onsdag 31. oktober 2012

KLIMADOKTOR STORDALEN?

"Er hun Norges eneste klimadoktor? Først temmet hun en litt lovløs miljøaktivist og hotellkonge. Nå dytter Gunhild Stordalen verden i en bedre retning."

Les portrettintervju med Gunhild Stordalen i Teknisk Ukeblad. Les mer om GreeNudge hvor forskere - inkludert masterstudenter - kan søke om midler til sine prosjekter.

KLIMAENDRINGENES STORM?

Hva er sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær? Dette blir diskutert i vitenskapelige nettforum i disse dager i forbindelse med Huricane Sandy. Her er utdrag fra et blogginnlegg hos Scientific American av senior editor Mark Fischetti:
Did Climate Change Cause Hurricane Sandy?
If you’ve followed the U.S. news and weather in the past 24 hours you have no doubt run across a journalist or blogger explaining why it’s difficult to say that climate change could be causing big storms like Sandy. Well, no doubt here: it is.

The hedge expressed by journalists is that many variables go into creating a big storm, so the size of Hurricane Sandy, or any specific storm, cannot be attributed to climate change. That’s true, and it’s based on good science. However, that statement does not mean that we cannot say that climate change is making storms bigger. It is doing just that—a statement also based on good science, and one that the insurance industry is embracing, by the way. (Huh? More on that in a moment.)

Scientists have long taken a similarly cautious stance, but more are starting to drop the caveat and link climate change directly to intense storms and other extreme weather events, such as the warm 2012 winter in the eastern U.S. and the frigid one in Europe at the same time. They are emboldened because researchers have gotten very good in the past decade at determining what affects the variables that create big storms. Hurricane Sandy got large because it wandered north along the U.S. coast, where ocean water is still warm this time of year, pumping energy into the swirling system. But it got even larger when a cold Jet Stream made a sharp dip southward from Canada down into the eastern U.S. The cold air, positioned against warm Atlantic air, added energy to the atmosphere and therefore to Sandy, just as it moved into that region, expanding the storm even further.

Here’s where climate change comes in. The atmospheric pattern that sent the Jet Stream south is colloquially known as a “blocking high”—a big pressure center stuck over the very northern Atlantic Ocean and southern Arctic Ocean. And what led to that? A climate phenomenon called the North Atlantic Oscillation (NAO)—essentially, the state of atmospheric pressure in that region. This state can be positive or negative, and it had changed from positive to negative two weeks before Sandy arrived. The climate kicker? Recent research by Charles Greene at Cornell University and other climate scientists has shown that as more Arctic sea ice melts in the summer—because of global warming—the NAO is more likely to be negative during the autumn and winter. A negative NAO makes the Jet Stream more likely to move in a big, wavy pattern across the U.S., Canada and the Atlantic, causing the kind of big southward dip that occurred during Sandy.

tirsdag 30. oktober 2012

TIRSDAGSREPRISE: ZERO & TRANSNOVA

Som oppfølger til Petters innlegg om ZERO fra i går (Business as Usual, 29.10.2012), her er reproduksjon av et av mine tidligere ZERO innlegg, Zero & Transnova (18.05.2012):
Ideen om å spesialisere seg på bekymring for klimaendringer og i særdeleshet norske klimautslipp - har virkelig vist seg å være god forretning for ZERO siden oppstarten av stiftelsen i 2002. 
I følge nylig publiserte regnskapstall for 2011 har stiftelsen hatt enda et fenomenalt år med vekst i inntektene. Som grafen nedenfor viser steg driftsinntektene med over fire millioner fra 20,7 millioner til 24,9 millioner kroner mellom 2010 og 2011. Siden 2003 har den gjennomsnittelige årlige vekstraten i inntekter vært på ufattelige 45 prosent. [Se hele ZERO regnskapet her.]

Hvor kommer så disse inntektene fra? Jo, de er hovedsaklig generert gjennom diverse samarbeidsforhold mellom ZERO og såkalte støttespillere, både fra privat og offentlig sektor. På hjemmesiden sin lister stiftelsen selv opp sine støttespillere samt forklarer hvilke prinsipper som ligger til grunn for aksept av økonomiske bidrag.

Som forklart MILJØØKONOMENE i personlig brev fra Daglig Leder i ZERO, Einar Håndlykken, - i respons til en rekke kritiske innlegg skrevet om stiftelsen her på bloggen - kommer ca 5 prosent av inntektene (i overkant av 1 million kroner) i form av direkte statsstøtte, mens ca 17 prosent av inntektene (i overkant av 4 millioner kroner) er prosjektstøtte fra forskjellige offentlige instanser.

Blant annet har ZERO de siste årene mottatt en rekke fem- og sekssifrede beløper fra TRANSNOVA. Jeg har tidligere rettet søkelyset mot det statlige organet TRANSNOVA som har som diffust formål å fremme ”bærekraftig mobilitet” herunder ”klimaeffektiv transport”.

I gårsdagens papirutgave av VG (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) kom det frem at ZEROs avdelingsleder innefor transport, Gøril Andreassen, har sittet på i TRANSNOVAs såkalte fagråd i perioden hvor disse tildelingene har kommet. Historien som VG forteller føyer seg inn i rekken av nylige saker om tvilsom og korrupsjonsaktig forvaltning av offentlige midler.
Det som er spesielt interessant, og potensielt graverende, i denne saken - men som ikke kom frem i VG artikkelen - er at ZERO en årrekke jobbet målrettet for at dette statlige organet skulle opprettes. Etter at TRANSNOVA ble en realitet viser det seg at ZERO har mottatt flere millioner kroner (totalt 8.6 i følge VG artikkelen) i prosjektstøtte fra disse. Og det stopper ikke med det. ZERO har videre gått offensivt ut på banen og fremmet forslag om at TRANSNOVAs årlige budsjettramme skal økes fra dagens ca 75 millioner kroner til hele 2 milliarder kroner per år. Dette kan leses i ZEROs såkalte ”innspill til statsbudsjettet 2012”.

I lys av den informasjonen som nå har kommet frem i media om forholdet mellom ZERO og TRANSNOVA skulle det vært veldig interessant å fått vite mer om de spesifikke pengesøknadene som ZERO har sendt inn til TRANSNOVA de siste 3-4 årene.

Hvor mange av ZERO sine søknader har blitt avslått? Hvilke av TRANSNOVAs programområder ble tilsøkt? Hvilke konkurrerende prosjekter ble avslått de gangene ZERO fikk innvilgninger? Hvordan argumenterte ZERO på forhånd at prosjektene deres skulle bidra til utslippsreduksjoner og hvordan er prosjektene blitt dokumentert (av ZERO) og evaluert (av TRANSNOVA) i ettertid, med hensyn til dette?

Disse spørsmålene er det den norske pressen (og Stortinget) som må ta ansvar for å grave videre i. Det som er sikkert er at de som sitter med makten i dag, og deler ut penger både til ZERO og TRANSNOVA, har liten motivasjon for å grave dypere i dette. [Som ytterligere eksempler på tette bånd mellom pengene og makten: Unni Berge gikk nettopp direkte fra stilling som nestleder og politisk ansvarlig i ZERO til å bli politisk rådgiver for den nye utviklingsministeren Heikki Holmås. Mens TRANSNOVA ansatte kjører elbiler i ZERO rallyet som de har bevilget penger til.]

Uansett utfallet av eventuelle videre etterforskninger, er det min klare mening at ingen flere offentlige kroner bør bevilges til ZERO, hverken direkte eller indirekte. ZERO er en egeninteressemaksimerende organisasjon som får betydelige inntekter fra å fremme innenlandske klimatiltak og en energipolitikk som vil påføre det norske samfunnet store merkostnader. Disse merkostnadene representerer midler som sårt er tiltrengt til andre og langt bedre offentlige formål. I tillegg er mange av klimatiltakene som ZERO forfekter dokumentert impotente i forhold til å redusere de globale utslippene.

Grovest av alt er allikevel at den politikken ZERO lobbyerer for vil medføre store ubøtelige skader på vår unike og verdifulle norske natur arv.
Etter et raskt besøk på Tranovas prosjektliste kan det se ut som om ZERO har fått flere bevilgninger siden VG reportasjen (Miljøtoppen sitter på begge sider av bordet, 17.05.2012) om den kritiske evalueringsrapporten fra Nivi Analyse/Urbannet Analyse.

Blant annet har organisasjonen fått 60 000 kroner for å utføre et miljøstudie kalt ”virkemidler for å bygge hydrogenstasjoner” og 1 950 000 kroner i ”tilleggsfinansiering av prosjektet Next Move” for kjøp av fire hydrogenbiler som skal brukes av Skedsmo kommune, Akershus Energi og Rådet for Drammensregionen.

mandag 29. oktober 2012

BUSINESS AS USUAL


I NRK-dokumentaren "Et slag i luften?", som ble sendt på tv tidligere i høst tok Zero "æren" (en mer passende betegnelse vil være "ansvaret") for at ordningen med såkalt "grønne" sertifikater ble innført. Som mange etterhvert begynner å bli klar over fører sertifikatene til en storstilt nedbygging av norsk natur. Og som det ble gjort grundig rede for i NRK-dokumentaren, skjer denne miljøraseringen uten at det kan dokumenteres at den nye kraftproduksjonen vil bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser.

Den fatale miljøbløffen med "grønne" sertifikater er likevel ikke årsaken til at Håndlykken nå skifter beite. At Holm skulle ta over som ny leder har vel vært planlagt helt siden han ble hentet inn til nestledervervet i organisasjonen tidligere i år. Bortsett fra at det trolig bidrar til en ny giv blant medarbeiderne i organisasjonen er det ikke grunn til å forvente seg at lederskiftet vil føre til noen dramatisk forandring i Zeros virksomhet. Til tross for ny sjef blir det business as usual i Zero.

fredag 26. oktober 2012

torsdag 25. oktober 2012

VERDSETTING AV NATUREN: LA PENGENE TALE!

Fra veldig flott kommentar av Dagbladets Anne Marte Blindheim:
LA PENGENE TALE

Moralisme er prøvd. («Vi har lånt jorda av våre barn.») Følelser er forsøkt. («Stakkars isbjørnunge på et isflak.»). Det er blitt mast om fornuft. («Forskning viser. Noen må gjøre noe.»)

Ingenting av dette har fungert. Moralismen er død. Dyreargumentet funker bare i et øyeblikk, og bare hvis dyret er søtt. Det er ingen som bryr seg om mose. Snusfornuft fenger ikke. Hensynet til det åpenbart verdifulle, som hus, strømkabler og veier, trumfer alle disse argumentene og kan få lover og regler til å virke temmelig latterlige. Folk vil ha hus, ikke hubro.

Derfor forsøker man nå, på 2010-tallet, i blåskjortenes tidsalder, å kalkulere verdien av natur i kroner og øre. Økonomiargumenter skal møtes med økonomiargumenter. Det er et kommunikasjonsgrep, men et godt grep. For det er i høy grad økonomi det handler om.
...
Det viktigste redskapet for naturvern er fortsatt politikk, forvaltning og jus. Men tall og matematikk kan forsterke forståelsen for hvorfor naturhensyn må tas. Verdien av en vei kan lett dokumenteres. Det er verre med verdien av hekkeplass for en fugl ingen lytter til. Om miljøinteresser og utbyggere snakker noenlunde samme språk, økes muligheten for å få til gode beslutninger og riktige løsninger.  

Sunt miljø og sunn
økonomi er ofte to sider av en og samme sak: god ressursforvaltning. Prinsippet kan anvendes i flere saker.  Oljeproduksjon er for eksempel ikke bare produksjon, det er vel så mye uttak fra en konto. Er det smart å ta ut så mye man klarer så fort man kan når vitenskapen sier at naturen ikke tåler det? Nei. Er det lurt å ta ut så mye på en gang at vi ikke greier å bruke pengene, og landets fremste økonomer advare rmot rødglødende oljeøkonomi? Antakelig ikke. Det samme gjelder fisk. Er det fornuftig, økologisk og økonomisk, å tømme havene? Selvsagt ikke. Vi kan altså la pengene prate. De prater så folk forstår. 

NY FORSKNING: KLIMAPOLITIKKENS JURIDISKE SKYGGESIDE

Nå er det ikke bare samfunnsøkonomene som advarer mot den norske klima- og energipolitikkens miljøkostnad. Nå kommer juristene også på banen. Fra nylig artikkel på forskning.no:
Utmark bygges planløst ned bit for bit
- Dagens lovverk sikrer ikke en helhetlig forvaltning av norske utmarksområder, mener jusforsker.
Utmarka er vann- og landområder uten særlig utbygging. Områdene har også viktige kulturminner, og er levestedet til et stort mangfold av planter og dyr.

Utmarksområdene er en ressurs for friluftsinteresser, reiseliv, landbruk, skogbruk, jakt, fiske og reindrift. Samtidig er utmarka en arena for utbygging av nye tiltak av forskjellig karakter.

Her finnes altså en rekke kryssende interesser.

- Det er to utviklingstrekk i utmarka i dag. Det er at man bygger stadig mer, og at dette skjer på bekostning av andre samfunnsinteresser. Flere rapporter viser at forvaltningen av areal skjer på en lite bærekraftig måte, forteller Nikolai Kristoffersen Winge ved Universitetet i Oslo.

Så er spørsmålet: Hvordan kan dagens lover sikre at utbygging skjer ut fra helhetlige vurderinger?

Fragmentert lovgivning

- Samlet klarer vi ikke å ivareta de verdier og hensyn Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealforvaltning, sier Winge.

- Lovgivningen er fragmentert med en kompleks kompetansefordeling på tvers av sektorer og mellom forskjellige beslutningsnivåer i forvaltningen. I tillegg er rettsreglene vage og sterkt skjønnspregede.

- Dette innebærer at utmarksområdene våre forvaltes av forskjellige organer som har hver sine hensyn og interesser som skal ivaretas. Beslutninger truffet av ett organ vil ofte berøre eller gripe inn i andre organers interesser. Dette skaper grobunn for konflikter i arealforvaltningen, sier han.

Bit for bit

Ifølge Winge kan utviklingen karakteriseres som en bit for bit-utbygging uten forankring i helhetlige planer.

Selv om et enkelt utbyggingstiltak isolert sett ikke medfører særlige skadevirkninger, kan summen av en rekke tiltak over tid gi uforutsette og uønskede virkninger.

Flere ganger rundt jorden

Vi står også overfor en epoke med omfattende planer om utbygging av kraftlinjer og vindkraftverk. Dette er tiltak som utgjør et stort konfliktpotensial med andre arealinteresser i utmarksområdene.

- Av de tusen kilometer inngrepsfri natur som har gått tapt i løpet av de siste fem årene står energitiltak alene for om lag 40 prosent, forteller forskeren.

- I dag er det totalt bygd ut mer enn 128 500 kilometer kraftlinjer i det innenlandske forsyningsnettet i Norge. Dersom man forestiller seg dette som en sammenhengende kraftlinje, vil den kunne trekkes over tre ganger rundt jordens overflate.

onsdag 24. oktober 2012

NY FORSKNING: VIRKER DUGNAD I KLIMAPOLITIKKEN?

Fra nylig publisert artikkel om effekten av frivillige klimatiltak:
Abstract

The Chicago Climate Exchange (CCX) and the Carbon Disclosure Project (CDP) are two private voluntary initiatives aimed at reducing carbon emissions and improving carbon management by firms. I sample power plants from firms participating in each of these programs, and match these to plants belonging to non-participating firms, to control for differences between participating and non-participating plants. Using a difference-in-differences model to control for unobservable differences between participants and non-participants, and to control for the trajectory of emissions prior to program participation, I find that the CCX is associated with a decrease in total carbon dioxide emissions for participating plants when non-publicly traded firms are included in the sample. Effects are produced largely by decreases in output. CCX participation is associated with increases in carbon dioxide intensity. The CDP is not associated with a decrease of carbon dioxide emissions or electricity generation, and program participation is associated with an increase in carbon dioxide intensity. I explore these results within the context of voluntary environmental programs to address carbon emissions.
Refereanse:
Matisoff DC (2012): Privatizing Climate Change Policy: Is there a Public Benefit? Environmental and Resource Economics 53:(3): 409-433, DOI: 10.1007/s10640-012-9568-0.

DET NORSKE OLJEFONDET VERSUS YALE UNIVERSITY

Via hjemmesiden til investeringsrådgivingsfirmaet Greycourt, spesielt for rike familier:
White Paper No. 55: Yale Versus Norway

Every investor knows about Yale University and the extraordinary success of its endowment portfolio under the guidance of the redoubtable David Swensen. Indeed, many families have tried to emulate Yale’s approach to asset management, for obvious reasons. Yet, those families – and even most institutional investors who have tried to copy Yale – have failed. The reasons for these failures are many, but these are the main stumbling blocks: few investors have the huge asset base Yale boasts (about $20 billion); almost no one was as early into venture and buyouts investing as Yale; it’s a rare investor who can match the talent and dedication of Yale’s in-house investment staff or investment committee. But the main reason for the failures is far simpler: if you want Yale’s results, you need David Swensen to manage your assets.

By contrast, almost no one has heard of the Norway Government Pension Fund (NGPF). But here are a couple of facts about the NGPF. First, it’s now the largest sovereign wealth fund in the world - $580 billion at mid-2011. Compare this to the largest US pension fund, CalPERS, which has about $230 billion. Second, its investment track record is quite good, and Edwin Truman recently awarded the NGPF top position on his “scorecard,” ahead of 53 other sovereign wealth funds from 37 countries.4 Finally, and most important, it’s only a modest exaggeration to say that the NGPF is the “anti-Yale” in its investment approach.

We’re guessing that few of our readers have ever heard of the chief investment officer of this remarkable fund, the “David Swensen” of sovereign wealth funds. His name is Yngve Slyngstad, and he works for (are you sitting down?) a bank , specifically for the Norges Bank, Norway’s central bank based in Oslo.5 One important reason why no one has heard of Mr. Slyngstad is that Norway uses a team model,” rather than the “star” model embodied by David Swensen. This suggests that to th extent the Norway Model may be of interest to family investors, it ought to be a lot easier to imitate than the Yale Model.
Les resten av Greycourt artikkelen her. Finn ut mer David Swensen og Yale investeringsfondet her.*

*Takk for sakstips til Tarje Lode!

tirsdag 23. oktober 2012

TIRSDAGSREPRISE: NORGE UTEN OLJE = SVERIGE?

Hvordan kan man forestille seg at Sverige hadde vært med store petroleumsressurser? Eller alternativt, hvordan ville den norske økonomien utviklet seg uten olje? Les mer om dette tankeeksperimentet i følgende innlegg: THE SWEDISH COUNTER-FACTUAL

UKENS BØK265: GRUNNLEGGENDE HANDELSBARIKADEØKONOMI

Jeg har i flere år hatt ambisjon om å dekke temaet internasjonal handel i introduksjonskurset i mikroøkonomi som jeg underviser på HHUiS, men aldri hatt tilstrekkelig med tid på slutten av semesteret. Det samme blir tilfellet denne høsten. [De tre siste ukene blir brukt på temaer innenfor offentlig økonomi (produsentoverskudd & konsumentoverskudd, og velferdseffekter av diverse former for markedssvikt og feilaktig statlig politikk).] 

For å bøte litt på denne utilstrekkeligheten, her er tre glimrende YouTube videoer om dette temaet, hvor den siste ville være spesielt lærerik for vår nåværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum:

1. Teorien om komparative fordeler



2. Argumenter for handelsbarikader




3. Skattlegging av import


mandag 22. oktober 2012

CASSE

Er økonomisk vekst slik vi måler den i dag til det gode for samfunnet? Og, kan økonomien vokse inn i det uendelige?  Dette er to spørsmål som er av stor interesse for svært mange som er opptatt av miljø- og utviklingspolitikk. 

De langt fleste økonomer vil svare ja på begge spørsmålene ovenfor. Bakgrunnen for denne optimismen er enkelt fortalt at signaler fra markedene og menneskets unike evne til å finne løsninger og utvikle ny teknologi, sammen vil  lede til at samfunnet overvinner enhver utfordring som veksten måtte føre med seg. En verdensøkonomi fundert på politikk som fremmer vekst har dessuten tilsynelatende fungert svært bra så langt. Hvorfor skulle ikke dette være fornuftig politikk også for fremtiden?

Det finnes imidlertid pessimister, også blant økonomer, som mener at veksten ikke kan vedvare. I korthet kan pessmistenes syn oppsummeres som at tiltakende ressursknapphet, forurensing og utarming av miljøet vil lede til at veksten etterhvert vil strupes. På marginen er kostnadene forbundet med å la økonomien vokse, større enn nytten man oppnår av denne veksten. Etter deres mening er derfor videre vekst i økonomien uøkonomisk. Pessimistenes svar på de to spørsmålene reist innledningsvis er derfor nei.

På nettesiden til Center for the Advancement of the Steady State Economy (CASSE) kan du lese mer om hvorfor pessimistene mener at fortsatt vekst ikke er hensiktsmessig og hvorfor en økonomisk organisering basert på nullvekst er det eneste alternativet som er bærkraftig. Synspunktene som presenteres her er basert på en nokså omfattende kritikk av nyklassisk økonomisk teori.

CASSEs kritikk av det rådende økonomiske paradigmet utfordrer etablerte sannheter og stimulerer til tenkning. Dette burde ha appell, både hos optimister og hos pessimister.

fredag 19. oktober 2012

HELGENS ØLBLOGG: NORGE ETTER OLJEEVENTYRET

Illsinte turister stoppet ferge 
En gruppe på 50 asiatiske turister stilte seg på fergelemmen og hindret turistfergen i Flåm å gå fra land søndag.

Turistene fikk ikke komme om bord selv om de hadde bestilt billett ett år i forveien, skriver Sogn Avis. Stemningen ble amper, og mannskapet begynte å krangle med de langveisfarende.

Pensjonisten Harald Sjursen så hva som skjedde. Han sier til bt.no at turistene til slutt ble så kalde at de ga opp. Da hadde de holdt igjen fergen i en time. 
Fjord 1 beklager
Fjord 1 frakter 170.000 kunder mellom Flåm og Gudvangen i 2012, men selskapet forklarer at de ikke hadde ventet så mye folk akkurat denne dagen.

- Vi hadde en samlet forhåndsbestiling på 105 turister. Fergen har en kapasitet på 190 med den aktuelle bemanningen, men det dukket opp flere enn vanlig uanmeldt, sier kommersiell direktør Hallgeir Kleppe i Fjord 1.

- Men hvorfor måtte de som hadde bestilt billett stå igjen?
- Der må vi legge oss flat. Da folk gikk om bord, gjorde vi ikke en god nok jobb med å skille dem som hadde forhåndsbestilt og ikke. Hvis du har bestilt, skal du prioriteres, sier Kleppe.
Les resten av artikkelen her.
"Hvis du har bestilt, skal du prioriteres". NO SHIT!!! Dette lover definitivt ikke godt for Norge etter oljeeventyret er over, når andre næringer skal bære den nasjonal økonomiske veksten og finansiere velferdsstaten. '

La derfor ukens ølblogg gå til Statoil og resten av petroleumsnæringen & Statens pensjonsfond utlandet og handlingsregelen. Måtte Norges oljeeventyr lenge leve!  

God Helg - Hilsen MILJØØKONOMENE

torsdag 18. oktober 2012

T-BANE PÅ NORDJÆREN?

Delta i meningsmåling!

I det "all-time" mest leste innlegget på bloggen, EN UNDERJORDISK IDE, (re)lanserte gjesteblogger Leidulf Grude ideen om t-bane konsept i Stavanger regionen. I ny meningsmåling på høyre side, spør vi leserne om denne ideen nå bør utredes som alternativ til bybane eller busway.

Øvrige kommentarer og meninger rundt lokale transportpolitiske prioriteringer i Stavanger regionen og andre byområder i Norge, kan legges ut under dette innlegget - anonymt, med bloggeridentitet eller med fult navn.

Engasjer deg!

TORSDAGSREPRISE: EN ELEFANT KOM MARSJERENDE

En elefant kom marsjerende, bortover edderkoppens fine spinn. Syntes at veien var så interessant, at han ville ha med seg en annen elefant!
To elefanter kom marsjerende, bortover edderkoppens fine spinn. Syntes at veien var så interessant, at de ville ha med seg en tredje elefant! 
Tre elefanter… 
Fire elefanter osv...  
Her setter bare tålmodigheten (hos de voksne) grenser for hvor lang sangen blir :)

Les en av MILJØØKONOMENES tidlige klassikere HVITE ELEFANTER (Petter Gudding, 13.01.2012).

onsdag 17. oktober 2012

NY FORSKNING: ELBILENS UBEHAGELIGE SANNHET

Et nylig livssyklusstudie av miljø- og klimaeffektene fra forskjellige type biler publisert i Journal of Industrial Ecology viser at dagens elbiler ikke er så fortreffelige som noen vil ha det til. Her er det vitenskapelige sammendraget, hvor jeg har fremhevet et meget bekymringsverdig funn:
Summary 
Electric vehicles (EVs) coupled with low-carbon electricity sources offer the potential for reducing greenhouse gas emissions and exposure to tailpipe emissions from personal transportation. In considering these benefits, it is important to address concerns of problem-shifting. In addition, while many studies have focused on the use phase in comparing transportation options, vehicle production is also significant when comparing conventional and EVs. We develop and provide a transparent life cycle inventory of conventional and electric vehicles and apply our inventory to assess conventional and EVs over a range of impact categories. We find that EVs powered by the present European electricity mix offer a 10% to 24% decrease in global warming potential (GWP) relative to conventional diesel or gasoline vehicles assuming lifetimes of 150,000 km. However, EVs exhibit the potential for significant increases in human toxicity, freshwater eco-toxicity, freshwater eutrophication, and metal depletion impacts, largely emanating from the vehicle supply chain. Results are sensitive to assumptions regarding electricity source, use phase energy consumption, vehicle lifetime, and battery replacement schedules. Because production impacts are more significant for EVs than conventional vehicles, assuming a vehicle lifetime of 200,000 km exaggerates the GWP benefits of EVs to 27% to 29% relative to gasoline vehicles or 17% to 20% relative to diesel. An assumption of 100,000 km decreases the benefit of EVs to 9% to 14% with respect to gasoline vehicles and results in impacts indistinguishable from those of a diesel vehicle. Improving the environmental profile of EVs requires engagement around reducing vehicle production supply chain impacts and promoting clean electricity sources in decision making regarding electricity infrastructure.

Dette er nok en demonstrasjon av den tilsynelatende uungåelige avveining mellom klassisk miljøvern og klimapolitikk. Mer generelt, dette er et eksempel på at alle valg er forbundet med alternativkostnader (ingen ting kommer gratis) og at mange individuelle beslutninger (valg av biltype) og offentlige tiltak (subsidiering av bestemte produkter) har utilsiktede konsekvenser. Buyers, environmentalists, and politicians beware!


Litteratur referanse:
Hawkins TR, Singh B,Majeau-Bettez G. Strømman AH (2012): Comparative Environmental Life Cycle Assessment of Conventional and Electric Vehicles. Journal of Industrial Ecology. Forthcoming. Published Online: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1530-9290.2012.00532.x/pdf

tirsdag 16. oktober 2012

UKENS BØK265: GREEN BUSINESS

I dagens markedsøkonomi med økende grad av miljøbevissthet blant forbrukere og tiltakende miljøpolitisk vilje blant politikere, er grønne preferanser/etterspørsel og miljøvennlige profittmuligheter noe den moderne bedriften trenger å forholde seg til.

Dette er en blant flere dimensjoner av såkalt corporate social responsibility (CSR), et motiv som alltid kan tilskrives, enten direkte eller indirekte, det grunnleggende profittmaksimerende målet til bedrifter. Fremtidens bedriftsledere vil derfor være tjent med å tilegne seg gode basiskunnskaper om denne viktige samtidstrenden.

Den enkleste måten å gjøre dette på er å følge med i det generelle økonomi nyhetsbildet og hva som bli diskutert på diverse nettsteder for grønn forretningsvirksomhet. Her er topp 25 "Green Business" blogger i følge onlinemba.com:

1. GreenBiz.com
2. Business at Green
3. EDF + Business
4. The Sustainable Business Blog
5. BusinessGreen
6. Environmental Economics
7. Gareth’s Blog
8. Deloitte’s Sustainable Business Blog
9. Sustainability in Business Association Inc.
10. AutoblogGreen
11. Triple Pundit
12. Gtrends Unleashed
13. Business at Treehugger
14. Ecopreneurist
15. earth2tech
16. Business at sustainablog
17. The Inspired Economist
18. GreenMonk: The blog
19. The Smarter Business Blog, by Toby Webb
20. Green Car Congress
21. Biz & Technology at Grist
22. Sustainable Business Forum
23. Joel Makower
24. Marc Gunther
25. Green Car Congress

Korte og gode beskrivelser av disse bloggene finner du her. Økonomistudenter kan helt sikkert også oppdage flere gode ideer til bachelor- og masteroppgaver ved å se nærmere på innholdet i disse diskusjonsforumene.

Hvorfor ikke bruke en halv time til å bli bedre kjent med (minst) en av dem?

NYHET: ÅRETS NOBELPRIS I ØKONOMI

I går ble årets Nobelpris i økonomi annonsert:
Press Release
15 October 2012

The Royal Swedish Academy of Sciences has decided to award The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel for 2012 to Alvin E. Roth (Harvard University, Cambridge, MA, USA, and Harvard Business School, Boston, MA, USA) and Lloyd S. Shapley (University of California, Los Angeles, CA, USA) "for the theory of stable allocations and the practice of market design".

Stable allocations – from theory to practice
This year's Prize concerns a central economic problem: how to match different agents as well as possible. For example, students have to be matched with schools, and donors of human organs with patients in need of a transplant. How can such matching be accomplished as efficiently as possible? What methods are beneficial to what groups? The prize rewards two scholars who have answered these questions on a journey from abstract theory on stable allocations to practical design of market institutions.

Lloyd Shapley used so-called cooperative game theory to study and compare different matching methods. A key issue is to ensure that a matching is stable in the sense that two agents cannot be found who would prefer each other over their current counterparts. Shapley and his colleagues derived specific methods – in particular, the so-called Gale-Shapley algorithm – that always ensure a stable matching. These methods also limit agents' motives for manipulating the matching process. Shapley was able to show how the specific design of a method may systematically benefit one or the other side of the market.

Alvin Roth recognized that Shapley's theoretical results could clarify the functioning of important markets in practice. In a series of empirical studies, Roth and his colleagues demonstrated that stability is the key to understanding the success of particular market institutions. Roth was later able to substantiate this conclusion in systematic laboratory experiments. He also helped redesign existing institutions for matching new doctors with hospitals, students with schools, and organ donors with patients. These reforms are all based on the Gale-Shapley algorithm, along with modifications that take into account specific circumstances and ethical restrictions, such as the preclusion of side payments.

Even though these two researchers worked independently of one another, the combination of Shapley's basic theory and Roth's empirical investigations, experiments and practical design has generated a flourishing field of research and improved the performance of many markets. This year's prize is awarded for an outstanding example of economic engineering.
Les mer om årets pris og vinnerne her.

mandag 15. oktober 2012

VISSTE DU AT...

omtrent 3 % av det globale energiforbruket i dag går til Internettbruk. Dette er er høyere enn energiforbruket fra all flytrafikk i verden.

Heller ikke informasjonsøkonomien er fri for miljøkonsekvenser.

fredag 12. oktober 2012

HELGENS ØLBLOGG 3: DOOM & GLOOM





God Helg! MILJØØKONOMENE*

*Lenken til Rolling Stones nye låt er litt ustabil på YouTube for øyeblikket. Prøv eventuelt Rollingstones.com dersom ovenfor lenke ikke fungerer.

HELGENS ØLBLOGG 2: HOMO ECONOMICUS

Oops! Vi mennesker er vist ikke så altruistiske allikevel...


Skål HOMO ECONOMICUS 2.0! Nyt livet ditt og de du måtte bry deg om!

HELGENS ØLBLOGG 1: BLOGGTOPPLISTEN

Se hvem som er ranket som nummer 25 i den ekstremt populære samfunnskategorien - mellom "Kjells" og "Ymse"!


En skål til oss selv!



torsdag 11. oktober 2012

SENTRALSTYRING AV TEKNOLOGISK INNOVASJON OG ADOPSJON: ER DET MULIG? ER DET ØNSKELIG?

Den amerikanske tankesmien The Breakthrough Institute bruker mye av sine ressurser på å argumentere for en aktiv statlig sektor i finansiering av forskning og utvikling (FOU), og demonstrering og spredning av nye, umodne teknologier.

Et av hovedanliggende til The Breakthrough Institute er det globale klimaproblemet og ønsket om å finne alternative energiteknologier som gir mindre utslipp uten å gå på bekostning av å kunne dekke verdens fremtidige energibehov.

Blant annet har tankesmien publisert en rapport om den amerikanske statens rolle i utvikling og implementering av den såkalte skifergassteknologien (Where the Shale Gas Revolution Came From: Government's Role in the Development of Hydraulic Fracturing in Shale). Denne teknologien har som kjent bidratt til en dramatisk nedgang i klimautslipp per innbygger i USA over de siste årene.

Tankesmien The Breakthrough Institute favoriserer også intens satsing på vind, sol, og kald fusjon gjennom en aktiv offentlig sektor, i partnerskap med privat sektor.

Selv om denne sentralstyringstanken er interessant fra perspektivet at FOU har kollektivgode karakteristikker (og dermed med all sannsynlighet blir underprodusert i private markeder), ligger det en rekke ubesvarte spørsmål med hensyn til om dette i praksis er en god ide fra et samfunnsmessig perspektiv: Hva er suksessfrekvensen for offentlige versus private innovasjonsprosjekter? Hva er den langsiktige avkastningsraten på statlig finansiert FOU? Hvordan virker statlig FOU inn på private insentiver? Er denne strategien like egnet for både store nasjoner (som USA og Kina) og små nasjoner (som Norge og Finland)? Hva er de samfunnsøkonomiske effektene av produksjonsstøtte (altså subsidier)? 

Flere av disse viktige spørsmålene ble brakt på bane og diskutert i ett nylig webinar med Alex Trembath fra The Breakthrough Institute og David Zetland fra aquanomics.com som hoveddeltakere.

HER ER WEBINAR LENKEN. [Hopp et par minutter inn for å komme forbi lydproblemene i begynnelsen.]

onsdag 10. oktober 2012

UKENS BØK265: FEM MARKEDSKRYSS FRA DEN VIRKELIGE VERDEN

BØK265 er bachelorkurset i mikroøkonomi jeg foreleser dette semesteret, med cirka 450 påmeldte studenter. Her er fem tilbud-etterspørselsanalyser fra DN.no:

Prisene synes å ha nådd et nivå som vitner om bra balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier nestleder Leif J. Laugen i Eiendomsmeglerforetakenes forening.

AdTech Ad
Rederiet Wilh. Wilhelmsen sparer over 100 millioner dollar eller rundt 600 millioner kroner i året, opplyser analytiker og leder for DNB Markets' shippingteam, Nicolay Dyvik til DN.no.
Les resten her

Analytiker Terje Fatnes i SEB Enskilda tror etterspørselen etter seismikk vil bli enda sterkere det kommende året.

AdTech Ad
Veksten i tilbudet anslås nå til seksprosent, mot tidligere syv prosent.
  Les resten her.

Fra høstferien og utover vil salget av hytter i fjellheimen normalt være på sitt beste. Samtlige eiendomsmeglere DN.no har vært i kontakt med er imidlertid enige om at den store prisveksten vil la vente på seg.
AdTech Ad
  Les resten her.

Ifølge tall fra American Petroleum Institute steg de amerikanske oljelagrene med 0,3 millioner fat i forrige uke til 361,8 millioner tall. Bensinlagrene ble rapportert opp 0,1 millioner fat.
AdTech Ad

tirsdag 9. oktober 2012

TIRSDAGSREPRISE: UFORTJENTE PENGEGAVER

Her er et innlegg som flere burde ta seg tiden til å lese:
KRAFTSUBSIDIER (Petter Gudding, 17.09.2012)

Norske politikere gjentar til stadighet at de har ambisjoner om å få til reduksjoner i klimagassutslippene og mer utbygging av fornybar energi i Norge. Det viktigste virkemiddelet som er innført i klimapolitikken og som vil bidra til å oppnå begge disse målsetningene er CO2-prising gjennom deltakelse i EUs kvotesystem. Men når effektene av den vedtatte klimapolitikken gjør seg gjeldende i realøkonomien er det tydelig at andre politiske målsetninger enn klima- og miljø blir viktigere. Et bevis på dette er den nylig vedtatte støtteordningen til industrien, hvor industribedrifter skal kompenseres for de høyere kraftprisene som følger av CO2 prisingen. Subsidiebeløpet er fastsatt til 0,5 milliarder kroner per år. Vedtaket er opplagt en gavepakke for de som har tilhold i industrisamfunn på Vestlandet. Men for felleskapet og miljøet er subsidieordningen ikke gode nyheter.

MD BUDSJETTET 2013

Fra regjeringen.no:
Pressemelding, 08.10.2012
STATSBUDSJETTET 2013
Over ti prosent vekst i Miljøverndepartementets budsjett

Miljøverndepartementets budsjett aukar med 11,4 prosent i framlegget til statsbudsjett for 2013. Sikring av naturmangfald, vern av kulturminne og kulturmiljø, klimatiltak, kart og geodata og auka innsats for planarbeid i byområda er viktig i miljøsatsinga.
–Budsjettet gjev eit kraftig løft for miljøvernet i Noreg. Klimaet er ein av budsjettvinnarane med ti milliardar kroner til fondet for fornybar energi og energieffektivisering, auka løyving til kollektivtransport og auka CO2-avgift. I tillegg vil vi auke innsatsen for å ta vare på kulturminne og naturmangfald, mellom anna ved å auke løyvinga til skogvern med 111 millionar kroner, seier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
I tillegg til den sterke miljøsatsinga over Miljøverndepartementets budsjett, er det mange og viktige miljøtiltak på budsjetta til andre departement. Blant dei største tiltaka her er investeringar, drift og vedlikehald av jernbanen, der det blir løyvd 11,4 milliardar kroner i 2013. Dette er ein auke på 1,4 milliardar kroner. Påskjøningsordninga for betre kollektivtrafikk i dei store byane får ein auke på 262 millionar kroner i 2013, til 673,1 millionar kroner.
Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging blir tilført ti milliardar kroner. Regjeringa føreslår å styrkje klimaforskinga med til saman 47 millionar kroner. På denne måten vil Noregs forskingsråd ha om lag 400 millionar kroner til klimarelatert forsking i 2013. Regjeringa fører og vidare arbeidet med tiltak mot avskoging og øydelegging av skog i utviklingsland. Til kjøp av klimakvoter føreslår regjeringa 630 millionar kroner i 2013, som er ein auke på 115 millionar kroner. Dei samla løyvingane til miljøtiltak for alle departementa aukar med 2,9 milliardar kroner til 44,3 milliardar kroner. 
Hovudpunkt i miljøvernbudsjettet 2013:
  • Miljøverndepartementets samla budsjettforslag for 2013 er på 5 453,7 millionar kroner. Det er ein auke på 560,2 millionar kroner samanlikna med budsjettet for 2012. Veksten frå 2005 har vore på over 2,7 milliardar kroner, noko som svarar til nær 100 prosent.
  • Regjeringa gjer framlegg om ei auka løyving til naturmangfald og friluftsliv på om lag 218 millionar kroner, til i overkant av 1,8 milliardar kroner. Løyvinga til nytt skogvern aukar med 111,1 millionar kroner, noko som gjer det mogeleg å fatte vernevedtak for mange område der det alt er inngått avtaler om frivillig vern. Løyvinga til nasjonalparkar aukar med nesten 68 millionar kroner. Regjeringa gjer òg framlegg om 14 millionar kroner til å sluttføre den nye forvaltingsmodellen og styrkje forvaltinga av verneområda, samt å auke løyvingane til oppfølging av rovdyrforliket med 22 millionar kroner.
  • Budsjettet til friluftsliv vert auka med 20 millionar kroner til ei breiare satsing på friluftsliv og folkehelse. Det er særs viktig å nå barn og unge og leggje til rette for lavterskeltilbod for grupper som ikkje alt er aktive i friluftsliv.
  • Regjeringa gjer framlegg om å auke løyvinga til kulturminne og kulturmiljø med 62 millionar kroner.
  • Det gjerast framlegg om ei ny satsing retta mot dei store byane som skal medverke til ei framtidsretta byplanlegging, betre bymiljø og tilrettelegging for auka bustadbygging.
  • Til jordobservatoriet i Ny-Ålesund er det framlegg om ei løyving på 45,6 millionar kroner, og til klimaforsking ei styrking på ti millionar kroner. Andre departement styrkjer òg kilmaforskinga, og samla auke i 2013 er på 47 millionar kroner.
  • Utgiftene til tinglysingssystemet Regina vert dekka innanfor statsoppdraget til Kartverket med 25,8 millionar kroner. Gebyra for ulike former for tinglysing samla sett er sterkt overprisa. Regjeringa føreslår difor å redusere tinglysningsgebyr for fast eigedom, slik at inntektene vert redusert med 385 millionar kroner til 604 millionar kroner.
  • Vrakpantordning aukar frå 221 millionar kroner i 2012 til 281 millionar kroner i 2013.

mandag 8. oktober 2012

OPPDRETT I LANDANLEGG

Luseproblematikk, rømming og forurensing av sjøbunnen er blant miljøproblemene som oppdrettsnæringen i Norge blir kritisert for. Løsninger som har vært foreslått for å få bukt med disse problemene har vært å flytte produksjonen av oppdrettslaks fra anlegg i fjordene og over i anlegg på land eller over i lukkede anlegg i sjøen. Men dette vil koste mer, og næringen er ikke villig til å betale denne regningen. Miljøkostnadene forbundet med produksjon av oppdrettslaks forblir dermed eksternalisert.

I Aftenposten fredag kan vil lese at oppdrettselskaper i Danmark, Canada, USA og Kina nå er i ferd med å starte oppdrett av laks i enorme tanker på land. For bedriftene koster det mer å produsere laks på denne måten, sammenliknet med kostnadene for laks som produseres i norske fjorder. Særlig vil høyere kraftforbruk som kreves for pumping og sirkulasjon av vann i landanleggene medfører en ekstra kostnad på 2-3 kr per kilo laks. Samtidig åpner produksjon i landanlegg for at laksen kan produseres på helt nye steder som ligger nærmere markedene. Det vil bidra til å redusere kostnadene forbundet med å transportere fisken til forbrukerne. Disse kostnadene er ikke ubetydelige. I følge artikkelen i Aftenposten er f.eks.  kostnaden per kilo laks transportert med fly fra Norge til USA rundt 8 kr.

Produsentene av landbasert oppdrettslaks vil markedsføre sitt produkt som mer miljøvennlig enn norsk laks og anslår at konsumentene kan være villig til å betale en pris som er opp mot 25 % høyere enn prisen norske oppdrettere oppnår for sitt produkt. Foreløpig foregår produksjon av laks i landanlegg bare i svært liten skala. Men viser det seg at dette er en effektiv produksjonsteknologi (og at den kan bli mer effektiv ved utprøving og læring) og  konsumentene vil ha den nye "basseng"-laksen, kan det bety større konkurranse for norsk opprettsnæring på lang sikt.

Hva vil økt konkurranse bety for viljen til å internalisere de eksterne kostnadene i produksjon av norsk oppdrettslaks? 



fredag 5. oktober 2012

HELGENS ØLBLOGG: SIRKUSELEFANTEN

Via VG Nett (Stanser elefantforbud, 04.10.2012):
(VG) Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overkjører eget byråkrati og tvinger gjennom elefanter i norske sirkus.

Etter kun en liten sirkussesong i statsrådsstolen, gjør Vedum nå slutt på en ti år lang forestilling om hvem som skal få underholde i omreisende manesjer rundt om i Norge.

I et utkast til ny forskrift, foreslo Mattilsynet i 2009 å forby sirkus å bruke elefanter som en del av sirkusprogrammet.

For mens klovner, hester og geiter kunne løpe rundt i kostymer i manesjen, mente tilsynet at det ikke var bra for elefanten å reise rundt i vogn og underholde i telt.

Les resten her.

Skål for enda en viktig politisk opptreden minister Vedum! Som om ikke dette var nok har du nå hjulpet med å sikre det politiske målet om å holde alle elefanter i arbeid!

God helg alle lesere - hilsen MILJØØKONOMENE!

WORTHWHILE ACADEMIC GOALS!

I just attended the parent-teacher meeting for my six and a half year old daughter who is in year two of an international school in Norway. As part of the meeting I received a written academic performance assessment including a statement of winter learning targets:
  • Improve handwriting style by beginning to join up letters,
  • use capital letters and full stops correctly in writing,
  • Count in 2's, 5's, and 10's forward and backward,
  • Know addition number bonds to 20,
  • Do some problem solving activities with money and time.
I don't really care/worry so much about the former two targets, but the latter three really warm the heart of an economist. How about that last one - isn't it fantastic?!! I can't wait for her to be able to solve utility-maximizing problems involving two constraints!!!

English Tags: Economics, education, humor

MILJØØKONOMENE is a Norwegian environmental and resource economics blog built on the concept of the US blog Environmental Economics. We mostly write in Norwegian and address environmental and resource issues particularly relevant to Norway. However, from time to time, we will post English language discussions that might be of broad relevance to people with general interests in environmental and resource economics. These can be found under the tag ("etiketter" on the lefthand side): English Blog.

WHAT THE FRACK? ET UTROLIG EKSEMPEL PÅ LOVEN OM UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

Nylig Bjorn Lomborg kommentar fra Project Syndicate:

PRAGUE – Weather conditions around the world this summer have provided ample fodder for the global warming debate. Droughts and heat waves are a harbinger of our future, carboncuts are needed now more than ever, and yet meaningful policies have not been enacted.

But, beyond this well-trodden battlefield, something amazing has happened: Carbon-dioxide emissions in the United States have dropped to their lowest level in 20 years. Estimating on the basis of data from the US Energy Information Agency (EIA) from the first five months of 2012, this year’s expected CO2 emissions have declined by more than 800 million tons, or 14%, from their peak in 2007.

The cause is an unprecedented switch to natural gas, which emits 45% less carbon per energy unit. The US used to generate about half its electricity from coal, and roughly 20% from gas. Over the past five years, those numbers have changed, first slowly and now dramatically: in April of this year, coal’s share in power generation plummeted to just 32%, on par with gas.

America’s rapid switch to natural gas is the result of three decades of technological innovation, particularly the development of hydraulic fracturing, or “fracking,” which has opened up large new resources of previously inaccessible shale gas. Despite some legitimate concerns about safety, it is hard to overstate the overwhelming benefits.

For starters, fracking has caused gas prices to drop dramatically. Adjusted for inflation, gas has not been this cheap for the past 35 years, with the price this year 3-5 times lower than it was in the mid- 2000’s. And, while a flagging economy may explain a small portion of the drop in US carbon emissions, the EIA emphasizes that the major explanation is natural gas.

The reduction is even more impressive when one considers that 57 million additional energy consumers
 were added to the US population over the past two decades. Indeed, US carbon emissions have dropped some 20% per capita, and are now at their lowest level since Dwight D. Eisenhower left the White House in 1961.
...
Les resten av kommentaren her og spesielt det som sies mot slutten om den europeiske klimapolitiske fiaskoen.

HAVGUL TILKARRINGSVIRKSOMHET

Dagen før det mye omtalte NRK Brennpunkt programmet som satte et kritisk søkelys på den norske megasubsidieringen av vindkraft og småskala vannkraft, fikk Kalle Hesstvedt publisert et preemtivt motinnlegg (forsøk på forhåndsdiskreditereing av programmets samfunnsøkonomiske analyser) i Dagens Næringsliv (Et Rent Alternativ, DN – papirutgave, 25.09.2012). I innlegget trippel-titulerer Hesstvedt seg som partner/ingeniør (BSc), ansvarlig for informasjon og samfunnskontakt i selskapet Havgul Clean Energy as.

Her er konklusjonen til Hesstvedt: Men den kanskje viktigste effekten av at vindkraft gjøres tilgjengelig på markedet er likevel dette: Når det bygges ut vindkraft, smakraft, eller andre fornybare energikilder, kan politikerne vedta å redusere eller fjerne andre mer forurensende kraftkilder. De vet at de kan forplikte seg til å redusere sine utslipp fra fossile kraftkilder. De kan komme til klimaforhandlingene og føle seg som klimaets Arnold Schwarzenegger. De kan være akkurat så ambisiøse som klimaforskere hjemme ønsker, og miljøorganisasjonene krever av dem i møter og avisartikler. Fordi de har et alternativ til kullkraft eller gasskraft. Det betyr at politikerne faktisk kan vedta store reduksjoner i utslipp av CO2. Det er viktig. Nå haster det.

Innlegget skinner av tilsynelatende ekte bekymring for verdens klimaproblemer og vårt nasjonalmoralske ansvar for å bidra til å unngå klimaundergang: ”Det er viktig. Nå haster det.

Som kynisk samfunnsøkonom har jeg en alternativ hypotese for Havgul Clean Energy’s dypfølte klimabekymring:


Kilde: proff.no

torsdag 4. oktober 2012

GJESTEBLOGG: EN UNDERJORDISK IDE!

Miljøtanker fra en ikke-økonom*
T-BANE PÅ NORDJÆREN

Leidulf Grude
Masterstudent i historie, UiO

Ved å bygge en t-bane fra Tasta til Grannes kan en unngå de inngrepene i vårt bymiljø som bybane og busway vil føre med seg. Fra Grannes kan t-banen skrå over Forus til Sandnes i en nedgravd tunell, og derfra videre til Klepp og Bryne. En annen linje kan skrå over Forus fra flyplassen til dobbeltsporet på Jærbanen, i nedgravd eller opphøyd form.

Selv om en t-bane muligens blir dyrere enn alternativene kan den gi både SUS, UiS og Forus et raskt og pålitelig kollektivtilbud med plass til alle som vil med, med minimalt forbruk av den stadig knappere ressursen som plass er her i området. I Stavanger sentrum kan stasjonen nemlig bygges inn fra Olavskleiva, mens en på SUS og UiS kan gå ned i bakken.

*Leidulf Grude har tidligere gjesteblogget hos MILJØØKONOMENE i serien MILJØBETRAKTNINGER DEL 1, DEL 2 og DEL 3.

FEM NYHETER FRA TEKNISK UKEBLAD

Her er fem saker skrevet om relativt nylig i TU
Flere reportasjer er tilgjengelige fra TU - Miljø. Her kan man finne gode ideer til bachelor- og masteroppgaver i samfunnsøkonomi for studenter med  miljø-, ressurs-, energi-, reiseliv-, tranport- og/eller teknologirelaterte interesser.

FREMTIDSPRISER FOR BRENT BLEND OLJE

Jeg har skrevet tre petroleumstematiske innlegg i det siste (1, 2, 3). Her er en interessant, relatert graf som viser hvordan finansmarkedene vurderer fremtidige oljepriser for øyeblikket:

Kilde: DN - Energi.

onsdag 3. oktober 2012

TO DRILL OR NOT TO DRILL? OM Å REDDE VERDEN ET OLJEFELT OM GANGEN

Medblogger Petter skrev på mandag om et debattinnlegg i Aftenposten hvor professor Bård Harstad foreslår at Norge kan kjøpe opp (rettigheter til) mindre lønnsomme oljereserver i andre land som et nasjonalpolitisk klimatiltak.

Ideen som blir fremmet av professoren har sitt utspring i en teoretisk forskningsartikkel som nylig ble publisert i det prestisjetunge samfunnsøkonomiske tidsskriftet Journal of Political Economy med tittel Buy coal! A case for supply-side environmental policy.

En populærvitenskapelig fremstilling av Harstads forskningsresultater kan finnes i Scientific American:
New Emissions-Curbing Strategy: Buy Coal in Ground and Lock Up Supply

A Northwestern University economist who has closely followed strategies for reducing greenhouse gas emissions worldwide has a new recommendation for frustrated climate activists: Buy coal.

In a paper published in the current Journal of Political Economy, Bård Harstad, an associate professor of managerial economics and decision sciences at Northwestern's Kellogg School of Management, argues that the most effective strategies to combat climate change do not focus on demand-side solutions such as carbon taxes or emission caps.

Rather, he argues, climate-concerned governments and nongovernmental organizations (NGOs) should pool their resources and buy up the extraction rights to coal and other fossil fuels from so-called "third countries" that choose not to participate in greenhouse gas-reducing collectives.

The study's title -- "Buy Coal! A Case for Supply-Side Environmental Policy" -- captures the radical essence of Harstad's argument, which he acknowledged will be a tough sell to governments and NGOs that have locked on "demand-side" policies. It may not warm the hearts of those who aim to curb emissions by compelling users of fossil fuels to consume less, or invest billions of dollars in carbon-capture technologies.

But unlike diplomatic efforts thus far, he says, it will have a well-defined and immediate impact:

"By letting coalition countries buy extraction rights in third countries -- and preserve rather than exploit the fuel deposits -- climate coalitions can circumvent the traditional problems of a demand-side policy," said Harstad, who earned a Ph.D. from Stockholm University in Sweden and is a native of Norway.

In a telephone and email interview from Norway, Harstad said he knows of no specific cases in which such approaches are being used by governments or NGOs. But, he noted, "there is already a market for extraction rights, and countries all over the world are already selling or leasing the right to extract their fields to international companies.

"My paper suggests that a climate coalition could benefit vastly by being active in the very same market," he added.

Les resten av Scientific American artikkelen her.

Et  spørsmål som det kunne vært interessant å stille professor Harstad er om han har regnet ut hvor mye dette tiltaket vil koste per enhet med utslippsreduksjon?  Hvordan sammenlikner kostnaden seg med kjøp og kast av utslippskvoter fra det europeiske kvotemarkedet? Hvor plasserer dette tiltaket seg på klimakurgrafen?

Dessverre er jeg er redd for at Harstads ide, - slik den nå har blitt presentert i det norske offentlige rom - vil kunne bli en katalysator for flere farlige tankerekker om samfunnsøkonomisk kostbare ”ut-og-redde-verden prosjekter” fra ymse norske klimafanatikere og klimaprofittører.

La oss håpe jeg tar feil.