GJESTEBLOGG: GLOBAL OPPVARMING OG AFRIKAS FREMTID

Anonym

Masterstudent i MØA350*

Afrika er et kontinent som har opplevd mye motgang i historien, som slavehandel og kolonisering. I stedet for at kampen for uavhengighet i de afrikanske statene ga en ny start for kontinentet, har det først til at økonomien ble bygget ut i fra dårlig styresett, korrupsjon, tyranni og misbruk av økonomiske midler. Helt siden kolonitiden har Afrika vært hardt rammet av krig. Etter mangfoldige år med motgang skulle man tro at Afrika var på vei inn i en positiv utvikling, men det kan se ut som at det verste er på vei. Afrika står foran en enorm utfordring; nemlig konsekvensene av global oppvarming.

Hvis det ikke blir gjort noen tiltak mot global oppvarming kan det føre til alvorlige konsekvenser for det afrikanske kontinentet. Mange aspekter av den afrikanske økonomien vil gå i grus hvis det ikke blir gjort noe umiddelbart. Global oppvarming vil blant annet påvirke landbrukssektoren i flere land, det har det siste tiåret har vært ekstrem tørke i Afrika, noe som har ført til hungersnød. I 2011 ble Afrikas horn rammet av den verste tørken på flere tiår, en tørke som rammet land som Somalia, Etiopia, Eritrea, Uganda, Djibouti og Kenya [1]. Britiske forskere tror at mangelen på lengre perioder av nedbør var en konsekvens av global oppvarming. Forskere ved Storbritannias værsenter har studert værmønsteret i Øst-Afrika i 2010 og 2011 og resultatene indikerer at klimaendringene var en medvirkende årsak til tørken i 2011. Studien viser at årsaken til den manglende nedbøren er naturlige værendringer kombinert med global oppvarming.

Global oppvarming kan være årsaken til at mellom 24 - 99 prosent av nedbøren har uteblitt [2], og det er ikke bare Øst-Afrika som vil oppleve konsekvensene det medfører. Senait Gebregziabher, leder for støttegruppen Oxfam i Somalia, forteller at i de kommende tiårene, med mindre noen drastiske tiltak blir gjort for å begrense klimagassutslippene, vil temperaturene i Sør-Afrika fortsette å øke og nedbørsmønstrene vil endres. Dette vil skape store problemer både med matproduksjon og tilgjengelighet. Hva vil dette gjøre med Afrika? Uten landbrukssektoren vil Afrika stå overfor mange utfordringer.

Den mest åpenbare konsekvensen av matmangel, som følge av tørke, vil være tap av liv og mindre arbeidsstyrke [3]. Human kapital er nødvendig for at de ulike sektorene i økonomien skal fungere, og mangel på dette kan føre til underutvikling av kontinentet. Dette vil igjen føre til at det vil være behov for innvandring fra andre kontinenter til Afrika. Er det noen som vil migrere til et tørt og fattig kontinent når mulighetene er mye større i de industrialiserte landene i Europa og Amerika?

Det vil være færre råmaterialer i industriene, noe som betyr en sikker nedbryting av en økonomi som allerede sliter [4]. Færre råmaterialer vil føre til at tilbudet ikke kan møte etterspørselen lokalt, og dermed blir import det eneste alternativet. Dette vil føre til at prisnivået på godene vil øke enda mer, som igjen vil føre til mer fattigdom og menneskenes levestandard forverres.

Jordbrukssektoren vil bare bli mindre og mindre på grunn av tørken og flere vil dermed flytte seg til de større urbane byene og vekk fra de landlige områdene hvor jordbrukssektoren er størst. Konsekvensene av økende befolkningsvekst i byene vil da være økt arbeidsledighet, mer fattigdom og økt kriminalitet [3]. Afrikanske regjeringer vil ikke være i stand til å ta seg av alle konsekvensene som følge av overbefolkningen i de urbane områdene. Mesteparten av statens inntekter vil da bli brukt på ulike tiltak for å bekjempe sult og fattigdom, noe som betyr at mindre penger vil bli brukt på infrastruktur og andre utviklingstiltak som kan være med på å bygge opp økonomien.

Vil global oppvarming ødelegge Afrika? Svaret kan være ja om det ikke blir gjort noen alvorlige tiltak for å avverge dette fenomenet. Jordbrukssektoren er ryggraden i Afrikas økonomi, og er den viktigste bidragsyteren av deres samlede bruttonasjonalprodukt. Dersom jordbruket blir ødelagt vil det føre til et katastrofalt tap for Afrika. Global oppvarming angriper jordbrukssektoren mer enn noe annet. Dette betyr imidlertid ikke at kontinentet er helt fortapt, hvis tiltak blir gjort snarest mulig vil det fortsatt være håp for Afrika.

[1] Energy Independence and Global Warming, Impact zone – East Africa (2012)
[2] Straziuso, Jason, AP, Global warming may have fueled Somali drought (2013)
[3] Nasibu, Michel, Global Warming And Africa's Future (2012)
[4] Estensen, Monica Bring, Global oppvarming bidro til ekstremtørken i Somalia i 2011 (2013)

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: KOSTNADEN FOR RENT DRIKKEVANN

Anonym

Masterstudent i MØA350*

En av de største utfordringene innenfor norsk infrastruktur er ikke byggingen av motorveier på vestlandet, men behovet for utbedringer av vann og avløpsnettet. Gamle vann- og avløpsrør er i en faretruende dårlig forfatning mange steder i Norge. Dagens utskiftningstakt er lav og mange rør er underdimensjonerte. Dersom det ikke gjøres drastiske grep for å øke takten på utskiftningene, vil mange kommuner oppleve store utfordringer om få år.

Dagens rørnett stammer i stor grad fra 1950-70 tallet. Alderen varierer en del fra kommune til kommune, men trenden er at en stor andel av nettverkene nå nærmer seg og til dels overskrider den forventede levealder som er omtrent 40-50 år. Ettersom rørene eldes vil slitasje i større grad føre til lekkasjer og dårligere kapasitet. Opprinnelig var rørene riktig dimensjonert for forholdene, men økt levestandard og klimaendringer med mer nedbør har sammen med slitasje, gjort at kapasiteten nå mange steder er sprengt. Rørene som skal erstatte de gamle er dimensjonerte for å takle tre ganger så stor gjennomstrømming. Dette vil være nok til å dekke behovet i overskuelig fremtid.

Det å erstatte de gamle rørene er i seg selv en stor ufordring siden vann- og avløpsnettet stort sett ligger under jorda i tettbygde strøk. Arbeidsprosessen ved utskiftninger både dyr, upraktisk og teknisk vanskelig å gjennomføre. Dette, sammen med liten vilje fra politikerne til å bevilge midler, har gjort at utskiftningene går tregt. I dag ligger utskiftningsraten på rundt 200 år.

De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til ikke å oppgradere avløpsnettet raskere er vanskelige å beregne, men det vil være rimelig å anta at de vil bli betydelige. Jo eldre rørene blir, desto større vil sannsynligheten være for at rørene sprekker og skaper negative eksternaliteter. Eksempler på dette er som lokale oversvømmelser som kan føre til skader på eiendom, og forurenset drikkevann kan som kan bidra til sykdomsutbrudd og generelt lavere kvalitet på drikkevannet. Kostnadene ved slike situasjoner må selvsagt veies opp mot kostnadene knyttet til utskiftninger av rør. Det er helt klart et nytte-kostnads-forhold må legges til grunn for vurderinger om utskiftningstakt, men kostnadene vil helt klart eskalere ytterligere dersom man venter med utskiftningene. Beregninger viser at det trengs så mye som 490 milliarder kroner innen 2030 for å sikre at avløpsrørene blir oppgradert i tide. Dette er store tall, og kostnadene må nok i stor grad belastes de ulike kommunene og innbyggerne der, med mindre staten kommer inn med ekstra tilskudd.

