GJESTEBLOGG: SKIFERGASS - EN GOD IDE?

Anonym

Masterstudent i MØA350*

For et par år siden hadde man knapt hørt om skifergass, nå er den derimot i ferd med å forandre energimarkedet drastisk. På grunn av dens lave CO2 utslipp er den blitt vurdert som et potensielt alternativ til kull. I midlertidig er det en heftig debatt hvorvidt skifergass egentlig er mer miljøvennlig enn kull og andre fossile energiressurser. En amerikansk studie viser nemlig at skifergass kan gi høyere klimautslipp.

I USA og flere andre land, er det store forekomster av gass og olje i skiferlag under bakken. Det har i midlertidig vært barrierer ved utvinningen av gassen, i form av høye kostnader på teknologien. Men de siste årene har utvinningsteknologien utviklet seg, og kostnadene har sunket betydelig. Store oljeselskaper har dermed satset på skifergassen, og Statoil er et av de store utenlandske selskapene som har involvert seg i skifergassutvinning i USA. I og med at utvinningsteknologien har utviklet seg såpass er det faktisk spådd at USA snart vil bli selvforsynt med gass, og i tillegg bli en stor gasseksportør.

Skifergassen er blitt ansett som et potensielt alternativ til kull. Kull, som er en av de mest karbonintensive av de fossile energiressursene, står for største delen av menneskeskapt klimagassutslipp. Skifergassen er derimot en naturgass, og estimeres å gi bare halvparten så store utslipp som kull. Mange mener derfor at skifergass kan være en slags ”bro”-energikilde i overgangen fra fossile brensel til fornybar energi.

Derimot, er det oppdaget andre klimautslipp ved skifergassen. Skifergass utvinnes fra bergarten direkte, i motsetning til slik vi kjenner det fra offshorevirksomheten. Metoden kalles hydraulisk oppsprekking eller ”fracking”. Det er i denne prosessen det slippes ut betydelige mengder metan, som er en mye kraftigere klimagass enn CO2. Andre farer ved utvinningen er kontaminering av grunnvannet, forårsaket av kjemikalier tilsatt vannet som brukes for å utvinne gassen. I 2010 ble faktisk Statoil koplet til forurensning av drikkevann i USA. I tillegg kan ”fracking” utløse mindre jordskjelv. Det er altså den såkalte utvinningsmetoden ”fracking”, som fører til de negative eksternalitetene ved skifergassen. Det er i lys av de overnevnte eksternalitetene at utvinning av skifergass er debattert. Robert Howarth fra Cornell-universitet sier, etter en omfattende analyse av klimafotavtrykket for skifergass, at gassen faktisk kan gi skadelig global oppvarming. Til sammenligning med kull er skifergassens fotavtrykk minst 20 % større.

Den omdiskuterte skifergassen har i stor grad forandret den globale energiforsyningen, men det er i midlertidig blitt bevist at den kanskje ikke er mer miljøvennlig enn andre fossile energiressurser. Dens utvinning fører til markedssvikt, og kan til og med være mer skadelig for miljø og klima enn kull. Derfor har man mange steder vært tilbakeholden med å utvinne gassen. De fleste aktørene i markedet forventer ikke en kommersiell utbygging av slik ukonvensjonell gass i Europa før 2020. Men bør man egentlig satse på skifergassen? Burde man ikke heller satse på utvikling av fornybar energi som sol og vind?

Mer informasjon:

http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3456279.ece#.UWF_saJmiSo
http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/352241
http://foreninger.uio.no/observator/arkiv/observator_2013-1.pdf
http://www.statoil.com/no/OurOperations/ExplorationProd/ShaleGas/Pages/ShaleGasDebateKicksOff.aspx
http://www.tu.no/olje-gass/2010/07/05/statoil-kobles-til-forurensing-av-drikkevann-i-usa
http://www.tu.no/miljo/2011/04/13/skifergass-verre-enn-kull

*MØA350 er et masterkurs i miljø- og ressursøkonomi som er tilbudt på Handelshøgskolen ved UiS.

