Viser innlegg med etiketten utviklingsøkonomi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utviklingsøkonomi. Vis alle innlegg

torsdag 16. mai 2013

GJESTEBLOGG: GLOBAL OPPVARMING OG AFRIKAS FREMTID

Anonym
Masterstudent i MØA350*

Afrika er et kontinent som har opplevd mye motgang i historien, som slavehandel og kolonisering. I stedet for at kampen for uavhengighet i de afrikanske statene ga en ny start for kontinentet, har det først til at økonomien ble bygget ut i fra dårlig styresett, korrupsjon, tyranni og misbruk av økonomiske midler. Helt siden kolonitiden har Afrika vært hardt rammet av krig. Etter mangfoldige år med motgang skulle man tro at Afrika var på vei inn i en positiv utvikling, men det kan se ut som at det verste er på vei. Afrika står foran en enorm utfordring; nemlig konsekvensene av global oppvarming.

Hvis det ikke blir gjort noen tiltak mot global oppvarming kan det føre til alvorlige konsekvenser for det afrikanske kontinentet. Mange aspekter av den afrikanske økonomien vil gå i grus hvis det ikke blir gjort noe umiddelbart. Global oppvarming vil blant annet påvirke landbrukssektoren i flere land, det har det siste tiåret har vært ekstrem tørke i Afrika, noe som har ført til hungersnød. I 2011 ble Afrikas horn rammet av den verste tørken på flere tiår, en tørke som rammet land som Somalia, Etiopia, Eritrea, Uganda, Djibouti og Kenya [1]. Britiske forskere tror at mangelen på lengre perioder av nedbør var en konsekvens av global oppvarming. Forskere ved Storbritannias værsenter har studert værmønsteret i Øst-Afrika i 2010 og 2011 og resultatene indikerer at klimaendringene var en medvirkende årsak til tørken i 2011. Studien viser at årsaken til den manglende nedbøren er naturlige værendringer kombinert med global oppvarming.

Global oppvarming kan være årsaken til at mellom 24 - 99 prosent av nedbøren har uteblitt [2], og det er ikke bare Øst-Afrika som vil oppleve konsekvensene det medfører. Senait Gebregziabher, leder for støttegruppen Oxfam i Somalia, forteller at i de kommende tiårene, med mindre noen drastiske tiltak blir gjort for å begrense klimagassutslippene, vil temperaturene i Sør-Afrika fortsette å øke og nedbørsmønstrene vil endres. Dette vil skape store problemer både med matproduksjon og tilgjengelighet. Hva vil dette gjøre med Afrika? Uten landbrukssektoren vil Afrika stå overfor mange utfordringer.

Den mest åpenbare konsekvensen av matmangel, som følge av tørke, vil være tap av liv og mindre arbeidsstyrke [3]. Human kapital er nødvendig for at de ulike sektorene i økonomien skal fungere, og mangel på dette kan føre til underutvikling av kontinentet. Dette vil igjen føre til at det vil være behov for innvandring fra andre kontinenter til Afrika. Er det noen som vil migrere til et tørt og fattig kontinent når mulighetene er mye større i de industrialiserte landene i Europa og Amerika?

Det vil være færre råmaterialer i industriene, noe som betyr en sikker nedbryting av en økonomi som allerede sliter [4]. Færre råmaterialer vil føre til at tilbudet ikke kan møte etterspørselen lokalt, og dermed blir import det eneste alternativet. Dette vil føre til at prisnivået på godene vil øke enda mer, som igjen vil føre til mer fattigdom og menneskenes levestandard forverres.

Jordbrukssektoren vil bare bli mindre og mindre på grunn av tørken og flere vil dermed flytte seg til de større urbane byene og vekk fra de landlige områdene hvor jordbrukssektoren er størst. Konsekvensene av økende befolkningsvekst i byene vil da være økt arbeidsledighet, mer fattigdom og økt kriminalitet [3]. Afrikanske regjeringer vil ikke være i stand til å ta seg av alle konsekvensene som følge av overbefolkningen i de urbane områdene. Mesteparten av statens inntekter vil da bli brukt på ulike tiltak for å bekjempe sult og fattigdom, noe som betyr at mindre penger vil bli brukt på infrastruktur og andre utviklingstiltak som kan være med på å bygge opp økonomien.

