Viser innlegg med etiketten miljøpolitikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten miljøpolitikk. Vis alle innlegg

fredag 14. juni 2013

GJESTEBLOGG: HVOR BRA ER DET EGENTLIG MED ELBIL?

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Fredag 03.05.13 kom jeg over en artikkel i «Dagens Næringsliv» som tok for seg hvor mye bilsalget har økt siden i fjor og hvilke modeller som var de mest solgte. På andreplass i april ligger Nissan Leaf, en elbil. I tillegg ser jeg at det ble registrert hele 90 % flere elbilmotorer i april 2013 sammenlignet med året før, noe som tyder på at etterspørselen etter elbiler har økt betraktelig. Sett fra ett personlig ståsted virker elbil som en god investering, for i tillegg til å være bra for miljøet så kan jeg blant annet parkere på de beste plassene, få gratis passering i de fleste bomstasjonene og også kjøretillatelse i kollektivfeltet. Men er virkelig elbil så bra for samfunnet som det har blitt fremstilt? Dette med elbiler er noe som har blitt diskutert litt frem og tilbake blant noen av oss som tar MØA 350 på UiS i år, hva er elbilens fordeler og ulemper sett fra ett samfunnsøkonomisk perspektiv?

I artikkelen ”Elbilpolitikken – virker den etter hensikten?” skrevet av forskeren Bjart Holtsmark og publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomene i 2012, blir det vist at miljøgevinsten ved dagens elbilpolitikk er usikker, og at den kan virke mot sin hensikt ved å bidra til økt biltrafikk og større miljøproblemer. Det er allment kjent at elbil er ”bra” for miljøet, men er det virkelig slik? I dagens samfunn står fossil energi for ca 67 % av verdens elektrisitetsproduksjon, mens fornybare kilder bare står for ca 19 %. Dette fører til at det er ikke slik at det nødvendigvis vil bli lavere CO2-utslipp med elbiler enn med standard bensin- eller dieselbiler, faktisk er det slik at i områder hvor kullkraft dominerer kommer elbiler til å bidra til mer utslipp enn de mest drivstoffgjerrige bensin- og dieselbiler.

I tillegg til energidilemmaet, vil elbiler også medføre andre negative eksternaliteter. I artikkelen viser Holtsmark til en undersøkelse, av Asplan Viak, som tyder på at elbilpolitikken kan se ut til å gi mer individuell bruk på bekostning av kollektivtransport. Av undersøkelsen kommer det blant annet frem at 93 % av husholdningene som skaffet seg elbil allerede hadde en vanlig bil i fra før. Det kan med dette se ut som om elbilpolitikken stimulerer til at flere husholdninger får to biler, noe som igjen kan utgjøre store miljømessige utfordringer. I likhet med andre biler, vil også elbiler innebære store samfunnsmessige kostnader som forurensing, ulykker, kø og beslagleggelse av verdifulle arealer. Dersom det er slik at det er forurenser som skal betale for forurensingen, løses ikke dette ved å gjøre det billig å kjøpe og å bruke elbiler. Holtsmark konkluderer i sin artikkel med at også elbileiere bør betale for bruk av veier, parkeringsplasser og den energien de bruker.

Som dere ser er muligens ikke elbiler så gunstig for miljøet som man kanskje tidligere har trodd, forhåpentligvis blir det gjort mer forskning på området slik at politikken kan endres for å løse dette dilemmaet på best mulig samfunnsøkonomisk optimal måte.

kilder:

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: FERJEFRI E39 - EN GOD MILJØMESSIG INVESTERING?

Anonym
Masterstudent i MØA350*

I nasjonal transportplan lagt frem april 2013 går regjeringen inn for å bygge ferjefri E39 på Vestlandet innen 20 år. En ferjefri E39 vil blant annet føre til at reisetiden fra Kristiansand til Trondheim blir kuttet med rundt 7 timer. Rapporter utarbeidet av Statens Vegvesen viser til at tids og kjøretøyskostnadsbesparelsene alene utgjør 4-6 milliarder årlig. Videre regner en med at produktivitetsøkning på sikt kan ha en verdi på 10-11 milliarder årlig. Om en legger sammen alle besparelser kommer en opp i over 20 milliarder årlig.

Prisen på investeringene er estimert til rundt 100 milliarder, og store deler av dette skal finansieres med bompenger. Engasjementet rundt en ferjefri E39 er stort, men ikke alle er positive selv om en snakker om enorme samfunnsøkonomiske besparelser. Lars Haltbrekken leder i naturvernforbundet frykter store konsekvenser for miljøet. I en artikkel i Aftenbladet på nett uttaler han: ”Satsningen på E39 legger til rette for mer biltrafikk, noe som vil gi økte utslipp og økt forurensning. I tillegg vil vi få store inngrep i vestlandsnaturen. Det er slikt vi trenger minst nå.”


Rogfast som er en del av ferjefri E39-prosjektet, vil alene sørge for økt utslipp av 23500 tonn CO2-ekvivalenter ifølge Statens Vegvesens egne beregninger. Dette tilsvarer utslipp fra 10 000 personbiler. Derimot er det ikke gjort noen beregninger som viser de økte utslippene av prosjektet som helhet, og i tillegg til økte klimagassutslipp vil også prosjektet føre til betydelige naturinngrep på vestlandskysten. Til Aftenbladet uttaler sentralstyremedlem i natur og ungdom Anton Petter Hauan “E39 kommer til å gå på bekostning av en sårt tiltrengt kollektivsatsning. Både dobbeltspor fra Bergen, via Stavanger mot Kristiansand, og Intercity-triangelet burde blitt prioritert og legger til at Stortinget har vedtatt et klimaforlik de må levere varene på.” I samme artikkel sier Hatlebrekken: ”I tillegg bør midlene investeres i å ruste opp dagens veinett med trafikksikring, slik at vi får tryggere strekninger mellom ferjene”

Noen av spørsmålene en kan stille i denne sammenheng er:
-Har regjeringen tatt høyde for alle miljømessige konsekvenser av en slik utbygging som det her legges opp til?
-Dersom en hadde tatt hensyn til alle negative eksternaliteter ville da en slik utbygging vært like lønnsom som det en vil ha det til?
-Er verdien av vestlandskysten undervurdert, slik at kostnadene av inngrep blir underestimert?
-Burde en heller satse på jernbane, kollektivtransport og eksisterende veinett slik Hatlebrekken og Hauan foreslår?
-Er en ferjefri E39 en god miljømessig investering?

Kilder:
http://www.na24.no/article3572838.ece
http://www.nrk.no/sognogfjordane/meiner-ferjefri-e39-er-galskap-1.10940502
http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Hoy-pris-for-okte-utslipp-3137128.html#.UayoiZWeejI
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Regjeringen-vil-ha-fergefri-E39-7141479.html#.Uays3JWeejI
Illustrasjon: Statens Vegvesen

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GJESTEBLOGG: MILJØPOLITIKK - VALG 2013

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Det nærmer seg nytt stortingsvalg. I denne posten har jeg prøvd i korte trekk å få frem de viktigste punktene til de største partiene, mtp miljøpolitikk. Forskjellene i synspunkter og prinsipper er ikke så store mellom partiene når det kommer til miljøpolitikk, men litt er det da.

Sosialistisk Venstreparti: Definerer seg selv som et miljøparti, og vil nok ha et relativt stort og sentralt fokus på miljø- og klimapolitikk i den kommende valgkampen. SV er opptatt av å løse dagens og fremtidens miljøproblemer. Naturmangfoldet skal ivaretas, ønsker at Norge er et foregangsland her. Forbruket av energi, areal og andre ressurser skal reduseres – økt satsning på kollektivtrafikk. Ønsker å bruke vitenskapelige beregninger som grunnlag for klimapolitikk.

