Følg med på hva som skjer på bloggen gjennom å "like" Facebook siden til MILJØØKONOMENE.
Viser innlegg med etiketten ressursøkonomi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ressursøkonomi. Vis alle innlegg
mandag 7. oktober 2013
OKTOBER 2012 FLASHBACK!
Her er direkte lenker til alle innleggene fra oktober i fjor:
13. TIRSDAGSREPRISE:
UFORTJENTE PENGEGAVER
13. TIRSDAGSREPRISE:
UFORTJENTE PENGEGAVER
tirsdag 10. september 2013
NY FORSKNING: DEN NORSKE BEFOLKNINGS KLIMAPOLITISKE ETTERSPØRSEL OG BETALINGSVILJE
Her er resultater fra nylig forskning fra Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Klikk på bildet under eller her for tilgang til hele fakta-arket i PDF format.
Studien er dokumentert gjennom flere forskningsprodukter på prosjektets hjemmeside.
mandag 26. august 2013
SEPTEMBER 2012 FLASHBACK!
Mens vi venter på full høstoppstart her på MILJØØKONOMENE, her er direkte lenke til alle september-innleggene fra i fjor. Mange er fortsatt høyst aktuelle!
AUGUST 2012 FLASHBACK!
Mens vi venter på full høstoppstart her på MILJØØKONOMENE, her er direkte lenke til alle august-innleggene fra i fjor. Mange er fortsatt høyst aktuelle!
FRIDAY BEERPOST: THE EDIWM CHALLENGE
fredag 14. juni 2013
GJESTEBLOGG: TAKSERER VERDIEN AV NATUR
Anonym
Masterstudent i MØA350*
For noen uker siden var jeg inne på www.wwf.no hvor jeg kom over en side med tittelen ”Takserer verdien av naturen”. Dette fanget min interesse med en gang.
Det var i anledning den internasjonale konferansen i Trondheim, hvor hovedtemaene var prisen på naturens mangfold, og hvordan den skal telle når beslutninger tas. Det var samlet både eksperter, forskere, forvaltninger og frivillige organisasjoner fra hele verden for å diskutere dette. Det ble gitt råd om hvordan en bedre kan synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av økosystemer, og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved forringelse av naturen, i tillegg til hvordan disse naturverdiene kan bli mer synlig både i politikken og i økonomien.
Naturen gir oss i dag mange tjenester som blant annet evnen til å produsere mat, fiber og brensel. Disse godene kan ikke omsettes i markedet og har dermed ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet. Eksempler på slike goder er vannrensing, luftrensing og pollinering. Dette kalles økosystemer og er definert som nytten vi har av naturen. Verdsetting av slike økosystemer kan være et viktig bidrag til å forvalte naturen.
I Norge jobber et offentlig utvalg med å se på verdien av økosystemtjenester her til lands. Utvalget skal levere sin rapport til høsten. ”Økosystemtjenester” er begreper som er på vei inn i norsk forvaltning og dette er takket være to internasjonale initiativer det siste tiår: Millennium Ecosystem Assessment (MA) og The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB). Disse prosjektene er blitt aktivt støttet av Norge. MA hadde noen begrensinger både til metoder og verktøy for å anslå verdien av disse økosystemtjenestene. Dermed ble TEEB utrettet for å dekke dette behovet. TEEB er en FN-studie som har som hovedmål å synliggjøre de økonomiske bidragene som kommer fra verdens økosystemer ved å se på hvordan disse tjenestene kan verdsettes (kvalitativt, kvantitativt og monetært), men med hovedvekt på økonomisk verdsetting. Målet er at verdier som naturen produserer av varer og tjenester skal være en del av det norske nasjonalregnskapet innen 2020.
