FREDAGSPOSTEN: ZOOM ZOOM ZOOM!

Ferske 600 000 kroner til ZERO fra Transnova for å delfinansiere årets rally. Nå kan invitasjoner til diverse kjendiser  sendes ut! Gratulerer med den statlige bevilgningen ZERO - igjen! 

Les tidligere innlegg om ZERO her, og tidligere innlegg om TRANSNOVA her.

God helg lesere! Hilsen MILJØØKONOMENE.

TIRSDAGSREPRISE: TOPP 10 GRUNNER TIL Å VÆRE MOTSTANDER AV ELEKTRIFISERING AV PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK SOKKEL

10. Veit ikke helt hva det er: Høres for farlig ut!

9. Veit omtrent hva det er: Høres for dumt ut!

8. Kombinasjon av 10 & 9: Sende elektrisitet ut til oljeplattformer? WTF? Vil ikke dette kreve massive naturinngrep på fastlandet?

7. Klimaendringer er ikke reelle – dette er bortkastede penger.

6. Klimaendringer er reelle, men ikke menneske skapt – dette er bortkastede penger.

5. Klimaendringer er reelle, mennesker har bidratt, men det er for seint å snu – dette er bortkastede penger.

4. Ignorer 7, 6, & 5: Dette vil ikke ha noen effekt på globale klimautslipp – Norge er for liten utslippsaktør på verdensbasis. Se KLIMAKUR!

3. Ignorer 4: Dette er ikke en kostnadseffektiv måte å redusere Norges klimautslipp på. Se KLIMAKUR!

2. Ignorer 3: Dette vil faktisk ikke redusere Norges klimautslipp fordi industrien allerede er dekket av klimakvotesystemet. Se KLIMAKUR!

Og # 1 grunn til å være mot elektrifisering er....

1. DET ER IKKE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMT!

KLIMAPOLITIKKEN I KRISE?

Gårsdagens leder i Teknisk Ukeblad retter skarp kritikk mot norsk og internasjonal klimapolitikk:

Klimapolitikken er i krise

Professor Jørgen Randers mener ettbarnspolitikk er et viktig tiltak for å løse klimaproblemer.

Randers deltok som mange andre under CO2-konferansen, som ble arrangert i forbindelse med Teknas kursdager i Trondheim nylig.

Der ble det gjort opp status for CO2-problemet, både når det gjelder utslippsmengder, fangst og lagring. Det var lite optimisme å spore.

Kort fortalt slipper verden ut stadig mer CO2. Parallelt er det aldri gjort så lite for å drive effektiv CO2-fangst. Dette gjelder både internasjonalt og i Norge.

Energibehovet er enormt i de raskest voksende økonomiene i Asia og Afrika. Kina og India gjør store investeringer i vind og sol, men de bruker enda mer kull, olje og gass enn før.

En annen viktig grunn til at verdens energibruk utvikler seg i feil retning er mangel på global enighet om reduksjon av klimagasser.

I tillegg har den økonomiske krisen i Europa og nyoppdagede skifergassforekomster snudd opp ned på energipriser. Derfor er kullkraft i ferd med å danke ut gasskraft i mange land.

I september kommer en ny rapport fra FNs klimapanel.

Men de mange delrapportene og IEAs «World Energy Outlook» er ganske entydige i konklusjonen om at det såkalte togradersmålet ikke er realistisk.

Ifølge seniorrådgiver Pål Prestrud i Cicero er det stor usikkerhet også i klimapanelet om hvor stor temperaturstigningen vil bli. Teoriene varierer fra en til fire grader.

Men man er enige om at en økning på to–tre grader vil kunne medføre farlige klimaendringer i form av redusert matproduksjon, endring i artsmangfold og økologiske systemer, hyppighet av ekstreme værsituasjoner som tørkekatastrofer, mer nedbør og uvær.

Klimaforskningen er også samstemt om at CO2-utslippene globalt må reduseres med 80–90 prosent for å stabilisere klimaendringene.

Og IEA har laget et scenario hvor man mener det er nødvendig med en teknologisk revolusjon for å få til 50 prosent kutt i 2050.

I en slik sammenheng kan vi være stolte av Teknologisenteret på Mongstad. Testresultatene av teknologiene til både Aker Clean Carbon og Alstom viser at 85–90 prosent av CO2-innholdet kan renses.

Og store selskaper som Siemens, Hitachi og Mitsubishi står i kø for å teste ut sine teknologier.

Men debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende. Politikerne tør ikke forplikte seg til klimatiltak.

Derfor er det kanskje forståelig at en desillusjonert professor i klimastrategi ender opp med ettbarnspolitikk som klimatiltak.

Det er riktig at det står dårlig til med internasjonal klimapolitikk. Men det betyr ikke at vi i Norge skal "gå foran" med implementering av kostbar teknologi.  Mongstad eksperimentet er en samfunnsøkonomisk katastrofe og elektrifisering av sokkelen med vind-/vann-/solkraft fra land er samfunnsøkonomisk galskap.