GODE KLIMANYHETER! ELLER...?

Skipstrafikk i Arktis kan redusere klimagassutslippene, skriver Aftenposten i en artikkel i sin nettutgave 12.mars.

Bakgrunnen for artikkelen er at klimaendringer fører til at Nordøst-passasjen blir liggende fri for is i stadig lengre perioder av året. Dette åpner for at handelsskip som går mellom Europa og Asia kan seile her, noe som betyr at seilingsdistansen mellom de to kontinentene kortes ned med så mye som en tredel sammenliknet med dagen rute. Kortere seilingsdistanse betyr mindre energibruk og dermed lavere utslipp av klimagasser fra den internasjonale handelsflåten. Gode nyheter altså!

Frykten er imidlertid at et permanent skifte i seilingsmønster, hvor en større del av skipstrafikken som i dag går vi Suez-kanalen heller seiler via Nordøst-passasjen, vil kunne forårsake skipsulykker med påfølgende oljesøl i sårbare miljøområder. Med betydelig høyere trafikk i dette avsidesliggende området er det klart at dette kan representere en reell miljøtrussel. Dårlige nyheter altså!

Men også klimahistorien i artikkelen har en fortsettelse som Aftenposten så vidt er inne på. For hva vil skje når reisedistansen og dermed kostnadene med å transportere varer mellom øst og vest går ned? Jo, det vil bli mer lønnsomt å drive handel og transporten mellom øst og vest vil ventelig øke. Det betyr at klimagassutslippene igjen vil øke. Denne rekyl-effekten, eller rebound effekten, kan i prinsippet spise opp hele klimagevinsten som følger av at reisedistansen kortes ned.

Så hva kan vi konkludere med? Er en isfri Nordøst passasje gode eller dårlige nyheter for klimaet?

Svaret er kanskje ikke helt åpenbart, men jeg vil likevel driste meg til å påstå at dette er dårlige nyheter. Av følgende grunn: Årsaken til at Nordøst-passasjen er isfri er klimaendringer som FNs klimapanel sier er en følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser. Når isen smelter og det blir billigere å seile mellom kontinentene, ligger det til rette for at skipstrafikken vil øke. Uten bindende internasjonale klimaavtaler vil utslippene derfor bare fortsette å øke og klimaendringene forsterkes.

La oss derfor gå inn for å islegge Nordøst-passasjen igjen. Oppskriften på hvordan dette kan gjøres finner du ved å lese Arthur Cecil Pigou.

HARDANGER SJØKABEL ALIKEVEL? WTF, WTF, WTF!

Via Bergens Tidene artikkel:

Sjøkabel skaper bølger

Et selskap vil bygge sjøkabel fra Sima til Skottland. Kabelen skal gå i Hardangerfjorden.

Dette alternativet for sjøkabelen ble i sin tid karakterisert som «umulig» av regjeringen, da striden om monstermastene sto på som verst for to år siden.

Hardangeraksjonen ville ha sjøkabel for å hindre oppføringen av mastelinjen gjennom Hardanger. Regjeringen avslo ønsket etter å ha hentet inn flere utredninger, og gikk for mastene.

Nå ønsker det private selskapet Northconnect å koble seg på mastelinjene med en sjøkabel som skal legges i, ja nettopp, Hardangerfjorden. Det melder TV 2-nyhetene tirsdag kveld.

Les hele søknaden fra Northconnect her!

BT skrev om sjøkabelprosjektet i oktober 2011. Den gangen så selskapet for seg at den skulle kobles på strømnettet i Samnanger. Nå har de endret mening og vil gå i fjorden hele veien til Sima.

Jan Ivar Rødland, tidligere leder for Folkeaksjonen for kraftoverføring med sjøkabel, vet ikke om han skal le eller gråte.

- Dette er helt meningsløst. Eller galgenhumoristisk, sier Rødland til bt.no.

...

Les resten av BT artikkelen her. Vi har skrevet masse om monstermaster og vern av Hardanger naturen tidligere her på MILJØØKONOMENE.

