GJESTEBLOGG: NORSK LUFTKVALITET

Er Forbud Mot Dieselbiler en God Ide for Samfunnet?

-miljøøkonomiske betraktninger fra en masterstudent 

Gunn Halvorsen*

Luftforurensning er et eksempel på negative eksternaliteter i urbane områder. Disse eksternalitetene er produkter av menneskelig og økonomisk aktivitet som påvirker individers trivsel negativt uten kompensasjon. Lokal forurensning er et stadig større problem i Norges byer og tettsteder og flere av de største byene har årlig forurensningsnivåer som overskrider gjeldende grenseverdier. Særlig bekymring er knyttet til svevestøv som dieselbilen er en stor kilde til. Forskning viser at både kort- og langtids eksponering mot svevestøv kan forverre eksisterende sykdommer og at langvarig eksponering direkte kan bidra til utvikling av nye sykdommer.

Onsdag forrige uke vedtok bystyret i Oslo forbud mot å kjøre dieselbiler i områder av Oslo på de mest forurensende dagene. Planen er at forbudet mot dieselkjøring skal innføres kommende vinter. Jeg leverte nylig et forslag til en forskningsartikkel om estimering av fordeler knyttet til en forbedring av den lokale luftkvaliteten i de fire største byene i Norge ved bruk av valgeksperimenter. Forslaget ble skrevet i forbindelse med faget miljø og ressursøkonomi ved UiS. Mitt inntrykk etter å ha avsluttet faget er en bred faglig enighet om ineffektivitet knyttet til bruk av kommando og kontroll relativt til skatter, subsidier og salgbare tillatelsesordninger. Fravær av markeder, herunder for eksternaliteter og offentlige goder, peker derimot mot fordeler ved bruk av kommando og kontroll-basert offentlig inngripen. Forbudet gjelder imidlertid et bestemt produkt med et klart marked, dermed kan det tenkes at et markedsbasert instrument knyttet direkte til dieselbilen kunne resultert i en høyere samfunnsøkonomisk gevinst.

Etter å ha satt meg nærmere inn i problematikken knyttet til lokal forurensning, har jeg funnet meg selv mye mer engasjert i lokal miljøpolitikk og et forbud som dette gjør meg glad. Det må nevnes at jeg selv kjører bensinbil og at det er enkelt å støtte om et vedtak som en kun høster fordeler av. Med andre ord har jeg full forståelse for personer som raser mot et vedtak som "straffer" personer for å ha fulgt politikernes oppfordring kun noen år tidligere. Men hva om nå alle nåværende eiere av dieselbiler skulle kvitte seg med dem i dag, hva vil de neste oppfordringene fra våre politikere bli, og hvem er det i neste omgang som må betale prisen om disse oppfordringene skulle vise seg å være gale? Ettersom kjøp av dieselbiler ble doblet få år etter regjeringens oppfordringer, kan det også stilles spørsmål til hvordan et tilfredsstillende kollektivtilbud og kontroll av forbudet skal gjennomføres.

Min oppfatning er at det stadig kommer nye reguleringer som påfører både betalbare og ikke-betalbare kostnader til enkelte konsumenter. Betalbare kostnader har jeg personlig lite tro på i et velstående land som Norge, objektet vil likevel være å finne den samfunnsøkonomiske optimale veien for å redusere lokal forurensning. Her har vi en lang vei å gå!

*Gunn er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Dette semesteret har hun tatt kurset miljø- og ressursøkonomi (MØA350) fra Gorm Kipperberg.