Samtidig er også kostnadene betydelige både ved å skifte ut rørnettet og ved å la være. Det er vanskelig å tallfeste nytten av rent drikkevann, men den samfunnsøkonomiske nytten er uten tvil betydelig.

Mer Informasjon:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.10937218
http://www.nrk.no/video/trenger_490_milliarder_for_a_sikre_vann_og_avlop/AF9069F32C7BA248/
http://www.stavanger.kommune.no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Vann-og-avlop/Avlop/Alder-pa-avlopsnett/
http://olimb.no/rehabnyheter/vann-og-avlop-har-ogsa-sin-eldrebolge/
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.8256750

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

HVA ER DIN FAKTURERINGSGRAD FOR FRISK LUFT!?

Stavanger Aftenblads forside 2.mai 2013: Helsesjefen er bekymret. Ifølge målinger er Stavanger verst i landet på overskridelser av grenseverdiene for svevestøv.

I min jobb snakkes det mye om en arbeiders faktureringgrad! Fakturer, fakturer, fakturer! Vel man må fakturere for at bedriften min skal kunne gå rundt, og for at jobben min skal være der. Til syvende og sist så gir jo denne faktureringen meg min månedlige lønn som jeg så sårt trenger for å overleve i vår kapitalistiske verden. Jeg skulle ønske vi hadde et like effektivt system for å folk til å jobbe for å bedre luftkvaliteten generelt men mest i våre norske byer hvor så mange mennesker bor. Frisk luft koster innsats fra alle oss som bor på kloden. Spesielt i byer koster det ekstra innsats siden man bor så tett på hverandre. Hvis alle hadde høy faktureringgrad i luftkvalitet ville det si at de arbeidet hardt for å ikke forurense, og hjulene i atmosfæren ville gå rundt på naturlig vis, og vi ville ha normal frisk luft. Verdien av dette, eller "lønnen" er at man fikk bedre helse, barna dine vokste opp med naturlige lungefunksjon, og at ingen med luftveis- og hjerteproblemer ble syke eller faktisk døde av å gå utendørs. Effekten av dårlig luftkvalitet koster samfunnet penger. Hvor mye tror du helseeffekter grunnet dårlig luftkvalitet koster Stavanger årlig Gorm?

I vinteren 2012/2013 hadde de fleste byene igjen, som så mange år før, mange dager med overskridelser av grenseverdier for svevestøv og NO2. Dette vil si at myndighetene og du der ute dessverre ikke kan sitte litt tafatt å synse om dette problemet lenger. Spesielt betyr dette at du som borger av byene er nødt til å begynne å tenke på ditt bidrag til den dårlige luftkvaliteten. Jeg har allerede skrevet om at i EU og i WHO tror at dagens grenseverdiene er altfor høye til å beskytte oss nok. Helseeffektene vi observerer på grunn av luftforurensning er ikke noe å tulle med. Myndighetene vet om problemet og prøver ganske febrilt å finne løsninger. Mediene skriver mye rart om luftkvaliteten og kildene. Det går i bølger om de fokusere på vedfyring, biltype eller veistøv fra piggdekkbruk. Sannheten er jo alle kildene teller med i ulik grad hele tiden. 

Jeg tror at når det gjelder innbyggere av byene i Norge så vet mange ikke helt hva de selv kan gjøre for å bedre bylufta. Jeg tror også at foruten om de med astma eller hjerte/lunge problemer som kjenner det på kroppen, så vet ikke mange helt hvor farlig lufta kan være. Vi ser og kan lukte at det er noe med den lufta i byer, men vi føler oss jo ikke direkte påvirket av det. Som det er blitt sagt i rapporten "Renere luft i våre lunger" (2007) laget av Nordisk Ministerråd, partiklene i lufta er en snikende og usynlig forurensning.

For å sette det på spissen har jeg under skrevet ned noen spørsmål til deg som forhåpentligvis kan gi deg noe å tenke på. Hvis du vil vite hvorfor det jeg spør om har noe å si, vennligst spør i kommentarfeltet. 

Alle spørsmål i gruppe A vil si noe om din påvirkningskraft (eller faktureringgrad!) på luftkvaliteten i norske byer. Hvis du svarer ja har du direkte innvirkning til forverring av luftkvaliteten i norske byer. Svarer du nei, hjelper du til med å forbedre luftkvaliteten i norske byer. 

A: 

Bor du i by eller nærme en by? 

Bor du i by og har bil?

Bor du i by, og har du bil som drives på diesel?

Bor du i by, og har du bil som drives på bensin?

Har du en gammel bil?

Bor du i by, og bruker bil til å kjøre barn til barnehage eller skole? 

Kjører du bil til en by ofte? 

Står du i bilkø i en by ofte?

Kjører du på tomgang i byer?

Bruker du piggdekk når du kjører i eller gjennom norske byer? 

Bor du i by og bruker vedfyring til oppvarming? 

Bor du i by, og brenner andre ting enn ved i peisen?

Bor du i by og bruker vedfyring til kos? 

Bor du i by og fyrer med olje? 

Bor du ute og griller ute på sommeren? 

Bor du i by, og brenner avfall på tomten din?

Røyker du i norske byer ofte? 

Bor du i by og måker snø og gjør hagearbeid med motorisert maskin? 

Bor du i en by som har søppel forbrenningsanlegg? 

Sorterer du søppelet ditt?

Bruker du ferge inn til en by?

Har du båt nære en by?

Handler utenlandske produkter ofte?

Handler du unødvendige ting?

Alle spørsmål i gruppe B gjelder saker hvor på hen svaret ditt kan kan tilsi om du har innvirkning på luftkvaliteten der du bor eller regionalt. Disse er ment som tankevekkere og er relatert til luftkvalitet gjennom å ha potensiale for å være en kilde til luftforurensning.

B: 

Om du har bil, hvor ofte bruker du den? 

Om du har bil, kjører du innenfor fartsgrensene?

Om du har bil, kjører du på rett gir?

Om du har bil, velger du hovedveier eller landeveier?

Har du motorvarmer?

Hvor mange biler har du? 

Hva slags kollektivmiddel bruker du? 

Bruker du sykkel som fremkostmiddel? 

Hvor ofte flyr du? 

Sparer du på strøm? 

Har du vannbåren varme? 

Er huset ditt godt isolert?

Hva slags lyspærer har du?

Har du energieffektive elektriske maskiner i huset ditt? 

Hva slags varmeovner har du? 

Om du har vedovn, hva slags vedovn har du? 

Om du har vedovn, hva fyrer du med?

Om du har vedovn, når fyrer du?

Om du har vedovn, hvordan fyrer du?

Bor du i en dal? 

Er det mye vind der du bor? 

Har du dyr? 

Handler du norsk og lokal mat eller fra utlandet?

Handler du norske og lokale klær eller produkter eller er de fra utlandet?

Hvor mange barn har du? 

Har du hytte på fjellet? 

Har du sommerhus eller hytte nær en by? 

Hvordan drar du på ferie, bil , tog, ferge eller fly? 

Kjører du heis eller går du i trapper? 

Har du plen? 

Bor du på gård? 

Hva brenner du på din tomt?

Jeg lover at jeg skal utdype hvorfor og hvordan alle disse spørsmålene sier noe om ditt bidrag til å forverre lufta. Men først vil jeg høre dine tanker og eventuelle spørsmål!

GJESTEBLOGG: ØKOTURISME - HVORDAN KAN CHARTERTURISME BLIR GRØNNERE?

