Viser innlegg med etiketten verdsetting. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten verdsetting. Vis alle innlegg

onsdag 19. juni 2013

GJESTEBLOGG: VISUELLE KOSTNADER FORBUNDET MED OFFSHORE VINDKRAFT - ET ARTIKKELSAMMEDRAG

 Anonym
Masterstudent i MØA350*

Erfaringsmessig vet en at visuelle og miljømessige påvirkninger ofte fører til bekymringer for lokalbefolkningen. Økonomer må derfor ta hensyn til den visuelle kostnaden når vindkraft skal produseres. Dette gjelder spesielt i områder kjent for sin vakre natur. Det vil med andre ord si, at jo lenger avstand fra bebygde kyststrøk det produseres vindkraft, jo lavere er den visuelle kostnaden. På den andre siden er det slik at jo nærmere kysten vindkraften produseres, jo lavere er etableringskostnaden. Transport- og etableringskostnader øker jo større avstanden fra land til vindkraftproduksjonen ligger. Dette legger grunnlaget for spørreundersøkelsen gjort i en artikkel av Krueger, Parsons og Firestone.

I USA kommer ca 70 % av all energi fra fossile energikilder. Et viktig bidrag for å redusere utslipp av karbondioksid (samt senke tempoet i den globale oppvarmingen) er å se på muligheten for å kunne etablere vindkraft ved kysten. Per dags dato er vindkraft den eneste fornybare ressursen som produserer nok energi til å kunne bidra på et signifikant nivå i produksjon av elektrisitet. Det langsiktige målet er at 20 % av det elektriske forbruket skal være generert av vindkraft innen 2030. Likevel har ikke vindkraft blitt etablert offshore i USA. Den første avtalen for å produsere vindkraft skal nå igangsettes utenfor kysten av Delaware.

Undersøkelsen til Krueger, Parsons og Firestone startet med 12 intervju med innbyggere i Delaware. Målet med intervjuene var å gjøre seg opp et inntrykk av hvilke tanker lokalbefolkningen hadde rundt temaet. I tillegg ønsket de å undersøke lokalbefolkningens holdninger til energiproblematikk. Den påfølgende spørreundersøkelsen bestod i grove trekk av fire deler.

· Del 1 dekket holdninger og meninger knyttet til vindkraft og muligheten for at det etableres i Delaware.

· Del 2 rettet søkelyset mot tre ulike scenarioer: I to av scenarioene bes deltakerne vurdere to ulike vindkraftsprosjekter med ulik avstand til kysten. I det tredje scenarioet bes respondentene å vurdere et alternativ med fossil brennstoff.

· Del 3 delen dekket bruk av kystlinje/strand.

· Del 4 dekket demografi.

En viktig del av spørreundersøkelsen var at respondentene skulle vurdere tre ulike scenario under del 2 av spørreundersøkelsen. Respondentene skulle da vurdere hvilket sted vindmølleparken skulle etableres, avstand til kysten og den visuelle kostnaden. I Delaware er det tre aktuelle steder: I Delaware Bay (nærmest lokalbefolkningen), the northern Atlantic coast og the southern Atlantic coast. Respondentene måtte også vurdere hvilken type fond som skulle etableres. Målet var å finne ut om innbyggerne som bor i nærheten av kystlinjen var villig til å akseptere den visuelle kostnaden fra vindturbinene dersom en strand i nærheten kunne få glede av fondets overskudd. I tillegg måtte en vurdere en fornybar energiavgift som betaltes månedlig i en tre års periode. I det siste spørsmålet ble en bedt å vurdere trade-off mellom avstanden til kysten og betalingsvilligheten (WTP) til den enkelte respondent.

Resultatene fra undersøkelsen ble mer eller mindre som forventet. Avstanden respondenten bodde fra kysten gjør det til i stor grad mulig å forutse om en kommer til å stemme for eller mot vindkraft. Jo lenger bort fra kysten, jo større er sjansen for å velge vindkraft kontra fossilt brennstoff. En interessant oppdagelse var at dersom en har sett en vindkraftsturbin på ett eller annet tidspunkt i livet øker sannsynligheten for at respondentene vil gå for vindkraft. Jo oftere en ser vindkraftterminer, jo mer positiv vil respondentene være. Det var derimot ikke mulig å se store forskjeller knyttet til demografi. Likevel kunne en se at personer med høyere utdanning hadde en preferanse for vindkraft over fossilt brennstoff.

Det var en klar preferanse for at produksjonen av vindkraft skal lokaliseres lenger bort fra kysten. Lokaliseringen av de tre ulike stedene langs med kysten er ikke statistisk signifikant fra hverandre og respondentene har derfor ikke noen klar formening om hvor vindmølleparken bør ligge. Likevel ønsker hele 40 % at vindmølleparken ikke skal legges i Delaware Bay. Dette til tross for at 45 % ikke har noen preferanse til dette spørsmålet. I tillegg viste undersøkelsen at jo større avgift med vindkraft, jo lavere sannsynlighet er det at respondentene valgte vindkraft.