Arbeiderpartiet: I sitt politikkprogram er AP først og fremst veldig opptatt av å trekke fram hvilke områder Norge er gode på innenfor klima, miljø og energi. I tillegg er de som SV opptatt av naturmangfoldet. Ønsker å ivareta naturen og ikke gi videre et forurenset og urettferdig samfunn til de neste generasjonene. Mer fornybar energi, reduksjon av klimagasser og teknologiutvikling blir trukket frem.

Senterpartiet: Utgangspunktet for Senterpartiets miljøpolitikk er forvaltertanken og samspillet mellom mennesket og natur. Langsiktige hensyn til naturgrunnlag overordnes mer kortsiktige hensyn. Det skal ikke skapes vekst som er større enn hva naturen kan tåle. Ønsker mer ansvar til lokalsamfunnet, skape engasjement for miljøpolitikk blant folket og at de beste løsningene dermed skapes lokalt.

Venstre: Legger vekt på miljøpolitikk i sitt partiprogram. Vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland. Ønsker en utslippsfri samferdselssektor med en grønnere bilpark. Ønsker frihet til å sette lokale miljøstandarder som er høyere enn de statlige miljøstandardene. De vil ha bort subsidieordninger som har naturskadelige effekter. Ønsker økt vern av naturen for å sikre det biologiske mangfoldet.

Kristelig Folkeparti: Er også opptatt av at naturen skal overlates videre til neste generasjoner i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den. Økonomiske hensyn kan ikke gå på bekostning av økologisk, sosial og kulturell utvikling. Ønsker en reduksjon i globale klimautslipp innen 2015. Norge skal innen 2020 slippe ut mindre enn 35 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Utslippene skal kuttes med 30 % i forhold til 1990-nivå.

Høyre: Høyre tar utgangspunkt i forvalteransvaret i deres miljøpolitikk. Er mer optimistiske i sitt fremtidssyn, har troen på at mennesket vil løse eventuelle utfordringer på samme måte som det har blitt gjort tidligere. Setter en sammenheng mellom markedsøkonomi og miljø. Et aktivt og sterkt næringsliv som sørger for økonomisk vekst er en forutsetning for å løse miljøproblemene. Høyre ønsker å gjøre det dyrere å forurense og billigere å være miljøvennlig.

Fremskrittspartiet: Legger lite vekt på miljøpolitikk i programmet sitt. Føre-var-prinsippet, som brukes av de aller fleste andre partier, er Frp skeptisk til å bruke ukritisk. Norge bør ikke innføre særregler og særavgifter, med utgangspunkt i forurensing, for næringslivet. Er opptatt av resultater og ønsker kun å kutte utslipp hvor det gir størst effekt. Dersom det inngås klimaavtaler, skal de være globalt forankret, for å unngå svekket konkurranseevne for industrien.

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

fredag 24. mai 2013

GJESTEBLOGG: ER FORURENSING FOR "BILLIG" I KINA?

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Resultatene fra en nasjonal undersøkelse i Kina som tar for seg Kinas vannressurser ble nylig sluppet. Undersøkelsen avdekker en alvorlig forverring av Kinas vannressurser både når det gjelder kvalitet og kvantitet fra 2010 til 2012.

Foto: AFP PHOTO/ NTB Scanpix

Antall elver som dekker et område på over 100 ble på 1990-tallet talt til å være 50000, en ny opptelling i 2012 viser at 28 000 av disse elvene er forsvunnet. Kinas visepresident for vannresurser Liao Yong forsøker å avdramatisere situasjon ved å skylde på nye typer kart og målinger, samt klimaendringer.

En rapport utgitt i 2011 viser at opp mot 40 % av Kinas elver er alvorlig forurenset, noe som i stor grad skyldes utslipp av kloakk og avløpsvann. Videre blir 20 % av elvene omtalt som farlige å komme i kontakt med. Omkring to tredjedeler av Kinas byer lider i dag av vannmangel og 300 millioner innbygger på landsbygda har opplever mangel på rent drikkevann. I tillegg til forurensing er utnyttelsen av vann er også en viktig faktor om en skal se på årsaken til vannknappheten. Landbruket som står for omkring 60 % av det totale vannforbruk, bruker kun 50 % av vannet effektivt, noe som er rundt 20 % lavere enn andre velutviklede land.

Disse observasjonene viser at den enorme utviklingen Kina har hatt de siste 10-årene også kommer med en bakside. I tillegg til mangel på rent drikkevann, opplever landet også store problemer med luftforurensing, og en regner med at over 1 million mennesker hvert år dør som en følge av dette.

Det kan her være passende å stille spørsmålet om Kina opplever en markedssvikt? Er det å forurense rett og slett for billig? En enkel modell som kan forklare dette er figuren over. Det kan se ut til at en i for liten grad har tatt hensyn til samfunnets negative eksternaliteter av den økonomiske veksten. Slike negative eksternaliteter kan for eksempel være forurensing og vannmangel.

Resultatet av en manglende implementering av negative eksternaliteter er at en havner i likevekten (Q1,P1) i nedenfor figur, som er optimalt for bedriftene isolert sett men ikke for samfunnet som helhet. En måte å løse dette på vil være å gi bedriftene en marginal skatt på forurensing lik (MEC), slik at marginal produksjonskostnad (MPC) + marginal skatt på forurensing (MEC). Dette gjør at bedriftenes marginalkostnader blir lik samfunnets marginalkostnader (MSC).


 

















En vil da havne i likevekten (Q2, P2), som er optimalt for samfunnet. Samfunnets totale overskudd øker da med felt e (opprinnelig dødvekts tap). En kunne også oppnådd samme resultat ved at myndighetene satte et forurensingsmål for landet som helhet og solgte kvoter for forurensing tilsvarende dette målet. En satsing på rensing og renseteknologi vil også være viktig fremover om Kina skal få ryddet opp i forurensingsproblemene.

Kilder:


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

fredag 10. mai 2013

KLIMATILPASNING

Dersom det globale klimaet er i endring, og dette IKKE kan unngås, må vi mennesker begynne å tilpasse oss. Det betyr at tiltak som kan redusere eller eliminere de forventede negative konsekvensene av klimaendring må iverksettes. Så langt har det vært relativt lite internasjonalt og nasjonalt fokus på klimatilpasning. Klimapolitikk har hovedsakelig dreid seg om å redusere klimagassutslipp i forsøk på å bekjempe klimaendringer og de assosierte negative konsekvensene. Men nå begynner heldigvis klimatilpasningstemaet å komme lengre frem på politikernes agendaer og i de klimapolitiske diskusjoner. 

Her er noen informasjonskilder for de som er interessert i å lære mer:

IPCCs klimatilpasningsrapport kan lastes ned her.
Miljøverndepartementets temaside for klimatilpasning finnes her.
Regjeringens Klimatilpasningsmelding som kom sist uke finnes her.

Ny forskning fra UiS på den norske befolkningens preferanser for utslippsreduserende klimapolitikk versus klimatilpasningspolitikk kommer snart her.

tirsdag 30. april 2013

GJESTEBLOGG: HVEM SKAL REDDE VERDEN?

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Jeg er en ihuga miljøentusiast og masterstudent ved Universitetet i Stavanger. Jeg er fjernstudent (fin oppskrift på å stryke til eksamen forresten) og styrer mine egne dager. Jeg drømmer ikke om en lysende karriere som siviløkonom i oljebransjen i Stavanger, ei heller om hytte på fjellet. Jeg bor på en gård ved havet, sammen med en kjæreste som ønsker å starte gårdsdrift med geiter, sauer, høner og hest. Aha, tenker du. Han er en treehugger! Men nei, det jeg er aller best på er markedsføring, økonomi og business! Jeg er rett og slett j..... god på å tjene penger (Ingen manglende selvinnsikt her, kjære medstudenter)!