Anonym

Masterstudent i MØA350*

«Å reise er å leve» lyder velkjente ord av H. C Andersen, og dette er tydeligvis noe nordmenn kjenner seg igjen i. Vi reiser som aldri før og reiser til utlandet er den store vinneren. I følge SSB gjennomførte nordmenn totalt 22,53 millioner reiser i fjor. Dette er 230 000 flere reiser enn i 2011, og er en vekst på 1,03 prosent. At rett under halvparten av disse turene var charterturer er vel ikke akkurat overraskende. Samtidig viser tall at denne trenden er i ferd med å snu. Vi vil ha aktive ferier, reise mer miljøvennlig og gi noe tilbake til lokalsamfunnene vi besøker, såkalt økoturisme eller grønn turisme om du vil.

Økoturisme blir ifølge store norske leksikon definert som turisme som vektlegger at reisende har et økologisk, sosialt og kulturelt ansvar og ønsker å framstå som et alternativ til den velkjente charterturismen. Turismen skal med andre ord ikke påvirke naturen negativt. Videre definerer den internasjonale økoturismeforeningen (TIES) og FN økoturisme som «Sustainable tourism to natural areas that conserves the environment and improves the well being of the local people». I tillegg har FN definert følgende retningslinjer for økoturismen: naturbaserte opplevelser, bidrar aktivt til natur- og kulturvern, tar hensyn til lokal kultur, gir noe tilbake til lokalsamfunnet, formidler miljøbevissthet og følger miljøprinsipper i driften av virksomheten.

Norge må sies å være et land der økoturismens verdier står høyt. Vi er verdenskjent for den rene og praktfulle naturen og det å være i aktivitet utendørs er en stor del av vår kulturarv. At vi «stammer» fra vikingene kan vel heller ikke sies å være en ulempe. Å leve i pakt med naturen, det ligger i blodet vårt. Alle disse elementene tilsier at økoturisme burde være det opplagte valget for Kari og Ola Nordmann. Men fortsatt er økoturisme et fremmedord for reiseglade nordmenn, og kun et mindretall tar ansvar.

Hvorfor er det slik at vi velger charterferie til en strand i varmere strøk fremfor en reise til India for å plante tre eller familieferie på landsbygda i Ukraina? Årsakene til det er mange og sammensatte, men den største grunnen er kanskje at nordmenn liker å ha det behagelig. Vi lever godt, har god råd og når vi drar på ferie har vi ferie. Ansvar, arbeid, anstrengelser, det legger vi igjen hjemme.

At økoturisme har klare fordeler er lett å se. Miljøet blir påvirket minimalt slik at bærekraftig drift er mulig, lokal kultur ivaretas, og viktige naturområder fredes. Og dette er bare noen av fordelene. Både sosialt, politisk og økonomisk er det gevinst å hente. Så hvordan kan vi få kjøpesterke nordmenn til ta mer ansvar? En mulig løsning er å ha en ekstra avgift øremerket miljøtiltak som betales ved ankomst i landet på for eksempel flyplassen. Denne miljøavgiften vil kunne gi viktige inntekter til prosjekter som skal hjelpe til med å redusere miljøskader i det aktuelle området man besøker. Da kan vi fortsatt sløve på solsenga, men med litt bedre samvittighet. Riktignok en smule fattigere, men det burde jo gå greit. Er det noe nordmenn har nok av er det vel penger?

Lurer du på hvordan du kan bli en mer ansvarlig turist? Sjekk ut to artikler som VG nylig har skrevet: Artikkel 1. Artikkel 2. Enda mer informasjon om økoturisme finnes her: Kilde 1. Kilde 2.

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: HUMLER PÅ RØMMEN

Anonym

Masterstudent i MØA350*

Stavanger Aftenblad har i den siste tiden tatt opp problematikken med import av humler fra utlandet. Humler blir brukt til å frakte pollen mellom tomatplantene i norske drivhus og det er importen av en underart av mørk jordhumle, hovedsakelig fra Belgia, som skaper uro. De belgiske jordhumlene er genetisk ulike de norske. De er mer effektive bestøvere, de gir større avlinger og i tillegg er de atskillig billigere enn de norske humlene.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurdert risikoen ved å importere og sette ut ulike underarter av mørk jordhumle. Resultatet er at disse fremmede humlene utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet her i Norge. De kan overføre genetisk materiale til de norske humlene og presse vekk lokale humlebestander. Selv om det stilles flere krav til humlene som blir importert til Norge, er det vanskelig å garantere at de ikke har med seg smitte og parasitter. Hvert år stikker mange humler ut gjennom luftelukene til drivhusene og ut i naturen. I NINA-rapporten foreslås det derfor å sikre drivhusene slik at humlene ikke rømmer.

Det er først og fremst i Rogaland fylke dette temaet diskuteres. Dette er fordi de fleste norske tomatene dyrkes her. Fram til 2012 importerte vi ikke humler til Norge. Tomatprodusentene fikk fram til da humlene fra lokale humleoppdrettere. Det var først etter en endring i EØS-regelverket at det ble lov å importere humler fra andre EØS-land. I følge Stavanger Aftenblad har de største tomatprodusentene her i landet kjøpt minst 400 bol fra Belgia siden det ble åpnet for import av humler i fjor sommer. Et humlebol produserer i gjennomsnitt et par hundre humler. Dette blir omtrent 80 000 humler til sammen.

Jeg er selv svært skeptisk til denne humleimporten. Når man importerer insekter som ikke hører hjemme her i landet kan det føre til mer skade enn nytte. Selv om tomatprodusentene som bruker disse humlene sikkert er glade for å få ned kostnadene og for å få bedre og mer effektive humler, kan kostnaden for samfunnet bli svært høy. En negativ eksternalitet ved import av humler er at disse humlene kan ha med seg fremmede parasitter og sykdommer som kan smitte de norske artene. Dette kan igjen føre til at de norske artene blir utryddet og naturmangfoldet blir forandret. Humler og bier bestøver mellom 15-30 prosent av maten vår.

I 2008 var verdien av bestøving beregnet til 1300 milliarder kroner på verdensbasis. Dette gjør humlene til en svært viktig del av økosystemet. Det har de siste årene vært en stor tilbakegang av bier og dette gjør at en nedgang i humlebestandene kan få katastrofale økonomiske og økologiske konsekvenser. Jeg ble glad da jeg nylig leste i Stavanger Aftenblad at importen nå kanskje blir stanset. Det er viktig å være føre-var og ikke flytte arter til plasser der de ikke hører hjemme.

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: PEOPLE'S CHOICE

Anonym 

Masterstudent i MØA350*

Jeg var som vanlig på Facebook og skrollet nedover nyhetsveggen (som jeg sikkert gjør xx ganger til dagen) da jeg plutselig kom til et "foreslått innlegg" som jeg bare måtte klikke meg inn på.

Det stod at jeg kunne stemme på Stavanger by til utdelingen av en pris på Earth Hour City Challenge: ”People`s Choice". Det var bilde av grønne Stavanger ved Breievannet på en strålende sommerdag, hvor det stod at Stavanger var blant 17 byer som er nominert til denne prisen. Videre stod det om de gode miljøtiltakene som har blitt iverksatt i Stavanger by, blant annet innenfor reduksjon av lokal forurensning, og om byens ambisiøse mål for energieffektivisering. Jeg klikket meg videre til kampanjens hjemmeside hvor jeg finner ut at du kan stemme på din by og alle de andre byene med enkelt tastetrykk.

Denne kampanjen har nå gått sin gang på sosiale medier og antagelig nådd millioner av mennesker på kort tid. Man kan "like" den på Facebook (og samtidig stemme på byen sin), man kan legge ut bybilder på Instagram (som registrerer ens stemme, og blir brukt til å promotere den endelige vinnerbyen), eller man kan Twittre om ens favoritt miljøby.