Det at "debatten om vi skal bygge fullskala renseanlegg, nye gasskraftverk med rensing eller elektrifisere nye feltutbygginger på norsk sokkel er nærmest fraværende" er derfor en bra ting.

REBLOGG: OM HØYTHENGENDE FRUKTER

I et tidligere publisert innlegg (Klimapolitikk og Handlingsregelen, 29.03.2012) skrev medblogger Petter Gudding følgende:

Hvorfor er det større politisk interesse for elektrifisering enn for økt satsing på kollektivtrafikk?

Dette spørsmålet åpner innlegget "De dyreste tiltakene" som professor Petter Osmundsen skriver i Aftenposten onsdag 27.april.

Mens elektrifisering av norsk sokkel bare innebærer flytting av utslipp til andre land via kvotehandel og dessuten medfører store oppofrelser av finans- og naturkapital, er økt satsing på kollektivtrafikk et høyst lønnsomt og effektivt tiltak allerede før eventuelle klimagevinster er tatt høyde for (i følge Klimakur). I tillegg følger det av økt satsing på kollektivtrafikk at lokale miljøproblemer og køkostnader vil bli mindre. Likevel foretrekker altså politikerne å satse på elektrifisering. 

.....

En kan alltids håpe at entusiasmen for denne type galskap ("strøm til brønn") har dempet seg etter vårens klimaforliksrunddans. Men jeg ville ikke satset mye penger på at dette ikke kommer på banen igjen, kanskje allerede i anledningen den kommende energikonferansen i Stavanger (ONS 2012).

Hele innlegget til Petter Gudding kan leses her.

ELBILENS UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

Fra nylig artikkel i Stavanger Aftenblad:

Trodde du denne var miljøvennlig? 

En elbil på farten slipper ikke ut en dott CO2. Det vet vi. Men kan det hende at elbilen heller ikke bidrar en dott til reduksjon i utslipp av klimagassen? I siste nummer av fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen går forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyrå elbilen nærmere etter i sømmene. Han finner mange trekk ved elbilen og norsk elbilpolitikk som gjør at denne transportløsningen er problematisk for klima og miljøet.

48.000 i året fra staten

Først det rent økonomiske: Norsk elbilpolitikk innebærer en mengde økonomiske lettelser for elbileieren. Avgiftsfritak ved kjøp, fritak for bompenger, gratis parkering og ingen drivstoffavgift er stimulanser så det monner. Årlig inntektstap for staten for hver slik bil anslår han til 48.000 kroner, en indirekte subsidie til elbileieren. Med normal bruk av elbilen gir dette en kostnad på 80.000 kroner for hvert tonn CO2 som er spart ved kjøringen. Det er godt over tusen ganger prisen på CO2-kvoter, som ligger på rundt 60 kroner per tonn CO2.

- Det er unødvendig å si at dette er en høy CO2-kostnad, skriver Holtsmark.

Les resten av SA artikkelen her. Relatert forskning på elbiler i Kina er beskrevet her. Mer om utilsiktede konsekvenser finnes her.

Takk for tips fra Anonym!

IGNORANT ELLER KLIMAPROFITØR? DEL 2: EINAR HÅNDLYKKEN

I stedet for å svare på medblogger Petters sviende tiltale av Zero og de andre klimaspesialiserte miljøstiftelsene i Klassekampen (Klimatiltak mot sin hensikt, 23.04.12) omtalt her, går daglig leder i Zero, Einar Håndlykken, ut i samme avis og angriper bruk av natur gass til å forsyne oljeplattformer med strøm under påstand om at dette er mer forurensende enn bruk av kullkraft (Soria Moria til havs, Klassekampen papir utgave 04.05.12).

I innlegget kommer Håndlykken med Zeros sedvanlig entusiasme for å bringe elektrisitet fra land ut til oljeplattformene: ”Hva er så alternativet? Svaret er enkelt: Innlagt strøm. Alternativet til forurensende gasskraftverk på hver enkelt plattform er enkelt og greit å dra lange og avanserte skjøteledninger fra norskekysten og ut til installasjonene offshore. Slik kan vi forsyne plattformene med strøm fra land, den samme strømmen som du og jeg har innlagt i stikk-kontaktene våre. Den 1. oktober 1885 ble det første norske elektrisitetsverket satt i drift i min hjemby, Skien. 126 år seinere er det på tide at også oljesektoren får nyte godt av innlagt strøm fra de fantastiske, norske fornybare og utslippsfrie energiressursene.”

I innlegget spekulerer Håndlykken i politikernes motiver for å tillate offshore gasskraft: ”Hva var logikken i at sentrumsregjeringen gikk til det skritt å gå av for å hindre gasskraftverk på land, mens den samtidig ga tillatelse til gasskraftverk til havs?...Det som er sikkert, er at en genuin vurdering av de miljømessige sidene ved saken ikke kan være forklaringen på hvorfor gasskraftverk til lands og til havs behandles helt forskjellig. Et urenset gasskraftverk blir ikke mer miljøvennlig av at det står langt til havs. Snarere tvert om.”