Likevel vinner mitt engasjement for miljøvern over gleden jeg har ved å tjene inn mest mulig penger. Derfor har jeg vært leder for en studentorganisasjon som kjemper for en bedre fremtid. Etter å ha vært gjennom en periode som både medlem og deretter leder i en miljøvernorganisasjon måtte jeg stille meg selv spørsmålet: Hvem er det egentlig som skal redde verden?

Vanlige aktive medlemmer i en miljøvernorganisasjon har tilsynelatende tre ting felles:

1. Lav kunnskap og interesse for økonomi
2. Lav kunnskap og absolutt ingen interesse for markedsføring
3. Manglende forståelse for hvordan ”Ola Nordmann” tenker.

De tre punktene gjør det vanskelig å påvirke drastiske holdnings- og atferdsendringer hos verdens befolkning. Miljøvern handler vel så mye om image, som et ønske om en bedre verden. Kanskje er miljøvernere akkurat som alle oss andre? De ønsker å ha tilhørighet til en gruppe som kjemper en felles sak, og som forsterker deres egen identitetsfølelse. Er det tilfeldig at majoriteten av alle jenter i miljøvernsgrupper er ikledd fargene grønt, brunt og oransje, og kanskje med et Palestina-skjerf som tilbehør? Er det tilfeldig at miljøvern-gutta går i bestefars gamle strikkegenser? Sannsynligvis er det ikke mer tilfeldig enn at jentene på BI har perleøredobb i ørene.

I kommunen min ble det nettopp startet en lokal avdeling av Miljøvernpartiet De Grønne. De må ha vært en av de tristeste lanseringene av et lokalparti noensinne. I lokalavisen kunne De Grønne fortelle at de allerede hadde fått 6(!) medlemmer og at de nå skulle ut å finne flere. De satte verken en politisk agenda eller frontet noen fanesak. Etter artikkelen i lokalavisen har vi ikke hørt noe mer om Miljøpartiet De Grønne…

Når ikke en gang miljøvernerne kan redde oss, hvem er det egentlig som skal redde verden? La oss gå gjennom listen med potensielle tegneseriehelter...

Politikerne: En politiker må bli stemt inn av folket. Folkets ønsker er i de aller fleste tilfeller like. Vi vil ha mer…av alt. Alle meningsytringer som innebærer noen form for lavere levestandard vil være å ta politisk selvmord.

Forskere: Det er ingen tvil om at forskere har mest kunnskap dagens og fremtidens scenarioer. Men hvis du er forsker er sjansen for at du er god på kommunikasjon og PR rimelig lav. Er det virkelig noen som vet hvor mye et tonn CO2 er, eller som bryr seg om konfigurasjoner av NGL-ekstraksjon vil påvirke energibalansen i et gassanlegg?

Markedsførere: Er du rimelig god på å selge er sjansen for at du innehar følgende personlige kvaliteter tilstede: Framoverlent, glad i mennesker, resultatorientert og glad i penger. Kjennetegn for gruppen er også at de oftest ser lyst på livet. Basert på at verden holder på å gå til helvete, så er engasjementet blant denne gruppen forståelig heller lavt.

Journalister: De siste tiders mediedekning av Tone Damlis sengeaktiviteter bør legge videre diskusjon død.

Da gjenstår bare en gruppe mennesker vi kan stole på: Økonomene. De reddende englene! Vi har alt. Vi forstår markedsmekanismene. Vi skjønner hvordan et budskap skal selges. Vi skjønner at de ikke nytter å få folk til frivillig å gå ned i levestandard selv om miljøet hadde trengt det. Vi har bakkekontakt og forstår hvordan ”Ola Nordmann” tenker. Vi er redningen!

Ankepunktet er bare at vi er litt over gjennomsnittet interessert i penger - det er jo derfor vi er økonomer. For hva er egentlig viktigst: Å få god karakter i Miljø- og Ressursøkonomi og en godt betalt jobb i næringslivet, eller jobbe for en bærekraftig verden for våre etterfølgere?

Så hvem skal egentlig redde verden?


*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

onsdag 3. april 2013

DAGENS GRENSEVERDIER FOR LUFTFORURENSNING BESKYTTER DEG IKKE GODT NOK!

“Breathe” by Liyen Chong 
Det skjer ting i 2013! Nylig oppdatert forskning baner vei for nye lover som skal beskytte deg bedre mot farlig luft. De som er så flinke og er pådrivere for dette tiltaket for jobber i EU og i verdens helse organisasjon (WHO). En helt ny studie som oppsummerer bevisene for negative helseeffekter (REVIHAAPorganisert av WHO blir presentert nå i vår på oppdrag av blant annet Janez Potočnik (EU Commissioner for Environment). Sammen er disse to organisatorene ganske sikre på at resultatet blir strengere grenseverdier for luftforurensning. Les mere her.


Men hva er det egentlig du utsetter deg selv og eventuelt barna dine for når du for eksempel velger å bo der det er høyere verdier av luftforurensning, nemlig av farlige gasser og partikler.   



Det viser seg at det er partikler (eller svevestøvet) i lufta som er verstingen i Europa for helsen din, og til en litt mindre grad gassen som heter bakkenær ozon (O3). Andre ting i lufta som vi vet kan ha noe å si for luftkvaliteten og din helse er gassene NO2, SO2, CO, visse tungmetaller og to organiske stoffer benzen og benzo(a)pyren som vi for det meste finner i partiklene. Alle disse komponentene vet vi helt sikkert finnes i byluft i Europa, i Norge også. Partikler kan være farlige i seg selv fordi de er små, og hele partikkelen kan bli tatt opp i blodet og kroppen, eller så er det en del av partikkelen som gir ett utslag i kroppen. 


I rapporten Air quality in Europe (2011) kan vi leser vi at i forhold til grenseverdier for partikler (PM10) i EU er mellom 18 til 40 % av menneskene som bor i europeiske byer utsatt for konsentrasjoner over disse grenseverdiene, som er satt for å beskytte deg. Basert på dette og noe som kanskje er opplagt, er at vi faktisk klarer observerer store negative helseeffekter pga farlige partikler i lufta. Det vi kan bevise idag er at hvis man utsetter seg over en lengre periode for visse konsentrasjoner av PM2.5 (små partikler som kan pustes helt ned i lungene) så kan dette være en trigger for åreforkalkning, uønskede fødselutfall, og luftveissykdommer hos barn. Man ser også tendenser til en link mellom partikler og nevrologisk utvikling, kognitiv funksjon og diabetes. Det er påvist et styrket bevisgrunnlag for det vi har observert før, at det er årsakssammenheng mellom partikkelkonsentrasjon og økt dødelighet fra hjerte- og luftveissykdommer. (WHO, REVIHAAP) I alle disse undersøkelsene er det tatt forbehold for røykere, hvis du satt der og lurte på det. Altså, disse resultatene er ikke påvirket av helseeffekter i røykere, det blir kontrollert nøye av forskerne.




OK, la oss se på hva dette betyr i Norden. I rapporten "Renere luft i våre lunger" (2007) laget av Nordisk Ministerråd, leser vi at ett av de største problemene våre er  "... den usynlige forurensningen av byluften av fine og ultrafine partikler, som unnslipper filtere på skorsteiner og biler, og som kommer fra tunge dieselkjøretøyer og private vedovner. Fra luftmålingene vet man at mellom 20 og 40 prosent av det totale partikkelutslippet i Norden stammer fra små lokale eller private vedovner."  Videre har man funnet at i gjennomsnitt vil partikkelforurensningen gi oss en nedsatt levetiden med noen måneder. Av Nordens 24 millioner innbyggere dør 9000 per år for tidlig på grunn av partikkelforurensning. For noen spesielt utsatte, som allerede har hjerte eller lunge problemer, kan det bety at denne person kan dø opptil 10 år for tidlig.




