lørdag 30. juni 2012

NY SØKEFUNKSJON I MILJØØKONOMENE!

Med over 270 publiserte innlegg per dags dato kan det nå være en utfordring å orientere seg på MILJØØKONOMENE for både nye besøkende og faste følgere (antall sidetreff nærmer seg 10 000!).

Derfor har vi nå lagt inn ett nytt søkeredskap som er plassert i øverst til høyre på bloggen. PRØV DET UT SELV! [Vi synes det fungerer perfekt.]


fredag 29. juni 2012

FREDAGS ØLBLOGG & NY LESERUTFORDRING

Denne uken har jeg arbeidet med et bokkapittel om bruk av miljøverdsettingsmetoder i reiselivsforskning, som jeg og Petter er medforfattere på, og som skal inn i UiS Norsk Hotellhøgskoles jubileumsbok. I kapittelet utredes det blant annet for reisekostnadsmetoden (se tidligere innlegg) som ble oppfunnet av Harold Hotelling (se tidligere leserutfordring). For å illustrere empirisk anvendelse av metoden har vi laget følgende grafiske fremstilling:



Ukens leserutfordring er å "swagge" hvor god representasjon etterspørselkurven (den rette linjen) er for "pris" (TC) - "kvantum etterspurt" (V) forholdet i datapunktene i diagrammet.* Svaret må avgis i form av R2 for enkel linær regresjon, og må være innen +/- 2,5 % av faktisk R2 for å godtas som riktig!

Ukens posthume skål utbringes herved til fantastiske Harold Hotelling! God helg lesere - Hilsen MILJØØKONOMENE!

* Takk for ideinspirasjon til min gode kollega og mikroøkonomiskeptiker professor Kenneth H. Wathne.

torsdag 28. juni 2012

REBLOGG: COLLABORATIVE CONSUMPTION

D2 hadde nettopp en veldig fin dybde artikkel om collborative consumption og andre alternative livsstiler med hensyn til konsumentadferd. Her er reprise av innlegget "SAMARBEIDENDE FORBRUK" & MILJØVENNLIGHET som jeg skrev tilbake i mars:
I går fikk jeg et par bacheloroppgavestudenter på kontordøren som ønsket å snakke om begrepet Collaborative Consumption ("samarbeidende forbruk") og hvordan det muligens kan være korrelert med miljønormer og miljøbevissthet blant folk (dersom jeg forstod dem riktig).

Før samtalen visste jeg lite (ingenting) om collaborative consumption (nå vet jeg litt), men jeg har noe kunnskap om og erfaring med måling av individers grad av miljøvennlighet. Som samfunnsøkonom foretrekker jeg nok kartlegging av miljøvennlig adferd over flere dimensjoner som deretter blir sammenfattet på ett eller annet vis (i en indeks, skala, eller faktor). I disse studentenes tilfelle er nok det litt meningsløst, eller mot sin hensikt, fordi det er sannsynlig at collaborative consumption vil være en del av dette adferdsuniverset.

En annen tilnærming, antagelig foretrukket av ikke-økonomer, som sosiologer, sosialpsykologer, antropologer, er å kartlegge holdninger. Jeg foreslo derfor for studentene å GOOGLE konseptet "The New Environmental Paradigm" (som er relatert til Schwartz's Norm Activation Theory). Her er noen gode litteraturlenker:


Studentene skriver for øvrig oppgave innefor markedsføringsfeltet og blir veiledet av HHUiS professor-eminente Håvard Hansen.
Dette er en god påminnelse om at jeg må huske å spørre Håvard hvordan det gikk med studentenes analyse. Kanskje de kunne vært interessert i å skrive en kommentar eller gjesteblogg hos MILJØØKONOMENE?

onsdag 27. juni 2012

KLIMAVEIVISER ESKELAND PÅ BLINDSPOR

NHH professor og ”klimaøkonom” Gunnar S. Eskeland er igjen på banen og bruker mildt sagt vitenskaplig suspekte ikke-økonomiske argumenter til støtte for katastrofale norske klimatiltak (investeringer i miljøskadelig samfunnsøkonomisk ulønnsom fornybar energi og reduksjon  i norsk oljeleting og utvinning).

Denne gangen er argumentene av en eksplisitt religiøs art:
La oss si vi er karbonnøytrale i 2030, og at resten av verden lurer på hvordan vi fikk det til, sier Eskeland.

– Hvis svaret er at vi har plantet masse trær i Guatemala, vil reaksjonen være «dere er så stinking rich!» Hvor imponerende er det? Stoltenberg har kanskje rett i at dette er de billigste utslippsreduksjonene som finnes, men det vi holder på med nå er kanskje mer symbolpolitikk, utfordrer Eskeland.

Klimaøkonomen trekker en parallell til reformasjonen og Martin Luther.

– Det avlatsbrevet der, det må vi bare kutte ut. Det er ikke slik at det er greit at du driver hor fordi du er rik eller er venner med paven, det holder ikke. Luther mente nok at de rike måtte være forbilder helt direkte.
Les resten av den merkverdige forskning.no reportasjen her. Jeg har tidligere skrevet en kritikk av de spekulative messiaske ideene til Eskeland hvor jeg også stilte spørsmålstegn ved hans personlige motivasjon for å fremme det som er samfunnsøkonomsk håpløs politkk. Den kan leses her.

mandag 25. juni 2012

ELBILENS UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

Fra nylig artikkel i Stavanger Aftenblad:

Trodde du denne var miljøvennlig? 
En elbil på farten slipper ikke ut en dott CO2. Det vet vi. Men kan det hende at elbilen heller ikke bidrar en dott til reduksjon i utslipp av klimagassen? I siste nummer av fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen går forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyrå elbilen nærmere etter i sømmene. Han finner mange trekk ved elbilen og norsk elbilpolitikk som gjør at denne transportløsningen er problematisk for klima og miljøet.
48.000 i året fra staten
Først det rent økonomiske: Norsk elbilpolitikk innebærer en mengde økonomiske lettelser for elbileieren. Avgiftsfritak ved kjøp, fritak for bompenger, gratis parkering og ingen drivstoffavgift er stimulanser så det monner. Årlig inntektstap for staten for hver slik bil anslår han til 48.000 kroner, en indirekte subsidie til elbileieren. Med normal bruk av elbilen gir dette en kostnad på 80.000 kroner for hvert tonn CO2 som er spart ved kjøringen. Det er godt over tusen ganger prisen på CO2-kvoter, som ligger på rundt 60 kroner per tonn CO2.

- Det er unødvendig å si at dette er en høy CO2-kostnad, skriver Holtsmark.
Les resten av SA artikkelen her. Relatert forskning på elbiler i Kina er beskrevet her. Mer om utilsiktede konsekvenser finnes her.

Takk for tips fra Anonym!

fredag 22. juni 2012

FREDAGS ØLBLOGG: "UTROE HJERTER & LADDE VÅPEN"

DERFOR HØRER VI PÅ COUNTRY
En ny faglig rapport foreslår en evolusjonær forklaring på hvorfor folk finner sanger som handler om mislykkede forhold, tapt kjærlighet og voldelig hevn interessant.