La oss igjen (som i DEL 1: FREDRIC HAUGE) se bort fra det faktum at reduksjoner i CO2 fra allerede kvotepliktig sektor vil ha null effekter på globale klimautslipp som demonstrert i flere analyser og påpekt av en rekke eksperter. La oss videre se bort fra at CO2 utslipp i petroleumssektoren i tillegg er underlagt nasjonalt ensidige (særnorske) CO2 avgifter som bringer signifikante inntekter til staten (til glede for Zero).

Håndlykken vier ikke ett eneste avsnitt - ikke en eneste setning - faktisk ikke et eneste ord (!), til samfunnsøkonomiske kostnadsbetraktninger. Ei heller nevner Håndlykken uunngåelig nedbygging av uberørt norsk natur og miljøskadene fra den massive fornybare energisatsingen på land - som skal forsyne elektrifiseringen (og gjøre Norge til Europas fornybare batteri).

Tvert om, Håndlykken virker stolt over de forestående naturinngrepene (se illustrerende NVE kart over tilsøkte småskala vannkraftverk nedenfor): At strømmen i disse ledningene vil være fornybar energi, kan vi fastslå med stor sikkerhet. Norge er i ferd med å gå inn i et betydelig kraftoverskudd som følge av mer regn og etableringen av det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet. Kraftmengder tilsvarende mer enn 50 Alta-kraftverk er det nå lovfestet at skal bygges ut i Norge og Sverige før 2020.

Hvordan kan slike ulogiske politiske utspill og posisjoner – leksikografiske preferanseuttrykk i favør ekstremt kostbare, impotente særnorske tiltak for adressere ett globalt miljøproblem – komme fra individer og ideelle organisasjoner som påstår at de er genuint opptatt av miljøet?

MILJØØKONOMENE spør: Er Einar Håndlykken bare en idealistisk ignorant eller er han en slu klimaprofitør på vegne av den stadig voksende "miljøstiftelsen" Zero?

IGNORANT ELLER KLIMAPROFITØR? DEL 1: FREDRIC HAUGE

I en skarp kritikk av regjeringens foreslåtte sykkelsatsing (Refser Jens for sykkeltiltak, VG Nett 28.04.12)  kommer Bellonas Fredric Hauge med et selvskadende forsøk på bruk av økonomiske argumenter i favør såkalt elektrifisering av offshore oljeutvinning som god klimapolitikk for Norge:

Bellona-leder Frederic Hauge mener Jens Stoltenbergs sykkeltiltak i klimameldingen er helt på jordet.  

Hauge sammenligner den nyeste sykkeloppfordringen fra statsminister Stoltenberg med Bjørnøys genserutspill. Det er på nivå med Bjørnøys genser, sier Hauge. Han viser til tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy, som i 2006 anbefalte folk å ta på seg en genser for å bruke mindre strøm.Det var jo helt på jordet. Jeg synes dessverre at Stoltenbergs sykkelsatsing for et bedre klima, er på samme nivå som Bjørnøys genser; helt på jordet, sier Hauge.

Liten effekt
Og dere må ikke misforstå: Jeg synes det er utmerket at Stoltenberg vil ha oss til å sykle mer. Men det passer i en helsemelding, ikke i en klimamelding, for effekten er latterlig liten. Sykkel er det dyreste av alle CO2-tiltak i klimameldingen, i den forstand at effekten er så liten, sier han.

Bellona har regnet på det og funnet ut at alle andre tiltak har mye større klimaeffekt. Her er noen eksempler: Sykkelsatsingen er en dobling av investeringer i gang- og sykkelveier, en økning på 300 millioner kroner. Det vil gi ett kutt på 1500 tonn CO2. Dersom disse ekstra 300 millioner kronene ble brukt på elektrifisering av sokkelen med tiltakskostnad på eksempelvis 2000 kroner per tonn, får vi kutt på 150.000 tonn, ifølge Bellona. Altså 100 ganger større reduksjoner i CO2-utslippene, sammenlignet med sykkel, sier Hauge.

La oss se bort fra det faktum at reduksjoner i CO2 fra allerede kvotepliktig sektor vil ha null effekter på globale klimautslipp som demonstrert i flere analyser og påpekt av en rekke eksperter.

La oss videre late som at miljøkostnadene fra inngrep i norsk natur forbundet med utbygging av fornybar energi produksjon og infrastruktur (som skal forsyne elektrifiseringen) ikke eksisterer.

Hvorfor i all verden argumenterer egentlig Fredric Hauge og Bellona så sterkt for en type tiltak (elektrifisering) som er et av de dyreste klimatiltakene vi kan foreta oss her innenlands (se Kr 2000 på Klimakur grafen nedenfor)? 

Hvorfor er Hauge & Bellona egentlig så fanatisk opptatt av at klimatiltak skal skje i dette lille landet Norge som bidrar trivielt til de globale klimautslippene?

