mandag 30. april 2012

MANDAGS LYNBLOGG: KLIF NYHETER

Klima- og Forurensingsdirektoratet (KLIF)* er et viktig offentlig organ i norsk miljøpolitikk. I henhold til egen hjemmeside driver de med dette:
Klima- og forureiningsdirektoratet (tidlegare SFT) ligg under Miljøverndepartementet og har 340 tilsette ved kollektivknutepunktet Helsfyr i Oslo. Vi iverkset forureiningspolitikken og er vegvisar, vaktar og forvaltar for eit betre miljø. Dei viktigaste arbeidsområda våre er klima, miljøgifter, hav og vatn, avfall, luft og støy. Vi jobbar for ei forureiningsfri framtid.
Her er fem interessante nyhetssaker fra KLIF:
* Jeg håper det bare er for å lage en fengende forkortelse av direktoratnavnet at "klima" har fått tre bokstaver mens "forrurensning" bare en bokstav i akronymet, og at ikke dette reflekterer prioritetene til de 340 ansatte.

HVA JEG GJORDE I HELGEN: TUR TIL HØGJÆREN ENERGIPARK

Hvordan var din holdning til Høg-Jæren energipark FØR utbyggingen? På hvilken måte har din holdning til Høg-Jæren energipark forandret seg etter utbyggingen? Hvor enig er du i følgende påstander om Høg-Jæren energipark? 1) ...positiv for turisme, 2) ...fine å se til, 3) ...ødelegger Jær-landskapet, 4) ...gir redusert tilgjengelighet til området.

Dette var noen av mange spørsmål angående fornybar energi preferanser og betalingsvillighet som ble stilt i en husholdningsundersøkelse foretatt i regi av HHUiS i Rogaland nylig. Studenter som jeg er veilder for arbeider nå intenst med å analysere data og skrive bacheloroppgave basert på denne undersøkelsen. Oppsummerende faktaark og detaljert statistisk rapport er forventet å være ferdig i løpet av mai.

For å få noen egne inntrykk av hvordan energiparken kanskje oppleves av folk som bor i nærheten og/eller bruker området regelmessig tok jeg med meg familien (bedre halvdel pluss barn på 3 og 6 år) på en kombinert biltur / naturtur (Holmavatn - Steinkjerringa & Synesvarden) denne helgen. Her er noen av bildene jeg tok:


 














søndag 29. april 2012

KLIMAENDRINGENS MOR*

Aftenposten presenterer følgende overskrift på side 8 i papirutgaven søndag: "Erik Solheim: Heidi Sørensen er klimaendringens mor".

I tillegg til at all tvil om at klimaendringene er menneskeskapte nå er feid til side, er det også helt på det rene hvem av oss som har skylda for all klimaugangen. Ikke rart Sørensen valgte å forlate sin post som statssekretær i Miljøverndepartementet denne uken.

* Det Aftenposten egentlig mener å si og som kommer fram dersom man leser mer enn overskriften i artikkelen, er at Erik Solheim gir æren for klimameldingen til Heidi Sørensen. Hun er i følge Solheim klimameldingens mor.

fredag 27. april 2012

FREDAGS ØLBLOGG: NORSK KLIMAPOLITIKK

Ikke vær bekymret kjære isbjørn! Særnorsk klimapolitikk kommer for å redde deg! Skål for KLIMAMELDINGEN 2012 som kom denne uken!  Ha en hyggelig fredag - hilsen MILJØØKONOMENE!


FREDAGS REBLOGG

KOSTE HVA DET KOSTE VIL 2

Som oppfølger til Petters hjertesukk fra i går og min egen ordfrekvensanalyse: Er det noen som klarer å finne ord med direkte penge-, pris- eller kostnadsassosiasjoner i Klimamelding ordskyen (hint: det finnes ca en håndfull)?



torsdag 26. april 2012

KOSTE HVA DET KOSTE VIL

Regjeringen presenterte i går Klimameldingen, hvor det slås fast at myndighetene blir stående ved ambisjonen fra klimaforliket om at 2/3 av kuttene skal tas innenlands.

Hva morroa vil koste har politikerne tilsynelatende fortsatt ingen formening om. Holdningen er altså at  klimapolitikken skal gjennomføres koste hva det koste vil.

