TURISME OG MILJØØKONOMI

I følge Statistisk Sentralbyrås temaside for reiseliv bidrar den norske reiselivsindustrien til litt i overkant av 3 % av bruttonasjonalprodukt (BNP) og 6 % av samlet norsk sysselsetning. En stor del av denne verdiskapingen er forbundet med besøk fra utenlandske turister. Disse genererer ca 8 millioner overnattingsdøgn og står for en total pengebruk på om lag 30 milliarder kroner per år. Det er god grunn til å tro at miljøkvalitet og rik tilgang på naturressurser er viktige faktorer for produksjon og sysselsetting i reiselivsnæringen.

Eksisterende reiselivsforskning tyder på at utenlandske turister kommer til landet hovedsakelig for å oppleve flott norsk natur og unike rekreasjonsmuligheter. Dette underbygges også av resultater fra forskningsprosjektet Tourism Yield (ved UiS) hvor undertegnede har vært bidragsyter. Som del av prosjektet ble det sommeren 2010 gjennomført en omfattende spørreundersøkelse rettet mot utenlandske besøkende i Fjord-Norge regionen, her definert som fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane, og Møre & Romsdal.

På spørsmål om hvilke faktorer som påvirket valget av Norge som destinasjon foran andre land fikk ”Natural Environment” (naturen) den høyeste gjennomsnittlige scoren (med 4,1 på en skala fra -5 til + 5) mens ”Urbanization” (urbanisering) var den minst viktige faktoren med en gjennomsnittsscore på 1,44 (Tabell 1). Betydningen av natur og miljø for reiselivet gjenspeiles videre i turistenes aktivitetsvalg hvor ”Nature Experiences” (naturopplevelser) ble rangert på topp blant alle rapporterte aktivitetskategorier, med deltakelse fra hele 86 % av respondentene (Figur 1). Viktighet av naturen for de tilreisende er også en positiv forklaringsvariabel for estimert sannsynlighet for gjenbesøk til Norge (Tabell 2).

Selv om turismen genererer betydelige inntekter og sysselsetting er det et miljøpolitisk paradoks at ”etterspørsel” etter norsk natur samtidig vil kunne øke presset på nasjonens naturkapital og dermed forringe fremtidig ”tilbud” av miljø- og naturressursgoder.  I Norge har vi et prinsipp om fri ferdsel i naturen og mesteparten av naturkonsum og friluftsaktiviteter er det derfor ikke gjenstand for noen form for brukerbetaling. Både lengde på reiseopphold i Norge, hvor mange man reiser i følge med, og pengebruk varier med hvor turistene kommer fra (Tabell 3). I noen tilfeller kan det observeres at et høyt naturfokus er assosiert med lavt pengeforbruk (eksempel: reisende fra Tyskland). Motsatt kan vi observere at reiser med relativt lavt naturfokus er assosiert med større pengeforbruk (eksempel: Sverige).

Bunnlinje: Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv (og derfor i forhold til optimal markedsføring av Norge som reisedestinasjon) er det viktig å foreta en riktig avveiing mellom ønsket om å opprettholde og stimulere reiselivsindustrien og målet om å bevare miljøkvalitet og naturressurser. I den sammenheng kan resultater fra reiselivsforskningen være en sentral informasjonskilde for utforming av hensiktsmessig politikk.