Med alternativkostnadslogikken som Fredric Hauge viser at han godt forstår og selv kan bruke i sin kritikk av regjeringen, kunne Norge kjøpt 150 000 tonn med utenlandsreduksjoner til en kostnad langt under 50 millioner kroner (under 15 millioner kroner dersom disse kom fra oppkjøp av CO2 kvoter). Deretter kunne vi brukt over 250 millioner kroner til andre gode formål, som for eksempel, forbedret eldreomsorg i Norge eller bekjempelse av barnedødelighet i fattige land.

MILJØØKONOMENE spør: Er Fredric Hauge bare en idealistisk ignorant eller er han en slu klimaprofitør på vegne av den stadig voksende "miljøstiftelsen" Bellona?

HARDANGERAKSJONEN 2012

Som støttespillere til Hardangeraksjonen mottar Petter og jeg regelmessige oppdateringer. Her er den siste, som forøvrig annonserer årets første demonstrasjon:

Emne: Hardangeraksjonen kjempar vidare!

Kjære støttespelar:
400 år f. Kr var det ei rettsak i Aten. Filosofen Sokrates var skulda for å villeia ungdomen og for ikkje å fylgja lovene. Under rettsaka vedgjekk Sokrates at han var som ein klegg i eit dorskt samfunn. På same måte prøver Hardangeraksjonen å vera ein klegg i det norske samfunnet. Slik Sokrates med sine enkle spørsmål evna å terga opp folk i viktige posisjonar i samtida si, prøver Hardangeraksjonen det same i vår samtid. Kva hjelper det klimaet å flytta utsleppa til andre land? Kvifor bruka forsyningstryggleik som kamuflasje for storstilt krafttransport? Kvifor seier dei at pengar ikkje spelar inn på kva løysning som vert valt, når det er pengane som styrer?

Fyrste aksjon:
Hardangeraksjonen kjempar vidare mot ein profittbasert bransje. Og me treng deg med på laget. Når naturen i Hardanger er på det vakraste, slår me til med ein storaksjon. Datoen for denne er sett til 19 mai. Set dagen av i kalendaren og sei ifrå til oss om du vil vera med. Me treng mange folk for å få saka opp i media igjen!

Ny heimeside.  

Kortfilm frå fjorårets aksjonar.   

Bli medlem i Hardangeraksjonen

MILJØØKONOMENE oppfordrer leserne til å støtte Hardangeraksjonens kamp mot elektrifiseringsgalskap og monstermastene!

MARTIN LINGE FELTET

Regjeringen anbefaler utbygging av gassfeltet Martin Linge med kraft fra land som energiforsyning.

Jeg spør: Hva vil det koste med kraft fra land som energiforsyning?

FREDAGS ØLBLOGG: BROOM-BROOM!*

Tesla Model S har ankommet Norge!

Stavanger - Oslo i hundre og ti uten behov for å lade batteri - Så en iskald (økologisk) pils! Er ikke livet herlig for de med penger nok til å kjøpe seg klimavennlig image!**

Ha en fin-fin fredag – Hilsen MILJØØKONOMENE!

*Jeg har ikke peiling på hva slags lyd en superrask elbil lager. BZZZ-BZZZ?
**Jeg har faktisk lyst på en Tesla sedan, men bare etter at jeg har fått oppfylt drømmen om å få meg en av disse.

KLIMAPOLITIKK OG HANDLINGSREGELEN

Hvorfor er det større politisk interesse for elektrifisering enn for økt satsing på kollektivtrafikk?

Dette spørsmålet åpner innlegget "De dyreste tiltakene" som professor Petter Osmundsen skriver i Aftenposten onsdag 27.april.

Mens elektrifisering av norsk sokkel bare innebærer flytting av utslipp til andre land via kvotehandel og dessuten medfører store oppofrelser av finans- og naturkapital, er økt satsing på kollektivtrafikk et høyst lønnsomt og effektivt tiltak allerede før eventuelle klimagevinster er tatt høyde for (i følge Klimakur). I tillegg følger det av økt satsing på kollektivtrafikk at lokale miljøproblemer og køkostnader vil bli mindre. Likevel foretrekker altså politikerne å satse på elektrifisering.

Osmundsens analyse tyder på at handlingsregelen kan være årsaken til denne uheldige prioriteringen. Handlingsregelen legger føringer på politikernes pengebruk, og bare 4% av oljefondets verdi kan hvert år føres over til statsbudsjettet. Gjennom skattlegging av ressursrenten på sokkelen og eierskap i oljeselskaper som Petoro og Statoil, betaler staten i realiteten omtrent 90 % av kostnadene forbundet med elektrifisering. Av handlingsregelen følger det at bare 4 % av disse kostnadene vil virke inn på neste års statsbudsjett. Elektrifisering innebærer derfor at man bruker av oljeformuen uten at dette vil ha særlig stor innvirkning på statsbudsjettet på kort sikt.

Til sammenlikning vil satsing på kollektivtiltak løpende finansieres fullt ut over statsbudsjettet. For politikerne fremstår derfor elektrifisering som mer attraktivt sammenliknet med tiltak som må finansieres løpende over budsjettet.

