort nettverk som målte luftforurensningen over hele USA. Jeg håper aldri lufta i Norge kommer dithen som det jeg har opplevd og sett i California. Derfor er det viktig at vi tar tak i luftproblemene som vi har påvist og som stadig utvikler seg her i Norge. I Kristiansand, hvor jeg bor nå, har vi de samme problemene som resten av byene i Norge. Jeg har akkurat begynt å jobbe for forskningsinstituttet Teknova, som er knyttet til UiA og industrien her på Sørlandet. Akkurat for øyeblikket jobber jeg med forurensning fra industrien her i byen. Gjennom blogging kan jeg bidra til å øke forståelsen av luftforurensningsproblemene vi har i Norge og verden, og til at du kan se sammenhengen mellom det du og andre gjør til daglig og alt det farlige vi puster inn. De fleste mennesker sitter jo ikke på de samme møtene som de i kommunen der de får referat fra rapporter og undersøkelser, eller de fleste har ikke lest alle artiklene som forskerne har tilgang på. Men det er disse menneskene - du(!) - som kan bidra til å senke luftforurensning og bedre luftkvaliteten. I tillegg tror jeg blogging er et viktig forum for dialog mellom ALLE som bryr seg om ett tema (som allerede er påvist her hos Miljøøkonomene!).

Hvis du ikke orker å vente, så kan du begynne å lese på websidene til NILU (Norsk Institutt for luftforskning) og Folkehelseinstituttet hvor det finnes mye bra informasjon om problemstillingene rundt dårlig luftkvalitet. Hvis du lurer på om luftkvaliteten er bra eller dårlig der du bor går du inn på luftkvalitet.info siden og klikker på din by (hvis den er med). Her er forurensningsnivået relatert til helsefaren i en fargeskala fra grønt til rødt. Hvis det er oransje eller rødt der du bor vill jeg ikke latt barn og eldre eller de med astma og kols bevege seg så mye ute! Jeg ville forresten også tatt joggeturen inne eller langt oppi skogen vekk og opp av sentrum. Hvis du sover med vinduet oppe, sjekk luftkvaliteten før du går og legger deg. På luftkvalitet.info oppdateres de fleste steder en gang i timen. Hvis du bor i Oslo kan du også legge deg til for å få sms oppdateringer om luftkvaliteten.

Takk for lesing og følg med de neste ukene! Si gjerne ifra i kommentarfeltet under hvis det er noe spesielt du lurer på så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.

HELGENS ØLBLOGG: GOD JUL!

Vi kommer tilbake med nytt bloggmateriale etter jul/nyttår. I mellomtiden, nyt de forestående fridagene, resten av året, og denne fantastisk flotte julemusikken fra Katzenjammer med venner:

GOD JUL - HILSEN MILJØØKONOMENE!

PAPPKRUSAKTIVISME

Fra Teknisk Ukeblad:

"Miljøsjefer ivrer for dobbeltsidige utskrifter og færre pappkrus. Men de overser klimakuttene som virkelig monner. De må spørre seg hvor mye mindre utslippene egentlig blir med et vanlig krus i forhold til et pappkrus. Du må tross alt vaske krusene med varmt vann og oppvaskmiddel en gang i blant. Det er sjelden slike tiltak gir noen effekt i klimaregnskapet, sier seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen i Misa."

Tja, enig i at dette nok ikke gir noe merkbart utslag i klimagassregnskapet, men finnes det kanskje andre fordeler med å bruke mindre papir?

Les hele saken på TU.