I rapporten Cheatin’ Hearts and Loaded Guns, publisert i the Review of General Psychology, står det at man ved å lytte til countrymusikk blir belønnet med verdifull informasjon om overlevelse og reproduksjon.

- Countrymusikk nærer vårt ønske om å lære ting som bærer konsekvenser for individets fitness, enten de er oppdiktede eller virkelige, skriver Robert Kurzban, førsteamanuensis i psykologi ved University of Pennsylvania, i rapporten.

Med fitness refererer Kurzban til tingene som påvirker folks evne til å overleve og reprodusere – alt fra seksuelle relasjoner til fysisk sykdom og sosial konflikt.
Les resten av reportasjen her. Den vitenskaplige artikkelen er tilgjengelig her.

Ukens skål går herved til psykologene. Ikke bare har de funnet ut hvordan vi kan overtales til å gjøre mer for å bekjempe globale klimaendringer, de har også oppdaget hvorfor vi tiltrekkes av det som mange regner som usofistikert musikk! GOD HELG – HILSEN MILJØØKONOMENE!

torsdag 21. juni 2012

RIO+20 FORHÅNDSKONKLUDERT!

I følge flere mediekanaler, inkludert NTB (via avisen Vårt Land), er FNs toppmøte Rio+20 om miljø og utvikling forhåndskonkludert: ”Vi har oppnådd enighet om slutterklæringen, som skal godkjennes av stats- og regjeringslederne senere i uka, opplyste en diplomat til nyhetsbyrået AFP.”

Visstnok skal det dreie seg om omfattende enighet hvor det ”49 sider lange utkastet tar for seg måter å takle jordens økende miljøproblemer på, samt hvordan man kan redusere fattigdommen ved hjelp av økt satsing på grønnere vekst.”

Miljøorganisasjoner og andre interessegrupper er lite imponerte: ”Vi tilbys en felles visjon om uvirksomhet og ødeleggelse, sier politisk direktør Daniel Mittler i Greenpeace International til nyhetsbyrået AFP. Det er absolutt ingenting der for befolkningen og planeten, sier han om avtaleteksten.”

Les mer her. Se relatert innlegg (DESILLUSJONERT) nedenfor. Les mer om FNs globale miljømål og Rio+20 her.

DESILLUSJONERT

Den norske miljøbevegelsen deltar ikke på Rio+20 møtet:

KLIMA PSYKOLOGI

Er det noen andre som blir litt urolig, kanskje litt skremt, av å lese denne saken fra det populærvitenskapelige tidsskriftet The New Scientist?
How to convince climate sceptics to be pro-environment 
Climate change might eventually cause millions of deaths and all kinds of natural disasters. But don't tell that to a climate-change sceptic if you want them to do anything about it.

Instead, focus on how mitigation efforts can help people become more warm and caring towards others or how it can promote economic and technological development. That's the advice psychologists give after confirming the strategy in an experiment.

"I got the idea from mediation. When people have disputes there's not much point convincing one party that they're wrong," says study leader Paul Bain, a psychologist at the University of Queensland in Brisbane, Australia.

Bain and colleagues first took 155 climate-change sceptics and asked them how their country – Australia – would be different in 2050 if action were taken now to mitigate climate change, and how likely they would be to engage in pro-environmental activity.

Those sceptics who thought action on climate change would make people more warm and considerate, or would promote technological or political development, were more likely to have pro-environmental intentions, such as voting for green candidates or signing petitions supporting action.

One participant wrote that "if we took action it would show we do care for the environment and therefore care for the human race".

Bain then went on to test whether telling sceptics about these "co-benefits" of climate change could affect their intentions more than telling them about the harms of inaction.

He found it did. Participants who were told about climate action's effects on interpersonal warmth or societal development were more likely to report pro-environmental intentions than those told about the health risks of climate inaction.

Earlier research has shown that scientific evidence is unlikely to convince sceptics of the reality of climate change, and that arguments focusing on negative consequences are less successful than positively framed rationales.

"The authors basically took the baton from previous researchers and ran another really strong lap," says Dan Kahan, a psychologist at Yale Law School.

Robert Gifford, a psychologist at the University of Victoria in British Columbia, Canada, who has done pioneering work on the psychology of climate change, says the study suggests arguments that could help with climate campaigns. But it will be important to see if the intentions demonstrated in the study can be translated into action, he says.
Dette studiet er beskrevet mer fagvitenskaplig i denne artikkelen i Nature Climate Change.

GRÅSONE FORSKNING

Climate scientists are likely to face charges of putting politics before science, following two controversial decisions by the Intergovernmental Panel on Climate Change at a meeting in Geneva, Switzerland, earlier this month.

The IPCC decided for the first time to impose strict geographical quotas on the scientists who author its major assessment reports. There will also be a push to increase the representation of women among its authors.

Controversially, it also voted to increase the role in those assessments of "grey literature": publications not subject to peer review. Using such material in the last assessment is what led to the "glaciergate" scandal in 2010, when the report was found to have vastly overestimated the rate at which Himalayan glaciers are losing ice.

The panel publishes three voluminous assessments of the state of climate science every six years, the last of which came out in 2007.

Some critics New Scientist spoke to say the changes, which have not so far been publicly announced, will reduce the quality of the assessments by excluding the best scientists and muddying the waters between peer-reviewed and other literature.

Les resten av artikkelen her.

onsdag 20. juni 2012

ONSDAGS REPRISER (NESTEN FERIE MODUS)

Her er to tidlige (men fortsatt aktuelle) innlegg fra MILJØØKONOMENE som kanskje kan være av interesse for nye lesere nå?

1. TURISME OG MILJØØKONOMI (Gorm Kipperberg, 17.01.2012)
2. HVITE ELEFANTER (Petter Gudding, 13.01.2012)

tirsdag 19. juni 2012

GJESTEBLOGG: NORSK LUFTKVALITET

Er Forbud Mot Dieselbiler en God Ide for Samfunnet?
-miljøøkonomiske betraktninger fra en masterstudent 

Gunn Halvorsen*

Luftforurensning er et eksempel på negative eksternaliteter i urbane områder. Disse eksternalitetene er produkter av menneskelig og økonomisk aktivitet som påvirker individers trivsel negativt uten kompensasjon. Lokal forurensning er et stadig større problem i Norges byer og tettsteder og flere av de største byene har årlig forurensningsnivåer som overskrider gjeldende grenseverdier. Særlig bekymring er knyttet til svevestøv som dieselbilen er en stor kilde til. Forskning viser at både kort- og langtids eksponering mot svevestøv kan forverre eksisterende sykdommer og at langvarig eksponering direkte kan bidra til utvikling av nye sykdommer.