Men som Osmundsen påpeker er et slikt opplegg for finansiering av elektrifisering langt i fra å være noen gratis lunsj. For selv om kostnadene ved å elektrifisere ikke vil påvirke statsbudsjettet på kort sikt innebærer denne formen for finansiering fortsatt kostnader i den forstand at oljeformuen vil bli mindre. Av dette følger det at rammene i fremtidge statsbudsjetter vil måtte være mindre enn hva de kunne vært.

Osmundsen viser at handlingsregelen kan gi politikerne incentiver for å tenke kortsiktig. Dette er motsatt av hva intensjonen med denne reglen var.

GJESTEBLOGG: KLIMA & TRANSPORT

PREFERANSER FOR EL-BILER

Eman Bourdbar Tacklami*

I en rapport (Klimakur 2020) utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet, vurderes regjeringens tiltak og virkemidler for å oppnå ønskelig CO2-utslippsreduksjon. I rapporten nevnes det at regjeringen har satt som mål å redusere CO2-utslipp med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.

Ifølge gjennomførte analyser i rapporten, skal det være mulig å redusere CO2-utslipp med 3-4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i transportsektoren. For å redusere utslipp i vegtrafikk delen av transportsektoren, har myndighetene innført en rekke tiltak. Disse tiltakene skal stimulere bilkjøpere til å velge miljøvennlige biler. Det kan for eksempel nevnes at biler med lav CO2-utslipp (under 120g/km) får fradrag i engangsavgiften mens biler med høy utslipp (over 250 g/km) ilegges en ekstra høy sats. De gunstigste fordelene tilfaller nullutslipp-biler, hovedsakelig El-biler. Med dagens ordninger kan eierne av El-biler oppnå en del fordeler som for eksempel redusert årsavgift, fritak fra engangsavgift, merverdiavgift, bomavgift og parkeringsavgift på kommunale parkeringsplasser. El-biler har også lov til å kjøre i kollektivfelt i byene og kjøre gratis på ferger.

I  Klimakur 2020 oppgis det at elektrifisering av personbiler vil bidra til å redusere CO2-utslipp med 203000 tonn innen 2020. Myndighetene håper at de oppnevnte tiltakene skal kunne bidra til å oppnå dette målet.

De fleste som er kjent med bilavgiftssystemet i Norge og kjenner til kostnadene forbundet med å ha bil her tillands, vil med engang forstå at El-bil vil økonomisk sett være et godt valg. Men fortsatt viser bilsalgsstatistikken at kun en liten del av bilsalget omfatter El-biler, selvom de oppnevnte tiltakene ble innførte for en god stund siden.

Dette kan ha flere årsaker, deriblant fordi de fleste bilkjøpere som velger å ikke kjøpe El-bil, har preferanser som veier mer enn de gevinstene de kan oppnå ved kjøp av El-bil.

El-biler er som kjent ofte små og har lav rekkevidde (vanligvis opptil 100 km). Dagens El-biler har også veldig lang ladetid. Disse er noen av El-bilens ulemper som gjør den upraktisk og mindre attraktiv sammenlignet med tradisjonelle biler.

Allikevel kan det fins bilkjøpere som går med på alle disse minusene og kan tenke seg å gå til anskaffelse av El-bil. De trøster seg med at det kan iallefall redusere deres bilutgifter, og samtidig gi dem noen ekstra fordeler, som gratis parkering og kjøring i kollektivfelt. Det kan da tenkes at de innførte tiltakene er ment som plaster på sår for kjøpere av El-biler. Godtgjørelsene som medfølger El-biler skal dekke over de fysiske svakhetene ved disse kjøretøyene, slik at den nytten konsumenten får av sin El-bil ikke er mindre enn kostnaden vedkommende tar på seg.

Slik det ser ut, vil de fleste bilkjøpere holde seg til de mer vanlige biltypene som bruker fossilt drivstoff. For meg virker det som myndighetenes tiltak så langt ikke har vært tilstrekkelig gode sånn at flere vurdere kjøp av El-bil på et seriøst nivå. Konsumentenes valg av biltype avgjøres nesten bare av deres preferanser for fysiske egenskaper ved biler framfor eventuelle godtgjørelser fra myndighetene.

Dersom myndighetene ønsker at en større del av bilparken overføres til dagens El-biler med sine begrensninger, bør flere virkemidler tas i bruk, slik at fordelen ved å eie El-bil blir minst like stor som kostnaden, for en større del av befolkningen. Dette kan gjøres via kartlegging av behov for nye tiltak, og undersøkelser på hvordan bilkjøpere verdsetter de allerede eksisterende tiltakene og deretter fokusere på de tiltakene som verdsettes mest. Det kan også gjøres undersøkelser på hvilke egenskaper bilkjøpere etterspør ved El-biler. En kan seinere bruker disse data til å finne ut hvordan konsumentenes valg av biltype endres ved forbedring av El-bilens egenskaper eller innføring av nye politiske tiltak.