Bildet over er fra rapporten "Renere luft i våre lunger" og jeg synes det illustrerer ett godt men litt trist poeng. Her er en familie ute å sykler i en by hvor mammaen har valgt et fremkomstmiddel med null utslipp, men fordi hun bor i byen hvor ikke alle velger å gjøre en like bra innsats, utsettes hun og barna fortsatt for farlige partikler. 

Forhåpentligvis med hjelp fra forskere, EU og WHO sitt arbeid kan vi forbedre bylufta i fremtidens Europa. Fra forskning til nye grenseverdier og til tiltak som gjør luft renere, er det ganske lang vei, men veien er iallefall påbegynt. Men vi trenger også deg der ute, og du kan begynne idag! I neste innlegg skal jeg prøve å motivere deg til å forminske ditt bidrag til partikkelforurensningen! Du kan jo tenke litt på hva du tror ditt bidrag er så lenge.... Eller kanskje du allerede har begynt å pakke for å flytte på landet! :-)


fredag 15. mars 2013

SOLHJELL VS. GISKE: MILJØ VS. NÆRING

FAVØR SOLHJELL: Fra Natur og Ungdom (nu.no):

JUBLER FOR GRUVE-NEI
Planene om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden ble i dag lagt foreløpig på hylla av Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. - I dag spiser vi kake for Miljøverndepartementet og for framtida til Førdefjorden, samtidig lover vi å jobbe knallhardt for at planene skrinlegges for godt, sier NU-leder Silje Lundberg
Det er selskapet Nordic Mining som ønsker å etablere å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. De store avgangsmassene vil de dumpe i Førdefjorden. Natur og Ungdom har vært svært kritiske til prosjektet, som kan føre til fatale konsekvenser for livet i fjorden. Førdefjorden er en nasjonal laksefjord og et gyteområde for kysttorsk. Det finnes også flere rødlistearter som ål, uer og elvemusling i fjorden.

Onsdag 13. mars ble mineralstrategien lagt fram av Nærings- og handelsminister Trond Giske. Kun få timer etter at strategien ble lagt fram gikk miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ut og sa at kunnskapshullene om konsekvensene for livet i Førdefjorden var for omfattende til at Miljøverndepartementet kunne tillate det, og har satt i gang nye miljøkartlegginger. Natur og Ungdom er svært fornøyd med avgjørelsen miljøvernministeren har tatt.
...
Les resten her.


FAVØR GISKE: Fra VGs økonomi-avspinning (e24.no):
NYE ANKLAGER MOTSOHJELL I GRUVESAKEN
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) møtes av kraftige anklager om trenering.
Den omstridte behandlingen av selskapet Nordic Mining ASA er blitt en plage for regjeringen. Næringsminister Trond Giske trodde det var et krav som gjenstod før Sogn- og Fjordane-selskapet skulle kunne få starte deponering av steinslam i fjorden.

Fem krav
Solhjell fremmet i går fem omfattende krav, som det vil ta lang tid å utrede.

Naustdal-ordfører Håkon Myrvang (Ap) er for å si det forsiktig oppgitt over det han opplever som trenering av en sak som kan gi 170 nye arbeidsplasser.

- Ja, vi opplever det som en skandale. Årsaken til det er ikke emosjonelle, men rent faglige: Vi tilbød oss å utrede det Fiskeridirektoratet måtte mene var nødvendig for saken høsten 2010.

- Solhjell viser til vurderingene til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Nettopp dette direktoratet fremmet sine innsigelser høsten 2010. Vi tilbød oss å utrede det de måtte mene var nødvendig for saken, men da trakk direktoratet kravet om utredninger.
...
Les resten her.

Så hvem har rett? Kjør samfunnsøkonomisk nytte-kostnad analyse, stupid! Hvor er KLIF-økonomene? 

onsdag 13. mars 2013

FEM MILJØNYHETER FRA FORSKNING.NO

  1. Grunnvannet i Midtøsten forsvinner. Tyrkia, Syria, Iran og Irak må samarbeide om vannforvaltningen, men de politiske forholdene gjør det vanskelig
  2. Strømprisen varierer mer med vindkraft. Vindkraften gir mer usikre strømpriser i det tyske og det norske markedet. Prisene blir enda mer ustabile med ny strømkabel mellom Norge og Tyskland.
  3. Hvor miljøvennlig er norsk matproduksjon? For første gang måles den totale miljøbelastningen for norske matvarer – fra jord til bord.
  4. Vindmøller på havet kan knekke som fyrstikker. Mellomstore bølger kan ødelegge vindturbinene på havet.
  5. Tidligere vår gunstig for reindrift. Forventet klimaendring gir godt nytt for reindriftsnæringa: Tidligere vår gir mer kalv og muligheter for rein med høyere slaktevekt.
Se flere saker her.

tirsdag 5. mars 2013

TIRSDAGSREPRISE: HE'S BACK!

For litt under ett år siden skrev vi om Erik Solheim som akkuratt hadde blitt kastet ut av regjeringen mot sin vilje:

Som de fleste kanskje har fått med seg, fikk Erik Solheim sist fredag sparken som miljø- og utviklingsminister av den nyvalgte SV partilederen Audun Lysbakken, som uken før selv måtte gå av som minister (for likestillingsdepartementet) grunnet høyst tvilsomme håndteringer av midler fra statens pengesekk.

Mye kunne sikkert sies om politikernes spill og tilhørende bitre personkonflikter. Men vi lar det ligge. Dette er tross alt en fagblogg om miljø- og ressursøkonomi!

La oss likevel si litt om Erik Solheim som miljøminister. Han gikk kicking & screaming, med sleivspark både til eget parti og til såkalte ortodokse sosialøkonomer i regjeringen.

Men han har tross alt vært en nokså stille og hardtjobbene politiker. Han har også utvist stort engasjement og genuin interesse for det han driver med. Samtidig har han hatt evne og vilje til å lytte til andre politiske filosofier og, ikke minst, samfunnsøkonomiske og miljøøkonomiske tanker.

For eksempel, i forbindelse med artikkelen ”Vil På Telletur i Norsk Natur” (DN 20.10.2010) sa Solheim til DN at han ønsket en norsk rapport som setter søkelys på verdien av det norsk natur bidrar med i kroner og øre. Han uttalte følgende: Det viktigste er at vi begynner a se på verdien av natur i økonomiske termer....Målet er at kostnadene ved å ødelegge økosystemer blir tatt med i beregningene og beslutningene om for eksempel veiutbygginger.

Dette er vakre ord i ørene til en miljøøkonom. Spesielt klinger det flott i disse dager hvor klassisk miljøvern er tilsidesatt til fordel for symbolsk klimapolitikk. Solheim har likevel ikke fullt ut etterlevd prinsippene om at alle miljøulempene (også de som følger av klimapolitikken) må tas i betraktning i politikkutformingen. Dette er noe vi håper at den nye miljøministeren Bård Vegar Solhjell vil rette et enda sterkere fokus på.

Denne fredagsølbloggen går til Erik Solheim: Skål og farvel! Sett deg ned i godstolen og nyt en six-pack med kald pils eller en god flaske med vin etter din lange miljøpolitiske innsats. Det synes MILJØØKONOMENE at du fortjener!

Nå er han tilbake med full kraft og et hav av kritiske "refleksjoner" i boken "Politikk er å ville". Avisoverskriftene har ikke latt vente på seg: Erik Solheim skjeller ut Jagland, Erik Solheim stiller spørsmål ved Lysbakkens karakter, Solheim etterlyser visjonær Stoltenberg, «Kloakkrøret Stein Kåre Kristiansen».

mandag 4. mars 2013

OLJEUTVINNING I LOFOTEN: NÅ? ALDRI? KANSKJE I FREMTIDEN?