Vil global oppvarming ødelegge Afrika? Svaret kan være ja om det ikke blir gjort noen alvorlige tiltak for å avverge dette fenomenet. Jordbrukssektoren er ryggraden i Afrikas økonomi, og er den viktigste bidragsyteren av deres samlede bruttonasjonalprodukt. Dersom jordbruket blir ødelagt vil det føre til et katastrofalt tap for Afrika. Global oppvarming angriper jordbrukssektoren mer enn noe annet. Dette betyr imidlertid ikke at kontinentet er helt fortapt, hvis tiltak blir gjort snarest mulig vil det fortsatt være håp for Afrika.

[1] Energy Independence and Global Warming, Impact zone – East Africa (2012)
[2] Straziuso, Jason, AP, Global warming may have fueled Somali drought (2013)
[3] Nasibu, Michel, Global Warming And Africa's Future (2012)
[4] Estensen, Monica Bring, Global oppvarming bidro til ekstremtørken i Somalia i 2011 (2013)

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

mandag 21. januar 2013

EN INTERESSANT DEBATT

I Morgenbladet pågår for tiden en interessant debatt om økonomisk vekst og miljøproblemer. Under er lenker til alle innlegg i debatten så langt:

1. Grønn vekst er mulig - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
2. Farlig feil - Professor Dag O. Hessen, UiO
3. Empirisk forklaringsproblem - Stipendiat Eirik Frøhaug Swensen, NTNU
4. Hessens farlige feil - Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant for partiet Høyre
5. Astrup bommer om vekst - Arild Hermstad, leder Fremtiden i Våre Hender
6. Astrups vekst og vern - Professor Dag O. Hessen, UiO

Takk til Morgenbladet for å gi plass til denne debatten.

Ha en god uke!

tirsdag 15. januar 2013

DEN GODE VILJEN

Sist uke var det premiere på NRK dokumentaren "Den Gode Viljen" om norsk bistandspolitikk. For de som ikke fikk med seg starten på dokumentarserien i fem deler, kan første episode sees på NRK nett mens episode 2 blir vist i dag klokken 21:30 på NRK1.

Programmets hjemmeside skriver følgende: Siden 1952 har Norge gitt bort 400 milliarder kroner i bistand. 400 milliarder kroner sendt ut i verden for å løse kriser og redde liv, men som av og til har skadet mer enn de har hjulpet. Historien om norsk bistand er fortellingen om den gode viljen, og den vanskelige virkeligheten.

Denne dokumentaren kan absolutt være verdt å få med seg for de som er interessert i miljø- og utviklingsøkonomi.

Tidligere innlegg om bistand og utvikling på MILJØØKONOMENE finnes her.

tirsdag 18. september 2012

TIRSDAGS REBLOGG: NORSK UTVIKLINGS- & MILJØPOLITIKK

I forbindelse med den nedslående rapporten om effekten av 10 år med norsk bistand til Afghanistan (bestilt av NORAD fra konsulentselskapet Ecorys) kan det være interessant for leserne å gå tilbake til denne tidligere posten:


Hva kommer politikerne til å foreta seg nå? Holde seg for ørene og lukke øynene i forhold til det ekspertene forteller dem - som de har for vane å gjøre...?

fredag 30. mars 2012

FREDAGS ØLBLOGG: FARVEL MINISTER!

Som de fleste kanskje har fått med seg, fikk Erik Solheim sist fredag sparken som miljø- og utviklingsminister av den nyvalgte SV partilederen Audun Lysbakken, som uken før selv måtte gå av som minister (for likestillingsdepartementet) grunnet høyst tvilsomme håndteringer av midler fra statens pengesekk.

Mye kunne sikkert sies om politikernes spill og tilhørende bitre personkonflikter. Men vi lar det ligge. Dette er tross alt en fagblogg om miljø- og ressursøkonomi!

La oss likevel si litt om Erik Solheim som miljøminister. Han gikk kicking & screaming, med sleivspark både til eget parti og til såkalte ortodokse sosialøkonomer i regjeringen.