Offshore vindmølleparker er et spennende og lovende alternativ til dagens fossile brennkilder. Særlig når en tar hensyn til den globale oppvarmingen og utfordringer knyttet til helse med luftforurensning. Resultatene fra spørreundersøkelsen ble følgende: Innenlands beboerne har en kostnad på $19, $9, $1 og $0 for vindmølleturbiner plassert i avstander på 0.9, 3.6, 6 og 9 nautiske mil fra kysten. Respondenter som lever ved kysten har derimot eksterne kostnader på $80, $69, $35, $27. Det mest oppsiktsvekkende funnet i denne spørreundersøkelsen må sies å være å se hvordan nedgangen i den visuelle kostnaden når en kommer så mye som 6 til 9 nautiske mil fra kysten.

Vanlig oppfatning har vært at vindmølleturbiner skal plasseres utenfor synsrekkevidde. Gitt at en ser på sparte kostnader ved å flytte turbinene nærmere kysten, kan en stille spørsmål med om vanlig oppfatning er gir det korrekte bildet. Kostnaden ved å flytte produksjonen av vindkraft til 9 nautiske mil vil vare et sted mellom 7-20 millioner dollar per mil. Som sammenligning er de eksterne kostnadene ved å flytte turbinene i samme avstand ca 8-10 millioner dollar per mil. De eksterne kostnadene inkluderer ikke turister og innbyggere i nærliggende byer/fylker. Det vil si at disse kostnadene vil bli høyere. Estimatene i undersøkelsen bygger også på tidligere erfaringen knyttet til flytting av turbiner. Teknologiutvikling kan derimot bidra sterkt til at disse kostnadene synker i forhold til tidligere estimat. Dersom det tas hensyn til både lavere transportkostnader og høyere eksterne kostnader, konkluderer forfatterne med at det kan være logisk å plassere turbinene i avstand der de ikke er mulig og se og nærmere enn de 13 milene som har blitt foreslått.

REFERANSE:
Krueger A.D., Parson, G.R, and J. Firestone (2011): Valuing the Visual Disamenity of Offshore Wind Power Projects at Varying Distances from the Shore: An Application on the Delaware Shoreline. Land Economics 87(2): 268-283.

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

fredag 14. juni 2013

GJESTEBLOGG: TAKSERER VERDIEN AV NATUR

Anonym
Masterstudent i MØA350*

For noen uker siden var jeg inne på www.wwf.no hvor jeg kom over en side med tittelen ”Takserer verdien av naturen”. Dette fanget min interesse med en gang.

Det var i anledning den internasjonale konferansen i Trondheim, hvor hovedtemaene var prisen på naturens mangfold, og hvordan den skal telle når beslutninger tas. Det var samlet både eksperter, forskere, forvaltninger og frivillige organisasjoner fra hele verden for å diskutere dette. Det ble gitt råd om hvordan en bedre kan synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av økosystemer, og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved forringelse av naturen, i tillegg til hvordan disse naturverdiene kan bli mer synlig både i politikken og i økonomien.

Naturen gir oss i dag mange tjenester som blant annet evnen til å produsere mat, fiber og brensel. Disse godene kan ikke omsettes i markedet og har dermed ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet. Eksempler på slike goder er vannrensing, luftrensing og pollinering. Dette kalles økosystemer og er definert som nytten vi har av naturen. Verdsetting av slike økosystemer kan være et viktig bidrag til å forvalte naturen.

I Norge jobber et offentlig utvalg med å se på verdien av økosystemtjenester her til lands. Utvalget skal levere sin rapport til høsten. ”Økosystemtjenester” er begreper som er på vei inn i norsk forvaltning og dette er takket være to internasjonale initiativer det siste tiår: Millennium Ecosystem Assessment (MA) og The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB). Disse prosjektene er blitt aktivt støttet av Norge. MA hadde noen begrensinger både til metoder og verktøy for å anslå verdien av disse økosystemtjenestene. Dermed ble TEEB utrettet for å dekke dette behovet. TEEB er en FN-studie som har som hovedmål å synliggjøre de økonomiske bidragene som kommer fra verdens økosystemer ved å se på hvordan disse tjenestene kan verdsettes (kvalitativt, kvantitativt og monetært), men med hovedvekt på økonomisk verdsetting. Målet er at verdier som naturen produserer av varer og tjenester skal være en del av det norske nasjonalregnskapet innen 2020.