Selv om innholdet i Klimameldingen trolig kunne vært enda verre, er det på det rene at økonomenes argumenter i hovedsak ikke har blitt lyttet til. Dette betyr at samfunnet vil pådra seg høyere kostnader enn nødvendig. Dessuten er flere av de foreslåtte tiltakene meningsløse i den forstand at de globale utslippene ikke vil reduseres. Dette er åpenbart uheldig.

Dersom klimaproblemet er så alvorlig som man vil ha det til er det viktig å gjennomføre effektive tiltak for å motvirke klimaendringene. Klimapolitikk er et langsiktig anliggende og den foreliggende klimameldingen vil bare utgjøre forordet når historien om norsk klimapolitikk skal skrives en gang i fremtiden.

Man kan stille spørsmål ved hvordan oppslutningen i befolkningen rundt utforming av fremtidig klima- og miljøpolitikk vil bli den dagen det går opp for folk flest at myndighetene har brukt enorme ressurser på å gjennomføre dyre og lite hensiktsmessige klimatiltak.

Jeg frykter at erfaringer med en kostbar og ineffektiv klimapolitikk neppe vil virke særlig oppmuntrende med hensyn til å støtte opp om framtidige reformer i klima- og miljøpolitikken.

Kanskje tar jeg feil. Det som er sikkert er en klimapolitikk uten budsjetter vil bli dyrere og mindre hensiktsmessig for miljøet sammenliknet med en kostnadseffektiv tilnærming.

onsdag 25. april 2012

KLIMAMELDINGEN 2012: "SAMMENDRAG"

Wordle: Energimeldingen 2012Wordle: Klimameldingen 2012 (2)

ORD*
FREKVENS**
utslipp(ene)972
CO2561
norge(s)450
tiltak(ene)334
bidra(r)(tt)306
global(e)(t)283
internasjonal(e)(t)275
redusere239
klima218
klimagasser217
regjeringen(s)208
energi206
kroner189
skog(en)186
utvikling(en)186
virkemidler185
klimagassutslipp174
utviklingsland(ene)168
utslippsreduksjon(er)(ene)157
ekvivalenter147
klimaendring(er)(ene)147
nasjonal(e)(t)146
norsk143
bio(drivstoff)(energi)(gass)141
bygg128
fornybar120
okonomisk119
avgift(en)(er)118
avskoging(en)114
kvotesystem114
oppvarming111
transport(sektoren)109
klimapolitikk108
produksjon(en)105
teknologi(utvikling)99
arbeidet98
kraft93
klimakur89
kyotoprotokollen83
effekt(en)80
forskning80
energieffektivisering79
enova77
industri(en)77
klimakonvensjon75
kostnad(er)(ene)73
kvoter70
atmosfaren69
offentlig68
samarbeid66
satsing(en)66
industriland65
eksisterende63
fangst63
kilde63
klimatiltak63
miljo60
barekraftig59
lagring58
klimaforhandlingene57
klimavennlig57
kunnskap55
klimaforliket52
klimameldingen51
konsekvenser51
forurensningsdirektoratet50
energibruk46
togradersmalet46
utvikle46
verden46
prosjekter45
regjeringens45
endringer44
klimapanel44
reduksjon44
avtale41
husdyrgjodsel41
skogforringelse41
karbon40
petroleumssektoren40
skipsfart39
miljostatus38
nasjonalbudsjettet38
miljovennlig37
olje37
pris37
utslippsreduserende37
forpliktelser36
investeringer36
rapporten36
statistisk36
arktis35
fjernvarme35
konsentrasjonen35
usikkerhet35
bindende34
energiproduksjon34
usa34
luftfart33
samfunnet33
sentralbyra33
ansvar31
kina31
klimatilpasning31
transportsektoren30
elektrisitet29
fossile28
klimasystemet28
kollektivtransport28
drivstoff27
jordbruk27
kjoretoy27
klimaforskning27
kobenhavn27
mongstad27
menneskeskapte26
rammebetingelser26
klimaavtale25
miljoverndepartementet25
europeiske23
infrastruktur23
okonomi23
utviklingslandene23
energisektoren22
innovasjon22
forhandlingene21
klimagassregnskapet21
virkemiddelbruk21
vurdering21
karbonlekkasje20
klimadrivere20
kompetanse20
transnova17
utslippsforpliktelser17

*   Noen ord gruperinger er foretatt (eksempel: global, globale, globalt).
** Bare ord som figurerer i meldingen > 16 ganger er tatt med i analysen. 