Onsdag forrige uke vedtok bystyret i Oslo forbud mot å kjøre dieselbiler i områder av Oslo på de mest forurensende dagene. Planen er at forbudet mot dieselkjøring skal innføres kommende vinter. Jeg leverte nylig et forslag til en forskningsartikkel om estimering av fordeler knyttet til en forbedring av den lokale luftkvaliteten i de fire største byene i Norge ved bruk av valgeksperimenter. Forslaget ble skrevet i forbindelse med faget miljø og ressursøkonomi ved UiS. Mitt inntrykk etter å ha avsluttet faget er en bred faglig enighet om ineffektivitet knyttet til bruk av kommando og kontroll relativt til skatter, subsidier og salgbare tillatelsesordninger. Fravær av markeder, herunder for eksternaliteter og offentlige goder, peker derimot mot fordeler ved bruk av kommando og kontroll-basert offentlig inngripen. Forbudet gjelder imidlertid et bestemt produkt med et klart marked, dermed kan det tenkes at et markedsbasert instrument knyttet direkte til dieselbilen kunne resultert i en høyere samfunnsøkonomisk gevinst.

Etter å ha satt meg nærmere inn i problematikken knyttet til lokal forurensning, har jeg funnet meg selv mye mer engasjert i lokal miljøpolitikk og et forbud som dette gjør meg glad. Det må nevnes at jeg selv kjører bensinbil og at det er enkelt å støtte om et vedtak som en kun høster fordeler av. Med andre ord har jeg full forståelse for personer som raser mot et vedtak som "straffer" personer for å ha fulgt politikernes oppfordring kun noen år tidligere. Men hva om nå alle nåværende eiere av dieselbiler skulle kvitte seg med dem i dag, hva vil de neste oppfordringene fra våre politikere bli, og hvem er det i neste omgang som må betale prisen om disse oppfordringene skulle vise seg å være gale? Ettersom kjøp av dieselbiler ble doblet få år etter regjeringens oppfordringer, kan det også stilles spørsmål til hvordan et tilfredsstillende kollektivtilbud og kontroll av forbudet skal gjennomføres.

Min oppfatning er at det stadig kommer nye reguleringer som påfører både betalbare og ikke-betalbare kostnader til enkelte konsumenter. Betalbare kostnader har jeg personlig lite tro på i et velstående land som Norge, objektet vil likevel være å finne den samfunnsøkonomiske optimale veien for å redusere lokal forurensning. Her har vi en lang vei å gå!

*Gunn er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Dette semesteret har hun tatt kurset miljø- og ressursøkonomi (MØA350) fra Gorm Kipperberg.

mandag 18. juni 2012

GJESTEBLOGG: GLOBALE PERSPEKTIVER

Miljøforurensning og gjenvinning i Norge og utland

Tonje H. Landråk*

Miljøforurensning er ikke bare et nasjonalt problem, men et globalt problem som hele verden står ovenfor. Flere land, deriblant Norge, har gått i front for å øke fokuset av miljøforurensning ved blant annet å forandre forbruker vaner, organisasjonsholdninger og lovendringer. Dessverre er det en rekke land som ikke følger opp med tiltak som enkelt kunne forbedret miljøforurensningen.

I Norge har vi i senere tid fokusert mye på avfall sortering. For eksempel i Stavanger kommune sorterer man glass, metall, matavfall, farligavfall, papir og restavfall. I tillegg har man en stor avfalls- og gjenvinningsstasjon hvor alt avfall skilles og sendes videre. Ett eksempel på dette er plasten. Hva skjer egentlig med plasten vi sender til gjenvinning? Til tross for at gjenvinningsstasjonene her i langet ønsker å resirkulere avfallet forbrukerne sorterer, kjører hvert år 12 000 vogntog fra Norge til gjenvinningsstasjoner i Sverige fullastet med nettopp plast. Er dette lønnsomt?

Vi hører stadig om nye måter til å tenke miljøvennlig på, og kildesortering er et stadig voksende tema. Nrk hadde i 2010 en reportasje hvor de viser hva som skjer med avfallet vi kvitter oss med. Her tas vi med på en 894 kilometers tur fra Bergen til Linköping i Sverige hvor vi finner Nordens søppelhovedstad. Her produseres plasten om til drivstoff i tillegg til varme og strøm som til sammen dekker en by litt mindre enn Trondheim.

Årlig brennes ca 40 000 – 45 000 tonn norsk avfall på det moderne forbrenningsanlegget. Dette er avfall som gjøres om til miljøvennlig energi som kan, slik som i Linköping, brukes til drivstoff for bussene. Så hvorfor lykkes vi ikke med dette i Norge? Er det virkelig mer lønnsomt å sende all plasten vekk fremfor å gjenvinne den i nærområdet?

Å sende så mange tunge vogntog nesten 900 kilometer for å kunne gjenvinne plast kan ikke være miljøvennlig. Tenk på all den forurensingen som kommer fra disse store kjøretøyene i tillegg til stor slitasje på veinettet. I tillegg sender Norge ut store mengder miljøvennlig energi til nabolandet. Det må finnes bedre måter å gjenvinne på som er mer miljøvennlige enn dette, hvor Norge kan få nytte av denne miljøvennlige energien selv.

Men det er ikke alle land som er like miljøbevist. I sørligere land som Hellas, Tyrkia og lignende sorterer de ikke avfallet sitt. Alt avfallet havner på samme søppeldynge blandet om en annen. Her tas det ikke hensyn til forskjellige behandlingsalternativer av de ulike avfallene. Dette fører til at store mengder avfall som kunne blitt resirkulert blir forkastet, og unødvendig bruk av forurensende ressurser. Bare ved å innføre pant på flasker og bokser i alle land ville resultert i redusert miljøforurensningen i en stor grad. I Norge har denne ordningen eksistert siden 1902, men ble for alvor innført i 1999.

Bilforurensning er også et gjentagende tema. For Europasonen er det innført EU-kontroll av alle kjøretøy som må være bestått for å få lov til å kjøre på veien. Denne kontrollen kontrollerer ikke bare at bilen er i stand i henhold til sikkerhetsregler, men også luftforurensningen bilen medfører. Denne type kontroll, som kontrollerer utslippene av bilen, finnes ikke i alle land i verden. Flere land tillater transportmidler som er svært ineffektive, med høy forurensingsfaktor, som igjen er veldig miljøskadende. Med enkle tiltak kunne alle transportmidler bli kontrollert i henhold til forurensing, og samtidig som farlige kjøretøy kunne blitt fjernet fra veiene. Tiltaket er lite mens gevinsten er stor.

Generelt sett kan man se en sammenheng ved størrelsen av de økonomiske ressursene hvert enkelt land har i henhold til hvor mye ressurser de bruke på å forbedre miljøforurensningen. Land med store resurser, spesielt vestlige land, er svært opptatt av å forbedre miljøkvaliteten. De har ressursene, kunnskapen og muligheten til å forbedre miljøet. Et annet faktum er at land og organisasjoner med gode resurser ofte tenker litt mer langsiktig, og ønsker en bærekraftig utvikling av resursene. I tillegg blir land ”benchmarked” på forskjellige miljøfaktorer som hvor mye de forurenser og hvor mye de har klart å redusere utslippene sine med. Dette er igjen med på å motivere landene til å bidra i kampen om en mer miljøvennlig verden, som igjen er med på å skape en bærekraftig utvikling med tanke på fremtiden.