Men han har tross alt vært en nokså stille og hardtjobbene politiker. Han har også utvist stort engasjement og genuin interesse for det han driver med. Samtidig har han hatt evne og vilje til å lytte til andre politiske filosofier og, ikke minst, samfunnsøkonomiske og miljøøkonomiske tanker.

For eksempel, i forbindelse med artikkelen ”Vil På Telletur i Norsk Natur” (DN 20.10.2010) sa Solheim til DN at han ønsket en norsk rapport som setter søkelys på verdien av det norsk natur bidrar med i kroner og øre. Han uttalte følgende: Det viktigste er at vi begynner a se på verdien av natur i økonomiske termer....Målet er at kostnadene ved å ødelegge økosystemer blir tatt med i beregningene og beslutningene om for eksempel veiutbygginger.

Dette er vakre ord i ørene til en miljøøkonom. Spesielt klinger det flott i disse dager hvor klassisk miljøvern er tilsidesatt til fordel for symbolsk klimapolitikk. Solheim har likevel ikke fullt ut etterlevd prinsippene om at alle miljøulempene (også de som følger av klimapolitikken) må tas i betraktning i politikkutformingen. Dette er noe vi håper at den nye miljøministeren Bård Vegar Solhjell vil rette et enda sterkere fokus på.

Denne fredagsølbloggen går til Erik Solheim: Skål og farvel! Sett deg ned i godstolen og nyt en six-pack med kald pils eller en god flaske med vin etter din lange miljøpolitiske innsats. Det synes MILJØØKONOMENE at du fortjener!

onsdag 28. mars 2012

KAMP OM VANN

En påminnelse om at det finnes andre viktige miljø- og ressursøkonomiske problemer i verden enn klimakriser:
Kamp om vann kan utløse krig

Minkende forekomster av ferskvann kan true verdens matproduksjon og øke faren for væpnede konflikter, ifølge en amerikansk etterretningsrapport.

De mest alvorlige problemene ligger noen tiår fram i tid, men etter 2030 antas det at risikoen for konflikter vil øke.

Grunnen er at det globale vannbehovet vil overstige tilgangen til bærekraftige ressurser. Både matproduksjon, økonomisk vekst, energiproduksjon og politisk stabilitet kan bli truet dersom det ikke settes i verk tiltak for å bedre situasjonen.

- Det kommer an på hva de forskjellige landene gjør i dag for å håndtere spørsmål som angår forvaltning av vannressurser på tvers av landegrensene, sier en amerikansk tjenestemann som ikke ønsker å bli navngitt.

onsdag 14. mars 2012

DEN GLEMTE OLJEKATASTROFEN

Aftenbladet skriver tirsdag 13.mars om "Den glemte oljekatastrofen" som i disse dager utspiller seg i Nigeria. Den foreløpig siste ulykken, en større gasslekasje med påfølgende brann, har pågått her siden midten av januar. Aftenbladet skriver:
"Da brannen slokket i forrige uke på Chevrons borerigg KS Endeavor på Funiwa-feltet utenfor Nigeria i forrige uke, hadde den lekket gass siden midten av januar.Endeavor holdt på med å bore en gassbrønn på rundt 10 kilometer utenfor Nigeria da brannen startet. 154 personer jobbet på riggen og en lekter. Mens 152 av dem ble reddet i sikkerhet, omkom to personer i brannen. For høyt gasstrykk som følge av boringen skal ha forårsaket eksplosjonen, som igjen satte fyr på boreriggen.Ifølge non-profit organisasjonen Oil Spill Preparedness Africa (OSPA) Nigeria, frykter folk i den nigerianske landsbyen Koluama at forurensingen skal få store konsekvenser i lang tid, både for miljøet og folks helse. OSPAs Oko-Oboh Orukpe Samsom sier til Aftenbladet at det amerikanske oljeselskapet Chevron sendte befolkningen noen pakker med mat, men at selskapet ikke har noen intensjoner om å gi lokalbefolkningen kompensasjon."
Mens mediene var direkte inne fra Mexico-gulfen da Deep-Water-Horizon katastrofen pågikk, hører vi lite eller ingen ting om liknende katastrofer som pågår i den fattigere delen av verden. Det sørgelige i Nigeria er at denne hendelsen bare føyer seg inn i en rekke av flere liknende hendelser i det samme området. Dette vitner om at oljevirksomheten i det Nigerianske deltaet er fullstendig ute av kontroll. Som Aftenbladet skriver forårsaker dette betydelige problemer og sykdom i lokalbefolkningen.