Her er et meget interessant innlegg i debatten om Lofoten oljeutvinning:
La Lofoten-oljen ligge
Dropp oljeboring i Lofoten av hensyn til norsk økonomi. Og av hensyn til fugl, fisk og vakker natur.
Diskusjonen om olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja har vært intens og politisk fastlåst lenge. Området er blant Norges vakreste, det er gyteområde for store fiskebestander og hjem for mange sjøfugl. Risikoen for at det skal gå galt med oljevirksomhet i området, er liten. Men hvis det virkelig går galt, kan konsekvensene bli større enn de fleste andre steder i Norge. Det er derfor ikke overraskende at mange ønsker å verne området.

Det er heller ikke rart at norsk oljeindustri lobbet hardt for å få tilgang til disse områdene. Mellom 1997 og 2007 ble det ikke gjort noen funn av betydning på norsk sokkel, og industrien så fremtiden mørkt i møte.

Men sånn er det ikke lenger.

Så sent som onsdag meldte en gledestrålende direktør Bente Nyland i Oljedirektoratet om en oppjustering av den norske oljeformuen med 15 prosent. Da hadde direktoratet gjort en kartlegging av Barentshavet sørøst og rundt Jan Mayen. De siste par årene er det gjort to store funn på norsk sokkel, Johan Sverdrup som er veldig stort og Skrugard/Havis som er stort. I tillegg er det store åpnede områder i Barentshavet hvor det gjenstår mye leting.

Oljeinvesteringene øker i en rasende fart. Det ventes å gå fra 146 milliarder kroner i 2011 til 207 milliarder kroner i 2013, en økning på 60 milliarder kroner på to år. Til sammenligning er investeringene i offentlig forvaltning og forsvar, helse og undervisning tilsammen på rundt 90 milliarder inneværende år.

Veksten i aktiviteten i oljesektoren er så sterk at den skaper problemer for både oljeindustrien og leverandørene. De sømfarer markedet etter kvalifisert personell. De byr opp lønningene og bidrar til at det norske lønnsnivået vokser mye raskere enn i land vi konkurrerer med. Det skaper store problemer for andre konkurranseutsatte næringer som sliter med fallende markeder og tøffere konkurranse internasjonal.

Tempoet er så høyt at det også skaper problemer for industrien selv. Norsk leverandørindustri tapte for et par uker siden hovedkontrakten om utbyggingen av Dagnyfeltet. Det er den femte av fem storkontrakter som har gått til utlandet de siste månedene.

Hverken norsk økonomi eller oljeindustrien trenger høyere aktivitetsnivå. Hvorfor skal vi da krangle om Lofoten nå?
...
Les resten av "På Insiden" kommentaren til DNs Sofie Mathiassen. Opplagte, men veldig bra tanker fra en meget smart dame!

mandag 25. februar 2013

KARBONSKATT I KINA

Aftenposten melder at Kina vurderer å innføre karbonskatt. Dersom det blir en realitet er det kanskje håp for klimaet vårt likevel.

Les hele saken her.

torsdag 21. februar 2013

MILJØØKONOMENE MED NY AVISKRONIKK

Den følgende analysen av Petter Gudding og Gorm Kipperberg ble publisert som kronikk i papirutgave av avisen Klassekampen på tirsdag (med noe endret tittel). Den oppsummerer til stor grad mye av det vi har skrevet om her på MILJØØKONOMENE det siste året.*   
NORGE TRENGER EN MER MILJØVENNLIG KLIMAPOLITIKK 
Den storstilte satsingen på fornybar energi i Norge er svært kostbar og har negativt miljøregnskap. Et billigere og miljøvennlig alternativ til klimapolitikk for Norge kan være å la noe av oljen bli liggende i bakken. 
Med klima som alibi, og utrolig nok med støtte fra store deler av norsk miljøbevegelse, har myndighetene lagt opp til en energipolitikk som har store negative miljøkonsekvenser; innføring av såkalte "grønne sertifikater", elektrifisering av oljeinstallasjoner, aksept av EUs fornybardirektiv, samt andre typer stimuli til fornybar energi er politikk som vil bidra til økt kraftbruk og irreversible energiutbygginger i norsk natur. I sin iver etter å fremstå som handlekraftige i klimasaken har politikerne havnet i en miljøpolitisk blindgate, hvor høye kostnader forbundet med å ofre norsk naturkapital neglisjeres til fordel for tvilsomme klimagevinster. Klimapolitikken er stort sett kun symbolpolitikk.
...
Hovedbegrunnelsen for at Norge likevel skal fortsette å bygge mer fornybar energi er at dette kan ha en forbildeeffekt. Men oss bekjent foreligger ingen analyser som dokumenterer at Norges fornybarsatsing har eller kan forventes å gi en slik effekt. At Norge har hatt CO2 avgifter i over 20 år uten at mange andre land har valgt å gjøre det samme tyder på at forbildeeffekter er ikke-eksisterende eller svært svake. Tilhengere av fornybarsatsingen legger altså store finansielle ressurser og norsk natur i potten i et veddemål hvor sjansen for å lykkes trolig er svært liten eller null. Innsatsen vi spiller med i dette veddemålet er urimelig. Skal Norge stå ved ambisjonen om å gjøre noe ekstra i klimasaken bør myndighetene tilpasse virkemidlene slik at kostnadene ikke blir urimelig høye.

Gitt at myndighetene fortsetter å vedde på at Norge kan utgjøre en forskjell for klimaet, hvilke alternativer til dagens uheldige fornybarsatsing har vi? I en kommentar i Aftenposten 28.september 2012 redegjorde professor Bård Harstad (UiO) for en politikk som innebar at enkeltland, eller koalisjoner av land, med ambisjoner om å gå foran i klimapolitikken, kunne kjøpe oljefelt i utlandet for så å la oljen bli liggende urørt nede i bakken. Som oljenasjon trenger imidlertid ikke Norge å søke utenlands for å gjennomføre denne typen tiltak. For mens de årlige direkte klimagassutslippene i Norge bare er noe i overkant av 50 millioner tonn, og dermed utgjør kun 0,1 prosent av verdens samlete utslipp av klimagasser, forårsaker forbrenning av den oljen og gassen som Norge selger til utlandet omtrent ti ganger så høyt utslipp. Ett reelt alternativ til klimapolitikk er derfor at vi kan la noe av oljen som finnes i uåpnede områder på norsk sokkel forbli liggende urørt.

Ved for eksempel ikke å tillate oljeutvinning i Lofoten-området vil Norge, ut fra dagens ressursanslag, holde tilbake olje som tilsvarer et utslipp på om lag 500 millioner tonn CO2. Dette er 10 ganger Norges årlige utslipp. I følge en utredning av Vista Analyse er forventet nåverdi av oljen i Lofoten-området anslått til 105 milliarder kroner. Basert på dette verdianslaget vil kostnaden per tonn CO2 holdt tilbake, dersom Lofoten ikke åpnes for oljeutvinning, være om lag 200 kroner. Er verdien av oljen dobbelt så høy blir kostnaden per tonn CO2 som holdes tilbake 400 kroner per tonn. Til sammenlikning er de direkte kostnadene med å elektrifisere oljeinstallasjoner beregnet til å være alt fra 700 til 4000 kroner per tonn CO2, før miljøulempene som følger av økt kraftbruk er tatt i betraktning. Skulle det vise seg at det finnes dobbelt så mye olje i Lofoten-området som dagens anslag tilsier, vil også mengden CO2 være dobbelt så høy. Kostnaden per tonn CO2 unngått ved å la oljen ligge i bakken blir derfor i liten grad påvirket av usikkerhet i ressursanslaget.

Bytter vi ut dagens klimapolitikk til fordel for en politikk hvor noen oljefelt ikke utvinnes, unngår vi store irreversible inngrep i vassdrag og naturlandskap. Beslutningen om å la olje ligge i bakken er derimot reversibel. Det betyr at dersom forbildeeffekten også på lengre sikt viser seg å være lite virkningsfull, eller dersom verdenssamfunnet feiler i å gjøre noe med de globale klimautslippene, så kan oljen allikevel utvinnes på et senere tidspunkt. Sammenliknet med de store miljøkostnadene som følger av dagens politikk vil kostnadene forbundet med utsatt utvinning av oljen bare være moderate. En tilleggsverdi av å verne områder, som f.eks. Lofoten, mot oljeutvinning er dessuten at vi unngår økt risiko for miljøskader på marine økosystemer og viktige fiskerier.
...