NY FORSKNING: ELBILENS UBEHAGELIGE SANNHET

Et nylig livssyklusstudie av miljø- og klimaeffektene fra forskjellige type biler publisert i Journal of Industrial Ecology viser at dagens elbiler ikke er så fortreffelige som noen vil ha det til. Her er det vitenskapelige sammendraget, hvor jeg har fremhevet et meget bekymringsverdig funn:

Summary 

Electric vehicles (EVs) coupled with low-carbon electricity sources offer the potential for reducing greenhouse gas emissions and exposure to tailpipe emissions from personal transportation. In considering these benefits, it is important to address concerns of problem-shifting. In addition, while many studies have focused on the use phase in comparing transportation options, vehicle production is also significant when comparing conventional and EVs. We develop and provide a transparent life cycle inventory of conventional and electric vehicles and apply our inventory to assess conventional and EVs over a range of impact categories. We find that EVs powered by the present European electricity mix offer a 10% to 24% decrease in global warming potential (GWP) relative to conventional diesel or gasoline vehicles assuming lifetimes of 150,000 km. However, EVs exhibit the potential for significant increases in human toxicity, freshwater eco-toxicity, freshwater eutrophication, and metal depletion impacts, largely emanating from the vehicle supply chain. Results are sensitive to assumptions regarding electricity source, use phase energy consumption, vehicle lifetime, and battery replacement schedules. Because production impacts are more significant for EVs than conventional vehicles, assuming a vehicle lifetime of 200,000 km exaggerates the GWP benefits of EVs to 27% to 29% relative to gasoline vehicles or 17% to 20% relative to diesel. An assumption of 100,000 km decreases the benefit of EVs to 9% to 14% with respect to gasoline vehicles and results in impacts indistinguishable from those of a diesel vehicle. Improving the environmental profile of EVs requires engagement around reducing vehicle production supply chain impacts and promoting clean electricity sources in decision making regarding electricity infrastructure.

Dette er nok en demonstrasjon av den tilsynelatende uungåelige avveining mellom klassisk miljøvern og klimapolitikk. Mer generelt, dette er et eksempel på at alle valg er forbundet med alternativkostnader (ingen ting kommer gratis) og at mange individuelle beslutninger (valg av biltype) og offentlige tiltak (subsidiering av bestemte produkter) har utilsiktede konsekvenser. Buyers, environmentalists, and politicians beware!

Litteratur referanse:

Hawkins TR, Singh B,Majeau-Bettez G. Strømman AH (2012): Comparative Environmental Life Cycle Assessment of Conventional and Electric Vehicles. Journal of Industrial Ecology. Forthcoming. Published Online: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1530-9290.2012.00532.x/pdf

UKENS BØK265: GREEN BUSINESS

I dagens markedsøkonomi med økende grad av miljøbevissthet blant forbrukere og tiltakende miljøpolitisk vilje blant politikere, er grønne preferanser/etterspørsel og miljøvennlige profittmuligheter noe den moderne bedriften trenger å forholde seg til.

Dette er en blant flere dimensjoner av såkalt corporate social responsibility (CSR), et motiv som alltid kan tilskrives, enten direkte eller indirekte, det grunnleggende profittmaksimerende målet til bedrifter. Fremtidens bedriftsledere vil derfor være tjent med å tilegne seg gode basiskunnskaper om denne viktige samtidstrenden.

Den enkleste måten å gjøre dette på er å følge med i det generelle økonomi nyhetsbildet og hva som bli diskutert på diverse nettsteder for grønn forretningsvirksomhet. Her er topp 25 "Green Business" blogger i følge onlinemba.com:

1. GreenBiz.com
2. Business at Green
3. EDF + Business
4. The Sustainable Business Blog
5. BusinessGreen
6. Environmental Economics
7. Gareth’s Blog
8. Deloitte’s Sustainable Business Blog
9. Sustainability in Business Association Inc.
10. AutoblogGreen
11. Triple Pundit
12. Gtrends Unleashed
13. Business at Treehugger
14. Ecopreneurist
15. earth2tech
16. Business at sustainablog
17. The Inspired Economist
18. GreenMonk: The blog
19. The Smarter Business Blog, by Toby Webb
20. Green Car Congress
21. Biz & Technology at Grist
22. Sustainable Business Forum
23. Joel Makower
24. Marc Gunther
25. Green Car Congress

Korte og gode beskrivelser av disse bloggene finner du her. Økonomistudenter kan helt sikkert også oppdage flere gode ideer til bachelor- og masteroppgaver ved å se nærmere på innholdet i disse diskusjonsforumene.

