MILJØØKONOMENE NÅ PÅ FACEBOOK!

Følg med på hva som skjer på bloggen gjennom å "like" Facebook siden til MILJØØKONOMENE. 

DEN NYE IPCC KLIMA RAPPORTEN

Den nye rapporten (og tilhørende formidlingsprodukter) fra the International Panel on Climate Change (IPCC) er nå tilgjengelig her.

Sammendrag for politikere og offentlig forvaltning finnes her.

ÅPENBARE MEN KLOKE ORD FRA ENERGIPROFESSOR

Fra artikkel Stavanger Aftenblad (3. oktober, 2013):

 

Økonomiprofessor: Karbonutslipp må bli dyrere
Oljeselskapene er ikke barmhjertige klimasamaritaner, men dyrere karbonpriser er det som kan tvinge oljeselskapene til å redusere produksjonen i takt med klimaambisjonene, tror økonomiprofessor Klaus Mohn ved UiS.

 - Klimautfordringen er en global problemstilling som ideelt sett bør møtes med globale tiltak og løsninger. I denne sammenheng spiller Norge en forsvinnende liten rolle.

- Norge står for rundt to prosent av oljeproduksjonen og om lag 1,5 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Utover eksemplets makt, vil derfor særnorske tiltak ha lite og ingenting å si for den retning verden vil ta. Vi må heller støtte opp om en politisk omlegging på globalt nivå som norske bedrifter og husholdninger deretter må tilpasse seg, sier Klaus Mohn, økonomiprofessor ved Universitetet i Stavanger.

Den tidligere sjeføkonomen i Statoil utelukker at oljeselskapene selv vil gå i spissen for en nedtrapping av virksomheten av rene klimahensyn. Men ett tiltak mener han selskapene ikke kan la være å forholde seg til, og det er høyere utslippskostnader som følge av en verdensomspennende klimaavtale.

- Dette er noe oljeselskapene er helt nødt til å ta med i regnestykkene når de skal vurdere lønnsomhet i prosjekter og nye utbygginger. Ved et globalt utslippstak og omsettelige utslippskvoter må de som forurenser betale ekstrakostnader som reflekterer klimabelastningen ved CO2-utslipp.
...

Les resten av intervjuet her. Vil politikerne (i Norge) lytte?

NY FORSKNING: DEN NORSKE BEFOLKNINGS KLIMAPOLITISKE ETTERSPØRSEL OG BETALINGSVILJE

Her er resultater fra nylig forskning fra Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Klikk på bildet under eller her for tilgang til hele fakta-arket i PDF format.

 

 

 Studien er dokumentert gjennom flere forskningsprodukter på prosjektets hjemmeside.

KLIMATILPASNINGSMELDINGEN

Nyhet: I dag kommer den. Følg med!

GJESTEBLOGG: PEOPLE'S CHOICE

Anonym 

Masterstudent i MØA350*

Jeg var som vanlig på Facebook og skrollet nedover nyhetsveggen (som jeg sikkert gjør xx ganger til dagen) da jeg plutselig kom til et "foreslått innlegg" som jeg bare måtte klikke meg inn på.

Det stod at jeg kunne stemme på Stavanger by til utdelingen av en pris på Earth Hour City Challenge: ”People`s Choice". Det var bilde av grønne Stavanger ved Breievannet på en strålende sommerdag, hvor det stod at Stavanger var blant 17 byer som er nominert til denne prisen. Videre stod det om de gode miljøtiltakene som har blitt iverksatt i Stavanger by, blant annet innenfor reduksjon av lokal forurensning, og om byens ambisiøse mål for energieffektivisering. Jeg klikket meg videre til kampanjens hjemmeside hvor jeg finner ut at du kan stemme på din by og alle de andre byene med enkelt tastetrykk.

Denne kampanjen har nå gått sin gang på sosiale medier og antagelig nådd millioner av mennesker på kort tid. Man kan "like" den på Facebook (og samtidig stemme på byen sin), man kan legge ut bybilder på Instagram (som registrerer ens stemme, og blir brukt til å promotere den endelige vinnerbyen), eller man kan Twittre om ens favoritt miljøby.