*Tonje er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Dette semesteret har hun tatt kurset miljø- og ressursøkonomi (MØA350) fra Gorm Kipperberg.

MANDAGS REPRISE: VEKST OG MILJØ

For et par uker siden introduserte medblogger Petter PAT-likningen i et innlegg:
I boken "Ecological Economics and the Ecology of Economics; Essays in Critisism" skriver økonomen Herman E. Daly mye interessant (og kontroversielt) om økonomisk vekst og miljø. I et essay med tittel "Review of Martin W. Lewis`s Green Delusions:an environmentalist critique of radical environmentalism" (publisert i Ecological Economics, 9 (2), Februar 1994), gjengitt i denne boken kommer Daly inn på følgende interessante identitet:  I=P*A*T.
Dette innlegget har blitt lest av mange - men ikke enda skapt den ønskede debatten. Jeg oppfordrer herved leserne til å lese og kommentere innlegget her.

fredag 15. juni 2012

FREDAGS ØLBLOGG: RYFAST VEDTATT!

Tirsdag 12. juni vedtok stortinget med 77-25 avstemning det såkalte Ryfast prosjektet - bygging av en undersjøisk tunell mellom Stavanger og Ryfylke regionene i Rogaland, som nå er knyttet sammen med ferje- og hurtigbåtforbindelser.

Til tross for at prosjektkonseptet har vært kontroversielt og møtt sterk kritikk gjennom flere år gikk samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til slutt seirende ut av Ryfast striden på vegne av tilhengerne. I onsdags papirutgave kunne Stavanger Aftenblad rapporterte at ”...Hjelmeland-bu, Magnhild Meltveit Kleppa, var på mange måter gårsdagens hovedperson. Hun fikk adskillige tilbud om klemmer, kake og champagne, og de fleste skamroste henne fra talerstolen.

I følge samme artikkel kom hun også med et siste stikk til kritikerne: ”Det er tydelig at Ryfast-motstanderne har foret VG med misvisende opplysninger. Det gjør at jeg har blitt uthengt i landets største avis som om jeg har trumfet gjennom et prosjekt som sikrer meg en lettere hjemvei. Det er en grov fornærmelse mot alle som har jobbet i tiår med dette, sier Meltveit Kleppa, som uansett ikke legger skjul på at dette er et av hennes store høydepunkt som statsråd.

Av den grunn utbringes denne ukens skål til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa som har sagt at hun ikke stiller til gjenvalg neste høst: Nyt den store samferdselspolitiske seieren din!

Kryss fingrene og håp at Ryfast byggingen ikke møter uforutsette tekniske utfordringer eller går på kostnadsoverskridelser og håp at Statens Vegvesen sine trafikk- og finansieringsprognoser er korrekte - ikke analysene i kvalitetssikringsrapporten. Be til de høyere makter for at prosjektet skal vise seg å være ex post samfunnsøkonomisk lønnsomt - til tross for sin ex ante tvilsomhet!*

Skål alle blogglesere - både Ryfast tilhengere, motstandere, og de indifferente! Ha en god weekend - hilsen MILJØØKONOMENE!

 
*Jeg er selv opprinnelig fra Ryfylke (Tau) og reiser ofte dit på familiebesøk med ektemake og døtre på 3 og 6 år. På individuelt husholdningsnivå, som privatforbruker, er jeg villig til å betale en høy pris for å spare tid og slippe å planlegge reiser etter ferjetruter. Sagt på en annen måte, personlig er jeg tilhenger av Ryfast. Men som samfunnsøkonomisk forsker med en viss ekspertise innenfor verdsetting av offentlige goder og tjenester stiller jeg meg sterkt skeptisk til om prosjektet er god transportpolitikk og samfunnsøkonomisk lønnsomt, både sett fra regionalt perspektiv og for Norge som helhet. En husholdningsundersøkelse som kartla preferanser og betalingsvillighet i en studentoppgave som jeg veiledet i 2011, kvalitetssikringsrapporten utført av Holte Consulting/Vista Analyse, og nøye gjennomgang av Vegvesenets egne (imperfekte & ufullstendige) analyser, støtter opp om slik tvil/skepsis. Men la oss inderlig håpe at ekspertene tok feil og at politikerne gjettet riktig!

torsdag 14. juni 2012

UKENS LESERUTFORDRING: TALL MYSTERIUM


Number of passes
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Distribution (%)
7.9
36.5
12.7
7.9
15.9
11.1
1.6
0.0
3.2
3.2

Hvor kommer disse tallene fra og hva representer/betyr de? KUDOS til leser med riktig svar! [Kommentarpoeng til MØA350 student.]

GJESTEBLOGG: OM DEN NORSKE TORSKEN

Norske fiskebestander:
Kvotesystem og samarbeidet mellom Norge og Russland

Kristoffer Solland Wermundsen*

Den nordøst arktiske torsken er Norges kommersielt viktigste fiskebestand, og er vurdert som en av de viktigste torskebestandene i verden. Hoveddelen av bestanden deles mellom Norge og Russland, mens ca 15% deles av andre land. Fisket etter torsken har siden 1975 vært regulert ved totalkvoter, og de Norske kvotene var dette året på 345 000 tonn. I løpet av 1980-tallet ble kvotene sterkt redusert som en konsekvens av en kraftig reduksjon i bestandene. Bestandsgrunnlaget var på et tidspunkt helt nede i 0,8 millioner tonn, men streng regulering ga resultater og bestanden var i 1994 oppe i 2,8 millioner tonn. I dag er bestanden igjen oppe på et bærekraftig nivå.

Det er flere hensyn som må tas når fiskekvotene fastsettes. Svingninger i fiskebestandene skyldes flere faktorer, og sammen med fangst spiller også naturlige svingninger en stor rolle. Det er viktig at bestanden holdes innenfor det som kalles den biologiske trygge grensen, som betyr at gytebestanden er høy nok til å sikre jevn reproduksjon.

Forskning har vist at de Norske fiskekvotene holder et godkjent nivå, og bøtene for å fiske mer enn kvotene har vist seg å være høye nok. Fiskeriene maksimerer sin nytte ved å ikke bryte fiskekvotene, ettersom straffen ved å bryte er høyere enn nytten ved å bryte (Hannesson, 2011).

Det finnes likevel problemer knyttet til fangsten av torsken. Som nevnt deles store deler av bestanden med Russland, og det hjelper lite at vi overholder våre fiskekvoter dersom Russerne konsekvent overfisker. Rögnvaldur Hannesson (2007) har forsket på samspillet mellom Norge og Russland, og han vurderte hva som var Norges beste respons på Russlands overfiske. Analysen hans viste at Norges beste respons på et eventuelt russisk overfiske er å selv overfiske. Russisk overfiske fører til at Norge går glipp av avkastning ved at de fremtidige kvotene blir redusert, og kostnaden ved å fiske fra en mindre bestand blir større. Faktum er at desto mindre Russland overfisker, desto mer bør Norge overfiske. Dette samspillet mellom de to landene kan sammenlignes med det spillteoretiske konseptet ”The game of chicken”.