Hvorfor ikke bruke en halv time til å bli bedre kjent med (minst) en av dem?

UMAX & LAGRANGE MULTIPLIER METHOD

Den siste uken har jeg forelest nyttemaksimering med bruk av Lagrange metoden i master mikroøkonomikurset jeg underviser dette semestet. Jeg mener selv jeg har gjort en fenomenal pedagogisk jobb. I tilfellet det ikke skulle medføre riktighet, eller som en komplementær fremstilling, her er ECONGIRL's presentasjon av samme tema:

FERIEBLOGG: TRAGEDY OF THE...(FILL IN THE BLANK)?

I følge nylig VG artikkel (Statskog: Det er for mye fisk i Norge, 08.08.12):

Statskog håper Ola Nordmann tar seg ut av huset for å prøve fiskelykken i tiden fremover. De fleste innsjøene er nemlig overfylte av fisk.

- Det har aldri vært lettere å få fisk enn nå. Vi har altfor mange fisk og for få som fisker. Mange steder må vi selv gå inn i med store ruser og fange opp så mange abbor og røye som mulig, sier fiskeansvarlig Frode Knutzen Midtlund i Statskog i en artikkel på an.no.

For få fiskere og for mange fisk er stikkordene for over 60.000 innsjøer i Norge denne sommeren.

Det er for få som fisker for å få mat på bordet, mener Statskog.

- Dette gjelder for hele landet, sier seniorkonsulent i Statskog, Torkel Skoglund til VG Nett. 

Dette problemet med "underfiske" er det motsatte av det klassiske allmenningens tragedie (Tragedy of the Commons). Let's go fishing!!

REBLOGG: COLLABORATIVE CONSUMPTION

D2 hadde nettopp en veldig fin dybde artikkel om collborative consumption og andre alternative livsstiler med hensyn til konsumentadferd. Her er reprise av innlegget "SAMARBEIDENDE FORBRUK" & MILJØVENNLIGHET som jeg skrev tilbake i mars:

I går fikk jeg et par bacheloroppgavestudenter på kontordøren som ønsket å snakke om begrepet Collaborative Consumption ("samarbeidende forbruk") og hvordan det muligens kan være korrelert med miljønormer og miljøbevissthet blant folk (dersom jeg forstod dem riktig).

Før samtalen visste jeg lite (ingenting) om collaborative consumption (nå vet jeg litt), men jeg har noe kunnskap om og erfaring med måling av individers grad av miljøvennlighet. Som samfunnsøkonom foretrekker jeg nok kartlegging av miljøvennlig adferd over flere dimensjoner som deretter blir sammenfattet på ett eller annet vis (i en indeks, skala, eller faktor). I disse studentenes tilfelle er nok det litt meningsløst, eller mot sin hensikt, fordi det er sannsynlig at collaborative consumption vil være en del av dette adferdsuniverset.

En annen tilnærming, antagelig foretrukket av ikke-økonomer, som sosiologer, sosialpsykologer, antropologer, er å kartlegge holdninger. Jeg foreslo derfor for studentene å GOOGLE konseptet "The New Environmental Paradigm" (som er relatert til Schwartz's Norm Activation Theory). Her er noen gode litteraturlenker:

1. Toward a Coherent Theory of Environmentally Significant Behavior

2. The New Environmental Paradigm and Personal Norms

3. Internal and External Influences on Pro-Environmental Behavior

4. Social Interaction in Responsibility Ascription

Studentene skriver for øvrig oppgave innefor markedsføringsfeltet og blir veiledet av HHUiS professor-eminente Håvard Hansen.