Jeg synes det er bra at våre myndigheter øker fokus på hvordan deres beslutninger påvirker naturen. TEEB studien kan være et viktig verktøy når regjeringen skal foreta økonomiske beslutninger som omhandler naturverdier på lang og kort sikt, slik at en kun foretar beslutninger hvor nytteverdien er større enn kostnadene. Det vil være svært verdifullt for storsamfunnet å bli mer bevisst på naturverdier for bedre å kunne ta vare på viktige økosystemtjenester. I det siste har det kommet frem at en stor del av verdens bier er forsvunnet på grunn av uvettig bruk av miljøgifter. Uten bienes pollinering vil verdens matvareproduksjon stoppe opp, noe som ikke bare gir enorme økonomiske tap, men også en global hungersnød. På lang sikt handler det derfor ikke bare om økonomi, men også om vår eksistens.
Kilder:
http://www.wwf.no/bibliotek/nyheter_fakta/nyhetssaker/?39405/takserer-verdien-av-natur
http://www.dirnat.no/content/500043100/Verdien-av-naturmangfold-og-okosystemtjenester-
http://www.dirnat.no/content/500043294/Hva-er-TEEB
http://www.nationen.no/2013/05/26/politikk/trondheimskonferansen/natur/naturmangfold/8103165/
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1002/subcat1024/thread276413/#post_276413
Det var i anledning den internasjonale konferansen i Trondheim, hvor hovedtemaene var prisen på naturens mangfold, og hvordan den skal telle når beslutninger tas. Det var samlet både eksperter, forskere, forvaltninger og frivillige organisasjoner fra hele verden for å diskutere dette. Det ble gitt råd om hvordan en bedre kan synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av økosystemer, og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved forringelse av naturen, i tillegg til hvordan disse naturverdiene kan bli mer synlig både i politikken og i økonomien.
Naturen gir oss i dag mange tjenester som blant annet evnen til å produsere mat, fiber og brensel. Disse godene kan ikke omsettes i markedet og har dermed ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet. Eksempler på slike goder er vannrensing, luftrensing og pollinering. Dette kalles økosystemer og er definert som nytten vi har av naturen. Verdsetting av slike økosystemer kan være et viktig bidrag til å forvalte naturen.
I Norge jobber et offentlig utvalg med å se på verdien av økosystemtjenester her til lands. Utvalget skal levere sin rapport til høsten. ”Økosystemtjenester” er begreper som er på vei inn i norsk forvaltning og dette er takket være to internasjonale initiativer det siste tiår: Millennium Ecosystem Assessment (MA) og The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB). Disse prosjektene er blitt aktivt støttet av Norge. MA hadde noen begrensinger både til metoder og verktøy for å anslå verdien av disse økosystemtjenestene. Dermed ble TEEB utrettet for å dekke dette behovet. TEEB er en FN-studie som har som hovedmål å synliggjøre de økonomiske bidragene som kommer fra verdens økosystemer ved å se på hvordan disse tjenestene kan verdsettes (kvalitativt, kvantitativt og monetært), men med hovedvekt på økonomisk verdsetting. Målet er at verdier som naturen produserer av varer og tjenester skal være en del av det norske nasjonalregnskapet innen 2020.
Jeg synes det er bra at våre myndigheter øker fokus på hvordan deres beslutninger påvirker naturen. TEEB studien kan være et viktig verktøy når regjeringen skal foreta økonomiske beslutninger som omhandler naturverdier på lang og kort sikt, slik at en kun foretar beslutninger hvor nytteverdien er større enn kostnadene. Det vil være svært verdifullt for storsamfunnet å bli mer bevisst på naturverdier for bedre å kunne ta vare på viktige økosystemtjenester. I det siste har det kommet frem at en stor del av verdens bier er forsvunnet på grunn av uvettig bruk av miljøgifter. Uten bienes pollinering vil verdens matvareproduksjon stoppe opp, noe som ikke bare gir enorme økonomiske tap, men også en global hungersnød. På lang sikt handler det derfor ikke bare om økonomi, men også om vår eksistens.