Grafen over er hentet fra Fiskeridirektoratet og viser russisk overfiske i prosent av torsk i forhold til kvote i perioden 2002-2008. Grafen viser at det russiske overfisket var særdeles høyt i 2003, men det har blitt gradvis redusert frem til 2008 hvor det ble registrert et overfiske på 8% av kvoten. Det Norske overfisket var i perioden 2003-2005 på omtrent 3-11% av kvoten. Samarbeidet mellom Norge og Russland om forvaltningen av torskebestandene i Barentshavet er styrket siden 2005, men det er fremdeles utfordringer innenfor ressurskontroll og sanksjonering. I en pressemelding fra riksrevisjonen i 2011 vises det til at det antakeligvis ikke har blitt funnet en permanent løsning på problemet med ulovlig, urapportert og uregistrert fiske. Det er gjort store fremskritt, men det er viktig at et godt samarbeid mellom de to landene opprettholdes i fremtiden.

Kilder:
Hannesson, R. (2007): Cheating about the cod. Marine Policy 31: 698-705.
Hannesson, R. (2011): When is fish quota enforcement worth while? A study of the Northeast Arctic cod, Journal of Bioeconomics 13: 139-160.

*Kristoffer er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Dette semesteret har han tatt kurset miljø- og ressursøkonomi (MØA350) fra Gorm Kipperberg.

GJESTEBLOGG: ENERGIEFFEKTIVISERING

PASSIVHUS
ELISABETH HELLAND*

«Innen 2020 er målet at alle nye hus skal bygges som passivhus» Dette uttalte kommunalminister Liv Signe Navarsete da hun var med på å legge isolasjon i Norges første katalogbaserte passivhus i januar 2010. Så hva er da et passivhus?

I et passivhus vil energibehovet være veldig lavt sammenlignet med vanlige hus, og det vil bare ha 25% av behovet et vanlig hus har. Dette oppnås ved å bruke mest mulige passive tiltak med lang levetid. Det viktigste i et passivhus er å redusere varmetapet fra huset så mye som mulig. Dette gjøres gjennom å bygge huset så kompakt og arealeffektivt som det lar seg gjøre. Med veldig god isolering rundt vinduer og dører, og i overgangene mellom gulver og vegger oppnår man reduserte luftlekkasjer, og en energieffektiv ventilasjon. Det som kan bli en utfordring er at det blir for varmt om sommeren, dersom det ikke sørges for gode nok utluftningsmuligheter. Det som også bidrar i å redusere varmebehovet i en stor grad er effektiv varmegjenvinning gjennom et balansert ventilasjonsanlegg. I passivhus velges det også energieffektive hvitevarer og belysning for å minke bruken av elektrisitet. Solenergi blir brukt, og husene blir bygget slik at de i stor grad kan utnytte passiv solvarme. En bør også velge den energikilden som er mest effektiv og praktisk ut ifra tilgjengelighet der huset blir bygget. I distriktene kan det være biobrensel, mens i større byer kan det være fjernvarme.

I Norge må passivhusene oppfylle bestemte krav med hensyn til romoppvarmingsbehov definert i standarden NS3700 ”Kriterier for lavenergihus og passivhus – boligbygninger”.

Både Enova og Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) har gjort beregninger på hvor mye det vil koste å bygge et passivhus (energimerke A) sammenlignet med en bolig som oppfyller dagens byggeforskrifter (energimerke C). NVE’s beregninger anslo 280 000 kroner i ekstrautgifter for en bolig på 160 m2, mens Enova beregnet seg frem til 192 000 kroner for en bolig på samme størrelse. Stiller en dette opp mot at en typisk norsk enebolig på 160 m2 med passivhusstandard har en årlig energibesparelse som vil ligge på rundt 12 000 - 14 000 kroner (energipris på 80 øre/kWh), ser en at det faktisk vil ta 15-20 år å spare inn de ekstra kostnadene ved å bygge passivhus. Til nå er det bygd eller planlagt mer enn 1000 boliger på passivhusnivå i Norge (Mars 2012). Men ifølge Klimameldingen som kom nå vil regjeringen innføre en passivhus-standard, og skjerpe inn energikravene i byggeforskriftene til et passivhusnivå i 2015. Sannsynligvis vil også ekstrakostnadeneved å bygge passivhus reduseres når bransjen har fått omstilt seg til den nye standarden.


*Elisabeth er førsteårs masterstudent i økonomi og ledelse på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Dette semesteret har hun tatt kurset miljø- og ressursøkonomi (MØA350) fra Gorm Kipperberg.

tirsdag 12. juni 2012

INSTILLING 390 S (KLIMAFORLIKET 2012)

OPPDATERING: Instillingen fra energi- og miljøkomiteen basert på klimaforliket i stortinget ble vedtatt i går (11. juni). Se Stortingsdiskusjonen her. Les om saksforløpet og voteringen her.

INSTILLING 390 S

Her er klimaforliket 2012 som ble ingått sist uke mellom nesten alle partiene på stortinget:
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om norsk klimapolitikk 
Til Stortinget

Sammendrag
Regjeringen varsler i klimameldingen at man vil styrke virkemidlene for å redusere klimagassutslippene både internasjonalt og i Norge. Regjeringen foreslår blant annet et nytt klima- og energifond, økt CO2-avgift på sokkelen og en økt satsing på kollektivtransport. Klimamålene, slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008, ligger fast. Basert på erfaringene med dagens lovgivning og virkemiddelbruk vil regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov. Det vises i meldingen til målet for den globale innsatsen gjennom FNs klimakonvensjon, som er å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som er lavt nok til å hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av jordens klima. Det er regjeringens overordnede mål å bidra til at de FN-ledede klimaforhandlingene fører fram til en bred klimaavtale som skal sikre en utvikling i tråd med togradersmålet. En slik utvikling vil ifølge FNs klimapanel kreve at verdens samlede utslipp av klimagasser reduseres med 50–85 pst. fram mot 2050 sammenliknet med nivået i 2000. Det vil bare være mulig hvis utslippene reduseres i industrilandene, framvoksende økonomier og utviklingsland. Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver for en ambisiøs avtale med bindende forpliktelser for alle land. Det må etableres en internasjonal pris på utslipp av karbon for å redusere utslippene i tråd med togradersmålet. En størst mulig del av de globale utslippene av CO2 må underlegges en pris, og karbonprising vil være det viktigste virkemiddel i arbeidet mot de globale klimaendringene. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet for å bidra til å videreutvikle internasjonale karbonmarkeder. Regjeringen vil føre en aktiv og bærekraftig skogpolitikk som øker opptak av karbon i skog også på lang sikt. Norge har troverdighet som pådriver og brobygger i det internasjonale klimaarbeidet. Norge fører en aktiv nasjonal klimapolitikk, og vi bruker et bredt sett av virkemidler for å redusere de nasjonale utslippene. Målet er en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn, og regjeringen vil forsterke den nasjonale virkemiddelbruken for å nå dette målet. Regjeringen mener at en offensiv nasjonal klimapolitikk må utformes slik at den også blir god næringspolitikk. Klimapolitikken bør bidra til å videreutvikle og omstille vårt næringsliv i klimavennlig retning. Teknologiutvikling står her helt sentralt. 
Les hele instillingen selv - her finnes det mye interessant - kjør debatt i kommentarfeltet nedenfor!