Dette er en god påminnelse om at jeg må huske å spørre Håvard hvordan det gikk med studentenes analyse. Kanskje de kunne vært interessert i å skrive en kommentar eller gjesteblogg hos MILJØØKONOMENE?

FEM OM TURISME FRA NATIONEN

1. Flere nordmenn velger å feriere i Norge
2. Innovasjon Norge: Pakketurer for nordmenn i Norge ny reiselivssatsing 
3. National Geographic hyller norske bygdeperler i sin juni/juli-utgave
4. Fleire organisasjonar ber UMB styrkje naturbasert reiseliv
5. Folk har sterk tro på bygdeturismen

FREDAGS ØLBLOGG: "UTROE HJERTER & LADDE VÅPEN"

Fra NrK’s Lydverket:

DERFOR HØRER VI PÅ COUNTRY

En ny faglig rapport foreslår en evolusjonær forklaring på hvorfor folk finner sanger som handler om mislykkede forhold, tapt kjærlighet og voldelig hevn interessant.

I rapporten Cheatin’ Hearts and Loaded Guns, publisert i the Review of General Psychology, står det at man ved å lytte til countrymusikk blir belønnet med verdifull informasjon om overlevelse og reproduksjon.

- Countrymusikk nærer vårt ønske om å lære ting som bærer konsekvenser for individets fitness, enten de er oppdiktede eller virkelige, skriver Robert Kurzban, førsteamanuensis i psykologi ved University of Pennsylvania, i rapporten.

Med fitness refererer Kurzban til tingene som påvirker folks evne til å overleve og reprodusere – alt fra seksuelle relasjoner til fysisk sykdom og sosial konflikt.

Les resten av reportasjen her. Den vitenskaplige artikkelen er tilgjengelig her.

Ukens skål går herved til psykologene. Ikke bare har de funnet ut hvordan vi kan overtales til å gjøre mer for å bekjempe globale klimaendringer, de har også oppdaget hvorfor vi tiltrekkes av det som mange regner som usofistikert musikk! GOD HELG – HILSEN MILJØØKONOMENE!

KLIMA PSYKOLOGI

Er det noen andre som blir litt urolig, kanskje litt skremt, av å lese denne saken fra det populærvitenskapelige tidsskriftet The New Scientist?

How to convince climate sceptics to be pro-environment 

Climate change might eventually cause millions of deaths and all kinds of natural disasters. But don't tell that to a climate-change sceptic if you want them to do anything about it.

Instead, focus on how mitigation efforts can help people become more warm and caring towards others or how it can promote economic and technological development. That's the advice psychologists give after confirming the strategy in an experiment.

"I got the idea from mediation. When people have disputes there's not much point convincing one party that they're wrong," says study leader Paul Bain, a psychologist at the University of Queensland in Brisbane, Australia.

Bain and colleagues first took 155 climate-change sceptics and asked them how their country – Australia – would be different in 2050 if action were taken now to mitigate climate change, and how likely they would be to engage in pro-environmental activity.

Those sceptics who thought action on climate change would make people more warm and considerate, or would promote technological or political development, were more likely to have pro-environmental intentions, such as voting for green candidates or signing petitions supporting action.

One participant wrote that "if we took action it would show we do care for the environment and therefore care for the human race".

Bain then went on to test whether telling sceptics about these "co-benefits" of climate change could affect their intentions more than telling them about the harms of inaction.

He found it did. Participants who were told about climate action's effects on interpersonal warmth or societal development were more likely to report pro-environmental intentions than those told about the health risks of climate inaction.

Earlier research has shown that scientific evidence is unlikely to convince sceptics of the reality of climate change, and that arguments focusing on negative consequences are less successful than positively framed rationales.

"The authors basically took the baton from previous researchers and ran another really strong lap," says Dan Kahan, a psychologist at Yale Law School.