Les papirutgaven av Klassekampen (19.02.2013) for hele kronikken.

*Stor honør til Klassekampen for at avisen er villig til å ta opp viktige samfunnsdebatter, og ikke minst at det gis rom for at kritikere av dagens norske klimapolitikk kan komme til ordet.

tirsdag 19. februar 2013

TIRSDAGS REPRISE: GENETISK MODIFISERTE ORGANISMER

Her er et innlegg fra februar 2012 som fortsatt er aktuelt:
For noen år tilbake var det mye rabalder både i USA og Europa om GMO matprodukter. Så føler jeg debatten og kontroversene stillhet en stund.

Nå viser det seg at en GMO mais kalt NK603 kanskje er i ferd med å bli godkjent for salg i Norge. Ett fransk studie påstår å ha vist at denne maisen, og andre varianter utviklet av det amerikanske konsernet Monsantos, gir uønskete virkninger og skader på hjerte, nyrer, lever, milt og binyrer hos pattedyr.

Dette var det flere som protesterte mot på mandag denne uken i følge avisen Nationen:

Demonstrerte mot GMO-mais
Om lag 70 demonstrantar trossa minusgradene og sa nei til GMO-mais utanfor Utanriksdepartementet i Oslo måndag.

Nettverk for GMO-fri mat og fôr demonstrerte måndag mot godkjenning av genmodifisert mais og raps frå dei multinasjonale selskapa Monsanto og Bayer CropScience.
Søknaden deira har vore utsett i 3,5 år på grunn av usemje i regjeringa, men ei endeleg avgjerd er ifølgje nettverket ikkje langt unna.
Les resten av artikkelen her.

Selv om det finnes mange konspirasjonsteorier bak GMO motstanden (som baser på Wikileaks her), har jeg også min personlige skepsis til ideen om GMO teknologi.

Grunnen til dette er at proponentene ofte påstår at GMO jordbruk gir større og mer stabile avlinger, krever mindre kjemikaliebruk og dermed skaper mindre negative miljøeffekter, samtidig som kostnadene vil være lavere enn med konvensjonelt eller økologisk jordbruk.

For meg høres dette ut som den samfunnsøkonomiske hellige gral: Gratis lunsjen! Når noe høres for godt ut til å være sant, da er det som regel heller ikke sant.
Som pragmatisk samfunnsøkonom bør en derfor stille følgende spørsmål: Hva er den ”skjulte kostnaden” - den reelle alternativkostnaden - forbundet med utvikling og bruk av GMO teknologi i matproduksjon?
Her kan det være at motstanderne som protesterte utenfor utenriksdepartementet på mandag faktisk er inne på noe fornuftig og viktig.

torsdag 7. februar 2013

LUFTFORURENSNING & LUFTKVALITET

Jeg har dessverre ikke klart å gjøre tittelen for ukas innlegg noe særlig mere spennende enn det som står der! Men som den dikterer skal vi gå litt dypere inn i begrepet luftkvalitet og da starter vi med det som ligger til grunn, nemlig luftforurensning. Disse to begrepene er jo nært knyttet.

Som regel betyr mye luftforurensning det samme som dårlig luftkvalitet. Når vi bruker ordet forurensning er det som oftest et begrep vi forbinder med oss mennesker. Det at vi har gjort noe og forurenset naturen på grunn av det vi har gjort. Men vi kan også ha tilfeller av naturlige utslipp til luft som kan forverre luftkvaliteten. Husker du vulkanen som eksploderte på Island for noen år siden? Dette «naturlige» utslippet pøste masse gasser, støv og glass ut i atmosfæren i store deler av Europa.

Luftforurensning (og mange av de naturlige utslippene som fra vulkaner eller skogbranner) er forbundet med en eller annen form for forbrenning eller prosess. Eksempler på naturlige forbrenninger er skogbranner eller vulkanutslipp, og menneskeskapte forbrenninger er bilmotorer som går på bensin, etanol, gass, diesel eller biodiesel, eller kull-, olje-, gass-, søppel- eller ved-forbrenning for å lage varme og strøm. Eksempler på menneskeskapte prosesser er utvinning av metaller, eller jordbruk, og naturlige prosesser er saltsprøyt fra bølgene på stranda, eller sandstormer.

Jordas atmosfære og vanlig frisk luft består hovedsakelig av gasser: 78% nitrogengass (N2), 21% oksygengass (O2), og 0.93% argongass (Ar). Resten av lufta består av 0.035% karbondioksidgass (CO2) og andre gasser: neon (Ne), helium (He), metan (CH4), hydrogen (H2) i svært små kvantum. I tillegg til gasser, finner vi partikler som flyter rundt i lufta. Partikler er laget av væsker og faste stoffer. Partikler kan være naturlige, som pollen eller salt sprøyt, men når vi snakker om partikler i lufta i dag er det nok forbundet med prosesser og forbrenning.

Partikler er regnet fra veldig bittesmå ting vi ikke kan se, eksempelvis noen molekyler som er bundet sammen, til relativt store partikler vi kan se i lufta, som i røykskyer, som jo er en masse små partikler. De er omtalt som luftpartikler, aerosoler, svevestøv eller PM, som står for Particulate Matter. Basert på størrelsen og vekten av partiklene kan de oppholde seg i atmosfæren i flere uker. Se på en som røyker en sigarett. Røyken fra sigaretten er små partikler som svever avgårde i lufta og de detter ikke ned til bakken som større partikler gjør, som når du koster. Hva med dette som kommer ut av piper og stiger opp i lufta? Det vi ser som kommer ut fra piper er partikler fra varme prosesser eller forbrenning, men utslippene inneholder også masse gasser og som regel vanndråper (vanndamp). Og fra de fleste piper, spesielt på vinteren er det meste vi kan se, nettopp vanndamp. Hvis det er kaldere ute enn hvor utslippet kommer fra inni fabrikken eller huset så møter disse gassene og partiklene atmosfæren og tar til seg vann eller mere vann. Det vil si, vann som gass i atmosfæren hopper på forbrenningpartiklene og gassene og kondenserer til vanndråper, som er stor nok til at vi kan se de med våre øyne. Til slutt vil jeg bare si at partikler i lufta er nært knyttet til vann som det finnes masse av i atmosfæren! Vi kan se for oss tre typer partikler, nemlig rene partikler, små vanndråper som inneholder små mengder stoffer, eller partikler som inneholder noen vannmolekyler.

[PS. Vann (H2O) oppfører seg som gass, væske, eller fast stoff i atmosfæren. Tåke, regn, eller snø er regnet som partikler i lufta og oppfører seg likedan. Hvis vann er gass, bittesmå molekyler, kan du ikke se det med våre øyner, mens vi kan lett se tåke, regn eller snø. Tenk på dette neste gang du sitter i badstua. Hvorfor det er slik at vi kan se partikler eller ikke er basert på størrelsen og på partiklers interaksjon med lys, som du kan lese mere om her.]

Vi er kommet til et viktig poeng nå som vi vet hva som flyter rundt i atmosfæren. Luftforurensning er alt som vi slipper ut i luften som ikke er der naturlig og består hovedsakelig av gasser og partikler med vann blandet inn. Gasser og partikler kan videre deles opp i uorganiske og organiske forbindelser eller stoffer. (Bare husk at organiske stoffer inneholder mye karbon og hydrogen, nemlig hydrokarboner, så klarer du deg gjennom resten!)