Selv om det argumenteres for at dette sjøkabelprosjektet er ingeniørteknisk annerledes og har forskjellig formål (strøm eksport/import) fra sjøkabelalternativet som var diskutert for to år siden (naturvern), er det mildt sagt merkverdig at dette kommer på banen nå.

Det blir interessant å se hvordan Statnett og den rødgrønne regjeringen vil forholde seg til denne frekke søknaden.

OPPDRAG ENERGI - OPPDRAG EFFEKTIVITETSPOLITI

NHO holdt i går sin årlige konferanse som denne gangen var gitt tittelen ”Oppdrag Energi”.

Vi har løftet frem en næring som er særdeles viktig for Norge, men som også er viktig for verden oppsummerte administrerende direktør for NHO Kristin Skogen Lund da konferansen ble avsluttet, i følge konferansens nettside.

Her er det mye interessant for de som er opptatt av samfunnsøkonomiske aspekter av norsk energi-, miljø-, og klimapolitikk. Noen av det som en kan lese mer om har de følgende overskriftene: Lær av tidligere generasjoner, Smarte nett, Fra kjernekraft til fornybar energi, Gjør ting når vi kan, ikke når vi må, Stolt av norsk energihistorie, og Verdifulle hoder.

Utvilsomt er det at diskusjonene mellom medlemmer av den norske makteliten vil fortsette i media de neste dagene. LO - ved Roar Flåthen - var preemptivt ute allerede på konferansedagen i DNs papirutgave med kritikk av NHOs visjon om å gjøre Norge til Europas (grønne) batteri.

For oss økonomer er det bare å spenne på seg analyseredskapene og forsøke så godt som mulig å frembringe en objektiv forståelse av de samfunnsøkonomiske implikasjonene av utspillene som følger dette posisjoneringspillet mellom diverse interessegrupper i den norske økonomien.

Vær oppmerksom på skjulte motiver og utilsiktede konsekvenser!  Oppdrag effektivitetspolitiet! 

OPPGJØRETS TIME

Denne uken sender NRK1 en dokumentarfilm i to deler som retter et kritisk lys mot Norske kjøp av klimakvoter i utlandet. Første del av filmen sendes tirsdag 4.12 klokken 21:30, del to sendes onsdag 5.12 kl 21:30.

 

Under følger NRKs egen omtale av filmen:

 

OPPGJØRETS TIME

Norsk dokumentarserie i to deler. For å oppfylle forpliktelsene i Kyotoavtalen kjøper Norge klimakvoter fra prosjekter i hele verden. Dokumentarfilmskaper Erling Borgen tar oss med på en reise verden rundt. Han viser hvordan Norge og norsk næringsliv pynter på klimaregnskapet ved å kjøpe kvoter fra et selskap som hugger ned regnskogen, fra damanlegg i Kina som har gjort at mennesker er blitt tvangsflyttet, og fra en fabrikk som forurenser fattige landsbyer i India.

Honnør til NRK for å ta opp en relevant og viktig problemstilling. Les mer her.

ER ZERO ENDELIG INNE PÅ NOE FORNUFTIG?

Det synes i hvert fall Teknisk Ukeblad som skriver "Ja til Fornybarfondet" i en nylig leder ved Tormod Haugstad: 

Ja til Fornybarfondet

Zeros nye leder, Marius Holm, har sin bakgrunn fra miljøkonkurrenten Bellona. Der jobbet han i mange år i skyggen av Frederic Hauge som nestleder.

Forrige uke debuterte Holm som vert for over tusen deltakere på Zero-konferansen som er i ferd med å få status som en av de viktigste i Europa.

I fjor var fordums Hollywood-stjerne og California-guvernør Arnold Schwarzenegger det store trekkplasteret. I år var det FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan som ledet an sammen med kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg.

Holm anses av kilder i miljøbevegelsen som en av de mest skolerte når det gjelder klimapolitikk og teknologiske klimaløsninger. Hans forslag om å flytte 200 milliarder fra Oljefondets investeringer i fossil energi til fornybar energi må karakteriseres som både spenstig og spennende.