Jeg synes det er bra at våre myndigheter øker fokus på hvordan deres beslutninger påvirker naturen. TEEB studien kan være et viktig verktøy når regjeringen skal foreta økonomiske beslutninger som omhandler naturverdier på lang og kort sikt, slik at en kun foretar beslutninger hvor nytteverdien er større enn kostnadene. Det vil være svært verdifullt for storsamfunnet å bli mer bevisst på naturverdier for bedre å kunne ta vare på viktige økosystemtjenester. I det siste har det kommet frem at en stor del av verdens bier er forsvunnet på grunn av uvettig bruk av miljøgifter. Uten bienes pollinering vil verdens matvareproduksjon stoppe opp, noe som ikke bare gir enorme økonomiske tap, men også en global hungersnød. På lang sikt handler det derfor ikke bare om økonomi, men også om vår eksistens.

Kilder:
http://www.wwf.no/bibliotek/nyheter_fakta/nyhetssaker/?39405/takserer-verdien-av-natur
http://www.dirnat.no/content/500043100/Verdien-av-naturmangfold-og-okosystemtjenester-
http://www.dirnat.no/content/500043294/Hva-er-TEEB
http://www.nationen.no/2013/05/26/politikk/trondheimskonferansen/natur/naturmangfold/8103165/
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1002/subcat1024/thread276413/#post_276413

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

mandag 22. april 2013

HVOR HAR DERE VÆRT??

For første gang siden vi startet bloggen i januar 2012 har MILJØØKONOMENE tatt et forlenget avbrekk uten daglige posteringer. Hva har vi drevet med spør du? Vel...Når vi ikke blogger, eller skriver i aviser, eller underviser (mest i mitt tilfelle), driver vi faktisk med miljø- og ressursøkonomisk forskning!

I det siste har Petter og jeg jobbet intenst med design og implementering av et nytt studie som går på å verdsette Lofoten/Vesterålen gjennom å se på den norske befolkningens betalingsvillighet for å unngå oljeutslipp i det området. 

Petter og jeg (sammen med to andre internasjonale forskere) holder også på med å skrive ferdig en forskningsartikkel om et offshore vindkraft prosjekt på østkysten av USA (Cape Wind), der den berørte befolkningen er ganske jevnt splittet i to grupper med henholdsvis positive og negative vindkraftpreferanser.

I tillegg veileder undertegnede for øyeblikket to meget spennende masteroppgaveprosjekter. Det ene prosjektet ser på lokalbefolkningens preferanser og betalingsvilje for forskjellige forbedringer av transportinfrastruktur på Nord-Jæren (veisatsing, bussvei, bybane, intercity jernbane). Den andre masteroppgaven ser på den norske befolkningens preferanser og betalingsvilje for klimapolitikk, med særskilt fokus på utslippsreduksjonspolitikk versus tilpasningspolitikk og norske versus internasjonale tiltak.

Felles for disse preferansestudiene er at de benytter såkalt betinget verdsetting (contingent valuation method), en metode som krever innhenting av originale data gjennom nøye designede eksperimenter bygget inn i verdsettingsundersøkelser. Jeg forventer at masse interessante forskningsresultater vil komme ut fra disse studiene over de neste 2-3 månedene!

For de som har savnet oss, har jeg begynt returen til bloggenormalitet med å poste lenker til de 40+ innleggene vi skrev i april 2012 (se nedenfor). Her er det mye til læring, inspirasjon og provokasjon - ha en hyggelig (flashback) lesning!

tirsdag 19. mars 2013

TIRSDAGSTVITRING X 2

1. Innovasjon Norge deler ut milliarder: Har ingen oversikt over hvor mange som mislykkes. Sentralstyrt innovasjon: Er det mulig? Er det ønskelig? [Les dette tidligere innlegget på bloggen vår.]

2. Oljegigantene mister grep. "Peak oil" eller brudd på null-arbitrasje betingelsen i finans? [Les dette relaterte tidligere innlegget.]

Tweet, tweet!

fredag 1. februar 2013

FREDAGSPOSTEN: DOBBEL LESERUTFORDRING!

Leserutfordring 1:

Den siste uken har diskusjonen om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen blitt re-aktualisert: Ap-flertall for Lofoten-olje. Basert på nåværende kunnskap (fra eksisterende utredninger), hvor stort er det makroøkonomiske potensialet i forhold til profitt fra petroleumsutvinning ("ressursrente") i dette området?

I tillegg: Hva er de store miljø- og ressursøkonomiske risikofaktorene? Hva er din mening om denne saken?

KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]

Leserutfordring 2:

Prisutviklingen i det europeiske CO2 kvotemarkedet har vært fallende over lang tid: Bunnrekord for klimakvoter. Hva er egentlig den totale utslippskvoten i EU - ETS systemet? Hva er den nåværende prisen på en kvote?