Noe av det som er kult med kampanjen fra et samfunnsøkonomisk / miljøøkonomisk perspektiv er at kostnaden er lav, mens spredningspotensialet, og den potensielle nytteverdien, er enorm. Kampanjen kan bidra til å øke folks miljøbevisst og engasjement, noe som igjen kan gi høye samfunnsmessige gevinster gjennom atferdsendringer og bedre byplanleggingsprosesser.

Det jeg spesielt liker med kampanjen er at den både informerer oss om hvilke tiltak som blir gjort i nærområdet og om hva som skjer andre steder i verden. Kampanjen retter fokus på engasjement rundt en mer miljøvennlig tilværelse. Dermed er den med på å skape diskusjoner rundt hva som kan gjøres for å skape mer miljøvennlige og bærekraftige byer, og derved høyere livskvalitet for mennesker.

Når de byene som er med i konkurransen søker ut i sosiale medier for å promotere seg selv vil de kunne skape bevissthet rundt miljøverdier og bærekraftighet på en helt ny måte. Alle som ønsker at sin by, eller den byen de står nærmest, skal vinne, vil da komme med gode argumenter for hvorfor byen skal vinne. Det har allerede blitt lagt ut mange inspirerende Instagram bilder på hjemmesiden til People`s Choice som mennesker rundt omkring i hele verden har knipset med smarttelefonene sine.

Vær med på å stemme på "din" by. Gå inn på http://www.ehcitychallenge.org/peopleschoice og stem frem Stavanger til en mer bærekraftig by!


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.  

FEM MILJØNYHETER FRA FORSKNING.NO

Fra forskning.no:

1. Grunnvannet i Midtøsten forsvinner. Tyrkia, Syria, Iran og Irak må samarbeide om vannforvaltningen, men de politiske forholdene gjør det vanskelig
2. Strømprisen varierer mer med vindkraft. Vindkraften gir mer usikre strømpriser i det tyske og det norske markedet. Prisene blir enda mer ustabile med ny strømkabel mellom Norge og Tyskland.
3. Hvor miljøvennlig er norsk matproduksjon? For første gang måles den totale miljøbelastningen for norske matvarer – fra jord til bord.
4. Vindmøller på havet kan knekke som fyrstikker. Mellomstore bølger kan ødelegge vindturbinene på havet.
5. Tidligere vår gunstig for reindrift. Forventet klimaendring gir godt nytt for reindriftsnæringa: Tidligere vår gir mer kalv og muligheter for rein med høyere slaktevekt.

Se flere saker her.

OLJEUTVINNING I LOFOTEN: NÅ? ALDRI? KANSKJE I FREMTIDEN?

Her er et meget interessant innlegg i debatten om Lofoten oljeutvinning:

La Lofoten-oljen ligge

Dropp oljeboring i Lofoten av hensyn til norsk økonomi. Og av hensyn til fugl, fisk og vakker natur.

Diskusjonen om olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja har vært intens og politisk fastlåst lenge. Området er blant Norges vakreste, det er gyteområde for store fiskebestander og hjem for mange sjøfugl. Risikoen for at det skal gå galt med oljevirksomhet i området, er liten. Men hvis det virkelig går galt, kan konsekvensene bli større enn de fleste andre steder i Norge. Det er derfor ikke overraskende at mange ønsker å verne området.

Det er heller ikke rart at norsk oljeindustri lobbet hardt for å få tilgang til disse områdene. Mellom 1997 og 2007 ble det ikke gjort noen funn av betydning på norsk sokkel, og industrien så fremtiden mørkt i møte.

Men sånn er det ikke lenger.

Så sent som onsdag meldte en gledestrålende direktør Bente Nyland i Oljedirektoratet om en oppjustering av den norske oljeformuen med 15 prosent. Da hadde direktoratet gjort en kartlegging av Barentshavet sørøst og rundt Jan Mayen. De siste par årene er det gjort to store funn på norsk sokkel, Johan Sverdrup som er veldig stort og Skrugard/Havis som er stort. I tillegg er det store åpnede områder i Barentshavet hvor det gjenstår mye leting.

Oljeinvesteringene øker i en rasende fart. Det ventes å gå fra 146 milliarder kroner i 2011 til 207 milliarder kroner i 2013, en økning på 60 milliarder kroner på to år. Til sammenligning er investeringene i offentlig forvaltning og forsvar, helse og undervisning tilsammen på rundt 90 milliarder inneværende år.

Veksten i aktiviteten i oljesektoren er så sterk at den skaper problemer for både oljeindustrien og leverandørene. De sømfarer markedet etter kvalifisert personell. De byr opp lønningene og bidrar til at det norske lønnsnivået vokser mye raskere enn i land vi konkurrerer med. Det skaper store problemer for andre konkurranseutsatte næringer som sliter med fallende markeder og tøffere konkurranse internasjonal.

Tempoet er så høyt at det også skaper problemer for industrien selv. Norsk leverandørindustri tapte for et par uker siden hovedkontrakten om utbyggingen av Dagnyfeltet. Det er den femte av fem storkontrakter som har gått til utlandet de siste månedene.

Hverken norsk økonomi eller oljeindustrien trenger høyere aktivitetsnivå. Hvorfor skal vi da krangle om Lofoten nå?
...

Les resten av "På Insiden" kommentaren til DNs Sofie Mathiassen. Opplagte, men veldig bra tanker fra en meget smart dame!

Å OVERVÅKE LUFTKVALITET ER IKKE DET ALLER ENKLESTE... ELLER ER DET?

Meteorologimålinger i Oslo for en del år tilbake!

Derfor har vi et helt institutt i Norge som huser eksperter på nettopp dette med å måle alt som er i lufta. Men forresten, visste du at du går rundt med et eget innebygget måleinstrument for luftforurensning i din egen kropp? Jeg bruker mitt eget instrument  hele tiden, men mitt måleinstrument er ganske bra kalibrert iforhold til andres da... Mere om dette lenger ned! :-)

NILU, Norsk Institutt for Luftforskning er ledende innenfor måling av alt vi trenger å måle i luften. I 2001 ble NILU ett nasjonalt referanselaboratorium for luft i Norge. Det betyr at de faktisk er, nettopp, ekspertene i landet vårt. Foruten om dette driver NILU med å analysere måledata så de kan finne ut hvor for eksempel forurensning kommer fra eller så kjører de modeller som kan gi oss et større bilde av for eksempel potensiale for luftkvaliteten i et område. Så når du leser tall i avisen om hvor mye NO2 gass og svevestøv som var målt, eller om en analyse av hva som burde gjøres for å bedre luftkvalitet i Bergen, så ligger det masse arbeid bak for å kunne presentere slike måledata og analyser. 

Som jeg skrev om i forrige innlegg, i lufta finnes det gasser og partikler (svevestøv). Så generelt sett er det to hovedtyper av målinger som blir gjort i luften i forhold til forurensning, og det er hvor mye det er av en type gass, og hvor mye det er av en type partikler. Disse tallene rapporteres som en viss menge stoff per volum av luft, altså en luftkonsentrasjon av stoffet. Det finnes instrumenter som kan plasseres ute og  måle konsentrasjonen direkte: konsentrasjonen i lufta i nåtid. Den andre metoden er å samle inn prøver av gass og partikler og analysere de i laboratorier ved hjelp av instrumenter som står fast der (akkurat som i CSI laboratoriet på TV!) og rapportere det i litt forsinket tid. Alt det vi måler er komponenter vi er interessert i fordi enten er vi pålagt å måle noe for det finnes et tall for den tillatte konsentrasjonen i lufta (en grenseverdi eller standard). Hvis det finnes en grenseverdi for ett stoff i lufta, så betyr det ganske sikkert at dette stoffet er farlig for økosystemet eller menneskene i en viss mengde. Foruten om for evaluere hvordan lufta er i forhold til grenseverdier, så måler vi gasser og partikler fordi det skal hjelpe oss til å finne ut mere om kildene, eller så skal vi samkjøre med helsedata for å finne sammenhenger med helseeffekter. Derfor er det som måles og det som er interessant i stadig forandring. Noen ganger er vi faktisk også interessert i bar en liten del av partiklene for det er denne delen som kan være helsefarlig. Et eksempel er PAH'er, som er kreftfremkallende organiske stoffer, og finnes i partiklene. Da tar man en partikkelprøve og fokuserer på å måle bare ett stoff i hele partikkelprøven.