Noe av det som er kult med kampanjen fra et samfunnsøkonomisk / miljøøkonomisk perspektiv er at kostnaden er lav, mens spredningspotensialet, og den potensielle nytteverdien, er enorm. Kampanjen kan bidra til å øke folks miljøbevisst og engasjement, noe som igjen kan gi høye samfunnsmessige gevinster gjennom atferdsendringer og bedre byplanleggingsprosesser.

Det jeg spesielt liker med kampanjen er at den både informerer oss om hvilke tiltak som blir gjort i nærområdet og om hva som skjer andre steder i verden. Kampanjen retter fokus på engasjement rundt en mer miljøvennlig tilværelse. Dermed er den med på å skape diskusjoner rundt hva som kan gjøres for å skape mer miljøvennlige og bærekraftige byer, og derved høyere livskvalitet for mennesker.

Når de byene som er med i konkurransen søker ut i sosiale medier for å promotere seg selv vil de kunne skape bevissthet rundt miljøverdier og bærekraftighet på en helt ny måte. Alle som ønsker at sin by, eller den byen de står nærmest, skal vinne, vil da komme med gode argumenter for hvorfor byen skal vinne. Det har allerede blitt lagt ut mange inspirerende Instagram bilder på hjemmesiden til People`s Choice som mennesker rundt omkring i hele verden har knipset med smarttelefonene sine.

Vær med på å stemme på "din" by. Gå inn på http://www.ehcitychallenge.org/peopleschoice og stem frem Stavanger til en mer bærekraftig by!


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.  

MILJØFIENTLIGE VINDMØLLER*

Via Agder Flekkefjord Tidene:

Kan bety kroken på døra for vindpark på Siragrunnen

Den nye forvaltningsplanen for Nordsjøen nevner Listastrendene og Siragrunnen som to av 12 særlige verdifulle områder.

I går ble forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak lagt frem for Stortinget. Planen skal gi helhetlige forvaltningsplaner for alle de norske havområdene.

I det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen er 12 områder identifisert som særlig verdifulle områder. Av disse ligger åtte områder langs kysten og fire områder i åpent hav i Nordsjøen. Alle de identifiserte områdene er generelt sårbare, men sårbarheten varierer etter hvilke påvirkninger de utsettes for og tidspunktet dette skjer. I tillegg er kystsonen identifisert som generelt verdifullt område. At Siragrunnen er et av de 12 områdene betyr trolig at debatten om vindpark-planene blusser opp for fullt igjen. Også Listastrendene er nevnt som særlig verdifullt område.

...

Les resten av artikkelen her. Les hele forvaltningsplanen her.

*Takk for sakstips til anonym olje- og energi professor.

ULØNSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

HAVVINDKRAFT

Havvindsubsidier lønner seg ikke

Samfunnsøkonomisk feilgrep, mener SSB.

Utbygging av vindkraft til havs vil være dyrere for Norge enn for mange andre europeiske land, på grunn av dybdeforhold og havbunnens struktur. Det viser Norges vassdrags- og energidirektorats rapport om havvindkraft, som Olje- og energidepartementet (OED) nylig hadde ute på høring.

90-120 øre

Energikostnadene per produsert kilowattime over levetiden (2020–2045) for et havkraftverk er ifølge rapporten anslått å ligge mellom 90 og 120 øre/kWh for de ulike områdene som er utredet, når byggingen skjer fra 2020. Kraftprisen ligger imidlertid ikke an til å bli høy nok til å dekke kostnadene. SSB viser til at prisen for kraft i forwardmarkedet på Nasdaq nå ligger i underkant av 30 øre/kWh for 2018, mens prisanslagene i Energiutredningen for 2030 ligger mellom 43 og 74 øre/kWh.

Les resten her.

TVILSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

Tester ut vindkraft på Posthuset

Men vindturbinene kollapset allerede etter et par måneder i drift.
Det er ingen fart i de små vindturbinene som Entra Eiendom har plassert på taket av 24. etasje på Posthuset i Oslo. Seks moduler som alle har tre enheter, ble plassert ut i fjor sommer.

– De snurret frem til september, da kom det noen kraftige stormer. Leverandøren har lagt inn en form for selvdestruksjon i turbinene. De skal bryte sammen ved vind godt over 35 sekundmeter, men det viste seg at de kollapset allerede ved 20 sekundmeter, forteller Carl Henrik Borchsenius, prosjektsjef i Entra Eiendom.