Zeros finansinitiativ ville bety at Norge kunne bli en av verdens viktigste aktører innen fornybarinvesteringer. Holms logiske begrunnelse for forslaget er at et slikt skifte i investeringsfokus er forenlig med en vellykket klimapolitikk.

Men vi minner om at Holm selv i 2007 – sammen med Hauge – foreslo at regjeringen skulle opprette StatSol, et statlig solenergiselskap etter modell av Statoil. Forslaget ble ikke tatt seriøst og Recs fall viser at vi i dag kan si heldigvis.

Den store forskjellen er imidlertid at Zeros finansinitiativ ikke er knyttet opp mot investeringer i Norge, men i land som trenger fornybar energi.

.... 

Dette forslaget kan forene to motpoler i samfunnsdebatten. Du trenger ikke være imot oljeutvinning for å være for utbygging av fornybar energi. En slik investering i utslippsfri energiforsyning vil være en god arv å overlate til nye generasjoner.

...

Les resten av lederen her.

Jeg er enig i at dette forslaget er mer fornuftig enn den nåværende satsingen på kostbare innenlandske klimatiltak - som raserer norsk natur - til ingen nytte for det globale klimaet, som Zero har lobbet for.

Utslippsreduksjoner skal foretas der de kan oppnås til lavest mulig kostnad og investeringer i fornybar energi der de er bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Dersom plassering av oljefondsmidler i selskaper eller prosjekter som driver med profittmaksimerende fornybar energi virksomhet ute i verden gir høyest risikojustert avkastning kan et fornybarfond være en god ide. Om så ikke skulle være tilfelle er slike finansielle plasseringer en dårlig ide.

Det norske oljefondet er etablert for å spare på vegne av den nåværende og fremtidige norske befolkningen. Ikke for at de som til enhver tid sitter med den politiske makten skal kunne få anledning forfølge personlige favoritt politiske mål (enten de dreier seg om unilaterale klimatiltak eller annen virksomhet som ikke er i nasjonens økonomiske interesse).

WHAT THE FRACK? ET UTROLIG EKSEMPEL PÅ LOVEN OM UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

Nylig Bjorn Lomborg kommentar fra Project Syndicate:

PRAGUE – Weather conditions around the world this summer have provided ample fodder for the global warming debate. Droughts and heat waves are a harbinger of our future, carboncuts are needed now more than ever, and yet meaningful policies have not been enacted.

But, beyond this well-trodden battlefield, something amazing has happened: Carbon-dioxide emissions in the United States have dropped to their lowest level in 20 years. Estimating on the basis of data from the US Energy Information Agency (EIA) from the first five months of 2012, this year’s expected CO2 emissions have declined by more than 800 million tons, or 14%, from their peak in 2007.

The cause is an unprecedented switch to natural gas, which emits 45% less carbon per energy unit. The US used to generate about half its electricity from coal, and roughly 20% from gas. Over the past five years, those numbers have changed, first slowly and now dramatically: in April of this year, coal’s share in power generation plummeted to just 32%, on par with gas.

America’s rapid switch to natural gas is the result of three decades of technological innovation, particularly the development of hydraulic fracturing, or “fracking,” which has opened up large new resources of previously inaccessible shale gas. Despite some legitimate concerns about safety, it is hard to overstate the overwhelming benefits.

For starters, fracking has caused gas prices to drop dramatically. Adjusted for inflation, gas has not been this cheap for the past 35 years, with the price this year 3-5 times lower than it was in the mid- 2000’s. And, while a flagging economy may explain a small portion of the drop in US carbon emissions, the EIA emphasizes that the major explanation is natural gas.

The reduction is even more impressive when one considers that 57 million additional energy consumers
 were added to the US population over the past two decades. Indeed, US carbon emissions have dropped some 20% per capita, and are now at their lowest level since Dwight D. Eisenhower left the White House in 1961.

...

Les resten av kommentaren her og spesielt det som sies mot slutten om den europeiske klimapolitiske fiaskoen.