Av egen interesse ønsker jeg å forske videre på dette tema. Jeg kommer til å utarbeide en forskningside som muligens kan også bli utgangspunkt for min masteroppgave. For å gjennomføre en slik forskning kan en benytte seg av "stated preferences" metoder, for eksempel en nøye utarbeidet spørreundersøkelse. Seinere kan " discrete-choice model" brukes til å regne ut signifikanten av de faktorene vi undersøker. Det finnes allerede en mengde lignende litteratur gjennomført andre steder i verden, men på Norgesbasis finnes det lite forskning i dette området. For de spesielt intresserte har jeg inkludert link til en slik artikkel fra 1993 nedenfor.

Denne studien kan ha betydning både for bilprodusenter og politikere. Bilprodusentene kan bruke oppnådde data til å forbedre produktene sine mens politikere kan bruke data fra forskningen til å avgjøre hva som bør gjøres for å overtale flere til å velge El-bil.

Artikkel lenke: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/096585649390062P

*Eman er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, og tar for tiden faget MØA350: Miljø- og Ressursøkonomi fra Gorm Kipperberg. 

HARDANGERAKSJONEN: BLI MEDLEM!

MILJØØKONOMENE har nå blitt medlemmer i Hardangeraksjonen og oppfordrer leserne våre til gjøre the samme. 

Gi din støtte til klassisk miljøvern! Stopp elektrifiseringsgalskapen og de ødeleggende naturinngrepene nå!!

ONSDAGSBILDET: HARDANGER IDYLL ANNO 2020

FORTSATT VERDT Å LESE: KRAFTLINJER I BLINDLEIA

Professor Victor D. Norman sin "Hardanger kronikk" publisert i papirutgaven av Dagens Næringsliv lørdag 21. august 2010:

Regjeringen er blitt anklaget for dårlig taktisk-politisk håndverk i Hardanger-saken. Det er kanskje berettiget.

Det er imidlertid mye verre at regjeringen ikke har gjort den jobben det påligger en ansvarlig regjering å gjøre - nemlig å vurdere om de politiske premissene som Statnett har lagt til grunn for sine planer, er riktige og rimelige.

Personlig har jeg ingen store problemer med å følge Statnetts resonnement i saken. Gitt at det er politisk bestemt at oljevirksomheten skal elektrifiseres, gitt at det er politisk bestemt at kraftkrevende industri fortsatt skal sikres store mengder kraft, gitt at det er politisk bestemt at gasskraftverket på Mongstad bare skal gå for halv maskin, og gitt at det er politisk bestemt at Statnett ikke skal ta miljømessige hensyn hvis det koster noe, kan Statnetts konklusjon om luftspenn fra Sima til Samnanger være rimelig nok. Det er tross alt ikke Statnetts oppgave å overprøve politiske føringer.

Det er imidlertid regjeringens rett og plikt å vurdere rimeligheten av disse rammene. Det har den ikke gjort i denne saken. Den har brukt to år på å fatte en beslutning; men det eneste som er kommet ut er et ekko av Statnetts konklusjon: Kraftlinjen er nødvendig for å sikre strømforsyningen til Bergen. Ingenting tyder på at regjeringen har foretatt en substansvurdering av rammene for beslutningen. Det er mildt sagt kritikkverdig.

Regjeringen har etter min mening gjort seg skyldig i tre graverende unnlatelsessynder.

Den første er at den ikke har revurdert elektrifiseringen av sokkelen. Den løsningen som er valgt, innebærer at Sima-vannkraft som i dag går østover, og der erstatter CO2-forurensende varmekraft i eller fra utlandet, i stedet vil bli brukt i Bergen, mens Mongstad-kraft brukes til å redusere CO2-utslipp på sokkelen. Nettoeffekten blir helt sikkert varige skader på Hardanger-naturen, men neppe noen reduksjon i globale CO2 utslipp.
....

Høres dette kjent ut? I tillegg til å påpeke ufornuftig energipolitikk retter professor Norman i denne kronikken søkelyset på at klassisk naturvern ofres til fordel for symbolsk klimapolitikk.

For å ungå at MILJØØKONOMENE krenker eventuelle opphavesrettigheter, vennligst les resten av den glimrende kronikken via NHHs nettpostering her.

HARDANGERAKSJONEN

MILJØØKONOMENE ønsker å formidle videre pressemeldingen av 2. mars fra Hardangeraksjonen i respons til regjeringens nylige stortingsmelding om kraftnettet:

Ola Borten Moe har lenge snakka om eit paradigmeskifte innan energiutbygginga. Ettersom det ser ut som han har ei anna meining med uttrykket enn den vanlege, har det vore vanskeleg å ta han på alvor. I dag, 2. mars 2012, ser me kva paradigmeskiftet hans inneber. Miljøvernministeren fjernar dei siste hindringar for linjebygginga Sima-Samnanger, og Ola Borten Moe presenterer nettmeldinga som skal bana vegen for “en massiv utbygging av mer fornybar energi her i landet.” For å få dette til, vert høvet til å klaga på vedtak om linjeutbygging fjerna, og i fylgje Ola Borten Moe sitt paradigmeskifte vert dette kalla ei demokratisk utvikling.