GLOBALE MILJØPERSPEKTIVER NUMMER 5

Den femte versjonen av FN rapporten Global Environmental Outlook har nettopp kommet ut. Det skjer i forkant av Rio + 20 møtet som finner sted 20. til 22. juni. Her er sort-hvit versjonen av kul figur på fremsiden av rapporten:


Den massive mengden med informasjon som kommer med denne rapporten og de mange assosierte formidlingsproduktene kan utforskes nærmere her

mandag 11. juni 2012

STATUS & FREMTID FOR VERDENS FISKEFAT

Fra artikkelen “Global marine fisheries resources: status and prospects” i tidsskriftet International Journal of Global Environmental Issues:
This paper discusses the current status of the world’s fisheries and their prospects for the future, from the perspective of the economics discipline. We focus on governance institutions within which fisheries are conducted, discussing their evolution during the post WW II period with particular emphasis on the jurisdiction extension codified by the Law of the Sea Convention in 1982. We discuss the stages through which governance institutions in fisheries seem to be moving, culminating with a discussion of recent experiences with rights-based systems. Of particular importance is the manner in which behavioural incentives are framed by governance institutions. We discuss evidence about how rights-based systems fundamentally alter incentives in comparison with systems that retain vestiges of open access incentives. Promoting sustainable use of the world’s fisheries is critically dependent upon the alignment of economic incentives with conservation objectives, a prospect that appears possible only when rights-based management is adopted.
Les hele artikkelen her.

KLIMASKEPSIS & INTELLIGENS

Fra artikkelen “The polarizing impact of science literacy and numeracy on perceived climate change risks” i tidsskriftet Nature Climate Change:
Seeming public apathy over climate change is often attributed to a deficit in comprehension. The public knows too little science, it is claimed, to understand the evidence or avoid being misled. Widespread limits on technical reasoning aggravate the problem by forcing citizens to use unreliable cognitive heuristics to assess risk. We conducted a study to test this account and found no support for it. Members of the public with the highest degrees of science literacy and technical reasoning capacity were not the most concerned about climate change. Rather, they were the ones among whom cultural polarization was greatest. This result suggests that public divisions over climate change stem not from the public’s incomprehension of science but from a distinctive conflict of interest: between the personal interest individuals have in forming beliefs in line with those held by others with whom they share close ties and the collective one they all share in making use of the best available science to promote common welfare.
Les hele artikkelen her.

søndag 10. juni 2012

NORDSJØRITTRESULTATER - MILJØØKONOMENE

Andre gang for Petter og første for undertegnede. Petter stakk av gårde første kilometeren. Her er statistikkene våre. [Til mitt forsvar måtte jeg gå de siste seks kilometrene grunnet sykkelssvikt!]

Petter Gudding: 3:52:07

Gorm Kipperberg: 4:55:15

fredag 8. juni 2012

FREDAGS ØLBLOGG: HVOR VI ER I MORGEN




SKÅL & GOD HELG! Hilsen MILJØØKONOMENE

RYFAST - STORTINGET 12. JUNI

Til tross fra advarsler om manglende utredning, en negativ og kritisk kvalitetssikringsrapport, sterk lokal folkemotstand og ønske om veiledende folkeavstemning, og opplagte habilitetsproblemer, har Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa klart å tvinge gjennom bygging av verdens mest omfattende undervannstunnel i Rogaland. Hvordan hun har klart dette er et stort mysterium.

På tirsdag gav Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget sin velsignelse til prosjektet (se den formelle komiteinstillingen her). Nå forventes endelig grønt lys på stortinget tirsdag den 12. juni. Kan det tenkes at det samlede stortinget tar inn over seg informasjonen i kvalitetssikringsrapporten og sender prosjektet tilbake til utredningsbordet?

Fra Vista Analyse sin hjemmeside:
Stortingsproposisjon om Ryfast – Ryfylkes «fastlandsforbindelse» – ble framlagt 11.05.12. Regjeringen anbefaler at Ryfast (Solbakktunnelen og Hundvågtunnelen) bygges ut i tråd med Statens vegvesens forslag og finansieres med bompenger. Sammen med Holte Consulting har Vista Analyse utført ekstern kvalitetssikring av prosjektet. I vår rapport peker vi på at det er grunnlag for å anta at det finnes andre løsninger kan være mer robuste og gi høyere lønnsomhet. Videre påpekes at høy bomfinansieringsandel gir betydelig trafikkavvisning og svekker prosjektets lønnsomhet.

Fjellvettregel # 8: Vend i tide – det er ingen skam å snu!

torsdag 7. juni 2012

KLIMAFORLIK 2012

Flere medier rapporterer nå at partiene på stortinget (minus FrP som ikke fikk være med i det gode selskap) har blitt enige om ett nytt klimaforlik. I følge artikkel i Aftenposten kan forliket oppsummeres med de følgende hovedpunktene:
  • En raskere opptrapping av klimateknologifondet (2016), hvorav ti mrd i 2013
  • Dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antallet ikke overstiger 50 000
  • En kraftig økning i belønningsordningen for kollektivtrafikk, som fra 2014 vil være nær 1 mrd kroner, og at dokumenterte resultater skal ligge til grunn for utbetaling av støtte fra ordningen
  • Større statlige bidrag til store kollektivprosjekt i og rundt de store byene
  • Økte bevilgninger til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og opprettelse av et nytt forskningssenter for geotermisk energi
  • Rask fremdrift av utbygging av intercityforbindelsene i det sentrale østlandsområdet
  • Utfasing av oljefyring av alle offentlige bygg innen 2018, og forbud mot fyring med fossil olje fra 2020 – forutsatt gode støtteordninger til husholdningene
  • Ambisjon om å bygge minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2 fra innen 2020
  • Utarbeide egen strategi for biogass 
Betyr dette at politikerne har droppet 2/3 innenlandsmålet og elektrifisering? Vi får se når flere detaljer kommer ut. MILJØØKONOMENE følger spent med.