Nå venter Entra Eiendom på at den amerikanske produsenten WindStream Technologies skal levere en bremseenhet til turbinene.

– Med den plasseringen her er sikkerhet det aller viktigste. Vi vil ikke risikere løse deler, og derfor er det heller ingen aktivitet.

Les resten her.

LØNSOMME VINDMØLLER

Fra tu.no:

PRIS FOR VINDKRAFT

Her er vindkraft nå billigere enn kull

Vindkraft er nå billigere enn kull i noen land.I Australia er det billigere å bygge vindparker enn nye kull- og gasskraftverk. Det viser tall fra Bloomberg New Energy Finance, skriver New Scientist.

Karbonskatt
Kostnadene ved å installere vind og kull varierer mellom ulike land. Mens det fortsatt er relativt billig i bygge kullkraftverk i Kina har vind blitt en reell konkurrent både i Australia og Brasil.

Bloomberg New Energy Finance anslår at nye australske vindparker produserer en megawatt-time (MWh) for mellom 454 og 641 norske kroner. Mens nye kullkraftverk har en produksjonskostnad på om lag 1000 norske kroner/MWh.

I Australia er kullkostnadene høye blant annet på grunn av landets karbonskatt, men selv uten denne avgiften er vindenergi mer lønnsomt. Ifølge Bloomberg utgjør karbonavgiften så mye som 36 prosent av prisen for elektrisitet fra kullkraftverk og 16 prosent for gasskraft.

Imidlertid finner studien at selv uten denne avgiften ville ny vindkraft vært 14 prosent billigere enn kull, og 18 prosent billigere enn ny gasskraft. Dette skyldes både økte kostnader for fossile energikilder, og billigere vindenergi.

Les hele artikkelen her.

KLIMAENDRINGER I ENDRING?

En nylig leder i det anerkjente magasinet The Economist rapporterer en forundrende trend i den globale gjennomsnittstemperaturen (Apocalypse perhaps a little later). De siste ti årene har den flatet helt ut og ligger nå ca. 0,4 grader celsius over sammenlikningsperioden (1961-1990) som ligger til grunne for det såkalte to-graders målet. Dette til tross for en dramtisk økning i klimagassutslippene på 2000-tallet. Her er temperaturgrafen:

En mer utfyllende diskusjon om mulige forklaringer på denne trenden finnes i følgeartikkelen (A Sensitivity Matter) i samme utgave av magasinet. Disse observasjonene - om de viser seg å være empirisk/statistisk robuste - kan få konsekvenser for fremtidig utforming og implementering av klimpolitiske tiltak, både nasjonalt, regional, og på global basis. Bare fremtiden kan vise oss om klimaendringene faktisk er i endring.

SOLHJELL VS. GISKE: MILJØ VS. NÆRING

FAVØR SOLHJELL: Fra Natur og Ungdom (nu.no):

JUBLER FOR GRUVE-NEI

Planene om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden ble i dag lagt foreløpig på hylla av Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. - I dag spiser vi kake for Miljøverndepartementet og for framtida til Førdefjorden, samtidig lover vi å jobbe knallhardt for at planene skrinlegges for godt, sier NU-leder Silje Lundberg

Det er selskapet Nordic Mining som ønsker å etablere å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. De store avgangsmassene vil de dumpe i Førdefjorden. Natur og Ungdom har vært svært kritiske til prosjektet, som kan føre til fatale konsekvenser for livet i fjorden. Førdefjorden er en nasjonal laksefjord og et gyteområde for kysttorsk. Det finnes også flere rødlistearter som ål, uer og elvemusling i fjorden.

Onsdag 13. mars ble mineralstrategien lagt fram av Nærings- og handelsminister Trond Giske. Kun få timer etter at strategien ble lagt fram gikk miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ut og sa at kunnskapshullene om konsekvensene for livet i Førdefjorden var for omfattende til at Miljøverndepartementet kunne tillate det, og har satt i gang nye miljøkartlegginger. Natur og Ungdom er svært fornøyd med avgjørelsen miljøvernministeren har tatt.

...

Les resten her.


FAVØR GISKE: Fra VGs økonomi-avspinning (e24.no):

NYE ANKLAGER MOTSOHJELL I GRUVESAKEN

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) møtes av kraftige anklager om trenering.