Rundt om i det fleste norske byer og på noen steder, for eksempel ved Kirkeveien målestasjon i Oslo (bilde) måles NOx type gasser (NO2, NO3), CO gass og partikler i nåtid ca hver time. Bensen gass blir også målt men dette blir gjort i laboratoriet fra prøver, og rapporteres senere. Det er alltid viktig å måle vær og vind sammen med luftforurensning. Vi bruker vær data som temperatur, vindstyrke og luftfuktighet til å forstå hvordan forurensning oppfører seg i atmosfæren. 

 Kirkeveien målestasjon i Oslo (by og veistasjon). 
Instrumentene  står inni bua, lufta blir dratt inn.

NO2 blir målt fordi gassen samsvarer godt med en viktig kilde i byer, nemlig forurensing fra bilkjøring, og det at et visst nivå av NO2 i lufta er direkte helsefarlig. Partikler blir målt som PM10 og PM2.5.  PM10 betyr "Particulate Matter" som er mindre i størrelse enn 10 micrometer (microns) i (aerodynamisk) diameter. Partikler som er større en 10 micrometer faller ut av atmosfæren så fort at vi trenger ikke bry oss så mye om dem. PM2.5 type partikler er de som er mindre enn 2.5 micrometer, og vi har dette navnet fordi partikler under 2.5 kan vi puste inn dypt i lungene våre. Det som er mellom 2.5 og 10 blir stoppet av den øvre delen luftveiene våre. Til sammenligning, et hårstrå er ca 50-70 micrometer tykt. (see bilde under) Vi har standard på PM10 i Norge, og snart får vi standard på PM2.5 konsentrasjon i luften. Her er link som gir oversikt over alle luftkomponenter vi har grenseverdier for i Norge, og hva de er.

Ifølge forurensningsloven så er alle kommuner i Norge ansvarlig for å overvåke (dokumentere, måle eller modellere), den lokale luftforurensningen. Vegvesenet eier også en del målestasjoner relatert til veier. Det er kommunene som drifter alle målestasjonene i byer eller på steder i Norge. Det er i hovedsak NILU som kvalitetsikrer instrumentene og dataene, og som driver www.luftkvalitet.info websiden. Derfor, hvis du har spørsmål angående luftmålinger eller trenger data der du bor, er det en person i kommunen din som sitter med ansvaret. Finn den personen så finner du  forhåpentligvis alt du trenger. Dessuten finnes mange andre organisasjoner og institutter som bryr seg om luftkvalitet, blant annet Folkehelseinstituttet. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er de som passer på oss. De jobber med alt som har med luftforurensning og klima, og all annen forurensning å gjøre og sørger for at vi kan anskaffe oss viten om alt dette. De forvalter og kommuniserer forurensingsloven og miljøstatusen til Norge. Klif kommer frem til luftstandarder sammen med staten, og de gir tillatelser til industrier om hvor mye de for lov å slippe ut. Hos Klif kan du også finne en del god informasjon og data om luft. Forresten, hvis du lurer på hva en bedrift slipper ut kan du gå hit for å finne data på ALLE utslipp i Norge.

Birkenes målestasjon (bakgrunn, dvs "ren" luft, stasjon)

Foto fra www.nilu.no

Det er jo også viktig å vite hva som finnes i lufta som kommer til Norge fra for eksempel Europa, eller hva de på landet driver med! Derfor holder vi styr på dette, og vi har bakgrunnstasjoner som Birkenes på bilde til venstre. Disse stasjonene er ikke i byer eller nær industri, de er på landet langt borte fra de fleste mennesker, dvs de fleste  forurensningskilder.

Så om dette innebygde måleinstrumentet du går rundt og bærer på, vel det er jo faktisk to av de: nesen og øynene dine. Partikler i lufta er med på å spre lyset fra sola, slik at for våre øyne blir lufta tåkete eller disig. NO2 gass er faktisk brunfarget, så i store byer som Los Angeles hvor bilkjøring er en svært viktig kilde, kan man se en brunfarget dis (smog). Nesen kan du bruke til å sjekke luftforurensning rundt deg hele hele tiden. Det er mange stoffer som ikke lukter, men også en god del som gjør det. Lukter det annerledes rundt en industri, på en bensinstasjon, ved en vei, på en gård, mot et nabolag hvor folk bor? Lukter det annerledes i en by sammenlignet med på landet eller på fjellet? 

Bildet under er fra nabolaget mitt en søndagsmorgen da jeg så ut av kjøkkenvinduet mitt. Jeg fastslo med mine egne øyne at her var det mye partikkel forurensing fra vedfyring. Jeg visste jo at det var bikkjekaldt og her var det ganske sikkert ett sånt luftlokk som skjer fordi kald luft nær bakken blir fanget under varm luft. Dette luftlokket (bakkenær inversjon) fanger alle røykpartiklene og det blir høy konsentrasjon. Når jeg gikk ut hjalp nesen min meg med å bli mere sikker på at dette var vedfyring. Katten min luktet som et bål da den kom inn! Jeg skal bare nevne at har man ett finjustert måleinstrument som jeg dessverre går rundt med så var dette ett ganske skremmende syn for meg den søndagsmorgenen.... for jeg vet også hva slags konsentrasjonen av PM2.5 dette bildet betyr, og jeg tenkte på de som var ute og pustet denne høye konsentrasjonen inn i lungene sine. 

Følg med og prøv ut ditt eget måleinstrument der du bor. Gå gjerne opp i høyden så du kan se bedre! Prøv deg på forskjellige dager også, og se om du kan se forskjell, og kanskje du kan danne deg en mening om hvorfor lufta ser annerledes ut på forskjellige dager. Følg også med inni tunneler i forhold til ute. I tunneler blir utslipp fra bil og veistøv fanget og konsentrasjonen av disse kan bli mye høyere enn ute. For å si det sånn, jeg stenger av for ute-luft når jeg kjører gjennom tunneler! Hvis du synes du ser noe merkelig, sjekk om det samsvarer med målinger som ble tatt den dagen på www.luftkvalitet.info.

Neste gang skal jeg skrive om hva bilder som dette over betyr for helsen din. So long!

GJESTEBLOGG: HAPPINESS - MAPPINESS!

Mappiness: Hvor lykkelig er du akkurat nå?

Erika Christie Berle

Masterstudent i MØA350 

Ta deg litt tid til å tenke ut hva som gjør deg lykkelig. For eksempel, alle er enige om at parker er fint, men spørsmålet er hvor lykkelig gjør parken deg? Vi vil ha nytt utstyr, nye klær og bedre kollektiv transport. Med begrensede ressurser må vi tilslutt gjøre en prioritering. Hvis vi ikke vet hva som gjør oss mest lykkelig kan vi da fatte de beste beslutningene? En miljøøkonom ved navn George MacKerron ved London School of Economics ønsket å finne ut hvordan våre daglige omgivelser påvirker lykke.

Gjennom iphone app’en Mappiness fikk han 21 000 individer i Storbritannia til å svare på spørsmålet ”Hvor lykkelig er du nå?”. Første gang man bruker Mappiness blir man spurt om litt bakgrunnsinformasjon blant annet: alder, inntekt, kroniske lidelser og generelt lykkenivå på en skal fra 1-10. App’en piper to tilfeldige ganger om dagen, og du svarer hvor lykkelig du er. Den plukker opp lydnivået rundt deg, GPS koordinatene dine og været der du er. Er du ute får du spørsmål om å ta bilde av hva du ser. Får å få et bredt bilde av situasjonen er det også en rekke kontrollspørsmål om hva du holder på med, hvem du er med og om du er inne eller ute. Det hele tar cirka 20 sekunder. Det hele er revolusjonerende innen innsamling av informasjon. Summen utgjør et gigantisk datasett.