I tillegg: Hva er det daglige/årlige handelsvolumet i dette markedet? Hva er mulige forklaringer for den fallende kvoteprisen?

KUDOS til første leser med riktig svar. [Bloggekommentarpoeng dersom du er MØA350 student.]

fredag 11. januar 2013

FREDAGSPOSTEN.* KULT BEGREP: NORDLYSTURISME!

Visstnok har et britisk TV program bidratt til å skape massiv økning i utenlandsbesøk til våre nordre landsdeler. Her i følge en artikkel på VG nett:
NORDLYS-TURISMEN TAR FULLSTENDIG AV

(VG Nett) Turistene vil til Nord-Norge for å se nordlyset. Tromsø har flere turistbesøk nå på vinteren enn om sommeren.

Dobling i hotellbesøk, 100 prosent vekst i salg av vinteraktiviteter. Besøkende fra 66 ulike nasjonaliteter. 
Det er noen tall fra vinter-statistikken til Visit Tromsø, som illustrerer tilstrømningen av turister som vil oppleve kulda, mørketiden, nordlyset, rein- og hundekjøring og andre arktiske vinter-opplevelser.

- Eksplodert 
- Det har eksplodert. Før håpet vi å tape minst mulig penger fra november til mars. Nå klarer vi knapt å ta imot alle de utenlandske turistene som kommer, sier entusiastiske Kjell Ove Hveding på Sommerøy til VG Nett.

Sommarøy utenfor Tromsø er ett av sentrene for vinterturisme i Troms - og Hveding gir «Absolutt fabelaktig»-stjernen Joanna Lumleys jakt på nordlyset mye av æren for at nordlys-turismen virkelig har tatt av:

Flest briter
5,9 millioner briter satt klistret til skjermen og så én times nesegrus norgesreklame i form av Lumleys TV-program «Jakten på nordlyset». Siden har telefonen kimt i ett.
...
Les resten av den interessante artikkelen her. Les om det britiske TV programmet her.

Ikke bare er dette en gladnyhet for landsdelen og reiselivsnæringen, det velklingende begrepet "nordlysturisme" er noe som det kunne vært spennende å forske på fra et miljøøkonomisk perspektiv.

Kanskje noen av masterstudentene i faget som jeg underviser dette semesteret kunne vært interessert i å forfølge dette som masteroppgave ide?

*Fredagsposten erstatter det som i fjor ble kalt Weekend eller Fredags Ølblogg. Det ble litt for mye alkolhol og skåling etter hvert! :-)

torsdag 25. oktober 2012

VERDSETTING AV NATUREN: LA PENGENE TALE!

Fra veldig flott kommentar av Dagbladets Anne Marte Blindheim:
LA PENGENE TALE

Moralisme er prøvd. («Vi har lånt jorda av våre barn.») Følelser er forsøkt. («Stakkars isbjørnunge på et isflak.»). Det er blitt mast om fornuft. («Forskning viser. Noen må gjøre noe.»)

Ingenting av dette har fungert. Moralismen er død. Dyreargumentet funker bare i et øyeblikk, og bare hvis dyret er søtt. Det er ingen som bryr seg om mose. Snusfornuft fenger ikke. Hensynet til det åpenbart verdifulle, som hus, strømkabler og veier, trumfer alle disse argumentene og kan få lover og regler til å virke temmelig latterlige. Folk vil ha hus, ikke hubro.

Derfor forsøker man nå, på 2010-tallet, i blåskjortenes tidsalder, å kalkulere verdien av natur i kroner og øre. Økonomiargumenter skal møtes med økonomiargumenter. Det er et kommunikasjonsgrep, men et godt grep. For det er i høy grad økonomi det handler om.
...
Det viktigste redskapet for naturvern er fortsatt politikk, forvaltning og jus. Men tall og matematikk kan forsterke forståelsen for hvorfor naturhensyn må tas. Verdien av en vei kan lett dokumenteres. Det er verre med verdien av hekkeplass for en fugl ingen lytter til. Om miljøinteresser og utbyggere snakker noenlunde samme språk, økes muligheten for å få til gode beslutninger og riktige løsninger.  

Sunt miljø og sunn
økonomi er ofte to sider av en og samme sak: god ressursforvaltning. Prinsippet kan anvendes i flere saker.  Oljeproduksjon er for eksempel ikke bare produksjon, det er vel så mye uttak fra en konto. Er det smart å ta ut så mye man klarer så fort man kan når vitenskapen sier at naturen ikke tåler det? Nei. Er det lurt å ta ut så mye på en gang at vi ikke greier å bruke pengene, og landets fremste økonomer advare rmot rødglødende oljeøkonomi? Antakelig ikke. Det samme gjelder fisk. Er det fornuftig, økologisk og økonomisk, å tømme havene? Selvsagt ikke. Vi kan altså la pengene prate. De prater så folk forstår. 

mandag 10. september 2012

TEMA FOR MASTEROPPGAVE: VERDSETTING AV TUROMRÅDE

Verdsetting av et lokalt rekreasjonsområde, enten med såkalt avslørte preferanse metoder (som for eksempel reisekostnadsmetoden) eller uttrykte preferanse metoder (som for eksempel betinget verdesettingsmetoden) er en flott masteroppgave tilnærming for studenter med interesse i samfunnsøkonomi og natur.