Under ser dere en figur (Figure ES.1) tatt fra European Environment Agencys rapport om «Air quality in Europe» (2011, ISBN: 978-92-9213-232-3). Figuren er en oversikt over hovedkomponentene i luftforurensning, og hvordan alle disse komponentene (gasser og partikler) har sammenheng med hverandre og biosfæren inkludert klimaet, økosystemet og menneskers helse. Svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), ammoniakk (NH3), og flyktige organiske forbindelser (VOC) er gasser fra for det meste menneskeskapte prosesser og forbrenninger. Ett eksempel på VOC gasser er de avgassene (bl.a. benzen) som du lukter når du fyller bensin. Primary PM betyr at dette er de minste og på en måte startpartiklene i atmosfæren. Startpartikler kan være små sot partikler fra for eksempel diesel motorer, eller de kan bli til fra SO2 gass når denne går gjennom kjemiske reaksjoner med alt oksygenet i atmosfæren. Metaller (HM), og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), en annen type av organiske forbindelser, finner vi som oftest i partiklene. Partikler kan «gro» i atmosfæren og det skjer ved at de tar til seg gasser, vann og andre partikler. Inni partiklene kan det også skje mye kjemi som kan forandrer det som partiklene inneholder.

[PS. Miksing og kjemi mellom forbrenningpartikler og gasser, og atmosfærisk vann er også en av grunnene til at luftforurensning kan føres med i skyer fra andre steder i verden og komme helt til Norge. Noen ganger kan man for eksempel se svarte, brune, eller grå linjer i snøen som faller ned på vinteren. I Sør Norge kan dette være partikler fra kullforbrenning i Europa som kommer langveis fra med skyene. Hvis du er videre interessert i prosessene som beskriver hvordan luftforurensning blir tatt opp i eller påvirker biosfæren slå opp klimapådriv (climate forcing), sur nedbør (acidifying substances), eutrofiering (Eutrophying substances), bakkenær ozon (ground-level ozone), og svevestøv (particulate matter).]

Luftkvalitet er så direkte avhengig av hvor mye av de farlige gassene og partiklene (konsentrasjonen) det er i lufta vi puster inn. Det som er farlig i lufta vet vi mye om fra forskning, men også fordi vi mennesker er flinke til å si fra hvis vi merker sammenheng mellom dårlig luft og helseproblemer. Noen av disse farlige gassene og partiklene kan vi hverken se eller lukte, og bare forskning kan avdekke sammenhengen. For eksempel dette at partikler i lufta har sammenheng med for tidlig dødsfall i flere byer i verden, er påvist gjennom statistiske analyser. Eller dette at noen ganger er det lang eksponering av lav konsentrasjon som er farlig isteden for høy konsentrasjon av noe. Noen utslipp, for eksempel diesel eksos eller vedfyring, kan vi både lukte og se, og vi kan merke at dette kan jo ikke være bra å puste inn! Noen ganger finner vi ut nye og flere ting som er farlige i lufta, så dette med luftkvalitet er et dynamisk begrep. Det er viktig å være klar over at vær, vind, og landskap kan ha stor innvirkning på konsentrasjon av luftforurensning, samt på kjemien og spredningen av gasser og partikler, og dermed også på luftkvaliteten.

Tilbake til gasser og partikler som vi slipper ut som luftforurensning. Menneskeskapte forbrenninger eller prosesser produserer som regel de farlige og unaturlige gassene og veldig små partikler som vi kan trekke langt ned i lungene. Naturlige prosesser produserer generelt større partikler som vi kan håndtere bedre og det stoppes høyere i luftveiene. De finnes selvfølgelig unntak her, men er det ikke fint hvordan naturen er blitt laget til. Som en generell regel kan vi også si at jo renere eller atomisk lett det du forbrenner er, jo mindre farlige komponenter får du i avgassene og partiklene som følger av forbrenningen. Dette bygger på prinsippet om at hvis du forbrenner hydrokarboner 100% ved hjelp av alt oksygenet i lufta rundt skal du egentlig bare sitte igjen med karbondioksid og vann. Og da hadde vi jo ikke hatt noe problem foruten om dette med klima da! Men det finnes dessverre andre sporstoffer i karbonet (eller i naturen) som vi brenner, vi har ikke effektiv nok forbrenning eller vi lager ting hvor vi får utslipp av ikke-naturlige gasser, slik at det blir faktisk mere komplisert enn CO2 og H2O. Noen eksempler på disse prinsippene er at når vi forbrenner kull eller olje som inneholder svovel får vi SO2 gass ut av pipa, når du forbrenner bensin i en motor lager vi gasser som har nitrogen i seg (NOx), når du fyrer med masse farget papir og malt treverk så lager du partikler med farlige metaller i seg sammenlignet med hva du lager hvis du fyrer med ren ved, når du fyrer varmt og effektivt lager du mindre partikler og mere ren CO2 og vann enn hvis du lar ting ligge og ulme i peisen, og til slutt, det er mange flere farlige partikler fra dieselforbrenning. sammenlignet med bensin eller etanol, som er «lettere» og renere petroleumsprodukter. Prøv å tenk litt på dette når du "forbrenner" noe neste gang, eller når du sender restavfallet til forbrenningsanlegget!

[PS. Litt om CO2. Karbondioksid er en gass som slippes ut ved forbrenning av karbonholdig brennstoff. CO2 er en forurensning til luft som ikke er farlig for oss mennesker og har ingen innvirkning på luftkvaliteten. CO2 er derimot en klimagass som har innvirkning på jordas drivhuseffekt. En fetter av CO2, CO, er derimot en farlig og direkte dødelig gass som vi bryr oss om når vi tenker på luftkvalitet.]

Når vi snakker om luftkvalitet i Norge i dag er vi mest interessert i prosesser som tilsier hvordan gasser og partikler i lufta til slutt påvirker helsen vår. dette med helse skal jeg snakke om etter jeg har forklart hvordan vi måler luftkvalitet og hvem som har ansvaret for alt dette i Norge i neste innlegg. Vi snakkes!

tirsdag 5. februar 2013

PROVOSERENDE (MEN SANN) FORSKNING OM DEN GRØNNE EUROPEISKE REISENS MENINGSLØSHET

Siden 2012 har europeisk luftfart vart underlagt EUs kvotesystem for klimautslipp.

Det har  kjipe implikasjoner for de som frivilig gir avkall på en reise med fly innen Europa (muligens erstattet med en buss eller togreise), med den velmente intensjonen å redusere ens eget klimafotspor. Slik oppoffrelse har nemlig null (kanskje til og med negativ) klimaeffekt.

Ny forskning av Dr. Grischa Perino, University of East Anglia, har formalisert dette resultatet i artikkelen ”Private Provision of Public Goods in a Second-Best World: Cap-and-Trade Schemes Limit Green Consumerism.” Her er et utdrag (side 3-4):
The decision to fly or not no longer has any substantial impact on total GHG [greenhouse gas] emissions because emissions from aviation within the EU are included in the EU ETS. Any additional emissions caused have to be reduced elsewhere and vice versa.
A cap-and-trade scheme with full coverage would make private contributions to the public good via consumption or life-style choices (green consumerism) impossible. However, none of the real world incarnations of cap-and-trade are anywhere near full coverage. The EU ETS for example focuses on aviation and big stationary sources such as electricity production and energy intensive industries. All other sectors including road transport, agriculture and all with a low energy intensity are not covered. The latter make up more than half of GHG emissions in participating countries.