KLIMAMELDINGEN: I RELATERT NYHET...

Mer fra DN:
-That's it
Rec's hovedkvarter er det eneste som er igjen av det norske soleventyret. - Vi skulle ikke fortsatt å investere i Norge, sier konsernsjefen til DN.no.
Les hele saken her.

BELLONA: KLIMAMELDING = MILJØSEIER

Her er Bellona sin foreløpige dom over klimameldingen som kom i dag:

"Klimameldingen gir full miljøseier."

Les hele saken her.

DN: KLIMAMELDING & KLIMASPRELLING

Her er Dagens Næringsliv sin foreløpige dom over klimameldingen som kom i dag:

"Regjeringen står fast på klimaløftene, men klarer ikke oppfylle dem. Det skal SV forsøke å selge som en seier."

Les hele DN kommentaren her.

HVOR VI SKAL I DAG

Abstract: Consequentiality is getting considerable attention in the recent contingent valuation literature. This paper uses an induced-value experiment to provide robustness tests of the incentive compatibility of binary probabilistic referenda by varying consequential probability, group size, and net gain. Overall, we find strong support for the robustness of incentive compatibility of consequential contingent valuation referenda, in the sense that a small percentage (4%) of the total votes violated the condition. However, we find statistically significant systematic errors associated with a small consequential probability and a small, positive value-cost spread.

Seminaret finner sted i Ellen & Axel Lunds hus H-125 kl 11:30. Servering av vafler og kaffe.

BRITISK MÅNELANDING

”Glad nyhet” for den norske månelandingen via the Guardian:
Serious doubts have been raised over the prospects for carbon capture and storage in the UK in the first comprehensive investigation into the technology, just two weeks after the government launched a £1bn competition to build the first demonstration CCS plant.

The finding by the government-funded UK Energy Research Council endangers many of the government's assumptions on tackling climate change, because ministers' long-term plans rely heavily on making the untried technique work on a massive scale. CCS is designed to lower the carbon emissions of fossil fuel power stations.

The design of the new competition is flawed, and the UK is already falling far behind other countries such as the US in its attempts to commercialise the expensive technique, according to the lead author of the study, which took two years to compile. The technique has never been demonstrated at scale on a working power station.

Jim Watson, lead author of the report, said: "People assumed that CCS would be straightforward, but it has not been. It is a particularly challenging technology – it's actually very, very difficult."
Les hele artikkelen her. Til tross masse trøbbel pa hjemmebane, kan vi kanskje klare å være først ute alikevel?

tirsdag 24. april 2012

KLIMAMELDING

NRK melder i kveld at regjeringspartiene har kommet til enighet om en klimamelding. I følge samme kilde vil meldingen legges fram allerede i morgen (onsdag 25.04).

Ryktene vil ha det til at et hovedgrep i den foreslåtte klimapoltikken er at det legges opp til at oljeindustrien skal betale høyere CO2 avgift og at inntektene som avgiften genererer skal gå inn i et klimafond.

Det skal bli interessant å se nærmere på detaljene.

KLIMAPROFITTØRER ELLER IGNORANTER?

Medblogger Petter Gudding publiserte i går en velskrevet og tankevekkende kronikk om adferden og motivene til norske miljøstiftelser i papirutgaven av Klassekampen (Klimatiltak mot sin hensikt, 23.04.12). Her er første og siste avsnitt:
Med økende oppmerksomhet på å gjennomføre nasjonale tiltak for å motvirke det globale klimaproblemet settes det klassiske miljøvernet i Norge på stadig nye prøver. Foruten påtrykk fra politisk hold om gjennomføring av store utslippskutt i Norge, er sentrale miljøstiftelser pådrivere for at norsk natur skal ofres for utbygging av fornybar energi og overføringslinjer. For dem som kjenner detaljene i de mange analysene av klimapolitikken som foreligger, er dette uforståelig. Innføring av såkalt «grønne sertifikater» og andre støtteordninger til utbygging av fornybar energi, aksept av EUs fornybardirektiv, forslag om elektrifisering av oljeinstallasjoner og ambisjoner om lik strømpris til alle innbyggere i Norge er alle eksempler på politikk som vil kreve nye energiutbygginger som vil forårsake betydelige inngrep i norsk natur. Samtidig peker alle seriøse analyser på at disse tiltakene og virkemidlene, som altså er dominerende i norsk klima og energipolitikk, er både kostbare og uten påviselig virkning for klimaet. Likevel står altså deler av miljøbevegelsen på barrikadene for å få gjennomslag for denne politikken.