Nylig har det oppstått fornyet diskusjon om potensiell boligbygging i nærheten av et lokalt turområde i Sandnes, Rogaland. Fra artikkel i Stavanger Aftenblad (Han tråkker på grønne tær, 02.09.2012):
Boliger tett opptil Dalsnuten og i landbruksområdene på Stokka? Det må til for å løse boligmangelen på lang sikt, mener Olav Birkeland (H).

Høyre-veteranen vet at han tråkker mange på tærne med forslaget som han lanserer på vegne av Sandnes Høyre. Han håper på en god debatt om hvor framtidens boliger skal bygges i Sandnes.

Sandnes har som mål å bygge 700 boliger i året. Store utbyggingsområder er avsatt i Sandnes Øst og andre steder i bykommunen. Men hvor skal Sandnes vokse etter 2025?

Olav Birkeland mener byvekst er umulig uten å ofre noen hellige kuer. Han trekker fram to slike:

Gramstaddalen/Vatnefjell

Selv en fredags formiddag er det godt med biler på parkeringsplassen ved turveien mot Dalsnuten. I 1983 ble det såkalte Vatnefjell-prosjektet skrinlagt etter mange års planlegging.

Olav Birkeland vil hente det fram igjen, og mener det 30 år gamle planarbeidet fortsatt er fullt brukbart. Han vil ta bort eneboligene som ble planlagt på 80-tallet, og fortette slik at det blir plass til 4000 nye boliger.

Heller boliger enn turløyper

Mange av dem vil ligge i dagens populære turområde på østsiden av Dalsnuten, ved Gramstadtjørn, og Birkeland vet at det er kontroversielt.

- Ja, det er en friluftsperle, men det finnes store tilgjengelige friluftsområder østover mot Hommersåk, sier Birkeland.

Utbygging på Vatnefjell og Gramstaddalen vil legge enda sterkere press på myndighetene for å bygge Gandsfjord bru, mener Birkeland.
Å foreta en verdsetting eller fullstendig kostnad-nytteanalyse av et rekreasjonsområde som Dalsnuten i Sandes er fullt mulig å gjennomføre som masteroppgave. Et slikt prosjekt ville antagelig involvere utforming av et en verdesettingsundersøkelse til innhenting av data på lokalbefolkningens preferanser. Dette ville videre danne grunnlag for interessante, lærerike, og policy-relevante statistiske analyser.

Friluftsområder som er under diverse former for komersielt utviklingspress (bolig/næringsutbygging, fornybar energisatsing, reiselivsutvikling osv.), finnes overalt i Norge, ikke bare i Rogaland.

For at disse områdene skal kunne forvaltes på en samfunnsmessig optimal måte trenger beslutningstakere informasjon om deres ikke-markedsreflekterte samfunnsøkonomiske verdier.

For å frembringe slik verdsettingsinformasjon behøver Norge å utdanne en hel hær av miljøøkonomer rund omkring i landet universiteter, høyskoler og offentlig forvaltning! Har du lyst å bli med?

onsdag 29. august 2012

VERDSETTING AV ØKOSYSTEMTJENESTER

I 2011 oppnevnte regjeringen, ved miljøverndepartementet, et utvalg som skal utrede om verdien av norsk natur. I pressemeldingen ble det blant annet sagt følgende:
For første gang i Norge skal den økonomiske verdien av naturen og dens tjenester utredes. Et ekspertutvalg om verdien av økosystemtjenester oppnevnes i dag.
Et offentlig utvalg skal beregne verdien av naturmangfoldet i Norge slik at vi blir bedre i stand til å se verdien av en velfungerende natur og de tjenestene naturen gir oss.  Utvalget skal ledes av adm.dir i Norsk Industri Stein Lier-Hansen.
Økosystemtjenester er det naturen gir oss av for eksempel mat, fiber og brensel, men også fellesgoder som blant annet vannrensing, pollinering og rekreasjonsverdier. Fellesgodene har oftest ikke noen markedspris til tross for at de har stor verdi for samfunnet.
- Ødeleggelse av natur er like dramatisk for Norge og verden som klimaendringene. For det enkelte menneske eller bedrift kan det på kort sikt lønne seg å ødelegge urørt natur, men for samfunnet som helhet kan det lønne seg å ta vare på naturen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Les resten av pressemeldingen her. Nå er utvalget godt i gang med sitt arbeid og det forventes levering av en såkalt NOU rapport innen 31. august 2013. Som del av prosessen ble det avholdt et åpent innspillsmøte i mai i år. Flere gode presentasjoner og skriftlige bidrag fra diverse interessegrupper kan lastes ned her.