 MacKerron oppdaget at mesteparten av våre dagligdagse antagelser om lykke stemmer. Vi har god grunn til å glede oss til helg, for i helgen er vi generelt lykkeligere enn på tilsvarende tidspunkt i ukedagene. Regn gjør oss mindre lykkelige, hele 1.5% hvis du befinner deg utendørs og 1% innendørs. Kontrollerer vi får en rekke andre faktorer ser vi at vi er lykkeligst utendørs. Byer senker følelsen av lykke med mellom 1% og 5%. Studien fanger opp at vi er lykkeligere i parkområder enn ellers i byene. Grønne og blå områder nært hjemmet er koblet til bedre livskvalitet, følelse av velbehag og mindre stress. Mappiness har potensialet for blant annet utforming av nye byer og bygginger som øker vår følelse av lykke heller enn senker den. Den legger også føringer for å bevare grønne lunger i nærheten av der folk bor.

Denne studien tar tidsserie i individuelle endringer i lykke når vi er i ulike situasjoner. Det viser se at det er samme faktorer som påvirker endringer i lykke for deg og din naboen. Studien har dessverre en rekke svakheter. Det er vanskelig å fastslå om man er lykkelig fordi man er ute eller ute fordi man er lykkelig, eller kanskje begge deler? Misliker jeg på generell basis å kle på meg, eller er det fordi jeg akkurat har stått opp? Det er altså rom for forbedringer. Det er et stort potensial for videre forskning innen hva som gjør folk lykkelige, og dermed hvordan en kan føre politikk som hjelper mennesker til lykkemaksimering.

Kilder:
Dolan, P. Peasgood, T. and White, M. (2006) Review of Research on the Influences on Personal Wellbeing and Application to Policy Making, Report for the Department of Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA). On line at:

http://www.defra.gov.uk/sustainable/government/publications/pdf/WellbeingProject2.pdf

MacKerron (2011) Mappiness.co.uk http://eprints.lse.ac.uk/36319/

MacKerron, G. and Mourato, S. (2011) “Mappiness: Quantifying wellbeing in relation to environment across space and time”, EAERE conference, Rome 2011. On-line:

 http://www.webmeets.com/files/papers/EAERE/2011/767/eaere2011paper01.pdf

Mappiness.co.uk http://www.mappiness.org.uk/news/ åpnet 21.02.2013

TIRSDAGS REPRISE: GENETISK MODIFISERTE ORGANISMER

Her er et innlegg fra februar 2012 som fortsatt er aktuelt:

For noen år tilbake var det mye rabalder både i USA og Europa om GMO matprodukter. Så føler jeg debatten og kontroversene stillhet en stund.

Nå viser det seg at en GMO mais kalt NK603 kanskje er i ferd med å bli godkjent for salg i Norge. Ett fransk studie påstår å ha vist at denne maisen, og andre varianter utviklet av det amerikanske konsernet Monsantos, gir uønskete virkninger og skader på hjerte, nyrer, lever, milt og binyrer hos pattedyr.

Dette var det flere som protesterte mot på mandag denne uken i følge avisen Nationen:

Demonstrerte mot GMO-mais

Om lag 70 demonstrantar trossa minusgradene og sa nei til GMO-mais utanfor Utanriksdepartementet i Oslo måndag.

Nettverk for GMO-fri mat og fôr demonstrerte måndag mot godkjenning av genmodifisert mais og raps frå dei multinasjonale selskapa Monsanto og Bayer CropScience.

Søknaden deira har vore utsett i 3,5 år på grunn av usemje i regjeringa, men ei endeleg avgjerd er ifølgje nettverket ikkje langt unna.

Les resten av artikkelen her.

Selv om det finnes mange konspirasjonsteorier bak GMO motstanden (som baser på Wikileaks her), har jeg også min personlige skepsis til ideen om GMO teknologi.

Grunnen til dette er at proponentene ofte påstår at GMO jordbruk gir større og mer stabile avlinger, krever mindre kjemikaliebruk og dermed skaper mindre negative miljøeffekter, samtidig som kostnadene vil være lavere enn med konvensjonelt eller økologisk jordbruk.

For meg høres dette ut som den samfunnsøkonomiske hellige gral: Gratis lunsjen! Når noe høres for godt ut til å være sant, da er det som regel heller ikke sant.

Som pragmatisk samfunnsøkonom bør en derfor stille følgende spørsmål: Hva er den ”skjulte kostnaden” - den reelle alternativkostnaden - forbundet med utvikling og bruk av GMO teknologi i matproduksjon?

Her kan det være at motstanderne som protesterte utenfor utenriksdepartementet på mandag faktisk er inne på noe fornuftig og viktig.

MANDAGS LYNBLOGG: FEM MILJØNYHETER KOMPILERT AV KLIF

1. 1,3 millioner tonn farlig avfall: Det ble levert inn i underkant av 1,3 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2011. Dette er en økning på 8 prosent fra året før. Siden statistikkens oppstart i 1999 har mengden farlig avfall steget med 132 prosent.
2. Større avfallsmengder og mer gjenvinning: De totale avfallsmengdene i Norge økte med 5 prosent fra 2010 til 2011. I 2011 ble det i alt generert 9,9 millioner tonn avfall. Samtidig med økningen i avfallsmengder steg også andelen avfall som ble gjenvunnet.
3. Reduserte klimagassutslipp i 2011: I 2011 var de norske innenlandske klimagassutslippene 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er 2,1 prosent mindre enn i 2010. Redusert fyring ga den største nedgangen i utslippene, men også lavere utslipp fra industri, olje- og gassvirksomhet og energiproduksjon bidro.
4. Tre norske til finalen om beste klimakommune: Arendal, Stavanger og Oslo er norske finalister i den internasjonale konkurransen Earth Hour City Challenge. Kommuner fra seks land konkurrerer om å være den mest bærekraftige. Årets globale vinner kåres i midten av mars.
5. Ammoniakk- og NOx-utslipp over målene: Nye beregninger for utslipp fra jordbruk har ført til en betydelig oppjustering av Norges ammoniakkutslipp, og utslippene er dermed ikke under Gøteborgprotokollens fastsatte grense. Det er kjent fra før at målet for reduksjon av NOx-utslippene heller ikke er nådd.

MILJØKJEMI 101!

Hege Indresand gjesteblogger om luftforurensning og luftkvalitet nedenfor. Dagens innlegg gir en inføring i grunnleggende miljøkjemi. Veldig lærerikt for oss med alt for lite naturfagskunnskap (og kanskje for mye samfunnsfag).

Les også Heges flotte introduksjonsinnlegg fra forrige uke: LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!

LUFTFORURENSNING & LUFTKVALITET

Jeg har dessverre ikke klart å gjøre tittelen for ukas innlegg noe særlig mere spennende enn det som står der! Men som den dikterer skal vi gå litt dypere inn i begrepet luftkvalitet og da starter vi med det som ligger til grunn, nemlig luftforurensning. Disse to begrepene er jo nært knyttet.

Som regel betyr mye luftforurensning det samme som dårlig luftkvalitet. Når vi bruker ordet forurensning er det som oftest et begrep vi forbinder med oss mennesker. Det at vi har gjort noe og forurenset naturen på grunn av det vi har gjort. Men vi kan også ha tilfeller av naturlige utslipp til luft som kan forverre luftkvaliteten. Husker du vulkanen som eksploderte på Island for noen år siden? Dette «naturlige» utslippet pøste masse gasser, støv og glass ut i atmosfæren i store deler av Europa.