Ola Borten Moe vil fjerna lokaldemokratiet i kraftlinjesaker. Dagens stortingsmelding om kraftnettet er skremmande. I si målsetjing om å verta Europa sitt "grøne batteri" har Olje- og energidepartementet no gjort det klart at dei i endå mindre grad aktar å ta omsyn til natur og lokalbefolkning i komande kraftlinjesaker.

I Hardangersaka er det ikkje berre naturinngrepet i seg sjølv som har skapt massive protestar, men òg prosessen som førte fram til vedtaket. Frå dag éin sa heile Hardanger og eit politisk unisont Hordaland nei til utbygginga og kravde ei løysing som ivaretok naturen. I Hardanger vart som kjent lokaldemokratiet fullstendig overkøyrt, og det er openbert at avgjerda blei tatt lenge før det offentlege vedtaket. For å gjera det endå lettare å tura fram som dei vil, føreslår altså Olje- og energiministeren no å setja lokaldemokratiet endå meir på sidelinja. Når dette kjem i tillegg til at styresmaktene brukar løgn og skremselspropaganda om byane sin forsyningssituasjon for å nå sine kapitalistiske mål, er det ikkje mykje som minnar om demokrati lenger.

Miljøverndepartementet spinn vidare på OED sin skremselspropaganda om straumkrise i Bergen. Hardangeraksjonen finn det kraftig provoserande at Miljøverndepartementet no overkøyrer Riksantikvaren og gjev Statnett løyve til å bygga høgspentmaster tvers gjennom kulturminnet Dyranes, med funn etter fleire tusen år gamle busetnader. Grunngjevinga for Miljøverndepartementet sitt vedtak er at forsyningstryggleiken må koma først - og dermed spinn dei vidare på den same gamle skremselspropaganden til Olje- og energidepartementet om korleis Bergen kjem til å gå i svart viss ikkje Statnett får gjennomføra kraftlinjebygginga i Hardanger. Som stadfesta i dei eksterne utvalsrapportane av 1. februar 2011, har det etterkvart blitt allmenn kjent at det ikkje er noko straumkrise i Bergen, og at Sima-Samnanger uansett ikkje vil ha nokon innverknad på BKK-området si straumforsyning. Kraftlinja i Hardanger skal i all hovudsak tilretteleggja for storstilt krafteksport til utlandet, og ein sjøkabel frå Sima inst i Hardanger til Storbritannia er i desse dagar under planlegging.

Sidan saka vart kjent i 2005 har me ikkje høyrt eit ord frå verken Miljøverndepartementet eller miljøvernministeren. Når dei no - etter sju år - endeleg kjem på banen, tek dei side med Statnett og held fram med den same, manipulerande retorikken. Det er like fortvilande som det er skuffande. Regjeringa si målsetjing om å bli Europa sitt grøne batteri vil føra til milliardinntekt for kraftbransjen, likevel er dei ikkje villige til å ofra ei krone for å bevara unikt natur- og kulturlandskap. Om Ola Borten Moe får det som han vil, skal heile landet vårt no dekorerast med "monstermaster" under dekket at "byane treng straum". Altså er det innbyggjarane i byane som skal betala for den gallopperande kraftbransjen sine kapitalistiske utbyggingsplanar - som heller ikkje har vore underlagt offentleg debatt då styresmaktene i det lengste har prøvd å kamuflera planane.

Departementa går altså inn for å svekka lokaldemokratia i utbyggingssaker, samstundes som dei gjer det endå lettare for Statnett å gå utanom lova utan nokon form for konsekvensar. Dagens hendingar gjev grunn til bekymring.

Hardangeraksjonen er en viktig protestgruppe som MILJØØKONOMENE med dette ønsker å vise sin støtte i kampen mot kostbar energipolitikk. Deres tilstedeværelse på internettet er dessverre ganske rotetede men her er en lenke til hjemmesiden deres og her er lenke til bloggen deres som dokumenterer pågående aksjoner. Les også våre tidligere relaterte innlegg:

Monstermastene Kommer!
Monstermastene Kommer! (Del II)
Energipolitikken til Ola Borten Moe

Kostbar Energipolitikk
Hvite Elefanter

MONSTERMASTENE KOMMER! (DEL II)

Når snøen forsvinner om noen uker fortsetter byggingen av de kontroversielle høyspentmastene i Hardanger. TV2s siste lørdagsmagasin hadde ett lengre innlegg om hvordan motstanderne har blitt møtt av Statnett og politiet, og dermed indirekte av den sittende regjeringen. Fra tv2.no:

Høyspentmastene i Hardanger: Motstanderne reagerer på tette bånd mellom Statnett og politiet. Få uker før byggingen i Hardanger fortsetter, er de klare til å fortsette kampen, til tross for overvåkning, saftige bøter og ferdselsforbud.