Engasjerte miljøvernere er en slags garanti for at miljøspørsmål blir løftet opp på den politiske agendaen. I de tilfeller hvor miljøstiftelsene taler for tiltak og politikk som etterrettelige analyser har avdekket vil virke mot sin hensikt, kan vi imidlertid bare være sikre på at engasjementet deres fører til at miljøproblemene vil forsterkes. Som alle andre som har en rolle i det offentlige rom, er miljøstiftelsene avhengig av tillit i befolkningen for å kunne få gjennomslag for sine argumenter. På lang sikt vil et miljøengasjement basert på feilaktige forutsetninger derfor kunne bety at miljøvernet står i fare for å miste oppslutning. Dette er neppe et heldig utfall.
Dessverre publiserer ikke Klassekampen sine debattinnlegg og kronikker i avisens nettutgave. Men det er beundringsverdig at denne avisen er villig Til å fremme diskusjon om hensiktmessigheten til klimamotivert energipolitikk som utvilsomt kommer på bekostning av norsk natur.

Spesielt er det paradoksalt at dette skjer på samme dag som Dagens Næringsliv gir venstresidens nye miljøvernminister, Bård Vegard Soljhjell, spalteplass på avisens prestisjetunge side tre til personlig trosbekjennelse for det høyst tvilsomme dualitetsargumentet i favør ensidige norske klimatiltak: ”Norge som veiviser” & ”Norge som first-mover”.

Lesere av MILJØØKONOMENE er hermed oppfordret til å få tak i hele kronikken til Petter fra papirutgaven av gårsdagens Klassekampen!

mandag 23. april 2012

ROMFARTSØKONOMEN!*

MILJØØKONOMENE gratulerer tredjeårs bachelorstudent, Fredrik Bendz Aarrestad, på Handelshøgskolen ved Universitet i Stavanger som har blitt tatt opp på det prestisjefulle sommekurset til International Space University (ISU) som har NASA som medarrangør!

I følge en artikkel i Stavanger Aftenblad er det ca 120 deltakere fra 30 land - i alderen 20 til 50 - hovedsaklig med teknologisk bakgrunn, som har blitt invitert til å delta dette året. Målet med kurset er ”å utdanne framtidige ledere innen romfart”. Videre i artikkelen:
Akkurat nå skriver Aarrestad bacheloroppgave om «den samfunnsøkonomiske verdien av vitenskapelig framgang», med hovedvekt på romfart.

- Den handler om hvordan vitenskapelig fremgang har vært drivkraften bak alle teknologiske innovasjoner som igjen har skapt dagens økonomi. Jeg argumenterer for at vitenskap muliggjør morgendagens teknologi som skaper overimorgens jobber og økonomisk vekst.

- Blir det jobb innen romfart etter endte studier?

- Det vet jeg ikke, men som framtidig samfunnsøkonom er et viktig spørsmål en stiller seg hvilke økonomiske prioriteringer som bør gjøres. Jeg mener at en av dem er økt satsing på forskning og utvikling. Under USA-oppholdet skal jeg fordype meg innen romfartsledelse og finansiering av ulike romfartsprosjekter. Til høsten er planen å begynne på en master i samfunnsøkonomi, så får vi se hva det fører til karrieremessig.
Gratulerer Fredrik! Hilsen stolt & forventningsfull veileder!     :-)


*Dersom noen skulle være interessert i temaet romfartsøkonomi, prøv å Google ”economics of space..”. Blant mye interessant lesning kan man finne Freakonomics blogginnlegget ”Is Space Exploration Worth the Cost?” og Krugmans interessante og morsomme artikkel ”The Theory of Interstellar Trade.” Hos MILJØØKONOMENE kan du finne tidligere innlegg om ”Geoengineering”.