Luftforurensning (og mange av de naturlige utslippene som fra vulkaner eller skogbranner) er forbundet med en eller annen form for forbrenning eller prosess. Eksempler på naturlige forbrenninger er skogbranner eller vulkanutslipp, og menneskeskapte forbrenninger er bilmotorer som går på bensin, etanol, gass, diesel eller biodiesel, eller kull-, olje-, gass-, søppel- eller ved-forbrenning for å lage varme og strøm. Eksempler på menneskeskapte prosesser er utvinning av metaller, eller jordbruk, og naturlige prosesser er saltsprøyt fra bølgene på stranda, eller sandstormer.

Jordas atmosfære og vanlig frisk luft består hovedsakelig av gasser: 78% nitrogengass (N2), 21% oksygengass (O2), og 0.93% argongass (Ar). Resten av lufta består av 0.035% karbondioksidgass (CO2) og andre gasser: neon (Ne), helium (He), metan (CH4), hydrogen (H2) i svært små kvantum. I tillegg til gasser, finner vi partikler som flyter rundt i lufta. Partikler er laget av væsker og faste stoffer. Partikler kan være naturlige, som pollen eller salt sprøyt, men når vi snakker om partikler i lufta i dag er det nok forbundet med prosesser og forbrenning.

Partikler er regnet fra veldig bittesmå ting vi ikke kan se, eksempelvis noen molekyler som er bundet sammen, til relativt store partikler vi kan se i lufta, som i røykskyer, som jo er en masse små partikler. De er omtalt som luftpartikler, aerosoler, svevestøv eller PM, som står for Particulate Matter. Basert på størrelsen og vekten av partiklene kan de oppholde seg i atmosfæren i flere uker. Se på en som røyker en sigarett. Røyken fra sigaretten er små partikler som svever avgårde i lufta og de detter ikke ned til bakken som større partikler gjør, som når du koster. Hva med dette som kommer ut av piper og stiger opp i lufta? Det vi ser som kommer ut fra piper er partikler fra varme prosesser eller forbrenning, men utslippene inneholder også masse gasser og som regel vanndråper (vanndamp). Og fra de fleste piper, spesielt på vinteren er det meste vi kan se, nettopp vanndamp. Hvis det er kaldere ute enn hvor utslippet kommer fra inni fabrikken eller huset så møter disse gassene og partiklene atmosfæren og tar til seg vann eller mere vann. Det vil si, vann som gass i atmosfæren hopper på forbrenningpartiklene og gassene og kondenserer til vanndråper, som er stor nok til at vi kan se de med våre øyne. Til slutt vil jeg bare si at partikler i lufta er nært knyttet til vann som det finnes masse av i atmosfæren! Vi kan se for oss tre typer partikler, nemlig rene partikler, små vanndråper som inneholder små mengder stoffer, eller partikler som inneholder noen vannmolekyler.

[PS. Vann (H2O) oppfører seg som gass, væske, eller fast stoff i atmosfæren. Tåke, regn, eller snø er regnet som partikler i lufta og oppfører seg likedan. Hvis vann er gass, bittesmå molekyler, kan du ikke se det med våre øyner, mens vi kan lett se tåke, regn eller snø. Tenk på dette neste gang du sitter i badstua. Hvorfor det er slik at vi kan se partikler eller ikke er basert på størrelsen og på partiklers interaksjon med lys, som du kan lese mere om her.]

Vi er kommet til et viktig poeng nå som vi vet hva som flyter rundt i atmosfæren. Luftforurensning er alt som vi slipper ut i luften som ikke er der naturlig og består hovedsakelig av gasser og partikler med vann blandet inn. Gasser og partikler kan videre deles opp i uorganiske og organiske forbindelser eller stoffer. (Bare husk at organiske stoffer inneholder mye karbon og hydrogen, nemlig hydrokarboner, så klarer du deg gjennom resten!)

Under ser dere en figur (Figure ES.1) tatt fra European Environment Agencys rapport om «Air quality in Europe» (2011, ISBN: 978-92-9213-232-3). Figuren er en oversikt over hovedkomponentene i luftforurensning, og hvordan alle disse komponentene (gasser og partikler) har sammenheng med hverandre og biosfæren inkludert klimaet, økosystemet og menneskers helse. Svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), ammoniakk (NH3), og flyktige organiske forbindelser (VOC) er gasser fra for det meste menneskeskapte prosesser og forbrenninger. Ett eksempel på VOC gasser er de avgassene (bl.a. benzen) som du lukter når du fyller bensin. Primary PM betyr at dette er de minste og på en måte startpartiklene i atmosfæren. Startpartikler kan være små sot partikler fra for eksempel diesel motorer, eller de kan bli til fra SO2 gass når denne går gjennom kjemiske reaksjoner med alt oksygenet i atmosfæren. Metaller (HM), og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), en annen type av organiske forbindelser, finner vi som oftest i partiklene. Partikler kan «gro» i atmosfæren og det skjer ved at de tar til seg gasser, vann og andre partikler. Inni partiklene kan det også skje mye kjemi som kan forandrer det som partiklene inneholder.

[PS. Miksing og kjemi mellom forbrenningpartikler og gasser, og atmosfærisk vann er også en av grunnene til at luftforurensning kan føres med i skyer fra andre steder i verden og komme helt til Norge. Noen ganger kan man for eksempel se svarte, brune, eller grå linjer i snøen som faller ned på vinteren. I Sør Norge kan dette være partikler fra kullforbrenning i Europa som kommer langveis fra med skyene. Hvis du er videre interessert i prosessene som beskriver hvordan luftforurensning blir tatt opp i eller påvirker biosfæren slå opp klimapådriv (climate forcing), sur nedbør (acidifying substances), eutrofiering (Eutrophying substances), bakkenær ozon (ground-level ozone), og svevestøv (particulate matter).]

Luftkvalitet er så direkte avhengig av hvor mye av de farlige gassene og partiklene (konsentrasjonen) det er i lufta vi puster inn. Det som er farlig i lufta vet vi mye om fra forskning, men også fordi vi mennesker er flinke til å si fra hvis vi merker sammenheng mellom dårlig luft og helseproblemer. Noen av disse farlige gassene og partiklene kan vi hverken se eller lukte, og bare forskning kan avdekke sammenhengen. For eksempel dette at partikler i lufta har sammenheng med for tidlig dødsfall i flere byer i verden, er påvist gjennom statistiske analyser. Eller dette at noen ganger er det lang eksponering av lav konsentrasjon som er farlig isteden for høy konsentrasjon av noe. Noen utslipp, for eksempel diesel eksos eller vedfyring, kan vi både lukte og se, og vi kan merke at dette kan jo ikke være bra å puste inn! Noen ganger finner vi ut nye og flere ting som er farlige i lufta, så dette med luftkvalitet er et dynamisk begrep. Det er viktig å være klar over at vær, vind, og landskap kan ha stor innvirkning på konsentrasjon av luftforurensning, samt på kjemien og spredningen av gasser og partikler, og dermed også på luftkvaliteten.