MILJØØKONOMENE venter spent på analysene fra utvalget! Det vil nemlig være umulig å adressere ideen om verdsetting av norsk natur og dets økosystemtjenester uten at man også retter søkelyset på de miljøkostnadene som den nåværende norske klima- og energipolitikken medfører (se Petters innlegg fra tidligere i uken.)

tirsdag 21. august 2012

NY FORSKNING 1: USIKKERHET OM DE ØKONOMISKE EFFEKTENE AV KLIMAENDRINGER


Abstract
This paper uses a vote-counting procedure to estimate the probability density function of the total economic impact as a parabolic function of global warming. There is a wide range of uncertainty about the impact of climate change up to 3◦C, and the information becomes progressively more diffuse beyond that. Warming greater than 3◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.This paper uses a vote-counting procedure to estimate the probability density function of the total economic impact as a parabolic function of global warming. There is a wide range of uncertainty about the impact of climate change up to 3◦C, and the information becomes progressively more diffuse beyond that. Warming greater than 3◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.◦C, and the information becomes progressively more diffuse beyond that. Warming greater than 3◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.◦C most likely has net negative impacts, and warming greater than 7◦C may lead to a total welfare loss. The expected value of the social cost of carbon is about $29/tC in 2015 and rises at roughly 2% per year.◦
Referanse & Lenke:
Toll, RSJ (2012):  On the Uncertainty About the Total Economic Impact of Climate Change. Environmental and Resource Economics 53: 97-116.

fredag 29. juni 2012

FREDAGS ØLBLOGG & NY LESERUTFORDRING

Denne uken har jeg arbeidet med et bokkapittel om bruk av miljøverdsettingsmetoder i reiselivsforskning, som jeg og Petter er medforfattere på, og som skal inn i UiS Norsk Hotellhøgskoles jubileumsbok. I kapittelet utredes det blant annet for reisekostnadsmetoden (se tidligere innlegg) som ble oppfunnet av Harold Hotelling (se tidligere leserutfordring). For å illustrere empirisk anvendelse av metoden har vi laget følgende grafiske fremstilling:



Ukens leserutfordring er å "swagge" hvor god representasjon etterspørselkurven (den rette linjen) er for "pris" (TC) - "kvantum etterspurt" (V) forholdet i datapunktene i diagrammet.* Svaret må avgis i form av R2 for enkel linær regresjon, og må være innen +/- 2,5 % av faktisk R2 for å godtas som riktig!

Ukens posthume skål utbringes herved til fantastiske Harold Hotelling! God helg lesere - Hilsen MILJØØKONOMENE!

* Takk for ideinspirasjon til min gode kollega og mikroøkonomiskeptiker professor Kenneth H. Wathne.

fredag 25. mai 2012

INTERESSANT NETTSTED 1: HAVMILJØ.NO

Nettstedet havmiljø.no (drevet av Direktoratet for Naturforvaltning) ble nettopp lansert. Dette er beskrivelsen som er lagt ut på hjemmesiden: 
Miljøverdier i norske havområder

På dette nettstedet finner du vurderinger av miljøverdiene i havområdene våre. Fordelingen av arter, naturtyper og økosystemfunksjoner bestemmer områdenes miljøverdi i havet. Når sjøfugl skal hekke, sel skal "kaste" unger eller fisk skal gyte, oppsøker de gjerne bestemte, gunstige steder der de samler seg i store mengder. Slike steder er eksempler på områder med stor miljøverdi.

Miljøverdiene er identifisert gjennom et samarbeid mellom sentrale forvaltningsetater og forskningsinstitusjoner. Dette verktøyet er ikke vanlige utbredelseskart for arter og naturtyper, men arealbasert verdisetting av disse. Klikk og prøv deg fram. Du vil finne lenker til mer kunnskap om artene som bruker de ulike områdene, og under detaljsidene finner du oversikter og begrunnelser for vektlegging av området du har valgt.
En opplagt begrensning er at ”miljøverdi" konseptet som brukes ikke er samfunnsøkonomisk - altså et pengemålt begrep. Men uansett virker dette som et flott initiativ og steg i riktig retning mot systematisk og fullstendig verdsetting av miljøgoder og tjenester fra norske havområder.