Kilder:
http://www.wwf.no/bibliotek/nyheter_fakta/nyhetssaker/?39405/takserer-verdien-av-natur
http://www.dirnat.no/content/500043100/Verdien-av-naturmangfold-og-okosystemtjenester-
http://www.dirnat.no/content/500043294/Hva-er-TEEB
http://www.nationen.no/2013/05/26/politikk/trondheimskonferansen/natur/naturmangfold/8103165/
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1002/subcat1024/thread276413/#post_276413
*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.
GJESTEBLOGG: MILJØPOLITIKK - VALG 2013
Anonym
Masterstudent i MØA350*
Det nærmer seg nytt stortingsvalg. I denne posten har jeg prøvd i korte trekk å få frem de viktigste punktene til de største partiene, mtp miljøpolitikk. Forskjellene i synspunkter og prinsipper er ikke så store mellom partiene når det kommer til miljøpolitikk, men litt er det da.
Sosialistisk Venstreparti: Definerer seg selv som et miljøparti, og vil nok ha et relativt stort og sentralt fokus på miljø- og klimapolitikk i den kommende valgkampen. SV er opptatt av å løse dagens og fremtidens miljøproblemer. Naturmangfoldet skal ivaretas, ønsker at Norge er et foregangsland her. Forbruket av energi, areal og andre ressurser skal reduseres – økt satsning på kollektivtrafikk. Ønsker å bruke vitenskapelige beregninger som grunnlag for klimapolitikk.
Arbeiderpartiet: I sitt politikkprogram er AP først og fremst veldig opptatt av å trekke fram hvilke områder Norge er gode på innenfor klima, miljø og energi. I tillegg er de som SV opptatt av naturmangfoldet. Ønsker å ivareta naturen og ikke gi videre et forurenset og urettferdig samfunn til de neste generasjonene. Mer fornybar energi, reduksjon av klimagasser og teknologiutvikling blir trukket frem.
Senterpartiet: Utgangspunktet for Senterpartiets miljøpolitikk er forvaltertanken og samspillet mellom mennesket og natur. Langsiktige hensyn til naturgrunnlag overordnes mer kortsiktige hensyn. Det skal ikke skapes vekst som er større enn hva naturen kan tåle. Ønsker mer ansvar til lokalsamfunnet, skape engasjement for miljøpolitikk blant folket og at de beste løsningene dermed skapes lokalt.
Venstre: Legger vekt på miljøpolitikk i sitt partiprogram. Vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland. Ønsker en utslippsfri samferdselssektor med en grønnere bilpark. Ønsker frihet til å sette lokale miljøstandarder som er høyere enn de statlige miljøstandardene. De vil ha bort subsidieordninger som har naturskadelige effekter. Ønsker økt vern av naturen for å sikre det biologiske mangfoldet.
Kristelig Folkeparti: Er også opptatt av at naturen skal overlates videre til neste generasjoner i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den. Økonomiske hensyn kan ikke gå på bekostning av økologisk, sosial og kulturell utvikling. Ønsker en reduksjon i globale klimautslipp innen 2015. Norge skal innen 2020 slippe ut mindre enn 35 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Utslippene skal kuttes med 30 % i forhold til 1990-nivå.
Høyre: Høyre tar utgangspunkt i forvalteransvaret i deres miljøpolitikk. Er mer optimistiske i sitt fremtidssyn, har troen på at mennesket vil løse eventuelle utfordringer på samme måte som det har blitt gjort tidligere. Setter en sammenheng mellom markedsøkonomi og miljø. Et aktivt og sterkt næringsliv som sørger for økonomisk vekst er en forutsetning for å løse miljøproblemene. Høyre ønsker å gjøre det dyrere å forurense og billigere å være miljøvennlig.