Det er prisverdig at Aftenbladet skriver om slike glemte katastrofer. Problemet er trolig så stort at norske medier burde skrevet mye mer om dette. Langt fra alle land som er rike på naturressurser opplever at denne rikdommen blir forvaltet på en måte som bidrar til økt velstand og en positiv utvikling for landets befolkning. Mangler landene institusjoner som fastsetter fornuftige rammer for virksomheten kan ressursrikdommen heller enn å være en velsignelse for landet bli til en forbannelse, hvor noen få aktører beriker seg på å ødelegge livsgrunnlaget for det store felleskapet. I mange slike tilfeller medfører trolig miljøulempene og utstrakt tilkarringsvirksomhet at det ville vært mer lønnsomt for felleskapet å la oljen ligge i bakken enn å tappe den ut.

Jeg oppfordrer våre lesere til å lese hele saken i Aftenbladet om forholdene i Nigeria. Samtidig er vi interessert i å høre om dere kjenner til liknende katastrofer som bør fram i dagens lys.

tirsdag 28. februar 2012

NORSK UTVIKLINGS- & MILJØPOLITIKK

I et innlegg med tittel ”Bistands-Norges koseforskning” publisert i Dagsavisen 4. januar skriver professor Nina Witoszek skarpt og sarkastisk om i hvor liten grad norske bistandsprosjekter blir utsatt for evaluering og hvor dårlige (og lite interessert) den norske politiske makteliten er til å ta inn over seg forskningsinformasjon om seriøse problemer i bistandspolitikken:
Den norske kosen er blitt et verdensbilde som kolonialiserer næringslivet, politikken og forskningen om norsk bistand.
...
I de siste årene har kosen stoppet å være kun en folkelig skikk. Kosen er blitt til et verdensbilde som har kolonisert både næringslivet og politikken. Hvis du kan kos, kan du det hele! Det er nok å nevne den prisbelønte gasellebedriften ChillNorway, som har gjort fenomenal suksess ved å lage koseklær. Norsk næringsliv spesialiserer seg for øvrig på kos i form av arbeidsmiljølover og verdens snilleste kapitalisme. Og jeg overdriver bare litt hvis jeg sier at koseprinsippet styrer den nasjonale bistands- og fredspolitikken. På dette feltet er Norge blitt som ChillNorway: En produsent og eksportør av den fascinerende – og tvetydige – kosen.

Med jevne mellomrom blir den norske turbo-filantropien forstyrret av forskere som Terje Tvedt eller Asle Toje, som viser til rot, kaos, korrupsjon, sløseri i mottakerland, og en dobbeltmoralsk agenda bak den norske bistands- og fredsmeglingsfasaden. Men rabalderet over utskeielsene er alltid kortvarig, og blir fort overskygget av nye entusiastiske bistandsprosjekter. Det som virkelig er sensasjonelt er ikke avsløringene om at 150 millioner norske bistandskroner har fordampet i Tanzania (Aftenposten, 29/10-2011), men at slike avsløringer ikke er noe nytt, og at de viser til en langvarig, delvis fortrengt skandale. I de siste fem årene har jeg lest utallige vitenskapelige artikler og forskningsrapporter som har pekt på moralske og finansielle katastrofer bak den norske romansen med Tanzania. Det er nok å studere Eirik G. Jansens «Bidro vi til korrupsjonskultur?» i Bistandsaktuelt (2008). Man kunne forventet en form for redningsaksjon – eller grundige undersøkelse og en policyendring – der og da. Men nei. Er det slik at korrupsjonsskandalene Jansen avslørte var anti-kosete, og dermed omtrent like viktige som fjorårets snø?
...
Les hele innlegget til professor Witoszek her.

MILJØØKONOMENE SPØR: Er det noen som ser paralleller til norsk klimapolitikk?