Viser innlegg med etiketten adferdsøkonomi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten adferdsøkonomi. Vis alle innlegg

onsdag 19. juni 2013

GJESTEBLOGG: HVORFOR KASTE MINDRE MAT?

Anonym
Masterstudent i MØA350*

FN har hvert år siden 1972 markert 5. juni som miljøverndag, og i år ble det satt fokus på mat og begrensing av matavfall under mottoet ”Think Eat Save. Reduce Your Footprint”. Norske forbrukere kaster hele 255 000 tonn mat per år, noe som er over 70% av det totale matsvinnet i Norge og mer enn 50kg mat per person per år. Som et tiltak for å redusere dette annonserte norske myndigheter med landbruksministeren, miljøvernministeren og forbrukerministeren i spissen at Norge skal kutte mengden matavfall med 25% innen utgangen av 2015. NHO Mat og Drikke har i samarbeid med andre organisjoner innen matbransjen satt sammen et utvalg som skal jobbe med og forske på hvordan man kan forebygge matsvinn i Norge.

Matens verdikjede har den internasjonale nonprofit organisasjonen NRDC identifisert til følgende 7 steg: (1) Jordbruk; (2) Etter høsting og pakking; (3) Prosessering; (4) Distribusjon; (5) Detaljhandel; (6) Serveringsbransjen (restauranter, kafeer, osv); og (7) Husholdninger. Gjennom denne verdikjeden påløper både prisgitte og ikke-prisgitte kostnader, der de ikke-prisgitte kostnadene, eller eksternalitetene som de også kalles, blant annet kommer i form av klimagasser som et resultat av transport. Disse eksterne kostnadene fører til en markedssvikt som er vist i figuren under:


Her ser vi en situasjon med negative eksternaliteter, der likevekten i et frikonkurranse marked, QCE forårsaker en større mengde marginale og totale samfunnskostnader enn det som er optimalt. Denne markedssvikten fører til et effektivitetstap som representeres av den skraverte trekanten.  Dersom markedet heller hadde oppnådd en likevekt der marginale samfunnskostnader (MSC) krysser etterspørselskurven og sammenfaller med de samfunnsøkonomiske nytteverdiene (MSB), får vi en mer samfunnsøkonomisk effektiv situasjon med mindre miljøskader, men en likevekt med en høyere pris og et lavere kvantum (Q*) sammenlignet med likevekten i frikonkurranse markedet.

Ved å redusere matavfall, kan man redusere mengden negative eksternaliteter ved at etterspørselskurven skifter til venstre. Grunnen til at hele etterspørselskurven skiftes til venstre er fordi at når forbrukere kaster mindre mat, vil de få behov for å kjøpe inn mindre mat, og når mange nok gjør dette over lengre til vil den totale etterspørselen etter mat synke. Som et resultat av dette vil den enkelte forbruker merke at husholdningens matbudsjett reduseres.




Her har norske forbrukere et stort forbedringspotensiale. Noe de aller fleste burde ta på alvor da de kan spare penger på å kaste, altså også kjøpe, mindre mat i løpet av ett år. Knappe ressurser kan bli brukt på andre områder som trenger mer penger og miljøet blir spart for klimagasser. En undersøkelse i Storbritannia fra 2011, kalkulerte at mengde CO2 som ble ”kastet” i form av mat tilsvarte utslippene til 20% av bilene i landet.




Kilder:

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

mandag 13. mai 2013

HVA ER DIN FAKTURERINGSGRAD FOR FRISK LUFT!?

Stavanger Aftenblads forside 2.mai 2013: Helsesjefen er bekymret. Ifølge målinger er Stavanger verst i landet på overskridelser av grenseverdiene for svevestøv.

I min jobb snakkes det mye om en arbeiders faktureringgrad! Fakturer, fakturer, fakturer! Vel man må fakturere for at bedriften min skal kunne gå rundt, og for at jobben min skal være der. Til syvende og sist så gir jo denne faktureringen meg min månedlige lønn som jeg så sårt trenger for å overleve i vår kapitalistiske verden. Jeg skulle ønske vi hadde et like effektivt system for å folk til å jobbe for å bedre luftkvaliteten generelt men mest i våre norske byer hvor så mange mennesker bor. Frisk luft koster innsats fra alle oss som bor på kloden. Spesielt i byer koster det ekstra innsats siden man bor så tett på hverandre. Hvis alle hadde høy faktureringgrad i luftkvalitet ville det si at de arbeidet hardt for å ikke forurense, og hjulene i atmosfæren ville gå rundt på naturlig vis, og vi ville ha normal frisk luft. Verdien av dette, eller "lønnen" er at man fikk bedre helse, barna dine vokste opp med naturlige lungefunksjon, og at ingen med luftveis- og hjerteproblemer ble syke eller faktisk døde av å gå utendørs. Effekten av dårlig luftkvalitet koster samfunnet penger. Hvor mye tror du helseeffekter grunnet dårlig luftkvalitet koster Stavanger årlig Gorm?

I vinteren 2012/2013 hadde de fleste byene igjen, som så mange år før, mange dager med overskridelser av grenseverdier for svevestøv og NO2. Dette vil si at myndighetene og du der ute dessverre ikke kan sitte litt tafatt å synse om dette problemet lenger. Spesielt betyr dette at du som borger av byene er nødt til å begynne å tenke på ditt bidrag til den dårlige luftkvaliteten. Jeg har allerede skrevet om at i EU og i WHO tror at dagens grenseverdiene er altfor høye til å beskytte oss nok. Helseeffektene vi observerer på grunn av luftforurensning er ikke noe å tulle med. Myndighetene vet om problemet og prøver ganske febrilt å finne løsninger. Mediene skriver mye rart om luftkvaliteten og kildene. Det går i bølger om de fokusere på vedfyring, biltype eller veistøv fra piggdekkbruk. Sannheten er jo alle kildene teller med i ulik grad hele tiden. 