UKENS LESERUTFORDRING: NYTT SITAT

Som oppfølger til forrige ukes populære leserutfordring, som KSW besvarte helt korrekt, kommer det her et nytt samfunnsøkonomisk sitat om menneskers grunnleggende adferdsmotivasjon:
Norge er et lite eventyrland. Men jeg har tilbrakt de siste årene i den virkelige verden (.). Og den virkelige verden drives av to typer mennesker. De som vil ha makt, og de som vil ha penger. Den første typen vil ha en statue, den andre vil ha nytelse. Og valutaen som de bruker når de handler med hverandre for å få det de vil ha, kalles korrupsjon.
Hvem sa dette? Og hvem er økonomen i sitatets skygge? KUDOS til leser med riktig svar! [Kommentarpoeng til MØA350 student.]

tirsdag 5. juni 2012

VEKST OG MILJØ

Hvordan påvirker den økonomiske veksten miljøet? Og, kan veksten vedvare på lang sikt uten at vi tærer for hardt på miljøressursene? Dette er to store spørsmål som til stadighet dukker opp i samfunnsdebatten. Jeg skal ikke begi meg inn på noe forsøk på å komme med et svar på disse spørsmålene, men heller forsøke å sette spørsmålene inn i et slags rammeverk som kan være et hensiktsmessig utgangspunkt for diskusjoner om hvilken betydning vekst har for miljøbelastningen kloden utsettes for.

I boken "Ecological Economics and the Ecology of Economics; Essays in Critisism" skriver økonomen Herman E. Daly mye interessant (og kontroversielt) om økonomisk vekst og miljø. I et essay med tittel "Review of Martin W. Lewis`s Green Delusions:an environmentalist critique of radical environmentalism" (publisert i Ecological Economics, 9 (2), Februar 1994), gjengitt i denne boken kommer Daly inn på følgende interessante identitet;

1) I=P*A*T

Identiteten 1) er i følge Daly en populær fremstilling som ofte benyttes for å beskrive hvordan de tre størrelsene befolkning (P=population), velstand (A=affluence) og teknologi(T=technology) påvirker miljøet (I=environmental impact).

Hva sier så denne identiteten oss om sammenhengen mellom vekst og miljøpåvirkning? For å studere dette nærmere vil en liten omskriving av 1) være hensiktsmessig. Hvis vi først definerer Y som brutto nasjonalprodukt (BNP) og måler velstandsnivået som BNP per innbygger, kan vi skrive A=(Y/P). Videre definerer vi teknologinivået som T=(I/Y), som uttrykker miljøpåvirkning per BNP-enhet. Lavere miljøpåvrikning per BNP-enhet gir en lavere miljøkoeffisient, som igjen er et uttrykk for bedre teknologi (f.eks rensing av utslipp). Etter disse omskrivingene kan identiteten ovenfor uttrykkes som

2) I=P*(Y/P)*(I/Y)

Av 2) følger det at en økning (vekst) i befolkningen (P), alt annet holdt konstant, vil øke miljøpåvirkningen. Videre følger det at økt velstand (BNP) per innbygger (Y/P), alt annet holdt konstant, vil øke miljøpåvirkningen. Til slutt ser vi at bedre teknologi, målt som lavere miljøpåvirkning per enhet BNP (I/Y), alt annet holdt konstant, vil redusere miljøpåvirkningen.

Mens vekst i befolkningen og økt velstand, som vi kan benevne skalaeffekter, isolert sett altså bidrar til å øke miljøpåvirkningen, vil teknologisk fremgang, eller det vi kan kalle substitusjonseffekten, trekke i retning av at miljøpåvirkningen blir mindre. Om vekst er en god eller dårlig nyhet for miljøet vil i følge 2) derfor avhenge av hvilken av disse effektene det er som dominerer. Dominerer skalaeffektene over substitusjonseffekten fører veksten til at vi får et dårligere miljø. Motsatt, dersom substitusjonseffekten dominerer over skalaeffekten, vil ikke miljøet ta skade av vekst.

Det store spørsmålet blir dermed: hvor er vi på vei?

Hva tror du? Jeg inviterer herved en optimist og en pessimist til å komme med sine synspunkter på hvordan veksten virker inn på miljøet. Kjenn din besøkelsestid og skriv i kommentarfeltet!

mandag 4. juni 2012

KLIMA, KLIMA, KLIMA, AD NAUSEAM*

I dag har jeg postet flere innlegg på temaet klima:


Med dette innlegget har MILJØØKONOMENE nå postet hele 80 innlegg med etiketten klima.

Kan noen snarligst - vær så snill - begynne å bekymre seg for andre miljøproblemer? Hvor er engasjementet for klassisk miljøvern og bekymring for den norske naturen? Vennligst kom på banen ny Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell!

*Fra Wikipedia: Ad nauseam is a Latin term used to describe something unpleasurable which has continued "to [the point of] nausea".

FRA KLIMAENTUSIASME TIL KLIMADEPRESJONER

Her er dagens leder fra Stavanger Aftenblad i respons til at forhandlinger i stortinget om norsk klimapolitikk tilsynelatende brøt sammen før weekenden:
Klimapolitisk fiasko i Stortinget
Fredag brøt forhandlingene om et nytt klimaforlik sammen på Stortinget. Det er ille, men ikke nødvendigvis noen katastrofe. Erfaringen viser at ambisiøse erklæringer ikke automatisk gir oss en bedre klimapolitikk. Det er dessverre stor kontrast mellom ord og handling.
Les resten av lederen her.

Det er et forunderlig paradoks at en lokalavis tar det så tungt at norske politikere ikke klarer å forenes om politikk rundt en miljøutfordring som er global, som Norge bidrar trivielt til, og som vi ikke har noen nasjonale forutsetninger for eller egennytte av å forsøke å adressere på egenhånd.

Som kynisk samfunnsøkonom er det nærliggende å spørre: Hva er avisens motiver og interesser opp i dette? Hvorfor fremstår Stavanger Aftenblad som en antipetroleum, vindmølleavis? Selger det flere aviser?

KLIMASKEPTIKERE UTEN SKEPSIS

De selvoppnevnte norske klimaskeptikerne som benekter at det er menneskeskapte klimaendringer er ikke skeptikere i vitenskapelig forstand. Forskningen drives framover av skepsis og kritiske tilnærminger. De selvoppnevnte klimaskeptikerne har gang på gang vist at de ikke utviser et fnugg av skepsis når det virkelig er grunn til det.

Innledning
Med tittelen ”Vitenskapen som forsvant – hvorfor verdens forskere ikke står samlet bak FNs klimapanel”1, innledet Ole Henrik Ellestad her i Samtiden sitt stormløp mot klimaforskningen for to år siden. Han forsøkte å påvise at klimaforskningen ikke er vitenskap, på tross av at den utøves av tusenvis av forskere ved universiteter over hele verden og publiseres i de anerkjente vitenskapelige tidsskriftene. Ellestad begynte sin artikkel med å beklage seg over ordbruken og ”utskjellingsgraden” i klimadebatten. Litt senere står han selv på talerstolen i universitetets Gamle festsal og bruker ordene svindel og konspirasjon om FNs Klimapanel (IPCC), som blant annet inkluderer flere av hans tidligere kolleger ved Universitetet i Oslo.