MILJØØKONOMENE oppfordrer leserne til å utforske dette nettestedet og rapportere tilbake til oss om hvor nyttig det er og interessante observasjoner.

tirsdag 3. april 2012

DAGENS NY FORSKNING: ANGER MINIMERING*

Her er en interessant artikkel: Random Regret Minimization: Exploration of a New Choice Model for Environmental and Resource Economics. Den er skrevet av Mara Thiene, Marco Boeri og Caspar G. Chorus, og publisert i tidsskriftet Environmental and Resource Economics. Her er artikkelens sammendrag ("abstract"):
This paper introduces the discrete choice model-paradigm of Random Regret Minimization (RRM) to the field of environmental and resource economics. The RRM-approach has been very recently developed in the context of travel demand modelling and presents a tractable, regret-based alternative to the dominant choice-modelling paradigm based on Random Utility Maximization-theory (RUM-theory). We highlight how RRM-based models provide closed form, logit-type formulations for choice probabilities that allow for capturing semi-compensatory behaviour and choice set-composition effects while being equally parsimonious as their utilitarian counterparts. Using data from a Stated Choice-experiment aimed at identifying valuations of characteristics of nature parks, we compare RRM-based models and RUM-based models in terms of parameter estimates, goodness of fit, elasticities and consequential policy implications.
*Vi har påskefri - men har autopostert to daglige serier for våre lesere: 1) DAGENS REBLOGG med linker til tematisk grupperte tidligere innlegg som vi mener er verdt å lese og 2) DAGENS NY FORSKNING med gjengitt sammendrag av en nylig publisert artikkel som vi synes er interessant (og kanskje kommer til å blogge nærmere om på senere tidspunkt). GOD PÅSKE - HILSEN MILJØØKONOMENE!

onsdag 21. mars 2012

GJESTEBLOGG: BIOLOGISK MANGFOLD

HVALKVOTER

Marita Iversen Lea*

De fleste land tar i dag avstand fra hvalfangst industrien, mens Norge, Island, Japan samt ett par land til fortsatt driver med hvalfangst. I Norge er det satt en egen kvote for fangst av vågehval som skal være innenfor forsvarlige bærekraftige rammer. De siste årene har denne kvoten vært på 1286 dyr (som er ca 6 ganger høyere enn den japanske), men etterspørselen er ikke stor nok til at hele denne kvoten blir brukt.

Selv om kvotene for hvalfangst er gått opp gjennom årene har hvalfangerne en marginal fortjeneste. Det er nesten ikke marked for hvalkjøtt selv etter flere forsøk på å øke etterspørselen. Det er for eksempel blitt prøvd med statlig finansiert markedsføring uten hell.

Dyrebeskyttelsen Norge ser på hvalfangst som industrielt dyreplageri. Det er verken penger, økologi eller arbeidsplasser i denne industrien. Selve fangsten foregår ved at en granatharpun skytes mot hvalen som trekker luft ved vannoverflaten. Ettersom man kun kan se hvalen i kort tid og den er i kontant bevegelse er det vanskelig å treffe slik at den dør momentant og hvalen må derfor ofte lide en langsom død.

Det er nå kommet forslag fra de tre amerikanske forskerne Christopher Costello, Steven Gaines og Leah R. Gerber om å sette en pris på alle hvaler som tilsvarer hvalens verdi i det kommersielle markedet. På denne måten kan land som vanligvis fanger og dreper hval, selge en kvote til for eksempel en naturvernsorganisasjon som da får en rett til å drepe den hvalen selv om de ikke vil benytte seg av denne retten. De aktuelle landene tjener dermed fortsatt penger på hvalen, men trenger ikke å drepe hvalen for å få pengene. Samtidig kan naturvernorganisasjoner bruke penger på å beskytte hvalene istedenfor å bruke pengene på demonstrasjoner, protester og lignende.

Ifølge forskernes beregninger vil en vågehval, som er den minst verdifulle hvalen, være verdt ca 13 000 dollar, mens en finnhval, som er en av de mest verdifulle, vil ligge på ca 85 000 dollar. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) burde ifølge forskerne sette disse årlige kvotene samt fordele dem mellom landene. Det vil også være en andel av kvotene som blir tilgjengelig for dem som måtte ha råd til det på et åpent auksjonsmarked.

Kilder:

tirsdag 13. mars 2012

REISEKOSTNADSMETODEN

The Travel Cost Method (TCM) of Recreational Demand, eller reisekostnadsmetoden som den heter på norsk, er ett fantastisk samfunnsøkonomisk analyseverktøy som kan brukes til å utlede (eller avsløre) folks preferanser og verdsetting av naturopplevelser og relaterte miljøgoder.