Snøen ligger fortsatt tung over Hardanger, men om få uker fortsetter byggingen av de omstridte høyspentmastene. På en slette i Granvin ligger mastedeler klar til montering.

– Det minner meg om maktmisbruk, en politisk prosess som ikke har vært bra og politikere som lyver og svikter folket sitt, sier aktivist Gudrun Folkedal.

Lovstridig fotografering. Vanlige familiefolk har brukt fritiden på å sette seg i veien for byggearbeidene. Da har de opplevd å bli fotografert av Statnetts folk både fra helikopter og på bakken. Dette kan være i strid med norsk lov, men politiet ønsker ikke å gå inn i saken.

Les hele artikkelen her. Se også hele reportasjen i Lørdagsmagasinet.

Å bygge disse kraftlinjene er dårlig energipolitikk, misforstått klimapolitikk, og katastrofal miljøpolitkk.  Dette har vi skrevet om ved mange tidligere anledninger, sist i Petters innlegg på fredag. La oss repetere etterlysningene fra det forrige "monstermastene kommer" (del I): Hvor er miljøorganisasjonene som synes dette er en for høy pris å betale for symbolsk norsk klimapolitikk? Hvor er samfunnsøkonomene som er opptatt av best bruk av knappe budsjettsmidler og optimal forvaltning av unik og sårbar norsk natur?

ENERGIPOLITIKKEN TIL OLA OG JENS

I innlegget på fredag gir Petter O.B.M. skylden for samfunnsøkonomisk tvilsomme investeringer i energipolitikken. Men jeg synes det er på sinn plass at hele regjeringen blir kreditert for dette, inkludert mannen på toppen.

(Advarsel: Nedenfor innslag inneholder humor!).

VIKTIG DEBATTINNLEGG #2: STRØM TIL BRØNN ER EN DÅRLIG IDE

I debattinnlegget El til havs gir økte utslipp i Dagens Næringsliv 24. februar forklarer Norges mest eminente miljøøkonom professor Michael Hoel hvorfor elektrifisering er en dårlig ide:

Ett av tiltakene som har vært diskutert og som muligens vil bli foreslått i klimameldingen, er elektrifisering av deler av sokkelen. I dag blir elektrisk kraft til å drive installasjonene på olje- og gassfelt, laget på plattformene av gass som blir utvunnet.

Denne kraftproduksjonen gir betydelige mengder CO2-utslipp. Elektrifisering er et tiltak for å eliminere disse utslippene, ved at installasjonen i stedet får elektrisk kraft via kabler fra land. Tiltaket kan være aktuelt både på eksisterende og nye felt.

Tiltaket vil utvilsomt redusere CO2-utslipp fra Norge. Det er imidlertid dyrt: For noen felt vil det koste mer enn 1000 kroner per tonn reduserte utslipp, som er mer enn ti ganger så mye som det koster å redusere utslipp i utlandet gjennom kjøp av kvoter utover hva Norge bruker.

Sagt på en annen måte: Dersom Norge vil bruke for eksempel én milliard kroner for å redusere utslipp av CO2, får vi mer enn ti ganger så store utslippskutt ved å betale for kutt i utlandet som ved å bruke pengene til å elektrifisere norske olje- og gassfelt.

Tiltaket er ikke bare dyrt: Mens tiltaket helt sikkert vil redusere norske utslipp, kan det godt tenkes at det vil bidra til å øke samlede utslipp i verden.

Les hele professor Hoels analyse her.

La oss gjenta lærdommen fra tidligere post: Stopp galskapen nå - før flere milliarder som har samfunnsmessig nyttigere anvendelser blir kastet bort.

MONSTERMASTENE KOMMER!

Via Stavanger Aftenblad 14. februar:  

40 MILLIARDER TIL MER MASTER
Olje og energiminister Ola Borten Moe vil elektrifisere norsk sokkel. For å få det til må flere strømmaster på plass.

Vi må bygge ut nettet. Det nytter lite å bygge ut mer fornybar strøm dersom den ikke kan fraktes til markedet. Det vil derfor satses stort på nettutbygging fremover, sier olje og energiminister Ola Borten Moe.

Borten Moe er i ferd med å ferdigstille en melding til regjeringen om framtidig bygging av strømnettet. I meldingen vil Borten Moe legge opp til å bruke 40 milliarder i løpet av de neste årene på utbygging av kraftnettet.

- Vi snakker da om master, slår olje og energiministeren fast.

- Dette vil synes ja og jeg forventer en debatt om dette, men kabel koster mye mer, gjør strømmen dyrere og svekker dermed norsk konkurransekraft, sier Borten Moe.

Les hele artikkelen her.

MILJØØKONOMENE ETTERLYSER:  

1. Miljøorganisasjoner som synes dette er en for høy pris å betale for symbolsk norsk klimapolitikk!  
2. Samfunnsøkonomer som er opptatt av effektiv bruk av samfunnets begrensede ressurser!