Ellestad er den i Norge som løftet svindelpåstandene opp på et akademisk nivå. Han er tidligere professor II ved UiO og områdedirektør i Forskningsrådet (nå pensjonist), titler som selvfølgelig gir tyngde til påstandene om svindel og de faglige argumentene han serverer. Han påberoper seg å være klimaskeptiker og avviser til stadighet i norsk presse at det finnes et menneskeskapt klimaproblem. Eksempelvis fikk han i 2010 opptre med slike påstander to ganger på Debatten og i URIX på NRK uten at det var klimaforskere tilstede som kunne korrigere de gale påstandene han framsatte – Ellestad er kjemiker og materialforsker og har aldri forsket på klimaet eller andre naturlige, dynamiske prosesser i naturen.

Men Ellestad og de 3-4 andre personene med akademiske titler som opptrer sammen med han og påberoper seg å være klimaskeptikere er ikke skeptikere i vitenskapelig forstand. Skepsis er en naturlig del av forskningen og bidrar til å drive den forskningsbaserte kunnskapen framover. Skepsisen Ellestad-kretsen representerer er ofte tuftet på faktafeil eller perifere håndplukkede enkeltresultater eller grafer fra nettsider eller tidsskrift som er produsert i den hensikt å skape tvil og usikkerhet uten at det er vitenskapelig grunnlag for det. Bunkevis med solide forskningsresultater framskaffet gjennom mange års forskning som viser noe annet neglisjeres. Når det er virkelig grunn til å holde den skeptiske årvåkenheten skjerpet, er den helt fraværende. Deres skepsis er påtatt og bringer ikke kunnskapen framover – den skaper forvirring framfor den klarhet som er forskningens mål.
Les resten av artikkelen her. Les tilsvar fra Ellestad i samme tidskrift her, og påfølgende motsvar fra Prestrud her. En relatert, men mer tekninsk, debatt rundt klimavitenskapen har pågått en stund på forskning.no med  det siste innlegget publisert så langt her.

KLIMAREALISTENE

OM KLIMAREALISTENE
KLIMAREALISTENE ble etablert 15. mai 2008 og konstituert 21. februar 2009. I forbindelse med skrivingen av boka Klimaet - vitskap og politikk kom en av forfatterne, Per Engene, i kontakt med endel folk som lenge hadde irritert seg over den ensidige framstillingen av de såkalte klimaproblemene i media. Han innkalte til et møte på Geologisk Institutt på Universitetet i Oslo 29. mai 2007 med tanke på å danne en forening. På møtet ble det nedsatt arbeidsutvalg bestående av Kristen Olav Dahl, Arne Grønhaug og Arild Eugen Johansen fra Oslo-området som ble supplert med Einar Sletten i Bergen og Knut Orø på Aukra for å se på mulighetene for å danne en slik forening. Man valgte navnet Klimarealistene, og et interimstyre ble valgt 15. mai 2008. Klimarealistene ble så konstituert 21. februar 2009. Formålet er å bidra med fakta om klimaet i media og være et forum for utveksling av kunnskaper i klimadebatten. Organisasjonen ble etablert på bakgrunn av de betydelige konsekvensene klimapolitikken har for samfunnet, samt den sterke medieinteressen for emnet.
Vi vil delta i klimadebatten hovedsakelig på tre områder:
1: I hvilken grad er klimaendringene naturlige eller menneskeskapte,
2: Hva er konsekvensene av klimaendringer, og
3: Hvordan møter vi dem.
KLIMAREALISTENE er en partipolitisk uavhengig organisasjon. Vi er mange som mener at den informasjonen som media og det offentlige gir ikke støttes av klimautviklingen, verken i fortid eller nåtid. Vi er av den oppfatning at vesentlige deler av klimaendringene har naturlige forklaringer. Vi mener at konsekvensene av klimaendringene ofte beskrives som overdrevne, og at det er feil å møte klimaendringene utelukkende gjennom kutt i CO2-utslippene. Vi tror tilpasninger er en langt billigere og mer effektiv strategi for å møte klimaendringer.

MANDAGS HUMOR: KLIMATROENDE VERSUS KLIMASKEPTIKER

KLIMASKEPTIKER PÅL PRESTRUD

Avtroppende CICERO direktør Pål Prestrud reflekterer over den store usikkerhet knyttet til fremtidens globale klimautfall i Stavanger Aftenblad sist fredag:
Klimaforsker blir klimaskeptiker
Den profilerte Cicero-direktøren Pål Prestrud har gang på gang gått i tøffe klinsjer med de som er skeptiske til menneskeskapte klimaendringer. Nå er han selv blitt klimaskeptiker.

Nå, på vei ut av sjefsstolen, sier Pål Prestrud at klimaforskerne ikke har vært flinke nok til å få fram de faglige usikkerhetene og svakhetene i klimakunnskapen. Og kaller seg selv en klimaskeptiker i intervjuet med Aftenbladet.

- Betyr dette at du nå gir skeptikerne rett?

- Nei, nei, sier Pål Prestrud med en latter.

- Men jeg påpeker det opplagte: At kunnskapen vi har om klimaendringene er usikker. Svært mye av klimaforskningen og Klimapanelets rapporter dreier seg om å framstille og drøfte denne usikkerheten.
- De selvutnevnte klimaskeptikerne framstiller det som om det ikke finnes noen kritisk debatt rundt klimaforskningen, bortsett fra den de selv står for. Dette stemmer ikke. Tvert imot: Debatten blant klimaforskerne er livlig og nyanseforskjellene store, selv om de fleste klimaforskere mener at det meste av klimaendringene er menneskeskapt, sier Prestrud.

Etter ti år som Cicero-sjef gir han nå over stafettpinnen til oseanograf Cecilie Mauritzen.
Les resten av artikkelen her.

lørdag 2. juni 2012

MANAGING THE ARCTIC COMMONS

TROMSO, Norway (AP) — U.S. Secretary of State Hillary Rodham Clinton is trekking north of the Arctic Circle, a region that could become a new international battleground for resources.

Clinton's trip Saturday to the northern Norwegian city of Tromso is her second to the area in a year. She is bringing a message of cooperation to one of the world's last frontiers of unexplored oil, gas and mineral deposits and underscoring the region's rising significance as melting icecaps accelerate the opening of new shipping routes, fishing stocks and drilling opportunities.

To safely exploit the riches, the U.S. and other countries near the North Pole are trying to work together to combat harmful climate change, settling territorial disputes and preventing oil spills.

"From a strategic standpoint, the Arctic has an increasing geopolitical importance as countries vie to protect their rights and extend their influence," Clinton said Friday in the Norwegian capital of Oslo. Governments should "agree on what would be, in effect, the rules of the road in the Arctic, so new developments are economically sustainable and environmentally responsible toward future generations."

At the least, the U.S. and the other Arctic nations hope to avoid a confrontational race for resources. Officials say the picture looks more promising than five years ago when Russia staked its claim to supremacy in the Arctic and its $9 trillion in estimated oil reserves by planting a titanium flag on the ocean floor.

The United States does not recognize the Russian assertion and has its own claims, along with Denmark, Norway and Canada, while companies from Exxon Mobil Corp. to Royal Dutch Shell PLC want to get in on the action. China also is keeping a close eye on the region.