Den omstridte behandlingen av selskapet Nordic Mining ASA er blitt en plage for regjeringen. Næringsminister Trond Giske trodde det var et krav som gjenstod før Sogn- og Fjordane-selskapet skulle kunne få starte deponering av steinslam i fjorden.

Fem krav

Solhjell fremmet i går fem omfattende krav, som det vil ta lang tid å utrede.

Naustdal-ordfører Håkon Myrvang (Ap) er for å si det forsiktig oppgitt over det han opplever som trenering av en sak som kan gi 170 nye arbeidsplasser.

- Ja, vi opplever det som en skandale. Årsaken til det er ikke emosjonelle, men rent faglige: Vi tilbød oss å utrede det Fiskeridirektoratet måtte mene var nødvendig for saken høsten 2010.

- Solhjell viser til vurderingene til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Nettopp dette direktoratet fremmet sine innsigelser høsten 2010. Vi tilbød oss å utrede det de måtte mene var nødvendig for saken, men da trakk direktoratet kravet om utredninger.

...

Les resten her.

Så hvem har rett? Kjør samfunnsøkonomisk nytte-kostnad analyse, stupid! Hvor er KLIF-økonomene? 

KARBONFANGST 2

Via miljøtemasiden til forskning.no:

Kan gjøre CO2-fangst billigere:

Høyt energiforbruk gjør dagens metoder for å fange CO2 altfor dyre. Norske forskere er på sporet av materialer som ikke trenger så mye energi.

Den mest modne teknologien for å fange CO2 er å bruke en vannløsning av aminer, kjemiske forbindelser som kan avledes av ammoniakk.

Nå seiler materialer laget av metaller og organiske stoffer opp som et gunstig alternativ. Når eksosgassen fra kull- eller gasskraftverk strømmer gjennom materialene, blir CO2-en liggende igjen.

– Vi har klart å finne et materiale som fanger opp CO2 mer effektivt enn andre, sier Jasmina Hafizovic Cavka fra Sintef.

Spleiser metall med organiske materialer

Forskerne utvikler såkalte MOF-materialer (Metal-Organic Frameworks). Dette er faste og porøse metallorganiske materialer som har evnen til å binde CO2 fra eksosgassen og slippe det løs igjen for transport til et lagringssted.

Mange varianter av en materialgruppe som kalles CPO-27 ble langtidstestet for å se hvilket som egnet seg best. Materialene som ble testet, hadde samme struktur, men forskjellige metallioner.

Det er diss metallionene som får CO2 til å feste seg ved hjelp av det som på fagspråket heter adsorpsjon., en prosess der en gass bindes til overflaten av et fast stoff eller væske.

Og vinneren ble…

Etter tre års forskning og testing kunne forskerne slå fast at CPO-27-Ni er det mest stabile materialet, og dermed har størst potensial til å bli brukt til CO2-fangst.

...

 Les resten av artikkelen her.

KARBONFANGST 1

Fra EIAs januar rapport:

CCS is a necessity for a world hooked on fossil fuels

IEA lists 2013 priorities to re-energise deployment of carbon capture and storage

1 January 2013:

Despite all the attention given to renewable energy, fossil fuels still produce about four-fifths of the energy consumed worldwide. And there is only one way to burn fossil fuels without adding more CO₂ to the atmosphere: carbon capture and storage (CCS). But high cost and simultaneous lack of incentive policies are delaying deployment of CCS, leading the International Energy Agency to renew its calls for action in 2013 and beyond on this critical element to limiting climate change.

Fossil fuels met 81% of total energy demand as of 2009, as well as 85% of the increase in global energy demand in the past ten years. Such use of oil, coal and gas is irreconcilable with limiting CO2 emissions enough to keep average global temperature rise to only 2 degrees. In the ambitious IEA 2-degree scenario, or 2DS, fossil fuel use is reduced by 20% in 2050 from current levels but would still provide 45% of the world’s primary energy demand. But much of the emissions from that remaining use of fossil fuels must be captured and stored. The recently launched World Energy Outlook 2012 also shows that without significant deployment of CCS, more than two-thirds of current proven fossil-fuel reserves cannot be commercialised in a 2-degree world before 2050.

“For the IEA, carbon capture and storage is not a substitute, but a necessary addition to other low-carbon energy technologies and energy efficiency improvements,” Juho Lipponen, head of the IEA Carbon Capture and Storage Technology Unit, recently told the 11^th International Conference on Greenhouse Gas Control Technologies in Kyoto, Japan. He added, “Fossil-fuel CCS is particularly important in a world that currently shows absolutely no sign of scaling down its fossil fuel consumption.”

...

 Les resten av artikkelen her.

TIRSDAGSREPRISE: HE'S BACK!

For litt under ett år siden skrev vi om Erik Solheim som akkuratt hadde blitt kastet ut av regjeringen mot sin vilje:

Som de fleste kanskje har fått med seg, fikk Erik Solheim sist fredag sparken som miljø- og utviklingsminister av den nyvalgte SV partilederen Audun Lysbakken, som uken før selv måtte gå av som minister (for likestillingsdepartementet) grunnet høyst tvilsomme håndteringer av midler fra statens pengesekk.

Mye kunne sikkert sies om politikernes spill og tilhørende bitre personkonflikter. Men vi lar det ligge. Dette er tross alt en fagblogg om miljø- og ressursøkonomi!

La oss likevel si litt om Erik Solheim som miljøminister. Han gikk kicking & screaming, med sleivspark både til eget parti og til såkalte ortodokse sosialøkonomer i regjeringen.

Men han har tross alt vært en nokså stille og hardtjobbene politiker. Han har også utvist stort engasjement og genuin interesse for det han driver med. Samtidig har han hatt evne og vilje til å lytte til andre politiske filosofier og, ikke minst, samfunnsøkonomiske og miljøøkonomiske tanker.

For eksempel, i forbindelse med artikkelen ”Vil På Telletur i Norsk Natur” (DN 20.10.2010) sa Solheim til DN at han ønsket en norsk rapport som setter søkelys på verdien av det norsk natur bidrar med i kroner og øre. Han uttalte følgende: Det viktigste er at vi begynner a se på verdien av natur i økonomiske termer....Målet er at kostnadene ved å ødelegge økosystemer blir tatt med i beregningene og beslutningene om for eksempel veiutbygginger.

Dette er vakre ord i ørene til en miljøøkonom. Spesielt klinger det flott i disse dager hvor klassisk miljøvern er tilsidesatt til fordel for symbolsk klimapolitikk. Solheim har likevel ikke fullt ut etterlevd prinsippene om at alle miljøulempene (også de som følger av klimapolitikken) må tas i betraktning i politikkutformingen. Dette er noe vi håper at den nye miljøministeren Bård Vegar Solhjell vil rette et enda sterkere fokus på.

Denne fredagsølbloggen går til Erik Solheim: Skål og farvel! Sett deg ned i godstolen og nyt en six-pack med kald pils eller en god flaske med vin etter din lange miljøpolitiske innsats. Det synes MILJØØKONOMENE at du fortjener!

Nå er han tilbake med full kraft og et hav av kritiske "refleksjoner" i boken "Politikk er å ville". Avisoverskriftene har ikke latt vente på seg: Erik Solheim skjeller ut Jagland, Erik Solheim stiller spørsmål ved Lysbakkens karakter, Solheim etterlyser visjonær Stoltenberg, «Kloakkrøret Stein Kåre Kristiansen».

VINDKRAFT MAFIA

Fra nylig artikkel i the Washington Post:

Sting operations reveal Mafia involvement in renewable energy
PALERMO, Italy — Inside a midnight-blue BMW, a Sicilian entrepreneur delivered his pitch to the accused mafia boss. A new business was blowing into Italy that could spin wind and sunlight into gold, ensuring the future of the Earth as well as the Cosa Nostra: renewable energy.

“Uncle Vincenzo,” implored the businessman, Angelo Salvatore, using a term of affection for the alleged head of Sicily’s Gimbellina crime family, 79-year-old Vincenzo Funari. According to a transcript of their wiretapped conversation, Salvatore continued: “For the love of our sons, renewable energy is important. . . . It’s a business we can live on.”