Jeg tror at når det gjelder innbyggere av byene i Norge så vet mange ikke helt hva de selv kan gjøre for å bedre bylufta. Jeg tror også at foruten om de med astma eller hjerte/lunge problemer som kjenner det på kroppen, så vet ikke mange helt hvor farlig lufta kan være. Vi ser og kan lukte at det er noe med den lufta i byer, men vi føler oss jo ikke direkte påvirket av det. Som det er blitt sagt i rapporten "Renere luft i våre lunger" (2007) laget av Nordisk Ministerråd, partiklene i lufta er en snikende og usynlig forurensning.

For å sette det på spissen har jeg under skrevet ned noen spørsmål til deg som forhåpentligvis kan gi deg noe å tenke på. Hvis du vil vite hvorfor det jeg spør om har noe å si, vennligst spør i kommentarfeltet. 

Alle spørsmål i gruppe A vil si noe om din påvirkningskraft (eller faktureringgrad!) på luftkvaliteten i norske byer. Hvis du svarer ja har du direkte innvirkning til forverring av luftkvaliteten i norske byer. Svarer du nei, hjelper du til med å forbedre luftkvaliteten i norske byer. 

A: 
Bor du i by eller nærme en by? 
Bor du i by og har bil?
Bor du i by, og har du bil som drives på diesel?
Bor du i by, og har du bil som drives på bensin?
Har du en gammel bil?
Bor du i by, og bruker bil til å kjøre barn til barnehage eller skole? 
Kjører du bil til en by ofte? 
Står du i bilkø i en by ofte?
Kjører du på tomgang i byer?
Bruker du piggdekk når du kjører i eller gjennom norske byer? 
Bor du i by og bruker vedfyring til oppvarming? 
Bor du i by, og brenner andre ting enn ved i peisen?
Bor du i by og bruker vedfyring til kos? 
Bor du i by og fyrer med olje? 
Bor du ute og griller ute på sommeren? 
Bor du i by, og brenner avfall på tomten din?
Røyker du i norske byer ofte? 
Bor du i by og måker snø og gjør hagearbeid med motorisert maskin? 
Bor du i en by som har søppel forbrenningsanlegg? 
Sorterer du søppelet ditt?
Bruker du ferge inn til en by?
Har du båt nære en by?
Handler utenlandske produkter ofte?
Handler du unødvendige ting?

Alle spørsmål i gruppe B gjelder saker hvor på hen svaret ditt kan kan tilsi om du har innvirkning på luftkvaliteten der du bor eller regionalt. Disse er ment som tankevekkere og er relatert til luftkvalitet gjennom å ha potensiale for å være en kilde til luftforurensning.

B: 
Om du har bil, hvor ofte bruker du den? 
Om du har bil, kjører du innenfor fartsgrensene?
Om du har bil, kjører du på rett gir?
Om du har bil, velger du hovedveier eller landeveier?
Har du motorvarmer?
Hvor mange biler har du? 
Hva slags kollektivmiddel bruker du? 
Bruker du sykkel som fremkostmiddel? 
Hvor ofte flyr du? 
Sparer du på strøm? 
Har du vannbåren varme? 
Er huset ditt godt isolert?
Hva slags lyspærer har du?
Har du energieffektive elektriske maskiner i huset ditt? 
Hva slags varmeovner har du? 
Om du har vedovn, hva slags vedovn har du? 
Om du har vedovn, hva fyrer du med?
Om du har vedovn, når fyrer du?
Om du har vedovn, hvordan fyrer du?
Bor du i en dal? 
Er det mye vind der du bor? 
Har du dyr? 
Handler du norsk og lokal mat eller fra utlandet?
Handler du norske og lokale klær eller produkter eller er de fra utlandet?
Hvor mange barn har du? 
Har du hytte på fjellet? 
Har du sommerhus eller hytte nær en by? 
Hvordan drar du på ferie, bil , tog, ferge eller fly? 
Kjører du heis eller går du i trapper? 
Har du plen? 
Bor du på gård? 
Hva brenner du på din tomt?

Jeg lover at jeg skal utdype hvorfor og hvordan alle disse spørsmålene sier noe om ditt bidrag til å forverre lufta. Men først vil jeg høre dine tanker og eventuelle spørsmål!

mandag 19. november 2012

PAPPKRUSAKTIVISME


"Miljøsjefer ivrer for dobbeltsidige utskrifter og færre pappkrus. Men de overser klimakuttene som virkelig monner. De må spørre seg hvor mye mindre utslippene egentlig blir med et vanlig krus i forhold til et pappkrus. Du må tross alt vaske krusene med varmt vann og oppvaskmiddel en gang i blant. Det er sjelden slike tiltak gir noen effekt i klimaregnskapet, sier seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen i Misa."

Tja, enig i at dette nok ikke gir noe merkbart utslag i klimagassregnskapet, men finnes det kanskje andre fordeler med å bruke mindre papir?

fredag 12. oktober 2012

HELGENS ØLBLOGG 2: HOMO ECONOMICUS

Oops! Vi mennesker er vist ikke så altruistiske allikevel...


Skål HOMO ECONOMICUS 2.0! Nyt livet ditt og de du måtte bry deg om!