lørdag 14. juli 2012

GJESTEBLOGG: MILJØBETRAKTNINGER DEL 2

Miljøtanker fra en ikke-økonom
Politisk lønnsomhet

Leidulf Grude
Masterstudent i historie, UiO

Logikken i miljøpolitikken er helt generelt at ingen vil ta kostnadene ved å kutte i utslippene av karbondioksid. I Norge har en imidlertid penger til å kjøpe seg kostbare plastre på såret.

Sett i forhold til de teknologiene for fangst og lagring av karbondioksid som allerede finnes er milliardene som har blitt og fortsatt sløses bort på Mongstad prisen vi alle må betale for at de rød-grønne trengte et miljøalibi i 2005.

Dette er imidlertid ikke en kritikk av den sittende regjeringen i seg selv. Det er slettes ikke sikkert at politikere av andre farger ville ha oppført seg på en annen måte enn Stoltenberg og de stadig skiftende medlemmene av hans ministerium.

Årsaken til dette er nærmere bestemt at størrelsen på det som nå kalles for Statens pensjons-fond, utland fører til at ingen her til lands tenker over den alternative kostnaden ved et slikt politisk sett lønnsomt prosjekt som arbeidet med å utvikle en ny metode for fangst av karbondioksid er.

Hvis det ikke hadde vært så om å gjøre for regjeringen å bygge et monument over vår egen fortreffelighet, kunne norsk kapital nå heller ha blitt brukt til å støtte de forskerne som jobber med å utvikle en slags sil for karbondioksid.

Med denne teknologien kan det bli mulig å fange karbondioksid i industriell skala, på en mye mindre kostbar måte enn det er mulig å gjøre dette i dag. Idéen til dem som vil produsere olje av karbondioksid er enda mer lovende.

Hvis den sistnevnte metoden viser seg å være brukbar kan en for det første resirkulere det karbondioksidet som allerede har blitt sluppet ut, i stedet for å utvinne enda mer fossil energi. For det andre kan en da også redusere mengden av karbondioksid i atmosfæren, ved å pumpe gjenvunnet olje ned i tomme reservoarer.

På grunn av den norske ideologien kan våre folkevalgte imidlertid ikke gjøre noe som er i strid med olje-og gassindustriens interesser, hvis de ønsker å bli gjenvalgt. På grunn av dette imperativet gir en heller støtte til vern og planting av skog i utlandet og subsidier til vindmøller her hjemme.

I neste innlegg vil jeg skrive om hvilke rolle slike miljøtiltak spiller i produksjonen av den norske ideologien, innenfor det en kan kalle for et mytologisk-industrielt kompleks.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar