TIRSDAGSTVITRING X 2

1. Innovasjon Norge deler ut milliarder: Har ingen oversikt over hvor mange som mislykkes. Sentralstyrt innovasjon: Er det mulig? Er det ønskelig? [Les dette tidligere innlegget på bloggen vår.]

2. Oljegigantene mister grep. "Peak oil" eller brudd på null-arbitrasje betingelsen i finans? [Les dette relaterte tidligere innlegget.]

Tweet, tweet!

ER ZERO ENDELIG INNE PÅ NOE FORNUFTIG?

Det synes i hvert fall Teknisk Ukeblad som skriver "Ja til Fornybarfondet" i en nylig leder ved Tormod Haugstad: 

Ja til Fornybarfondet

Zeros nye leder, Marius Holm, har sin bakgrunn fra miljøkonkurrenten Bellona. Der jobbet han i mange år i skyggen av Frederic Hauge som nestleder.

Forrige uke debuterte Holm som vert for over tusen deltakere på Zero-konferansen som er i ferd med å få status som en av de viktigste i Europa.

I fjor var fordums Hollywood-stjerne og California-guvernør Arnold Schwarzenegger det store trekkplasteret. I år var det FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan som ledet an sammen med kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg.

Holm anses av kilder i miljøbevegelsen som en av de mest skolerte når det gjelder klimapolitikk og teknologiske klimaløsninger. Hans forslag om å flytte 200 milliarder fra Oljefondets investeringer i fossil energi til fornybar energi må karakteriseres som både spenstig og spennende.

Zeros finansinitiativ ville bety at Norge kunne bli en av verdens viktigste aktører innen fornybarinvesteringer. Holms logiske begrunnelse for forslaget er at et slikt skifte i investeringsfokus er forenlig med en vellykket klimapolitikk.

Men vi minner om at Holm selv i 2007 – sammen med Hauge – foreslo at regjeringen skulle opprette StatSol, et statlig solenergiselskap etter modell av Statoil. Forslaget ble ikke tatt seriøst og Recs fall viser at vi i dag kan si heldigvis.

Den store forskjellen er imidlertid at Zeros finansinitiativ ikke er knyttet opp mot investeringer i Norge, men i land som trenger fornybar energi.

.... 

Dette forslaget kan forene to motpoler i samfunnsdebatten. Du trenger ikke være imot oljeutvinning for å være for utbygging av fornybar energi. En slik investering i utslippsfri energiforsyning vil være en god arv å overlate til nye generasjoner.

...

Les resten av lederen her.

Jeg er enig i at dette forslaget er mer fornuftig enn den nåværende satsingen på kostbare innenlandske klimatiltak - som raserer norsk natur - til ingen nytte for det globale klimaet, som Zero har lobbet for.

Utslippsreduksjoner skal foretas der de kan oppnås til lavest mulig kostnad og investeringer i fornybar energi der de er bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Dersom plassering av oljefondsmidler i selskaper eller prosjekter som driver med profittmaksimerende fornybar energi virksomhet ute i verden gir høyest risikojustert avkastning kan et fornybarfond være en god ide. Om så ikke skulle være tilfelle er slike finansielle plasseringer en dårlig ide.

Det norske oljefondet er etablert for å spare på vegne av den nåværende og fremtidige norske befolkningen. Ikke for at de som til enhver tid sitter med den politiske makten skal kunne få anledning forfølge personlige favoritt politiske mål (enten de dreier seg om unilaterale klimatiltak eller annen virksomhet som ikke er i nasjonens økonomiske interesse).

DET NORSKE OLJEFONDET VERSUS YALE UNIVERSITY

Via hjemmesiden til investeringsrådgivingsfirmaet Greycourt, spesielt for rike familier:

White Paper No. 55: Yale Versus Norway

Every investor knows about Yale University and the extraordinary success of its endowment portfolio under the guidance of the redoubtable David Swensen. Indeed, many families have tried to emulate Yale’s approach to asset management, for obvious reasons. Yet, those families – and even most institutional investors who have tried to copy Yale – have failed. The reasons for these failures are many, but these are the main stumbling blocks: few investors have the huge asset base Yale boasts (about $20 billion); almost no one was as early into venture and buyouts investing as Yale; it’s a rare investor who can match the talent and dedication of Yale’s in-house investment staff or investment committee. But the main reason for the failures is far simpler: if you want Yale’s results, you need David Swensen to manage your assets.

By contrast, almost no one has heard of the Norway Government Pension Fund (NGPF). But here are a couple of facts about the NGPF. First, it’s now the largest sovereign wealth fund in the world - $580 billion at mid-2011. Compare this to the largest US pension fund, CalPERS, which has about $230 billion. Second, its investment track record is quite good, and Edwin Truman recently awarded the NGPF top position on his “scorecard,” ahead of 53 other sovereign wealth funds from 37 countries.4 Finally, and most important, it’s only a modest exaggeration to say that the NGPF is the “anti-Yale” in its investment approach.

We’re guessing that few of our readers have ever heard of the chief investment officer of this remarkable fund, the “David Swensen” of sovereign wealth funds. His name is Yngve Slyngstad, and he works for (are you sitting down?) a bank , specifically for the Norges Bank, Norway’s central bank based in Oslo.5 One important reason why no one has heard of Mr. Slyngstad is that Norway uses a team model,” rather than the “star” model embodied by David Swensen. This suggests that to th extent the Norway Model may be of interest to family investors, it ought to be a lot easier to imitate than the Yale Model.

Les resten av Greycourt artikkelen her. Finn ut mer David Swensen og Yale investeringsfondet her.*

*Takk for sakstips til Tarje Lode!

FREMTIDSPRISER FOR BRENT BLEND OLJE

Jeg har skrevet tre petroleumstematiske innlegg i det siste (1, 2, 3). Her er en interessant, relatert graf som viser hvordan finansmarkedene vurderer fremtidige oljepriser for øyeblikket:

Kilde: DN - Energi.

GJESTEBLOGG: FREMTIDIGE OLJEPRISER*

DON'T CALL ME STUPID!

Craig A. Bond

Associate Professor

Department of Agricultural and Resource Economics

Colorado State University

English Tags: nonrenewable resources, finance, oil, rent-seeking

In the New York Times on April 10 former Congressman from Massachusetts Joseph P. Kennedy II (D) essentially advocates for the elimination of the futures market in oil (or “speculation”, as he terms it). I say “essentially” because he wants to ban “pure” speculators…those that don’t take physical delivery of oil. Why? Apparently because speculation has caused oil prices to “become disconnected from the costs of extraction.”

So what determines the price of oil? In class this week, we learned that the physical constraint on the extraction of non-renewable resources causes a divergence between the marginal benefit and marginal cost of extraction, known as marginal rent, which must rise at the rate of discount in order to be intertemporally efficient. Even if marginal costs were constant, the slope of the demand curve would determine how quickly prices would ultimately rise But in any case, so long as there is real economic scarcity, the price of oil will be greater than marginal costs.

Of course, since we don’t know future prices with certainty, any individual or firm looking to extract must forecast the future and behave accordingly. How might these agents forecast future prices? Any number of ways: Flip a coin, draw random numbers, assume last period’s price, etc. But of course, better decisions can be made with better information.

Where might we get that information? Well what we really need is an unbiased expectation of the future price of the actual asset. Wherefrom might this be found? Why, a futures market of course!

Not all futures markets function perfectly, but in many cases, they provide excellent, market-disciplined information on future prices, especially in global commodity markets with many players. So, in essence, the former Congressman seems to want to restrict information and at the very least distort, and at most ban, the futures market in order to regulate the oil market. Perhaps he really is that ignorant of the role of price signals in the economy. Or perhaps he thinks the voters are?

*Professor Craig Bond is an up-and-coming resource economist from the United States, currently visiting the University of Stavanger Business School for the main purpose of teaching natural resource economics to the master students in the course MØA350: Environmental and Resource Economics. His academic webpage can be accessed here.