And for quite a while, Italian prosecutors say, they did. In an unfolding plot that is part “The Sopranos,” part “An Inconvenient Truth,” authorities swept across Sicily last month in the latest wave of sting operations revealing years of deep infiltration into the renewable-energy sector by Italy’s rapidly modernizing crime families.

The still-emerging links of the mafia to the once-booming wind and solar sector here are raising fresh questions about the use of government subsidies to fuel a shift toward cleaner energies, with critics claiming that huge state incentives created excessive profits for companies and a market bubble ripe for fraud. China-based Suntech, the world’s largest solar panel maker, last month said it would need to restate more than two years of financial results because of allegedly fake capital put up to finance new plants in Italy. The discoveries here also follow “eco-corruption” cases in Spain, where a number of companies stand accused of illegally tapping state aid.

Because it receives more sun and wind than any other part of Italy, Sicily became one of Europe’s most obvious hotbeds for renewable energies over the past decade. As the Italian government began offering billions of euros annually in subsidies for wind and solar development, the potential profitability of such projects also soared — a fact that did not go unnoticed by Sicily’s infamous crime families.


Roughly a third of the island’s 30 wind farms — along with several solar power plants — have been seized by authorities. Officials have frozen more than $2 billion in assets and arrested a dozen alleged crime bosses, corrupt local councilors and mafia-linked entrepreneurs. Italian prosecutors are now investigating suspected mafia involvement in renewable-energy projects from Sardinia to Apulia.

...

Les resten av artikkelen her. Les norsk omtale av saken her.

EN DÅRLIG UKE

Sist uke var en særdeles dårlig nyhetsuke for klima(politiske)tiltak. Her er ett knippe nyhetsaker plukket bare fra vg.no / e24.no:

1. Livsfarlige miljøpeiser: Biopeis-offer: Et sjokk for livet
2. Defekte Mitsubishi elbiler: Tilbakekaller elbiler for mulig bremseproblem
3. Klimaupassende hybridebusser: Bussjåfører ber selskapet parkere «livsfarlige» busser
4. "I’m gonna make him an offer he can’t refuse": Her tjener mafiaen på grønne sertifikater

På toppen av dette kom NHH professor Rögnvaldur Hannesson med følgende edruelige observasjon i den treffsikre kommentaren Myter om energi: De som har veddet på snarlig slutt på de fossile brenslers tidsalder har nok veddet på feil hest. Billig og pålitelig energi er drivkraften i den moderne økonomi. Det vi kaller den industrielle revolusjon burde vi heller kalle energirevolusjonen. Kull og olje gjorde det mulig å erstatte muskelkraft fra mennesker og dyr med maskiner og dermed øke produktiviteten mer enn noen kunne ha drømt om. Dette er nøkkelen til vår velstand. [Les hele kommentaren her.]

Alle disse sakene er historier om forhastede beslutninger, utilsiktede konsekvenser, og uungåelige avveininger. Alt som i samfunnsøkonomi kan oppsummeres med begrepet alternativkostnader ("There ain't no such thing as a free lunch").    

RYKENDE NYHET: FORURENSENDE GIFTBRANN PÅ NORD-JÆREN!

Fra Stavanger Aftenblad nett:

Brannen på Forus sprer seg

Brannen som oppsto hos Norsk Gjenvinning på Forusstranden onsdag ettermiddag har spredt seg og er ute av kontroll. Røyken kan være helseskadelig, og folk bes holde seg unna.

Brannen har klokken 19.20 spredd seg gjennom takkonstruksjonen og truer nå verkstedshallen til selskapet Independent Oil Tools som befinner seg i samme lagerbygg.

- Det er nesten vindstille, men den tykke svarte røyken siver nå sakte inn over Forus-området. Folk som bor i nærheten av brannstedet, bør holde vinduene lukket, sier helsesjefen i Stavanger kommune, Egil Bjørløw.

- Hele anlegget hvor det nå brenner, er egentlig et langt lagerbygg. Brannen oppsto i den midterste delen og har nå slått seg gjennom veggen på den ene siden og har antent mer restavfall som befant seg der.
...

Les mer og hold deg oppdatert på Stavanger Aftenblad nett her. Her er bilde av brannen tatt med mobiltelefonen min fra toppen av Bogafjell - Sandnes klokken 16:45 i ettermiddag:

KLIMAPOLITIKKEN I KRISE?