Incomplete coverage requires that intrinsically motivated citizens are aware of the offsetting effect and which emissions are covered by the cap-and-trade scheme and which are not. Otherwise they will misallocate their efforts to contribute to the public good. Consider the example of aviation.
A green consumer might opt to travel by bus instead of by plane in order to reduce the GHG emissions of her trip. This has the desired effect if that trip takes place in the US. However, in the EU, taking the bus is likely to increase total GHG emissions compared to the flight. The simple reason being that any additional emissions caused by the flight are fully offset (potentially even twice if the individual chooses to buy additional offsets offered by most airlines when buying tickets) while those of a bus journey are not.
Many recommendations by government agencies and NGOs on how to reduce one's carbon footprint are inappropriate in the EU. Reducing the number of flights, installing energy efficient light bulbs and many other recommended actions have no or a much lower impact on total GHG emissions and depending on the alternatives chosen might actually have the exact opposite effect.
Les hele artikkelen her. Det er jammen ikke lett å være miljøvennlig nåtildags. Hadde det ikke vært enklere å implementere ”first-best” miljøøkonomisk politikk som internaliserte alle negative miljø- og klimaeffekter, slik at prissignalene som konsumentene forholdt seg til inkluderte alle relevante kostnader?

onsdag 30. januar 2013

GJESTEBLOGGER I MILJØKJEMI

I de neste ukene gjesteblogger Hege Indresand hos MILJØØKONOMENE. Hege har PhD i kjemi fra University of California, Davis og har nettopp startet i ny stilling hos Teknova. Hun skal fortelle oss og leserne om forurensningsproblemer og luftkvalitet i Norge.

Vi gleder oss! Heges introduksjonsinnlegg følger rett nedenfor.  

LUFTA ER IKKE FRI(SK) FOR ALLE!

Hvis du ser ut vinduet der du er når du leser dette kan du kanskje danne deg en mening om luftkvaliteten der du bor eller jobber? Hvordan ser lufta ut? Når du beveger deg ute, lukter lufta rett og slett vondt eller rart noen ganger? Hvis du er høyt oppe kan du se forskjellige lag i lufta over bakken? Ser du kanskje en pipe som det kommer masse røyk ut av?

Det viser seg at luften dessverre ikke er hverken fri eller frisk for alle. Luftkvalitet har blitt et begrep som de fleste har fått et forhold til, og du har kanskje lest litt om det her hos Miljøøkonomene? I mediene hører vi stadig om denne farlige lufta, spesielt i de store byene, Oslo, Bergen, .. og Stavanger, hvor lufta i sentrum beskrives som et «giftlokk»! Det snakkes om NO2 og svevestøv fra trafikk og vedfyring, og hvor farlig dette er for oss. Vi hører om folk som har store plager på vinteren i Norge pga den dårlige lufta. Hva er egentlig NO2 og svevestøv og hvorfor plager dette oss mest på vinteren? Hvordan henger det sammen at NO2 og svevestøv påvirker helsen vår? Du spør deg også kanskje om det er noe du kan gjøre for å bedre luftkvaliteten der du bor.

Det treffende bildet (Scanpix) er fra forsiden til rapporten «Renere luft i våre lunger» laget av Nordisk Ministerråd i 2007.

I en liten serie av gjeste-innlegg her hos Miljøøkonomene skal jeg gå gjennom og forklare begrepet luftkvalitet og prøve å vise vei i jungelen av institutter, etater og departement som har noe med luftkvalitet å gjøre i Norge. Vi skal også en snartur innom hvordan luftkvalitet måles, og hvordan vi vet forskjellen på bra og dårlig luftkvalitet. Det neste temaet blir hvilke effekter dårlig luftkvalitet har på menneskers helse og for samfunnet. Nå kan ikke jeg estimere kostnader i kroner - det er jo økonomenes jobb (!) - men jeg skal prøve å forklare de direkte og indirekte fysiske effektene av dårlig luftkvalitet. Til sist, skal jeg prøve å få deg med på få lufta bedre! Jeg skal skrive om hvordan du som samfunnsborger har innvirkning på lokal og regional luftkvalitet og gi deg noen små tips om hva du kan gjøre for å hjelpe til slik at lufta faktisk kan bli fri(sk) for alle.

Jeg har akkurat flyttet hjem fra California, USA, hvor jeg blant annet bodde nære storbyer som Los Angeles, Sacramento og San Francisco. Tre byer med høy forurensning men dog helt forskjellige typer av kilder og problemer. Jeg har tatt all utdanningen min i USA innen miljø og kjemi samt at jeg har jobbet litt for et stort nettverk som målte luftforurensningen over hele USA. Jeg håper aldri lufta i Norge kommer dithen som det jeg har opplevd og sett i California. Derfor er det viktig at vi tar tak i luftproblemene som vi har påvist og som stadig utvikler seg her i Norge. I Kristiansand, hvor jeg bor nå, har vi de samme problemene som resten av byene i Norge. Jeg har akkurat begynt å jobbe for forskningsinstituttet Teknova, som er knyttet til UiA og industrien her på Sørlandet. Akkurat for øyeblikket jobber jeg med forurensning fra industrien her i byen. Gjennom blogging kan jeg bidra til å øke forståelsen av luftforurensningsproblemene vi har i Norge og verden, og til at du kan se sammenhengen mellom det du og andre gjør til daglig og alt det farlige vi puster inn. De fleste mennesker sitter jo ikke på de samme møtene som de i kommunen der de får referat fra rapporter og undersøkelser, eller de fleste har ikke lest alle artiklene som forskerne har tilgang på. Men det er disse menneskene - du(!) - som kan bidra til å senke luftforurensning og bedre luftkvaliteten. I tillegg tror jeg blogging er et viktig forum for dialog mellom ALLE som bryr seg om ett tema (som allerede er påvist her hos Miljøøkonomene!).

Hvis du ikke orker å vente, så kan du begynne å lese på websidene til NILU (Norsk Institutt for luftforskning) og Folkehelseinstituttet hvor det finnes mye bra informasjon om problemstillingene rundt dårlig luftkvalitet. Hvis du lurer på om luftkvaliteten er bra eller dårlig der du bor går du inn på luftkvalitet.info siden og klikker på din by (hvis den er med). Her er forurensningsnivået relatert til helsefaren i en fargeskala fra grønt til rødt. Hvis det er oransje eller rødt der du bor vill jeg ikke latt barn og eldre eller de med astma og kols bevege seg så mye ute! Jeg ville forresten også tatt joggeturen inne eller langt oppi skogen vekk og opp av sentrum. Hvis du sover med vinduet oppe, sjekk luftkvaliteten før du går og legger deg. På luftkvalitet.info oppdateres de fleste steder en gang i timen. Hvis du bor i Oslo kan du også legge deg til for å få sms oppdateringer om luftkvaliteten.

Takk for lesing og følg med de neste ukene! Si gjerne ifra i kommentarfeltet under hvis det er noe spesielt du lurer på så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.

tirsdag 29. januar 2013

EN DÅRLIG UKE

Sist uke var en særdeles dårlig nyhetsuke for klima(politiske)tiltak. Her er ett knippe nyhetsaker plukket bare fra vg.no / e24.no:
  1. Livsfarlige miljøpeiser: Biopeis-offer: Et sjokk for livet
  2. "I’m gonna make him an offer he can’t refuse": Her tjener mafiaen på grønne sertifikater
På toppen av dette kom NHH professor Rögnvaldur Hannesson med følgende edruelige observasjon i den treffsikre kommentaren Myter om energi: De som har veddet på snarlig slutt på de fossile brenslers tidsalder har nok veddet på feil hest. Billig og pålitelig energi er drivkraften i den moderne økonomi. Det vi kaller den industrielle revolusjon burde vi heller kalle energirevolusjonen. Kull og olje gjorde det mulig å erstatte muskelkraft fra mennesker og dyr med maskiner og dermed øke produktiviteten mer enn noen kunne ha drømt om. Dette er nøkkelen til vår velstand. [Les hele kommentaren her.]

Alle disse sakene er historier om forhastede beslutninger, utilsiktede konsekvenser, og uungåelige avveininger. Alt som i samfunnsøkonomi kan oppsummeres med begrepet alternativkostnader ("There ain't no such thing as a free lunch").