Fremskrittspartiet: Legger lite vekt på miljøpolitikk i programmet sitt. Føre-var-prinsippet, som brukes av de aller fleste andre partier, er Frp skeptisk til å bruke ukritisk. Norge bør ikke innføre særregler og særavgifter, med utgangspunkt i forurensing, for næringslivet. Er opptatt av resultater og ønsker kun å kutte utslipp hvor det gir størst effekt. Dersom det inngås klimaavtaler, skal de være globalt forankret, for å unngå svekket konkurranseevne for industrien.
Sosialistisk Venstreparti: Definerer seg selv som et miljøparti, og vil nok ha et relativt stort og sentralt fokus på miljø- og klimapolitikk i den kommende valgkampen. SV er opptatt av å løse dagens og fremtidens miljøproblemer. Naturmangfoldet skal ivaretas, ønsker at Norge er et foregangsland her. Forbruket av energi, areal og andre ressurser skal reduseres – økt satsning på kollektivtrafikk. Ønsker å bruke vitenskapelige beregninger som grunnlag for klimapolitikk.
Arbeiderpartiet: I sitt politikkprogram er AP først og fremst veldig opptatt av å trekke fram hvilke områder Norge er gode på innenfor klima, miljø og energi. I tillegg er de som SV opptatt av naturmangfoldet. Ønsker å ivareta naturen og ikke gi videre et forurenset og urettferdig samfunn til de neste generasjonene. Mer fornybar energi, reduksjon av klimagasser og teknologiutvikling blir trukket frem.
Senterpartiet: Utgangspunktet for Senterpartiets miljøpolitikk er forvaltertanken og samspillet mellom mennesket og natur. Langsiktige hensyn til naturgrunnlag overordnes mer kortsiktige hensyn. Det skal ikke skapes vekst som er større enn hva naturen kan tåle. Ønsker mer ansvar til lokalsamfunnet, skape engasjement for miljøpolitikk blant folket og at de beste løsningene dermed skapes lokalt.
Venstre: Legger vekt på miljøpolitikk i sitt partiprogram. Vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland. Ønsker en utslippsfri samferdselssektor med en grønnere bilpark. Ønsker frihet til å sette lokale miljøstandarder som er høyere enn de statlige miljøstandardene. De vil ha bort subsidieordninger som har naturskadelige effekter. Ønsker økt vern av naturen for å sikre det biologiske mangfoldet.
Kristelig Folkeparti: Er også opptatt av at naturen skal overlates videre til neste generasjoner i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den. Økonomiske hensyn kan ikke gå på bekostning av økologisk, sosial og kulturell utvikling. Ønsker en reduksjon i globale klimautslipp innen 2015. Norge skal innen 2020 slippe ut mindre enn 35 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Utslippene skal kuttes med 30 % i forhold til 1990-nivå.
Høyre: Høyre tar utgangspunkt i forvalteransvaret i deres miljøpolitikk. Er mer optimistiske i sitt fremtidssyn, har troen på at mennesket vil løse eventuelle utfordringer på samme måte som det har blitt gjort tidligere. Setter en sammenheng mellom markedsøkonomi og miljø. Et aktivt og sterkt næringsliv som sørger for økonomisk vekst er en forutsetning for å løse miljøproblemene. Høyre ønsker å gjøre det dyrere å forurense og billigere å være miljøvennlig.
Fremskrittspartiet: Legger lite vekt på miljøpolitikk i programmet sitt. Føre-var-prinsippet, som brukes av de aller fleste andre partier, er Frp skeptisk til å bruke ukritisk. Norge bør ikke innføre særregler og særavgifter, med utgangspunkt i forurensing, for næringslivet. Er opptatt av resultater og ønsker kun å kutte utslipp hvor det gir størst effekt. Dersom det inngås klimaavtaler, skal de være globalt forankret, for å unngå svekket konkurranseevne for industrien.
*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.
mandag 22. april 2013
torsdag 7. mars 2013
Abonner på:
Innlegg (Atom)