Robert Gifford, a psychologist at the University of Victoria in British Columbia, Canada, who has done pioneering work on the psychology of climate change, says the study suggests arguments that could help with climate campaigns. But it will be important to see if the intentions demonstrated in the study can be translated into action, he says.

Dette studiet er beskrevet mer fagvitenskaplig i denne artikkelen i Nature Climate Change.

GJESTEBLOGG: ENERGIEFFEKTIVISERING

PASSIVHUS
ELISABETH HELLAND*

«Innen 2020 er målet at alle nye hus skal bygges som passivhus» Dette uttalte kommunalminister Liv Signe Navarsete da hun var med på å legge isolasjon i Norges første katalogbaserte passivhus i januar 2010. Så hva er da et passivhus?

I et passivhus vil energibehovet være veldig lavt sammenlignet med vanlige hus, og det vil bare ha 25% av behovet et vanlig hus har. Dette oppnås ved å bruke mest mulige passive tiltak med lang levetid. Det viktigste i et passivhus er å redusere varmetapet fra huset så mye som mulig. Dette gjøres gjennom å bygge huset så kompakt og arealeffektivt som det lar seg gjøre. Med veldig god isolering rundt vinduer og dører, og i overgangene mellom gulver og vegger oppnår man reduserte luftlekkasjer, og en energieffektiv ventilasjon. Det som kan bli en utfordring er at det blir for varmt om sommeren, dersom det ikke sørges for gode nok utluftningsmuligheter. Det som også bidrar i å redusere varmebehovet i en stor grad er effektiv varmegjenvinning gjennom et balansert ventilasjonsanlegg. I passivhus velges det også energieffektive hvitevarer og belysning for å minke bruken av elektrisitet. Solenergi blir brukt, og husene blir bygget slik at de i stor grad kan utnytte passiv solvarme. En bør også velge den energikilden som er mest effektiv og praktisk ut ifra tilgjengelighet der huset blir bygget. I distriktene kan det være biobrensel, mens i større byer kan det være fjernvarme.

I Norge må passivhusene oppfylle bestemte krav med hensyn til romoppvarmingsbehov definert i standarden NS3700 ”Kriterier for lavenergihus og passivhus – boligbygninger”.

Både Enova og Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) har gjort beregninger på hvor mye det vil koste å bygge et passivhus (energimerke A) sammenlignet med en bolig som oppfyller dagens byggeforskrifter (energimerke C). NVE’s beregninger anslo 280 000 kroner i ekstrautgifter for en bolig på 160 m2, mens Enova beregnet seg frem til 192 000 kroner for en bolig på samme størrelse. Stiller en dette opp mot at en typisk norsk enebolig på 160 m2 med passivhusstandard har en årlig energibesparelse som vil ligge på rundt 12 000 - 14 000 kroner (energipris på 80 øre/kWh), ser en at det faktisk vil ta 15-20 år å spare inn de ekstra kostnadene ved å bygge passivhus. Til nå er det bygd eller planlagt mer enn 1000 boliger på passivhusnivå i Norge (Mars 2012). Men ifølge Klimameldingen som kom nå vil regjeringen innføre en passivhus-standard, og skjerpe inn energikravene i byggeforskriftene til et passivhusnivå i 2015. Sannsynligvis vil også ekstrakostnadeneved å bygge passivhus reduseres når bransjen har fått omstilt seg til den nye standarden.

Passivhus Informasjonskilder: Byggeindustrien, Byggmesteren, SINTEF, Lavenergiprogrammet, Forbrukerrådet, ENOVA, Bergensavisen, Aftenposten

*Elisabeth er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Dette semesteret har hun tatt kurset miljø- og ressursøkonomi (MØA350) fra Gorm Kipperberg.

FREDAGS ØLBLOGG: HVOR VI ER I MORGEN

SKÅL & GOD HELG! Hilsen MILJØØKONOMENE

TRAGEDY OF THE COMMONS: ALLMENNINGENS TRAGEDIE

Race for the Bieber!