Metoden ble ”unnfanget” av den geniale Harold Hotelling i 1949 som gjorde seg den opplagte men brilliante betraktningen at folks transportkostnader og besøksfrekvens til nasjonalparker er negativt korrelert, konsistent med standard etterspørselsteori for vanlige markedsprodukter. Følgelig mente han at det burde være mulig å benytte seg av besøkstall og reisekostnadsinformasjon til å estimere etterspørselskurver med korresponderende konsumentoverskudd som mål på den økonomiske nettoverdien av rekreasjonsopplevelser i USAs nasjonalparker.

Siden den gang har reisekostnadsmetoden blitt anvendt i hundrevis av studier og blitt utviklet i mangfoldige retninger. I dag er miljøøkonomer i stand til å skreddersy implementering av metoden slik at analysen kan ta høyde for en rekke kompliserende faktorer som vil gjøre seg gjeldende i forskjellige anvendelser. Begrensningen er at teknikken ikke kan belyse såkalte passive bruksverdier (eller ikke-bruksverdier) som ofte kan være sentrale og derfor høyst relevante for samfunnsøkonomisk optimal forvaltning av naturressurser og miljø.

I masterfaget som jeg underviser i miljø- og ressursøkonomi dette semesteret presenterte jeg denne verdsettingsteknikken, og andre metoder klassifisert som såkalte avslørte preferansemetoder, sist uke. I tillegg hadde vi to studentpresentasjoner av TCM artikler. Som nå har blitt vanlig, gjorde studentene igjen en flott jobb med å tolke og formidle essensen av disse artiklene. Referanser og sammendrag (”abstract”) er som følger:

Hesseln H., Loomis J.B., Gonzalez-Caban, A., and S. Alexander (2003): Wildfire Effects on Hiking and Biking Demand in New Mexico: A Travel Cost Study. Journal of Environmental Management 69:359-368.

Abstract
We use a travel cost model to test the effects of wild and prescribed fire on visitation by hikers and mountain bikers in New Mexico. Our results indicate that net benefits for mountain bikers is $150 per trip and that they take an average of 6.2 trips per year. Hikers take 2.8 trips per year with individual net benefits per trip of $130. Both hikers’ and mountain bikers’ demand functions react adversely to prescribed burning. Net benefits for both groups fall as areas recover from prescribed burns. Because both visitation and annual recreation benefits decrease to these two types of visitors, this gives rise to multiple use costs associated with prescribed burning. With respect to wildfire, hikers and mountain bikers both exhibit decreased visitation as areas recover from wildfires, however, only hikers indicate an increase in per trip net benefits. Bikers’ demand effectively drops to zero. These results differ from previous findings in the literature and have implications for efficient implementation of the National Fire Plan and whether prescribed burning is a cost effective tool for multiple use management of National Forests. Specifically, that fire and recreation managers cannot expect recreation users to react similarly to fire across recreation activities, or different geographic regions. What is cost effective in one region may not be so in another.

Font, AR (2000): Mass Tourism the Development for Protected Natural Areas: A Travel Cost Approach. Journal of Environmental Economics and Management 39: 97-116.
Abstract
This paper presents the argument that when environmental protection projects favor tourist activities, the travel cost method can be used to measure the value tourists give to the recreational services these areas provide. With this idea we describe a model of tourist behavior that allows us to predict whether a tourist will participate in the recreational activities, the frequency of participation according to the areas' attributes, and the costs of producing alternatives. To illustrate the model's application, we consider tourist demand for and benefits from a set of protected natural areas in Mallorca.
For de som er interessert i mer kunnskap om reisekostnadsmetoden finnes nærmere beskrivelser her og her og her.

torsdag 12. januar 2012

BEFOLKNINGENS PREFERANSER FOR VINDKRAFT

Utbygging av vindkraft er både samfunnsøkonomisk og politisk kontroversielt i Norge og andre land som satser storstilt på fornybar energi. Den lille kommunen Solund i Sogn og Fjordane foretok nylig en folkeavstemning vedrørende ett potensielt fremtidig utbyggingsprosjekt basert på informasjon som ble lagt ut på kommuneside på forhånd. Resultatet av avstemningen ble et knapt "nei":

Folkeavrøystinga synte at 51,6% røysta mot vindkraftutbygging i Solund, medan 45,9% røysta for utbygging. 2,5% av røystene var blanke. Valdeltakinga var på 63,6%, noko mindre enn deltakinga til kommunestyrevalet i 2011, som var på 68,8%.
Flere detaljer finnes her. Når slike folkeavstemninger er bindende gir de en type type verdsettings- eller preferanseinformasjon som miljøøkonomer kaller for avslørte preferanser (på engelsk: revealed preferences). I Solund tilfellet er avstemningen bare veiledende, og dermed mer beslektet med såkalte uttrykte preferanser (på engelsk: stated preferences)

Takk for sakstipset til Leidulf Grude!