Gårsdagens leder i Teknisk Ukeblad retter skarp kritikk mot norsk og internasjonal klimapolitikk:

Klimapolitikken er i krise

Professor Jørgen Randers mener ettbarnspolitikk er et viktig tiltak for å løse klimaproblemer.

Randers deltok som mange andre under CO2-konferansen, som ble arrangert i forbindelse med Teknas kursdager i Trondheim nylig.

Der ble det gjort opp status for CO2-problemet, både når det gjelder utslippsmengder, fangst og lagring. Det var lite optimisme å spore.

Kort fortalt slipper verden ut stadig mer CO2. Parallelt er det aldri gjort så lite for å drive effektiv CO2-fangst. Dette gjelder både internasjonalt og i Norge.

Energibehovet er enormt i de raskest voksende økonomiene i Asia og Afrika. Kina og India gjør store investeringer i vind og sol, men de bruker enda mer kull, olje og gass enn før.

En annen viktig grunn til at verdens energibruk utvikler seg i feil retning er mangel på global enighet om reduksjon av klimagasser.

I tillegg har den økonomiske krisen i Europa og nyoppdagede skifergassforekomster snudd opp ned på energipriser. Derfor er kullkraft i ferd med å danke ut gasskraft i mange land.

I september kommer en ny rapport fra FNs klimapanel.

Men de mange delrapportene og IEAs «World Energy Outlook» er ganske entydige i konklusjonen om at det såkalte togradersmålet ikke er realistisk.

Ifølge seniorrådgiver Pål Prestrud i Cicero er det stor usikkerhet også i klimapanelet om hvor stor temperaturstigningen vil bli. Teoriene varierer fra en til fire grader.

Men man er enige om at en økning på to–tre grader vil kunne medføre farlige klimaendringer i form av redusert matproduksjon, endring i artsmangfold og økologiske systemer, hyppighet av ekstreme værsituasjoner som tørkekatastrofer, mer nedbør og uvær.

Klimaforskningen er også samstemt om at CO2-utslippene globalt må reduseres med 80–90 prosent for å stabilisere klimaendringene.

Og IEA har laget et scenario hvor man mener det er nødvendig med en teknologisk revolusjon for å få til 50 prosent kutt i 2050.

I en slik sammenheng kan vi være stolte av Teknologisenteret på Mongstad. Testresultatene av teknologiene til både Aker Clean Carbon og Alstom viser at 85–90 prosent av CO2-innholdet kan renses.

Og store selskaper som Siemens, Hitachi og Mitsubishi står i kø for å teste ut sine teknologier.

Men debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende. Politikerne tør ikke forplikte seg til klimatiltak.

Derfor er det kanskje forståelig at en desillusjonert professor i klimastrategi ender opp med ettbarnspolitikk som klimatiltak.

Det er riktig at det står dårlig til med internasjonal klimapolitikk. Men det betyr ikke at vi i Norge skal "gå foran" med implementering av kostbar teknologi.  Mongstad eksperimentet er en samfunnsøkonomisk katastrofe og elektrifisering av sokkelen med vind-/vann-/solkraft fra land er samfunnsøkonomisk galskap.

Det at "debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende" er derfor en bra ting.

FREDAGSPOSTEN: GOD KJØRETUR!

Fra Teknisk Ukeblad:

Dieselbiler forurenser over dobbelt så mye som testene viser

For å oppfylle reglene, måles utslippene fra bilene under kontrollerte forhold i laboratorier, og ikke under reelle kjøreforhold.

Dieselbiler slipper ut fra dobbelt til tredobbelt så mye NOX i virkeligheten som under laboratorietestene, viser ny forskning.

Utslipp av helseskadelige nitrogenoksider (NOx) er en av hovedårsakene til at luften i storbyene er blitt dårligere.

Det kommer frem i en artikkel som nylig er publisert i tidsskriftet Atmospheric Environment.

...

Les resten av TU artikkelen her. Se det vitenskapelige arbeidet her. Nok en gang demonstreres avveining mellom klimapolitikk og klassisk miljøvern: Lokal forrurensning mot reduksjon i globale klimautslipp. 

God helg og ha en fin tur i det som mest sannsynlig er en dieselbil! Med vennlig hilsen MILJØØKONOMENE.