Tilbake til gasser og partikler som vi slipper ut som luftforurensning. Menneskeskapte forbrenninger eller prosesser produserer som regel de farlige og unaturlige gassene og veldig små partikler som vi kan trekke langt ned i lungene. Naturlige prosesser produserer generelt større partikler som vi kan håndtere bedre og det stoppes høyere i luftveiene. De finnes selvfølgelig unntak her, men er det ikke fint hvordan naturen er blitt laget til. Som en generell regel kan vi også si at jo renere eller atomisk lett det du forbrenner er, jo mindre farlige komponenter får du i avgassene og partiklene som følger av forbrenningen. Dette bygger på prinsippet om at hvis du forbrenner hydrokarboner 100% ved hjelp av alt oksygenet i lufta rundt skal du egentlig bare sitte igjen med karbondioksid og vann. Og da hadde vi jo ikke hatt noe problem foruten om dette med klima da! Men det finnes dessverre andre sporstoffer i karbonet (eller i naturen) som vi brenner, vi har ikke effektiv nok forbrenning eller vi lager ting hvor vi får utslipp av ikke-naturlige gasser, slik at det blir faktisk mere komplisert enn CO2 og H2O. Noen eksempler på disse prinsippene er at når vi forbrenner kull eller olje som inneholder svovel får vi SO2 gass ut av pipa, når du forbrenner bensin i en motor lager vi gasser som har nitrogen i seg (NOx), når du fyrer med masse farget papir og malt treverk så lager du partikler med farlige metaller i seg sammenlignet med hva du lager hvis du fyrer med ren ved, når du fyrer varmt og effektivt lager du mindre partikler og mere ren CO2 og vann enn hvis du lar ting ligge og ulme i peisen, og til slutt, det er mange flere farlige partikler fra dieselforbrenning. sammenlignet med bensin eller etanol, som er «lettere» og renere petroleumsprodukter. Prøv å tenk litt på dette når du "forbrenner" noe neste gang, eller når du sender restavfallet til forbrenningsanlegget!

[PS. Litt om CO2. Karbondioksid er en gass som slippes ut ved forbrenning av karbonholdig brennstoff. CO2 er en forurensning til luft som ikke er farlig for oss mennesker og har ingen innvirkning på luftkvaliteten. CO2 er derimot en klimagass som har innvirkning på jordas drivhuseffekt. En fetter av CO2, CO, er derimot en farlig og direkte dødelig gass som vi bryr oss om når vi tenker på luftkvalitet.]

Når vi snakker om luftkvalitet i Norge i dag er vi mest interessert i prosesser som tilsier hvordan gasser og partikler i lufta til slutt påvirker helsen vår. dette med helse skal jeg snakke om etter jeg har forklart hvordan vi måler luftkvalitet og hvem som har ansvaret for alt dette i Norge i neste innlegg. Vi snakkes!

GJESTEBLOGGER I MILJØKJEMI

I de neste ukene gjesteblogger Hege Indresand hos MILJØØKONOMENE. Hege har PhD i kjemi fra University of California, Davis og har nettopp startet i ny stilling hos Teknova. Hun skal fortelle oss og leserne om forurensningsproblemer og luftkvalitet i Norge.

Vi gleder oss! Heges introduksjonsinnlegg følger rett nedenfor.  

LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!

Hvis du ser ut vinduet der du er når du leser dette kan du kanskje danne deg en mening om luftkvaliteten der du bor eller jobber? Hvordan ser lufta ut? Når du beveger deg ute, lukter lufta rett og slett vondt eller rart noen ganger? Hvis du er høyt oppe kan du se forskjellige lag i lufta over bakken? Ser du kanskje en pipe som det kommer masse røyk ut av?

Det viser seg at luften dessverre ikke er hverken fri eller frisk for alle. Luftkvalitet har blitt et begrep som de fleste har fått et forhold til, og du har kanskje lest litt om det her hos Miljøøkonomene? I mediene hører vi stadig om denne farlige lufta, spesielt i de store byene, Oslo, Bergen, .. og Stavanger, hvor lufta i sentrum beskrives som et «giftlokk»! Det snakkes om NO2 og svevestøv fra trafikk og vedfyring, og hvor farlig dette er for oss. Vi hører om folk som har store plager på vinteren i Norge pga den dårlige lufta. Hva er egentlig NO2 og svevestøv og hvorfor plager dette oss mest på vinteren? Hvordan henger det sammen at NO2 og svevestøv påvirker helsen vår? Du spør deg også kanskje om det er noe du kan gjøre for å bedre luftkvaliteten der du bor.

Det treffende bildet (Scanpix) er fra forsiden til rapporten «Renere luft i våre lunger» laget av Nordisk Ministerråd i 2007.

I en liten serie av gjeste-innlegg her hos Miljøøkonomene skal jeg gå gjennom og forklare begrepet luftkvalitet og prøve å vise vei i jungelen av institutter, etater og departement som har noe med luftkvalitet å gjøre i Norge. Vi skal også en snartur innom hvordan luftkvalitet måles, og hvordan vi vet forskjellen på bra og dårlig luftkvalitet. Det neste temaet blir hvilke effekter dårlig luftkvalitet har på menneskers helse og for samfunnet. Nå kan ikke jeg estimere kostnader i kroner - det er jo økonomenes jobb (!) - men jeg skal prøve å forklare de direkte og indirekte fysiske effektene av dårlig luftkvalitet. Til sist, skal jeg prøve å få deg med på få lufta bedre! Jeg skal skrive om hvordan du som samfunnsborger har innvirkning på lokal og regional luftkvalitet og gi deg noen små tips om hva du kan gjøre for å hjelpe til slik at lufta faktisk kan bli fri(sk) for alle.

Jeg har akkurat flyttet hjem fra California, USA, hvor jeg blant annet bodde nære storbyer som Los Angeles, Sacramento og San Francisco. Tre byer med høy forurensning men dog helt forskjellige typer av kilder og problemer. Jeg har tatt all utdanningen min i USA innen miljø og kjemi samt at jeg har jobbet litt for et stort nettverk som målte luftforurensningen over hele USA. Jeg håper aldri lufta i Norge kommer dithen som det jeg har opplevd og sett i California. Derfor er det viktig at vi tar tak i luftproblemene som vi har påvist og som stadig utvikler seg her i Norge. I Kristiansand, hvor jeg bor nå, har vi de samme problemene som resten av byene i Norge. Jeg har akkurat begynt å jobbe for forskningsinstituttet Teknova, som er knyttet til UiA og industrien her på Sørlandet. Akkurat for øyeblikket jobber jeg med forurensning fra industrien her i byen. Gjennom blogging kan jeg bidra til å øke forståelsen av luftforurensningsproblemene vi har i Norge og verden, og til at du kan se sammenhengen mellom det du og andre gjør til daglig og alt det farlige vi puster inn. De fleste mennesker sitter jo ikke på de samme møtene som de i kommunen der de får referat fra rapporter og undersøkelser, eller de fleste har ikke lest alle artiklene som forskerne har tilgang på. Men det er disse menneskene - du(!) - som kan bidra til å senke luftforurensning og bedre luftkvaliteten. I tillegg tror jeg blogging er et viktig forum for dialog mellom ALLE som bryr seg om ett tema (som allerede er påvist her hos Miljøøkonomene!).

Hvis du ikke orker å vente, så kan du begynne å lese på websidene til NILU (Norsk Institutt for luftforskning) og Folkehelseinstituttet hvor det finnes mye bra informasjon om problemstillingene rundt dårlig luftkvalitet. Hvis du lurer på om luftkvaliteten er bra eller dårlig der du bor går du inn på luftkvalitet.info siden og klikker på din by (hvis den er med). Her er forurensningsnivået relatert til helsefaren i en fargeskala fra grønt til rødt. Hvis det er oransje eller rødt der du bor vill jeg ikke latt barn og eldre eller de med astma og kols bevege seg så mye ute! Jeg ville forresten også tatt joggeturen inne eller langt oppi skogen vekk og opp av sentrum. Hvis du sover med vinduet oppe, sjekk luftkvaliteten før du går og legger deg. På luftkvalitet.info oppdateres de fleste steder en gang i timen. Hvis du bor i Oslo kan du også legge deg til for å få sms oppdateringer om luftkvaliteten.

Takk for lesing og følg med de neste ukene! Si gjerne ifra i kommentarfeltet under hvis det er noe spesielt du lurer på så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.