fredag 24. mai 2013

GJESTEBLOGG: ER FORURENSING FOR "BILLIG" I KINA?

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Resultatene fra en nasjonal undersøkelse i Kina som tar for seg Kinas vannressurser ble nylig sluppet. Undersøkelsen avdekker en alvorlig forverring av Kinas vannressurser både når det gjelder kvalitet og kvantitet fra 2010 til 2012.

Foto: AFP PHOTO/ NTB Scanpix

Antall elver som dekker et område på over 100 ble på 1990-tallet talt til å være 50000, en ny opptelling i 2012 viser at 28 000 av disse elvene er forsvunnet. Kinas visepresident for vannresurser Liao Yong forsøker å avdramatisere situasjon ved å skylde på nye typer kart og målinger, samt klimaendringer.

En rapport utgitt i 2011 viser at opp mot 40 % av Kinas elver er alvorlig forurenset, noe som i stor grad skyldes utslipp av kloakk og avløpsvann. Videre blir 20 % av elvene omtalt som farlige å komme i kontakt med. Omkring to tredjedeler av Kinas byer lider i dag av vannmangel og 300 millioner innbygger på landsbygda har opplever mangel på rent drikkevann. I tillegg til forurensing er utnyttelsen av vann er også en viktig faktor om en skal se på årsaken til vannknappheten. Landbruket som står for omkring 60 % av det totale vannforbruk, bruker kun 50 % av vannet effektivt, noe som er rundt 20 % lavere enn andre velutviklede land.

Disse observasjonene viser at den enorme utviklingen Kina har hatt de siste 10-årene også kommer med en bakside. I tillegg til mangel på rent drikkevann, opplever landet også store problemer med luftforurensing, og en regner med at over 1 million mennesker hvert år dør som en følge av dette.

Det kan her være passende å stille spørsmålet om Kina opplever en markedssvikt? Er det å forurense rett og slett for billig? En enkel modell som kan forklare dette er figuren over. Det kan se ut til at en i for liten grad har tatt hensyn til samfunnets negative eksternaliteter av den økonomiske veksten. Slike negative eksternaliteter kan for eksempel være forurensing og vannmangel.

Resultatet av en manglende implementering av negative eksternaliteter er at en havner i likevekten (Q1,P1) i nedenfor figur, som er optimalt for bedriftene isolert sett men ikke for samfunnet som helhet. En måte å løse dette på vil være å gi bedriftene en marginal skatt på forurensing lik (MEC), slik at marginal produksjonskostnad (MPC) + marginal skatt på forurensing (MEC). Dette gjør at bedriftenes marginalkostnader blir lik samfunnets marginalkostnader (MSC).


 

















En vil da havne i likevekten (Q2, P2), som er optimalt for samfunnet. Samfunnets totale overskudd øker da med felt e (opprinnelig dødvekts tap). En kunne også oppnådd samme resultat ved at myndighetene satte et forurensingsmål for landet som helhet og solgte kvoter for forurensing tilsvarende dette målet. En satsing på rensing og renseteknologi vil også være viktig fremover om Kina skal få ryddet opp i forurensingsproblemene.

Kilder:


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

3 kommentarer:

  1. Det som gjør Kina interessant er den vanvittige økonomiske veksten landet har hatt på såpass kort tid. Landet er i dag verdens største forurenser mye på grunn av den enorme veksten i kullkraftsproduksjon. Det banale opp i det hele er at vestlige ledere har vært med på å sponse enkelte kullkraftverk gjennom kvotesystemet. Samtidig nekter Kina å påta seg bindende utslippsforpliktelser som andre land i verden har gjort. Kinesiske forhandlere hevder at det er de rike landene som har et historisk ansvar for dagens klimaproblem. Land som Norge har nødvendigvis ikke bygget sin rikdom på ”grønn teknologi”, så hvorfor skal Kina pålegges utslippsforpliktelser som de nødvendigvis ikke er ansvarlige overfor? Problemet er jo selvfølgelig mye mer sammensatt, men økonomisk vekst har sin pris.

    SvarSlett
  2. Kina som det landet i verden med flest innbyggere har stor utfordringer når et samfunn som i stor grad har vært bygget landbruk og andre primærnæringer, skal gå over til ett mye mer industrialisert land. Dette fører med seg negative eksternaliteter i form av store utslipp av klimagasser. Ved at vestlige land importerer klær, sko og andre produkter fra Kina, fører til at Kina kan produsere mer og dermed slipper de ut mer klimagasser. Dette er en ond sirkel som verden i fellesskap på endre for at klimaendringene skal reduseres.

    SvarSlett
  3. Det er for billig å forurense i Kina. Om dette kun kan legges til grunne for hvor mye (evt. lite) hensyn det er tatt til ”negative eksternaliteter av den økonomiske veksten” er jeg ikke sikker på. I mine øyne ligger det gjerne ikke bare på hvor mye hensyn de har tatt – men på hvor mye tid de i det hele tatt har hatt til å planlegge og ta hensyn til slike konsekvenser. Kinas økonomiske vekst har foregått over en relativt kort tidsperiode og har vært enorm! En del av grunnen til dette er jo ikke bare den interne ´business bloom´ men også den eksterne innflytelsen andre nasjoner har i Kinas økonomi.

    Alt i alt: skylden kan ikke bare legges på Kina, men også andre land som kjøper tjenester og produkter fra Kina. Det er ikke engang bare Kina som forurenser i Kina og er ansvarlige for utslipp i Kina… (Her tenker jeg for eksempel på å fiske laks i hjemlige strøk, for så å shippe det til Kina for å bearbeides før det igjen skal sendes tilbake hvor det kom fra – nok ett produkt av billig arbeidskraft!?) Ja, det er flott at det er billig å produsere der, men er vi virkelig villige til å betale prisen senere? Hvis vi som forbrukere eller innkjøpere setter høyere krav og standarder til hva vi kjøper, kan vi være en del av løsningen og ikke bare være klagende observatører.

    SvarSlett